2 Utfordringer
Hets og diskriminering av samer er et stort samfunnsproblem. Mange samer bærer med seg fortidens behandling som en del av sin identitet, og mange opplever fortsatt fordommer, hets og diskriminering fra majoritetsbefolkningen og innad i samiske miljøer.
Mangel på kunnskap og kompetanse
Konsekvensen av flere hundre år med fornorskingspolitikk er at den norske majoritetsbefolkningen har liten kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
innspill fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole
Mangel på kunnskap om samisk språk, kultur og levekår kan bidra til fordommer og diskriminering. 22 Flere aktører og undersøkelser peker på at kunnskapen om samiske forhold er lav i storsamfunnet. 23 Enkelte unngår å oppsøke det offentlige tjenesteapparatet på grunn av manglende kompetanse i tjenestene, eller forteller om situasjoner der de selv må lære helsepersonell om samisk kultur. 24 I rammeplan for de høyere helse- og sosialfaglige utdanningene er det fastsatt eget læringsutbytte om samenes status som urfolk og samers rettigheter. UiT Norges arktiske universitet har utarbeidet materiell som andre institusjoner kan bruke for å oppfylle læringsutbyttet.
Stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv
Regjeringen legger årlig frem en stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Tema for meldingene varierer fra år til år, men årsrapporten til Sametinget er fast vedlegg, og Sametingets vurderinger fremkommer i meldingsteksten som egne merknader.
Stortingsmeldingen skal i 2025 handle om kommunene og fylkeskommunenes ansvar for tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Meldingen vil omtale helse- og omsorgstjenester til eldre samer, barnevern og krisesentertilbud, i tillegg til andre sosial- og velferdstilbud i regi av blant annet arbeids- og velferdsforvaltningen. Tilbud som bidrar til å styrke barn og unges samiske språk og identitet skal omtales. Det er også aktuelt å inkludere noen tema som ble løftet i de to siste årlige stortingsmeldingene, herunder kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning, samt folkehelse i den samiske befolkningen.
En holdningsundersøkelse gjennomført av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i 2022 viser at omtrent 30 prosent av befolkningen har lite eller ingen kunnskap om samer, og 49 prosent oppgir at de lærte lite eller ingenting om samer på skolen. Andelen som har mye kunnskap om samer er størst blant de som er bosatt i Nord-Norge og blant de over 60 år. Om lag halvparten av respondentene oppgir at de aldri har vært i kontakt med samer. 25
I hurtigoversikten fra Folkehelseinstituttet trekkes helse- og omsorgstjenester og utdanningsinstitusjoner frem som arenaer der mangel på kunnskap er en utfordring. 26 I rapporten Rasisme er overalt finner Redd Barna at barneskoleelever med samisk bakgrunn opplever uvitenhet om samisk kultur blant lærere og medelever. Noen elever forteller om feilinformasjon i lærebøker, og at lærere og medelever har stereotypiske forestillinger om samer. Enkeltelever forteller også om undervisningssituasjoner der de selv har blitt oppfordret til å fortelle om samer og samisk kultur fordi læreren manglet kunnskap om temaet. 27
Når elever forstår reindriftens rolle som en bærekraftig og tradisjonell næring, kan de utvikle en større forståelse og respekt for de utfordringene reindriftssamene møter.
innspill fra prosjektet Ut på vidda
Barnehager og skoler er viktige for å styrke kunnskap om samisk kultur. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver forutsetter at alle barnehager bidrar til at barna blir kjent med at samene er Norges urfolk og får kjennskap til samisk kultur. Skolene tok i bruk de nye læreplanene etter Fagfornyelsen i 2020. Gjennom hele opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. En studie om samiske veiviseres erfaringer viser at veiviserne så en tydelig sammenheng mellom kunnskapsnivået blant elever og lærere, og diskriminerende eller nedsettende atferd. Veiviserne opplevde et bedre samspill med elever og lærere som var godt forberedt og hadde satt seg inn i samisk kultur på forhånd. 28
Samiske veivisere
Samiske veivisere skal bidra til å øke kunnskapen om samer og samiske forhold blant unge i Norge. Dette gjøres blant annet ved at veiviserne besøker skoler rundt om i landet og videreutvikle nettsiden www.samiskeveivisere.no , som er en viktig informasjonskanal. Veiviserordningen har også som mål å fremme dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer, og bidra til å motvirke diskriminering og fordommer mot samer. Den primære målgruppen for ordningen er elever i videregående skoler.
Som følge av større etterspørsel fra skoler og at omfanget av samehets øker, styrket regjeringen bevilgningen til veiviserordningen med to millioner kroner i statsbudsjettet for 2024. Ordningen ble dermed utvidet fra fire til seks samiske veivisere fra skoleåret 2024/2025.
Befolkningens holdninger til samer
Vi skal ikke tåle at samer utsettes for hets, hatprat, mobbing og diskriminering. Vi må stå opp for hverandre og si ifra hvis vi observerer slikt. Men det er ikke enkelt. Derfor må vi bygge en kultur og aksept for nettopp det.
innspill fra Røros kommune
Samer i Norge møter fremdeles fordommer og negative holdninger fra majoritetsbefolkningen. I NIMs undersøkelse oppgir 64 prosent av respondentene at de har et positivt inntrykk av samer, mens 3 prosent har et negativt inntrykk. 30 prosent oppgir at de verken har et positivt eller negativt inntrykk. 29 Selv om få personer gir direkte uttrykk for et negativt syn på samer, støtter en betydelig andel av befolkningen stereotypiske oppfatninger om samer. 27 prosent er enige i påstanden om at samer er for like nordmenn og for integrert i majoritetssamfunnet til å regnes som urfolk, og 23 prosent mener at samer har for mange særrettigheter, ordninger og goder. 30 En rapport fra Amnesty viser at den vanligste negative holdningen mot samer i kommentarfelt på Facebook er at samer hindrer fremskritt og moderne utvikling. Dette er spesielt knyttet til Fosen-saken. 31
I områder hvor det bor mange samer, så kommer veldig ofte hetsen på bakgrunn av arealkonflikt. Det kan være industri som kraftverk, det kan være bønder vs. reindrift, eller noe så enkelt som hvilken familie som skal plukke bær på hvilken tue.
innspill fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg
Fosen-saken
Fosen-saken handler om samenes rett til kulturutøvelse i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag. I 2013 ga Olje- og energidepartementet tillatelse til å bygge flere vindkraftverk på Fosen, blant annet Storheia og Roan vindkraftverk. Begge disse vindkraftverkene berører beiteområder i Fosen reinbeitedistrikt.
Høyesterett avviste 11. oktober 2021 saken om utmåling av ekspropriasjonserstatning til reindriften på Fosen, med den begrunnelse at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene var ugyldige. Høyesterett kom til denne konklusjonen fordi det krenket reindriftsutøvernes rett til kulturutøvelse etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Høyesterettsdommen hindret ikke at vindkraftverkene kunne fortsette driften, og dette skapte stor frustrasjon hos mange. 500 dager etter at høyesterettsdommen ble avsagt, og i ukene som fulgte, demonstrerte en rekke samer og sympatisører i Oslo.
Mange samer har delt negative erfaringer om å ikke føle seg forstått i møte med forvaltningen. Reindriftssamer beskriver en følelse av avmakt, og opplever at arealinngrep og konsekvensutredninger i liten grad involverer samiske perspektiver eller tar hensyn til den samlede effekten av ulike inngrep. 32
Prosjekt mot hets og rasisme rettet mot reindriftsutøvere
Gjennom Reindriftsavtalen 2024/2025 er det satt av midler til å videreutvikle Norske Reindriftsamers Landsforbunds prosjekt mot hets og rasisme rettet mot reindriftsutøvere. Et mål er at prosjektet blir en del av organisasjonens ordinære drift. Gjennom prosjektet er det utviklet en egen nettside, reinfakta.no .
Reinfakta.no
Målet med nettsiden er å minske hets og fjerne myter om reindriftsutøvere og reindriftsnæringen ved å formidle fakta og informasjon om reindriften til norske forbrukere, media og samfunn.
Ved å formidle objektiv faktainformasjon og kommunikasjon fra næringens ståsted bidrar plattformen til å øke folks kjennskap til og forståelse av reindriftsnæringen, samt å bygge bro mellom reindriftsutøvere og resten av samfunnet.
Hets og diskriminering
Det er en generell mangel på anerkjennelse av at samer er utsatt for rasisme og diskriminering i dag.
innspill fra LDO
Folkehelseinstituttet finner at forekomsten av diskriminering, mobbing, vold og trusler er høyere mot samer enn ellers i befolkningen. Diskrimineringen skjer på ulike arenaer, men rapporteres oftest i lokalsamfunnet, i skole- og utdanningssektoren og i helse- og omsorgstjenester. 33 I en undersøkelse blant samer i aldersgruppen 16-31 år, oppga 41 prosent at de opplever diskriminering noen ganger i året og 26 prosent at de har opplevd diskriminering én gang . Rundt halvparten oppga at diskrimineringen har sammenheng med deres etniske bakgrunn. 34 I rapporten Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering forteller unge samer at rasisme og negative kommentarer spesielt forekommer i bygdene og på sosiale medier. 35
Hets og diskriminering kan ta mange former og spenner fra nedsettende kommentarer og verbale krenkelser til trusler, vold og grov hatkriminalitet. 36 Sannhets- og forsoningskommisjonen peker i sin rapport på et mengdeproblem . Man kan håndtere én eller to vonde kommentarer, men mengden er belastende. 37
samehets.no
I april 2024 lanserte Sametinget i samarbeid med Politidirektoratet nettsiden samehets.no . Nettsiden henvender seg til samer som har opplevd samehets og gir veiledning om hva som kan gjøres i ulike situasjoner. Veilederen tar utgangspunkt i ulike arenaer hvor man kan oppleve samehets: digitalt, på jobb, på skole, i media, i møte med det offentlige og andre steder.
Samehets kan være straffbart. Veilederen viser hvordan man kan ta kontakt med politiet, hvordan man anmelder og hvordan man kan tipse politiet hvis man er vitne til samehets.
Formålet er å bidra til å redusere mørketall, bringe samehets frem i lyset, redusere belastningen for den som er utsatt og bidra til forebygging av samehets.
Regionale forskjeller
Jo lenger nord man kommer, jo mer hets er det. I nord er ikke lenger problemet ren uvitenhet som kan rettes opp i hurtig, men tvert imot at personene som hetser har et bias, de har gjort opp et bilde av samer og velger å bruke det mot dem.
innspill fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg
I arbeidet med handlingsplanen har det blitt avdekket betydelige regionale forskjeller i opplevelsen av hets og diskriminering. Flere har påpekt at det føles tryggere å gå i kofte på kveldstid i Oslo enn i Tromsø, og at hetsen mot samer øker jo lengre nord man kommer. Dette bekreftes i NIMs rapport, som viser at andelen med negative holdninger til samer er høyere blant personer bosatt i Nord-Norge enn landsgjennomsnittet. Videre tror 9 prosent av respondentene at andre har et negativt syn på samer. Disse holdningene begrunnes med en oppfatning om at samer er (for) kravstore, og at de som minoritet har for store og urimelige rettigheter. Andre mener at reinbeitekonflikter bidrar til å forsterke negative holdninger mot samer. 38
Samer med tilknytning til reindrift, med synlige samiske kjennetegn (klær, språk, navn), i særsamiske yrker, og samer med flere minoritetskjennetegn er særlig utsatt for hets og diskriminering. 39 Personer med sterk samisk tilhørighet rapporterer om omfattende diskriminering både fra majoritetssamfunnet og innad i samiske miljøer. 40 Årsakene til hetsen kan variere, men ofte handler det om at enkelte ikke blir ansett som samisk nok , at de ikke lever opp til bestemte normer for hva det er å være same, eller grunnet forhold i familien. 41 Ungdommene i undersøkelsen til Proba samfunnsanalyse fremhevet også konflikter innenfor det samiske miljøet, spesielt knyttet til reindrift og familiebakgrunn. 42
Situasjonen i Nord-Norge må sees på med alvor. Mobbing fører til at unge samer velger bort sin identitet og lar være å enten bruke eller lære seg de samiske eller kvenske språkene.
innspill fra Stopp hatprat
Språkkampanje i Nordland
Nordland fylkeskommune har i samarbeid med reklamebyrået BYRAA utviklet en digital kampanje for å øke bevisstheten om samisk tilstedeværelse og om de fem samiske språkene som eksisterer i Nordland.
Kampanjen har betydd mye for Nordlands befolkning og har blant annet bidratt til at noen har begynt på språkkurs, og at flere har tatt aktive grep for å bli kjent med egen samiske historie.
Situasjonen i Sverige og Finland
Også i Sverige og Finland utgjør hets og diskriminering av samer en stor utfordring. I Finland forekommer ofte hets mot samer på sosiale medier, spesielt i forbindelse med saker som omhandler samiske rettigheter. I en studie om etnisk diskriminering og mental helse blant den samiske befolkningen i Sverige oppga 56 prosent av respondentene at de har opplevd rasisme eller diskriminering på grunn av deres samiske bakgrunn. 43
I en svensk rapport om hatkriminalitet mot samer fremgår det at samer fra reindriftsfamilier kan være særlig utsatt for hatkriminalitet. Hatkriminalitet skjer ofte i mindre samfunn der alle kjenner alle, og den som utsettes kjenner ofte gjerningspersonen. Rapporten fremhever at hatefulle ytringer på sosiale medier utgjør en betydelig utfordring. Mange av ytringene er relatert til samiske rettigheter, særlig saker som gjelder kraftutbygging og infrastruktur. 44
Arbeidsprogram mot rasisme mot samer
Det svenske arbeidsprogrammet Åtgärdsprogram mot rasism mot samer ble lansert i 2022 og er et tillegg til den nasjonale planen mot rasisme og hatkriminalitet. Programmet er bygget på fire strategiske områder: mer kunnskap, utdanning og forskning, styrket forebyggende arbeid på nett, et mer aktivt rettsvesen og styrking av sivilt samfunn. Arbeidsprogrammet løper fra 2022–2024.
Sannhet og forsoning i Finland og Sverige
Finland opprettet en sannhets- og forsoningskommisjon for samer i 2021. Samme år opprettet Sverige en sannhetskommisjon for samer, med et mandat som inkluderer forsoning som en del av oppdraget. Begge kommisjonene skal avslutte sin gransking i desember 2025.
Medieomtale og hets på internett
Mye av samehetsen foregår på sosiale medier. 45 NIMs undersøkelse viser at 15 prosent av respondentene har observert hatprat/hets 46 rettet mot samer, og omtrent halvparten observerte dette på internett og i sosiale medier. Hatpraten/hetsen handler ofte om samiske rettigheter og påstander om at disse rettighetene er urettmessige og blir misbrukt. Kommentarene er ofte relatert til utbyggingsprosjekter innen vindkraft og gruvedrift, og retten til utmark og beiteområder. 47 Mange reindriftsutøvere er bekymret for omtalen reindrifta får i media og opplever omtalen som belastende. 48
Som følge av Fosen-aksjonene har vi sett økende samehets på internett. Som samisk har jeg selv opplevd mye av denne hetsen bare for å være deltagende i demonstrasjoner og åpent samisk. Bare ved å dele bilder eller kommentere innlegg, snakke høyt om situasjonen eller ved å ta til orde har jeg fått hets.
innspill fra Stopp hatprat
En rapport fra Amnesty viser at kommentarer preget av negative holdninger og stereotypier økte med nesten 10 prosent som en direkte følge av diskusjonene om Fosen-saken, og at én av fire ytringer om samer på Facebook er negative. De fleste negative kommentarene er innenfor ytringsfrihetens grenser og kun rundt 1 prosent av kommentarene kan defineres som hatefulle ytringer etter straffeloven. 49 Kommentarene kan likevel oppleves som belastende. 50
Stortingsmelding om trygg digital oppvekst
Sosiale medier og andre digitale plattformer har gjort det mulig for barn og unge å delta og kommunisere på nye måter, og det gir mange muligheter. Samtidig risikerer barn og unge å bli utsatt for rasisme, diskriminering og hatytringer på nett, og barn og unge med minoritetstilhørighet er ekstra utsatt.
Regjeringen legger vinteren 2025 frem en melding til Stortinget om trygg digital oppvekst. I arbeidet med meldingen har det blitt lagt vekt på å innhente innspill fra barn og unge selv. Samiske barn og unge, ved Samisk elevforum, ble invitert til å gi innspill til meldingen. På spørsmål om de synes det er forskjeller mellom samiske barn og andre barn på nett, svarte de at mange samiske barn opplever rasisme og diskriminering fra en tidlig alder, og at det er liten mulighet for å bruke samisk språk i den digitale hverdagen. På spørsmål om det er noe spesielt de vil fortelle om samiske barns digitale liv, sa de at det er særlig viktig med digital kontakt for samiske barn på grunn av store avstander, og at det er færre aktiviteter der enn andre steder. De tror ellers at det er mye likt mellom det digitale livet til samiske og andre barn.
Mange redaktører og journalister kjenner godt til at samiske spørsmål er blant temaene der man må følge ekstra nøye med, moderere debattene og dessverre ofte stenge kommentarfeltene.
innspill fra Norsk Redaktørforening
Et mangfold av frie og uavhengige redaktørstyrte, journalistiske medier er en forutsetning for en åpen og opplyst samtale der ulike syn kommer til uttrykk. I NIMs holdningsundersøkelse ble de som oppga at de har hørt om samer, spurt om de har lest, sett eller hørt saker i media om gruppen de siste tolv månedene. 81 prosent hadde lagt merke til nyhetssaker om samer, som vanligvis ble oppfattet å fremstille samer på en positiv eller balansert måte. 51
De samiske ungdommene Proba samfunnsanalyse intervjuet i forskningsprosjektet Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering opplevde at media kun setter søkelys på negative historier om samer. Ungdommene mente at dette bidrar til en skjev fremstilling av deres levesett, og etterlyste et mer positivt og nyansert bilde som reflekterer deres egne opplevelser som samer. De trakk også frem sosiale medier, særlig Facebook, som arenaer hvor rasisme og negative kommentarer forekommer. 52
Det som skjer i kommentarfeltene er egentlig bare et symptom på et veldig stort samfunnsproblem som vi har. Og det samfunnsproblemet har vi på alle nivå.
innspill fra Norske reindriftssamers landsforbund
Tilskudd til samiske aviser
Gjennom forskrift om tilskudd til samiske aviser legger regjeringen til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. Samiske aviser har mottatt statlig driftstilskudd siden 1978. Tilskuddsordningen omfatter i dag kun papiraviser. I meld. St. 17 (2018-2019) konkluderte regjeringen med at det skal høres et forslag om å gjøre tilskuddsordningen plattformnøytral, blant annet for å kunne stimulere til et større samisk mediemangfold.
NRK og NRK Sápmi
Fra 2018 ble det presisert i ny vedtektsbestemmelse at NRK skal bidra til å styrke de samiske språkene, og samisk identitet og kultur. NRK skal tilby innhold på alle de tre samiske språkene. NRK tilbyr et daglig medietilbud til den samiske befolkningen og bidrar til å synliggjøre det samiske samfunnet og kulturen for alle i Norge.
NRK Sápmi har et særskilt ansvar for produksjon og formidling av nyheter, aktualiteter, drama og annet medieinnhold til den samiske befolkningen. NRK Sápmi skal bidra med innhold for å styrke samisk kultur og språk, og formidle samisk kultur og samfunn til hele befolkningen i Norge. NRK Sápmi samarbeider med de samiske redaksjonene i Yle, Sveriges Television og Sveriges Radio.
NRK Sápmi har et eget samisk talentprogram for å rekruttere nye unge journalister.
Samer med flere minoritetsidentiteter
Det å tilhøre flere minoriteter kan by på særskilte utfordringer og føre til sammensatt eller dobbel diskriminering. Samer som tilhører flere minoritetsgrupper kan være særlig utsatt for hets og diskriminering, både fra storsamfunnet og innenfor det samiske samfunnet. 53
Særlig i tilknytning til tradisjonelle næringer er det en sterk mannsdominans som gjør at normalitet og normer defineres ut fra menn. Det har vært en tendens i de samiske samfunnene til ikke å snakke åpent om bestemte temaer som kjønn, seksualitet, overgrep og konflikter. De siste årene har økt fokus på blant annet likestilling gjort det enklere å snakke om skeive kjønnsidentiteter og vold i de samiske samfunnene.
Sametingsrådets redegjørelse om kjønnslikestilling, 2020
Samiske personer som tilhører en seksuell minoritet rapporterer om at de kan føle seg marginalisert i det samiske miljøet. Noen velger å skjule sin seksuelle orientering for å unngå hets og sosial utstøting. Forventninger om å kle seg og oppføre seg på bestemte måter i det samiske samfunnet kan gjøre det vanskelig å uttrykke sin identitet slik en selv ønsker. 54 Unge skeive med samisk bakgrunn i Sápmi rapporterer at de opplever taushet rundt seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Det kan fremdeles være vanskelig å være skeiv i de samiske miljøene, men det har blitt bedre, blant annet som følge av flere skeive, samiske rollemodeller. I tillegg arrangeres Sápmi Pride årlig, noe som har bidratt til mer synlighet og aksept. 55
Årets nordlige folk 2024: Skeive urfolk
I over 20 år har Riddu Riđđu hatt spesielt fokus på urfolk i nord gjennom programmet Årets nordlige folk, der de hedrer ulike urfolk gjennom folk-til-folk samarbeid og kunstuttrykk. I 2024 hedret festivalen skeive urfolk som Årets nordlige folk.
Festivalen viser til at mangfoldig seksualitet og flere kjønn er en del av historien og kulturarven i mange urfolkssamfunn. De trekker frem at det likevel kan være knyttet store utfordringer til det å være en minoritet i minoriteten, og at mange skeive urfolk opplever å ikke bli akseptert av sine egne.
Personer med funksjonsnedsettelse kan møte utfordringer som mangel på helseundersøkelser på samisk språk og mangel på kulturelt tilpassede hjelpemidler. Dette kan skape barrierer for helsetjenester og nødvendig støtte, og ytterligere marginalisere gruppen. 56 I en nordisk rapport om samer med funksjonsnedsettelse i Finland kommer det frem at både det å ha en funksjonsnedsettelse og det å være samisk bidrar til diskriminering. Holdningene er forbedret, men historiske opplevelser har fremdeles innvirkning på samiske liv i dag. 57 Samer med utviklingshemming, særlig kvinner, er spesielt utsatt for diskriminering og ekskludering. 58
TryggEst
TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Å være særlig risikoutsatt innebærer å leve i en situasjon som gir økt risiko for å oppleve vold, overgrep eller omsorgssvikt, for eksempel på grunn av en funksjonsnedsettelse, høy alder eller minoritetsbakgrunn. Informasjonen om TryggEst er oversatt til nord- og sørsamisk, og flere kommuner i samisk forvaltningsområde er TryggEst-kommuner.
Konsekvenser av rasisme, hets og diskriminering
Diskriminering som har vart lenge, gjennom flere generasjoner, har i mange tilfeller ført til usynliggjøring av etniske markører, identitet og til slutt til språk- og kulturskifte. Personlige historier fra sørsamiske reindriftsmiljøer viser at svært mange har svekket tillit til myndighetene, og mange forteller om hvordan norske myndigheter har påført dem skam.
innspill fra Sámi allaskuvla
Hets og diskriminering har konsekvenser for de som rammes direkte, for tilskuere og for samfunnet som helhet. Det er godt dokumentert at støtte fra tilskuere kan ha en positiv effekt på personer som opplever hets og diskriminering. Motsatt kan fravær av støtte styrke de negative effektene av uønskede hendelser. 59
Diskriminering og fornorsking over tid har satt dype spor i den samiske befolkningen og deres tillit til storsamfunnet. Samer som har blitt utsatt for diskriminering rapporterer oftere om helseproblemer enn de som ikke har opplevd diskriminering. 60 Sannhets- og forsoningskommisjonen påpeker at selv om fornorskingspolitikken formelt sett er avviklet, lever mange av dens holdninger og atferdsmønstre videre i dag. Mange samer har gjennom lang tid opplevd diskriminering i møte med myndigheter og offentlige institusjoner. Svekket tillit til norske myndigheter kan videreføres til nye generasjoner og gjøre at også yngre samer mangler tillit til offentlige instanser. 61
Hatefulle ytringer rettet mot den samiske befolkningen kan skape utrygghet og en følelse av utenforskap. 62 Både Sannhets- og forsoningskommisjonen og Ytringsfrihetskommisjonen har avdekket at sjikane, trakassering og harde ordskifter kan skremme folk fra å delta i debatten og føre til ytringstrøtthet . 63 Det er særlig en utfordring at unge stemmer stilner. 64 Dersom enkelte stemmer og perspektiver systematisk støtes ut, vil det undergrave ytringsfriheten og den åpne og opplyste offentlige samtalen. 65