1 Innledning

Med denne handlingsplanen forsterker regjeringen innsatsen mot rasisme og diskriminering rettet mot samer. Dette er den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer.

Forsterket innsats mot rasisme og diskriminering: regjeringens innsatsområder

Regjeringens mål er en forsterket og fornyet innsats mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Regjeringen vil at alle skal føle seg trygge og ha muligheten til å delta på lik linje, uavhengig av bakgrunn. Vi vil sikre et velfungerende demokrati med gjensidig respekt mellom mennesker. Vi skal fortsette arbeidet med å bygge kunnskap og kompetanse om rasisme og diskriminering i ulike deler av samfunnet. Alle har rett til å ytre seg, men ingen skal hetses på grunn av sin etniske eller religiøse bakgrunn. Vi vil fortsette å styrke samfunnet vårt og ivareta de verdiene vi setter så høyt: tillit, likestilling og demokrati. Alle har et ansvar for å motvirke hets og diskriminering av samer, i likhet med andre former for rasisme, hets og diskriminering.

Denne handlingsplanen skal ses i sammenheng med Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027, Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 og Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 som ble lansert henholdsvis i november 2023, november 2024 og desember 2024.

Basert på de ovennevnte målene har regjeringen fastsatt tre felles innsatsområder for handlingsplanene mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og hets og diskriminering av samer:

1. Dialog og et velfungerende demokrati
2. Kunnskap og kompetanse
3. Trygghet og sikkerhet

Tiltakene i handlingsplanen er gruppert etter disse tre innsatsområdene i kapitlene 4, 5 og 6.

Handlingsplanen skal være dynamisk. Dette innebærer at eksisterende tiltak kan justeres og nye kan komme til, blant annet gjennom oppfølging av Stortingets vedtak fra behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Tiltakene gjennomføres innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Arbeidet med handlingsplanen

Sametingets handlingsplan mot samehets 2022–2025 ble lansert i mai 2022. Handlingsplanen inneholder 17 tiltak, og et av tiltakene er å kreve en nasjonal handlingsplan mot samehets. 1

Ytringsfrihetskommisjonen viste til at diskriminering og fornorsking gjennom flere hundre år har satt dype spor i den samiske befolkningen og dens tillit til storsamfunnet, og at sameksistensen fortsatt er preget av hets og nedlatende holdninger. Kommisjonen anbefalte derfor at myndighetene utarbeider en egen handlingsplan mot diskriminering av samer. 2 Sannhets- og forsoningskommisjonen har støttet forslaget om en slik handlingsplan. 3

Denne handlingsplanen er utarbeidet for å forebygge og bekjempe hets og diskriminering av samer. Samarbeid på tvers av departementene har vært nødvendig for å sikre at handlingsplanen reflekterer en felles nasjonal og koordinert innsats.

Det har vært tett samarbeid med Sametinget. Dette har vært avgjørende for å få faglig bistand og tilbakemeldinger underveis i prosessen, og for å sikre at handlingsplanen er godt forankret i det samiske miljøet.

Regjeringen har avholdt tre åpne innspillsmøter og ett møte for videregåendeelever. Disse møtene fant sted i Oslove/Oslo, ved Árran lulesamisk senter i Áljoukta/Drag i Hábmer/Hamarøy kommune, og ved Čoarvemátta og Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Guovdageaidnu/Kautokeino. I tillegg har det blitt avholdt møter med sentrale organisasjoner og aktører, inkludert et debattmøte i Romsa/Tromsø og flere møter på Plaasje/Røros.

Det har også vært mulig å sende inn skriftlige innspill, og vi har mottatt innspill fra om lag 40 ulike aktører. Innspillene er nøye vurdert og har bidratt til å identifisere sentrale utfordringer som har vært viktige i utviklingen av tiltak. Flere innspill er gjengitt i handlingsplanen.

Mange understreket behov for økt kunnskap og kompetanse. Utdanningssektoren ble løftet frem som en viktig arena, men det er også behov for å styrke kompetansen i offentlige tjenester, i forvaltningen og blant folkevalgte. Flere fremhevet behovet for økt kunnskap i majoritetsbefolkningen, og at samer får bedre kjennskap til egne rettigheter og tilgjengelige hjelpetilbud. Mange trakk frem behovet for å styrke det samiske samfunnet for å begrense konsekvensene av hets og diskriminering. Det kom frem at erfaringer med hets og diskriminering avhenger av hvor i landet man bor.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget har Folkehelseinstituttet gjennomført en systematisk hurtigoversikt av eksisterende forskning om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland de siste ti årene. 4 Rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen har også vært et viktig kunnskapsgrunnlag.

Samer i Norge

Samene er et urfolk med tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Anslagene over antall samer varierer fra 50 000 til 80 000, avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn. 5 Flest bor i Norge, og den samiske befolkningen er bosatt over hele landet. I 2023 var 23 488 personer innskrevet i Sametingets valgmanntall. Mange samer er ikke registrert i manntallet. 6 Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter opplysninger om folketall fra samiske bosettingsområder som grunnlag for fremstilling av statistikk om den samiske befolkningen. Disse opplysningene sier ikke noe om samene som bor utenfor disse områdene. 7

Norge var det første landet i verden som ratifiserte Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) sin konvensjonen om urfolks rettigheter. Konvensjonen gir samene rett til å bevare og videreutvikle sin kultur, og pålegger myndighetene å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen dekker også bestemmelser om landrettigheter, sysselsetting og arbeidsliv, opplæring, trygd og helse. 8 I 2023 grunnlovsfestet Stortinget samenes status som urfolk, og bygde tilslutningen på at «staten Norge er bygget på territoriet til både samer og nordmenn». 9

Fornorskingspolitikken

Fra midten av 1800-tallet og frem til slutten av 1970-tallet ble samer i Norge utsatt for en fornorskingspolitikk der hensikten var å assimilere samene inn i det norske samfunnet. Fornorskingspolitikken innebar at den samiske befolkningen måtte gi opp språk, religion og andre sider ved egen kultur. Politikken var preget av rasistiske holdninger og har over tid bidratt til å legitimere diskriminering av samer.

Den historiske erfaringen med statlig diskriminering, assimileringspress og ekskludering preger fortsatt mange samers forhold til offentlige myndigheter. 13 Mange samer bærer med seg fortidens behandling som en del av sin identitet. Frykten for diskriminering, fordommer og negative holdninger fører til at mange samer velger å skjule sin samiske identitet for å unngå ytterligere stigmatisering og marginalisering i det norske samfunnet. 14 Negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare selv om den offisielle politikken er endret, og mange samer opplever fortsatt hets og diskriminering. 15

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble oppnevnt av Stortinget i juni 2018 for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Kommisjonens mandat var tredelt: Den skulle gjennomføre en historisk kartlegging for å beskrive norske myndigheters politikk og virksomhet overfor de nevnte gruppene, undersøke ettervirkningene av fornorskingspolitikken i dag, og foreslå tiltak som kan skape større likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Kommisjonen leverte 1. juni 2023 sin rapport Dokument 19 (2022–2023) Sannhet og forsoning – grunnlaget for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Kommisjonen påpeker at selv om fornorskingspolitikken er avviklet, har mange av handlingsmønstrene, holdningene og samfunnsstrukturene som fornorskingspolitikken bidro til, blitt videreført. Kommisjonen avdekker pågående urett, særlig i form av diskriminering og manglende anerkjennelse av samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Manglende implementering av regelverk som skulle sikre eller styrke minoritetene, har forsterket disse konsekvensene. I tillegg viser kommisjonen til at mellommenneskelige forhold som mobbing, latterliggjøring, motstand mot etniske uttrykk eller opplevd diskriminering kan gjøre det utfordrende for enkeltpersoner å opprettholde og uttrykke sin etniske identitet.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble behandlet av Stortinget 12. november 2024, og Stortinget traff følgende vedtak:

Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider. 16

Stortinget gjorde 16 andre vedtak om oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, herunder vedtak om et nasjonalt kompetansesenter, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter, nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring og en helhetlig melding om forsoningspolitikken og status i oppfølgingsarbeidet. 17

Rasisme, hets og diskriminering

Diskriminering defineres i likestillings- og diskrimineringsloven som at noen blir behandlet dårligere enn andre på grunn av ett eller flere forhold ved personen det gjelder. Slike forhold kan for eksempel være personens religion, livssyn eller etnisitet. 18 Dette kalles direkte forskjellsbehandling. Det kan også være diskriminering hvis noe som tilsynelatende skal gjelde likt for alle, likevel stiller noen dårligere enn andre på grunn av ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene i loven. Dette kalles indirekte forskjellsbehandling. 19

Det finnes ikke én allmenngyldig forståelse av begrepet rasisme , og det er ikke definert i lov på samme måte som diskriminering. Straffebestemmelsene mot hatytringer og hatkriminalitet omfatter grove rasistiske ytringer og handlinger, men utover dette er ikke rasisme definert i lovverket. Felles for ulike forståelser av rasisme er antakelsen om at individer kan reduseres til en gruppetilhørighet, enten denne gruppetilhørigheten knyttes til nasjonalitet, utseende, kultur, etnisitet eller religion. Et annet sentralt trekk ved rasisme er antakelsen om at kultur, religion eller liknende kjennetegnes av bestemte egenskaper som er entydige og uforanderlige. 20

Hatefulle ytringer defineres i straffeloven § 185 som å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne. Begrepene hatprat og hets defineres ofte bredere enn det som rammes av straffeloven. Med hatprat/hets menes ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og som er rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av karakteristikker av hele gruppen (som for eksempel samisk bakgrunn). 21