Likestillingsstrategi for maritim næring

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

En kvinne i arbeidsklær om bord på et skip.

Maritim næring har en sentral posisjon blant de norske havnæringene. Fremover skal maritim næring bli både grønnere og mer digital. Skal vi lykkes med denne omstillingen, har næringen behov for kompetente folk fra hele arbeidsstyrken – både kvinner og menn. Likestilling er ikke bare viktig i seg selv. Det er også viktig for innovasjon, verdiskaping og et godt arbeidsmiljø.

Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land,1 er det norske arbeidsmarkedet preget av kjønnsdeling.2 Kun 15 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber i et kjønnsbalansert yrke. Det vil si i et yrke der det er mer enn 40 prosent av både kvinner og menn blant arbeidstakerne.3 Nesten 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor er kvinner, mens over 60 prosent av alle som jobber i privat sektor er menn.4 I 2021 var kvinneandelen i maritim næring samlet sett 21 prosent, mens kvinneandelen om bord på skip var 11 prosent. At færre kvinner jobber i maritim næring betyr at næringen ikke lykkes med å utnytte potensialet i hele arbeidsstyrken.

Samtidig har det frem til nylig ikke vært fokus på likestilling og mangfold i den maritime politikken eller i det maritime politiske ordskiftet. Stortinget fattet i 2021 et enstemmig vedtak om å be regjeringen om å utarbeide en likestillingsstrategi for den maritime næringen. Denne strategien følger opp Stortingets anmodning og regjeringens mål om å øke mangfoldet i arbeidslivet og bedre representasjon mellom kjønnene i kjønnsskjeve bransjer.

Det er mange og sammensatte forhold som påvirker likestillingssituasjonen i maritim næring. Kjønnsdelingen viser seg allerede ved valg av utdanning. Faktorer som interesser, stereotyper, skolepresentasjoner og sosial bakgrunn kan ha betydning for utdanningsvalg.5 Kvinner som jobber i maritim næring viser til utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, holdninger, trakassering, tilpasning av utstyr, den praktiske utformingen av arbeidsplassen, arbeidsvilkår og betingelser. Noen av disse utfordringene oppleves mer betydelige til sjøs enn i landbasert maritim næring, og det er stor variasjon mellom bedrifter, stillinger og ulike segmenter i næringen.

Arbeid med likestilling og mangfold i næringslivet har betydning for både likestillingspolitiske og næringspolitiske mål. Målet for regjeringens arbeid og denne strategien, er å styrke likestilling og mangfold i maritim næring, og å legge til rette for at næringen skal tiltrekke seg arbeidskraft og opprettholde sitt konkurransefortrinn i møte med endringer i markedet og samfunnet. Det er bedriftene, og særlig ledelsen i bedriftene, som har hovedansvaret for å tilrettelegge for likestilling på arbeidsplassen. Strategien har et særlig søkelys på kjønnslikestilling, og det er et ønske fra regjeringen at flere jenter velger maritime utdanninger og en maritim karrierevei. Det bør være like muligheter for å delta på alle nivåer i maritim næring, både om bord på skip og i landbaserte stillinger, uavhengig av kjønn. Det er avgjørende for likestillingen i maritim næring at kvinner som allerede jobber i næringen opplever den som et trygt sted å jobbe, fritt for trakassering, og med tilsvarende muligheter som menn til karriereutvikling. Økt likestilling i næringen vil medføre et bredere rekrutteringsgrunnlag, økt innovasjonsevne og økt verdiskaping.

Underlagsmateriale

Underlagsmaterialet for denne strategien utgjør i hovedsak Høgskolen i Innlandets rapport nr. 8/2022 Likestilling og mangfold i maritim næring og utdanning – en kartlegging, utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.6 Rapporten belyser status og utvikling for mangfold og kjønnslikestilling i næringen og i de maritime utdanningene, og forhold som hindrer og fremmer kjønnslikestilling i næringen. Der det i denne strategien ikke er henvist til andre kilder, er det fra denne rapporten at bakgrunnstall og annen grunnlagsinformasjon er hentet.

Mellom høsten 2021 og høsten 2022 ble det arrangert innspillsmøter med relevante aktører i næringen, inkludert arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Under møtene mottok departementet en rekke innspill, både i form av erfaringer og forslag til tiltak.

Fotnoter

1.

UNDP Gender Inequality Index – Gender Inequality Index | Human Development Reports (undp.org)

2.

Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas; Uvaag, Stian (2019), Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering, Institutt for samfunnsforskning.

3.

Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza; Schøne, Pål; Barth, Erling; Hardoy, Inés (2017), Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet, Rapport 2017:9, Institutt for samfunnsforskning.

4.

Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares (ssb.no)

5.

Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas; Uvaag, Stian (2019), Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering, Institutt for samfunnsforskning.