1 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging
1.1 Bedre og mer behovsstyrt planlegging
Planstrategien har som mål å skape en felles forståelse mellom kommunestyret og administrasjonen av kommunens planverk og hvilke planer som bør utarbeides eller endres i valgperioden, for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Arbeidet med kommunal planstrategi gir en systematisk vurdering av kommunens planbehov, slik at kommunen kan møte aktuelle utfordringer.
Plan- og bygningsloven understreker at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke unødig omfattende. Dette prinsippet er nedfelt i § 3-1 tredje ledd, som beskriver oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunestyret bruker planstrategien til å vurdere hvilke planer som faktisk er nødvendige. Et sentralt tema er om kommuneplanens samfunnsdel og/eller arealdel helt eller delvis skal revideres. Kravet om obligatorisk revisjon av kommuneplanen ble fjernet da dagens plan- og bygningslov i 2008 erstattet plan- og bygningsloven fra 1985.
1.2 Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver
Den kommunale planstrategien er et verktøy som hjelper det nyvalgte kommunestyret med å prioritere hvilke planoppgaver de skal fokusere på i valgperioden. Hovedmålet er å styrke den politiske styringen av planarbeidet, samtidig som man forenkler og forbedrer planleggingsprosessen og etablerer en kultur for god planlegging.
Når kommunestyret vedtar den kommunale planstrategien, tar de stilling til om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis. Det er også mulig å spesifisere hvilke deler av kommuneplanen som skal revideres, samt hva formålet med oppdateringen skal være. Planstrategien fungerer også som et nyttig verktøy for å vurdere kommunens samlede planbehov, planressurser og eksisterende planverk i løpet av kommunestyreperioden. Dette inkluderer kommunedelplaner, tema- og sektorplaner. Kommunestyret kan velge å revidere eller supplere planstrategien underveis i valgperioden.
Videre gir planstrategien muligheten til å gi føringer for behandlingen av private planinitiativ. For eksempel kan den omtale områder eller arealformål der kommunestyret mener at private planforslag ikke bør godkjennes. Dette bidrar til at kommunens planleggingskapasitet brukes effektivt og gir forutsigbarhet for private initiativtakere.
1.3 Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser
Kommunal planstrategi skal vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. I løpet av samme periode skal fylkestingene vedta en regional planstrategi som avklarer hvilke regionale planer som er nødvendige. Denne samtidigheten gir mulighet for bedre samarbeid om planoppgaver mellom kommune- og fylkesnivå. For kommunene er det nyttig å vite hvilke regionale planer som er planlagt i kommunestyreperioden. Fylkeskommunen bør samarbeide med kommunene for å sikre samordning mellom fylkets og kommunenes arbeid med kunnskapsgrunnlaget, utfordringsbildet og den regionale og lokale tilpasningen av nasjonale mål og rammer som danner grunnlaget for arbeidet med planstrategiene.
Kommunal planstrategi er en viktig arena for å diskutere og avklare behovet for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting.
1.4 Kommunal planstrategi er ikke en plan
Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Den fungerer som et verktøy for å avklare hvilke planoppgaver kommunestyret skal prioritere i valgperioden. Målet er ikke å vedta mål og strategier for kommunens utvikling – det gjøres gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Det er viktig å skille planstrategien fra kommunens langsiktige arealstrategi. Arealstrategien gir føringer for kommunens arealpolitikk, som utøves gjennom kommuneplaner, reguleringsplaner og andre planer.
I arbeidet med planstrategien bør kommunestyret diskutere utviklingstrekk i kommunen basert på kunnskapsgrunnlaget, nasjonale forventninger og egen politisk plattform. Dette danner grunnlaget for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien gir veiledning for kommunens planlegging, men den har ingen rettsvirkning for innbyggerne eller andre aktører. Det er ikke mulig å fremme innsigelse mot kommunal planstrategi, og den er heller ikke et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler.
