6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ifølge mandatet skal forslagene fra utvalget kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer, og ta hensyn til mulighetene for at bevilgningene fremover også kan bli økt eller redusert. Utvalget legger til grunn at «innenfor gjeldende budsjettrammer» også omfatter videreføring av åpne rammer for resultatbaserte tildelinger som gir økte budsjetter ved økt produksjon. Utvalget mener videre at fjerning av kandidatindikatoren med åpen ramme og samtidig økning av den resultatbaserte uttellingen knyttet til studiepoeng tilbake til nivået før kandidatindikatoren ble innført, også må oppfattes som å være innenfor gjeldende budsjettrammer.

Utviklingsavtalene og finansiering

Utvalget anbefaler at departementet knytter finansiering til utviklingsavtalene senest ved neste revisjon. Hvorvidt dette utløser et behov for økte budsjettrammer, avhenger av hvilken modell for finansiering som eventuelt velges.

Endringer i indikatorene for den resultatbaserte uttellingen

Utvalget foreslår at flere indikatorer for den resultatbaserte uttellingen avvikles: utveksling, uteksaminerte kandidater, publisering og eksterne inntekter (EU, Norges forskningsråd/regionale forskningsfond og andre bidrags- og oppdragsinntekter). Utvalget legger til grunn at det ikke inndras midler i forbindelse med endringene. Hvis dette gjennomføres med virkning fra budsjettåret 2024, vil delen av bevilgningen i 2023-budsjettet som er resultatutsatt for de aktuelle indikatorene bli videreført i 2024-budsjettet justert for pris- og lønnsstigningen. Forslaget innebærer med andre ord en økning av andelen i rammebevilgningen som ikke er resultatutsatt og ingen omfordeling mellom institusjonene i omleggingsåret.44 Det betyr også at eventuelle økte resultater på institusjonsnivå for disse indikatorene ikke vil gi økte fremtidige budsjettrammer og motsatt vil lavere resultater heller ikke gi reduserte budsjetter.

Forholdet til andre sektorer

Fra enkelte hold har det vært hevdet at BOA-indikatoren bidrar til at universiteter og høyskoler går inn i oppdragsmarkedet for forskningsinstituttene. Utvalget har ikke vurdert dette spørsmålet nærmere, men registrerer at en avvikling av BOA-indikatoren i prinsippet vil redusere insentivene for universiteter og høyskoler på dette området.

Systemet for den statlige grunnbevilgningen til forskningsinstitutter og for fordelingen av Helse- og omsorgsdepartementets øremerkede tilskudd til forskning til de regionale helseforetakene benytter også publiseringsindikatoren og indikatorer for doktorgrader og eksterne inntekter. I tillegg til at uttellingen beregnes på litt ulik måte, virker disse også i et annet styringsregime enn for universiteter og høyskoler, og utvalget har ikke tatt stilling til bruken av indikatorene i finansieringen for disse sektorene.

Utvalget vurderer at de foreslåtte endringene ikke vil ha negativ innvirkning på samarbeidet med andre sektorer, som institutter eller helseforetak. En fjerning av publiseringsindikatoren vil redusere et disinsentiv for samarbeid, ved at indikatoren i dag gir høyere uttelling for publikasjoner uten nasjonalt samforfatterskap.

Finansieringskategoriene

Utvalget foreslår at antallet finansieringskategorier reduseres fra 6 til 2–4. Dette kan gjennomføres innenfor en budsjettnøytral ramme.

Videreutdanning og desentralisert og fleksibel utdanning

Utvalget foreslår at økt kapasitet innenfor videreutdanning og fleksible/desentraliserte tilbud finansieres over rammebevilgningen som øvrig utdanningskapasitet. Behovet for økte budsjetter vil avhenge av ambisjonsnivået til regjeringen.

Omstilling og tilpasning

Forslagene fra utvalget vil ha enkelte administrative konsekvenser. Mange av institusjonene har interne budsjettfordelingsmodeller som viderefører elementer fra den resultatbaserte finansieringen. Disse budsjettmodellene vil sannsynligvis bli justert hvis utvalgets forslag blir gjennomført. Forhåpentligvis vil det gi institusjonene en anledning til å vurdere om de skal etablere egne interne insentivstrukturer.