3 Styrking av samisk identitet
Samiske møteplasser som festivaler, idrettsarrangementer og nordiske fora bidrar til å styrke samisk identitet. Deltakelse på slike arenaer bygger fellesskap og kan styrke den enkeltes motstandskraft mot diskriminering.
Kultur, idrett og frivillighet
Deltakelse i kultur-, idretts- og frivillighetssektoren bidrar til fellesskap og toleranse, og gir ferdigheter og erfaringer som kan ha betydning gjennom hele livet. Kultur, idrett og frivillighet bidrar også til å styrke samisk identitet, og deltakelse kan gi den enkelte økt motstandskraft mot diskriminering.
Deltakelse i frivillige organisasjoner kan være med å fremme mellommenneskelig tillit, og bidra til felleskapet, robuste lokalsamfunn og redusere sosial distanse. Deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge er viktig med tanke på å utvikle felleskap, identitet, mestring og tilegne seg ferdigheter og erfaringer.
innspill fra Sámi Valáštallan Lihttu
Alle inkludert
Regjeringen la våren 2024 frem handlingsplanen Alle inkludert! Handlingsplanen har seks innsatsområder og 43 tiltak som skal gjøre det lettere for alle å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter.
Pilotmidler for større mangfold og inkludering i det frivillige kulturlivet
Regjeringen har lansert et treårig krafttak for mangfold og inkludering i kulturfrivilligheten. Målet er at flere barn og unge får delta i et mangfold av lokale kulturaktiviteter. Kulturtanken lyser ut søkbare midler, opptil 5 millioner kroner, til tiltak som kan senke barrierene for deltakelse og gi flere et større tilbud i det frivillige kulturlivet. Midlene skal stimulere til nettverk, kompetansebygging, deling og samarbeidsprosjekter.
Idretten
Sport og idrett har en sentral plass i det samiske samfunnet, og fysisk aktivitet er en integrert del av den samiske kulturen. Idretten gir samiske samfunn mulighet til å spre kunnskap og ferdigheter videre til nye generasjoner og bidrar til å fremme det samiske språket. Deltakelse i idrett spenner fra tradisjonelle aktiviteter som reinkappkjøring og lassokasting til idretter som fotball og langrenn hvor samer deltar på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Sámi Valáštallan Lihttu (SVL)
Gjennom spillemiddelordningen til idrettsformål mottar Sametinget tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet til samisk idrett. Tilskuddet blir viderefordelt til Sámi Valáštallan Lihttu (SVL) som en del av Sametingets støtte til samisk idrett. SVLs formål er å gi barn og unge muligheten til å være aktiv og sosial gjennom samiske idrettsgrener. Samisk idrett skal være identitetsskapende og samtidig være bærer av den samiske kulturarven, inkludert språket. En uttalt målsetting er at idretten skal være grenseoverskridende og samlende i Sápmi.
SVL har et eget prosjekt, Ovttas, der de utvikler en arbeidsmetode for håndtering av rasisme og diskriminering innen idrett. Formålet med prosjektet er å synliggjøre den samiske kulturen gjennom idretten i alle kommuner i Nordland, Troms og Finnmark.
MII-MET-VI
MII-MET-VI er et prosjekt som skal hindre rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer i perioden 2024–2026. MII-MET-VI drives av Finnmark Fotballkrets og gjennom deres 34 klubber i alle Finnmark sine 18 kommuner.
I 2024 mottok Sametinget 3,5 millioner kroner til samisk idrett gjennom spillemiddelordningen til idrettsformål. Formålet med tilskuddet er å opprettholde og videreutvikle samisk idrett som en del av samisk kultur, språk og identitet. Tilskuddet skal bidra til at flere barn og unge kan drive med idrett og fysisk aktivitet innenfor både tradisjonelle samiske idretter og andre idrettsgrener. Samisk idrett kan også motta tilskudd fra spillemidlene til utbyggelse av idrettsanlegg.
Kunst og kultur
Kunst og kultur gir viktige bidrag til et levende demokrati. Samisk kulturarv, kunst og språk har en identitetsskapende funksjon. Samiske kulturinstitusjoner som museer og teater bidrar sammen med samiske festivaler og kulturarrangementer til livskvalitet og god helse, og er trygge arenaer og møteplasser. Disse miljøene forvalter kunnskap om samisk kunst, kultur og språk, og bidrar til både revitalisering, utvikling, videreføring og synliggjøring av kultur og språk.
Samer skal kunne vokse opp på lik linje med alle andre, hvor de kan omfavne sin kultur uten å bli pyntet på og uten å bli køddet med eller tullet om og med, og bare da kan vi sikre at alle kommer til å få et finere blikk og et finere omfavn av hva samisk kultur er og hva samer er, verden og landet over.
innspill fra Stopp hatprat
Sannhets- og forsoningskommisjonen peker på at majoritetsbefolkningen har behov for mer kunnskap om samer. Samenes egne kompetansemiljøer og kulturinstitusjoner har en viktig funksjon for å oppnå dette. Gjennom sterke kompetansemiljøer kan egen kulturen forvaltes på egne premisser, og faglige samarbeid og kunnskapsdeling kan skje under likeverdige forutsetninger. De fleste samiske kunst- og kulturinstitusjonene ligger imidlertid i Sápmi, og utenfor store bysenter.
Det er viktig at samisk kunst og kultur også er innlemmet i institusjoner og annet kulturliv i resten av samfunnet. I 2024 kartla Proba samfunnsanalyse hvordan kulturvirksomheter over hele landet arbeidet med samisk kunst og kultur. Undersøkelsen viser at det er stor interesse for arbeid med samisk kunst og kultur, og for samarbeid med samiske kulturvirksomheter. Imidlertid hindres samiske samarbeidspartnere av svak økonomi og liten kapasitet. Rapporten foreslår flere tiltak som økt kompetanse og flere arenaer for formidling. Et konkret tiltak som foreslås er å regelmessig innhente informasjon fra nasjonale kulturinstitusjoner om hvordan de arbeider med samisk kunst og kultur, for å følge utviklingen av dette arbeidet over tid. 66
Samiske signaturbygg
Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet oppført et nybygg i Kautokeino, der Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteateret Beaivvàš er samlokalisert. Samlokaliseringen vil ha stor betydning for infrastrukturen for den samiske kulturen i Norge, og bidra til å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur, samt forteller- og scenekunst.
Internasjonalt samarbeid
Samenes tradisjonelle bosettingsområder strekker seg over fire nasjonalstater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Mange samer har tilhørighet i flere av landene. Det er derfor viktig å legge til rette for samarbeid mellom den samiske befolkningen på tvers av landegrensene.
Myndighetene i Finland, Sverige og Norge har samarbeidet om samiske spørsmål siden 1964, da Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet. I 2001 ble samarbeidsutvalget erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål. Sametingene er representert i dette organet. 67 Sametingspresidentene og ministrene med ansvar for samiske saker i Finland, Sverige og Norge har siden 2000 møtt hverandre regelmessig for gjensidig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Hets, trusler og rasisme mot samer har blitt drøftet under embetsorganets møter og i president- og ministermøtet de siste årene. Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, for å sikre et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk.
Arktisk råd
Arktisk råd er det viktigste internasjonale forumet for arktiske spørsmål. Siden opprettelsen i 1996 har Arktisk råd vært en viktig arena for å håndtere spørsmål som er felles for de arktiske statene, med særlig vekt på miljø, klima og bærekraftig økonomisk utvikling. Arktisk råd består av de åtte arktiske statene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA), samt seks permanente urfolksorganisasjoner.
Urfolk har en viktig stemme i Arktisk råd gjennom urfolksorganisasjonene som deltar i rådets arbeid. Det er viktig og verdifullt at ulike urfolksperspektiver til enhver tid kommer til syne i diskusjoner og prosjekter som Arktisk råd gjennomfører.
Nordisk ministerråd
Nordisk ministerråd bevilger årlig støtte til samisk samarbeid på kulturområdet. Midlene fordeles mellom Samerådet og Samisk kunstnerråd og går til å styrke samisk kultursamarbeid på tvers av landegrensene i Norden. Det gis støtte til bevaring av den samiske kulturarven og de samiske språkene. Barn og unge er en viktig målgruppe for innsatsen. På utdanningsområdet gir Nordisk ministerråd årlig støtte til Nordisk Samisk Institutt.
FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2007, med sterk støtte fra norske myndigheter og Sametinget. Erklæringen omhandler både individuelle menneskerettigheter som enkeltindivider med urfolksbakgrunn har, og rettigheter av mer kollektiv karakter, som gjelder hvert urfolk som samlet gruppe. Erklæringen legger viktige føringer i det videre arbeidet for å forstå hvilke rettigheter urfolk har og peker på det særskilte vernet som urfolk har for å kunne bevare språk, kultur og levesett. Videre viser erklæringen at urfolk ikke skal utsettes for diskriminering i utøvelsen av sine rettigheter eller på bakgrunn av sin status som urfolk. Det påhviler også stater et ansvar for å forebygge etnisk diskriminering av urfolk.
Andre FN-mekanismer som tar opp urfolksspørsmål inkluderer FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII), FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og Ekspertmekanismen for urfolks rettigheter (EMRIP). Mekanismene har en viktig rolle i oppfølging av spørsmål knyttet til urfolks rettigheter. Som del av arbeidet med å styrke urfolks deltakelse i FN er man også oppmerksom på problemstillinger knyttet til represalier og negative reaksjoner mot urfolksrepresentanter som deltar i FNs arbeid.
Styrking av urfolks deltakelse i FN
De siste årene har det pågått et arbeid for å styrke urfolks deltakelse i FN, slik at urfolks representative institusjoner (som Sametinget) vil få anledning til å bli akkreditert på selvstendig grunnlag og gis tilgang til fora hvor saker som angår dem behandles. Norske myndigheter har vært aktive i diskusjonene og støtter styrket deltakelse. Muligheten til å representere seg selv er grunnleggende, og norske myndigheter vil fortsette å kjempe for dette.
Internasjonalt kultursamarbeid
Kultursamarbeid på tvers av grensene i nord er viktig. Kultur- og likestillingsdepartementet har satt av egne midler til kultursamarbeid i nordområdene. Noe av dette går til samiske aktører som Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord og kunstnerfellesskapet Dáiddadállu i Kautokeino. Tilskuddene skal fremme kontakt og samarbeid over grensene i nord. I tillegg er det satt av midler til kulturprogrammet Barentskult. Disse midlene fordeles etter utlysning til profesjonelle nordnorske kulturaktører til samarbeid med partnere i de nordlige regionene i Sverige og Finland. Ordningen er også åpen for samiske aktører og prosjekter.