2 Nærmere om lovbestemmelsen

2.1 Tidspunkt for utarbeidelse og vedtak av kommunal planstrategi (1. ledd)

Kommunen har etter § 10-1 første ledd plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert.

Det er opp til kommunen å vurdere når det er hensiktsmessig å starte arbeidet med den kommunale planstrategien. Det nye kommunestyret har ansvaret for å utarbeide denne strategien. Likevel kan det være lurt å begynne forberedelsene og arbeidet med planstrategien før det nye kommunestyret konstitueres. Å starte tidlig gir muligheten til å dra nytte av erfaringene fra det sittende kommunestyret. Arbeidet med planstrategien gir også en god anledning til å gi nyvalgte kommunestyremedlemmer en innføring i kommunens planverk.

Hensikten med lovkravet om å vedta planstrategien senest ett år etter konstituering er å gi det nye kommunestyret en god mulighet til å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden. Kommunen kan også revidere planstrategien i løpet av kommunestyreperioden og den kan kobles mot handlings- og økonomiplanen.

2.2 Vurderingen av planbehovet (§ 10-1 første ledd)

Kommunal planstrategi utformes etter behovet i den enkelte kommune. Det viktigste i paragrafens første ledd er at det skal være en grundig vurdering som ligger til grunn for prioriteringene av planbehovet. Første ledd refererer til at denne vurderingen bør bygge på en drøfting av kommunens planbehov, med fokus på utfordringene kommunen står overfor som samfunn og organisasjon. Kommunen bestemmer selv innholdet i vurderingene. Samtidig indikerer henvisningen til at drøftingen bør inkludere kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, inkludert langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet, at det skal være en reell vurdering av hvorvidt kommunens planverk er egnet til å styre kommunen i den retningen kommunestyret er valgt for.

2.3 Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat (§ 10-1 andre ledd)

Kommunen skal samle inn synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i forbindelse med arbeidet med planstrategien. Samarbeidet med nabokommuner er viktig fordi det kan hjelpe til med å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil samarbeidet med regionale myndigheter og fylkeskommunen bidra til en god dialog om planbehov, basert på nasjonale føringer og regionale utfordringer.

2.4 Medvirkning (§ 10-1 andre ledd)

Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Loven oppfordrer kommunen til å legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt, men setter ingen formelle krav om dette. Prosessen rundt planstrategien må ses i sammenheng med om kommunen ønsker å legge opp til revisjon av kommuneplanen eller ikke. I mange kommuner vil det være viktigere å legge opp til en bred medvirkning i planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt, enn i selve arbeidet med planstrategien.

Hvis kommunestyret bestemmer at de ikke vil revidere kommuneplanen, vil det være naturlig å ha en mer omfattende medvirkning fra lokalsamfunnet om den kommunale planstrategien. Dette gir offentligheten en mulighet til å fremme synspunkter om kommunens prioriteringer og utfordringer. Tilsvarende kan en kommune som planlegger en revisjon av kommuneplanen, bruke kommuneplanprosessen til grundigere diskusjoner og medvirkning.

2.5 Kommunestyrets vedtak om kommuneplanen skal revideres (§ 10-1 tredje ledd, 1. setning)

Kommunestyret skal gjennom vedtaket av kommunal planstrategi ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres. Dersom kommunestyret mener at gjeldende kommuneplan er tilstrekkelig oppdatert, er det altså mulig å bestemme seg for å ikke revidere kommuneplanen i det hele tatt. Planressursene kan da brukes på andre planoppgaver. Dette bør imidlertid ikke gjøres flere kommunestyreperioder på rad, uten at revisjonsbehovet er grundig vurdert.

Kommunestyret kan fritt velge å kun revidere kommuneplanens samfunnsdel eller kun arealdelen ut fra behovet de ser. Det viktigste å vurdere er om begge delene av kommuneplanen er tilstrekkelig oppdatert til å sikre kommunen et godt forankret planverk å styre etter.

Hvis kommunen velger å gå for en delvis revisjon av kommuneplanen, finnes det flere mulige alternativer. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 3.1.

2.6 Vurdering av kommunens øvrige planbehov (§ 10-1 tredje ledd, 2.setning) og oppfølging av private planinitiativ

I tillegg til å vurdere behovet for revisjon av kommuneplanen, kan kommunestyret i vedtaket også ta stilling til om det er behov for andre planer i valgperioden. Dette kan inkludere nye arealplaner, tema- og sektorplaner, eller revidering eller oppheving av eksisterende planer. Det kan også gjelde igangsetting av viktige reguleringsplaner som følger strategien. Et vedtak om kommunal planstrategi bør omfatte både kommunens eget planarbeid og støtte til og oppfølging av private planinitiativ.

Mye av kommunens arbeid med plansaker dreier seg om detaljreguleringer basert på private planinitiativ etter plan- og bygningsloven § 12-8. Gjennom planstrategien kan kommunestyret legge føringer for behandlingen av disse initiativene, med sikte på å sikre at kommunens planleggingsressurser brukes til å jobbe med planer som bidrar til å realisere kommunestyrets overordnede mål. Slike føringer kan for eksempel varsle at planinitiativer som er i strid med kommuneplanens arealdel, eller som innebærer bolig- eller fritidsboligreguleringer utenfor kommunens definerte vekstområder eller langsiktige utbyggingsgrense vil bli avvist. Saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven, inkludert forskriften om behandling av private forslag til detaljregulering, vil fortsatt gjelde.

I planstrategien kan kommunestyret også si mer generelt hvilke typer reguleringsplansaker som skal prioriteres med tanke på framdrift og saksbehandlingskapasitet. Noen kommuner kan for eksempel ønske å prioritere saker som innebærer lokalisering av nye arbeidsplasser i kommunen. Andre kan ønske å prioritere saker som er nødvendige for å få på plass teknisk eller sosial infrastruktur, som veisaker eller reguleringsplaner for nye barnehager. Slike prioriteringer må skje innenfor rammene som kapittel 12 i plan- og bygningsloven fastsetter.

Hvis det ikke er uttrykte prioriteringer fra kommunestyret i planstrategien, eller andre overordnede dokumenter, vil det i praksis være opp til den administrative ledelsen, den enkelte saksbehandler eller private initiativtakere hvilke saker som skal prioriteres.

Planstrategien kan videre brukes til å definere hvordan kommunen skal håndtere eldre arealplaner. Noen kommuner velger å systematisk gjennomgå eldre arealplaner for å sikre at grunnlaget for arealplanleggingen er oppdatert med tanke på dagens kunnskap, lovverk og politikk. Behovet for et slikt arbeid kan diskuteres i planstrategien. Den faktiske gjennomgangen kan gjøres som en del av kommuneplanprosessen eller som en separat prosess.

Gjennom vedtak av den kommunale planstrategien kan kommunestyret også ta stilling til reguleringsplaner de mener bør oppheves eller endres i løpet av planperioden. Dette kan for eksempel gjelde utdaterte eller erstattede arealplaner uten rettsvirkning. Planstrategien fungerer da som et foreløpig varsel om slik oppheving; det endelige vedtaket må gjøres for den enkelte plan i henhold til reglene i plan- og bygningslovens kapittel 12. Utredningen «Grunnlag for veileder om revisjon av kommunale arealplaner« gir mer detaljert informasjon om dette og revisjon av arealplaner mer generelt.

Kommunal planstrategi har ikke rettsvirkning overfor kommunens innbyggere, men gir føringer for det videre planarbeidet i kommunen. Selv om planstrategien for eksempel angir at en del av kommuneplanens arealdel skal revideres, kan grunneiere fortsatt bygge i henhold til gjeldende arealdel eller reguleringsplan, så lenge disse planene gir grunnlag for det. Hvis kommunen mener det ikke bør bygges etter gamle planer mens revisjonsarbeidet pågår har kommunen anledning til å innføre midlertidige byggeforbud etter § 13-1.

2.7 Planstrategi som del av oppstart av arbeidet med kommuneplanens samfunns- og/eller arealdel (§ 10-1 fjerde ledd)

Kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstarten av arbeidet med kommuneplanen. Hvis situasjonen er oversiktlig, kan planstrategien utformes med et innhold og en behandling som tilfredsstiller kravene til planprogrammet for kommuneplanen. I slike tilfeller må strategien følge behandlingsreglene for planprogrammet, som beskrevet i bestemmelsene om kommuneplan, jf. § 11-13.

En slik samlet prosess er mest aktuell der kommunestyret tidlig i arbeidet med planstrategien ser at de vil revidere kommuneplanens samfunnsdel. Det er viktig å merke seg at kravet til planprogrammet for kommuneplanens arealdel er mer omfattende enn for samfunnsdelen. I tillegg til å beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning, skal planprogrammet for arealdelen også avklare behovet og opplegget for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn. Pbl § 10-1 fjerde ledd skiller likevel ikke mellom de to delene av kommuneplanen. Det er opp til kommunen å vurdere om det er hensiktsmessig å samordne planstrategiarbeidet med oppstarten av kommuneplanen, enten som en helhet eller begrenset til samfunnsdelen eller arealdelen.

Muligheten for å slå sammen de to prosessene er nærmere omtalt i kapittel 3.

2.8 Revisjon av planstrategien

Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner til det. Kommunen kan ved behov sette i gang nytt planarbeid utover planstrategien. Avklaring av planbehovet vil da skje gjennom den ordinære planprosessen. Kommunen kan også velge en form på planstrategien der en del av den rutinemessig revideres i sammenheng med det årlige arbeidet med handlings- og økonomiplan.

Hvis nye planbehov eller andre forhold fører til at kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave, bør kommunen vurdere om det er behov for å revidere planstrategien. Dette sikrer åpenhet rundt prioriteringene. Det er imidlertid ingen plikt til å foreta en slik revisjon.