7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle og ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen. I lys av utviklingstrekkene innenfor eierskapsutøvelse og et mer dynamisk næringsliv, vil dette medføre økt ressursbruk i eierskapsforvaltningen samt et tettere samarbeid mellom eiermiljøene. Et ledd i dette vil være å styrke Nærings- og handelsdepartementets rolle som et kompetanse- og ressursmiljø for den statlige eierskapsutøvelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom en slik styrking vil medføre behov for økte bevilgninger for den statlige eierskapsutøvelsen.

Regjeringen har varslet i stortingsmeldingen at den ønsker å opprettholde det statlige eierskapet på om lag det samme nivå som i dag, men at det fremmes en egen proposisjon der det er bedt om fullmakt til deltakelse i egenkapitalforhøyelser og til salg av aksjer. En eventuell statlig deltakelse i kapitalforhøyelser foreslås bevilget i etterkant på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Deltakelse i kapitalforhøyelser vil ikke påføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning. Salg av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering som bevilges kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.

For også å legge grunnlag for nytt statlig eierskap, varsles det i meldingen en satsing på nye såkornsfond og styrking av Investinor AS. Dette vil bli fremmet i proposisjoner.

Statens eierskap utøves i henhold til selskapslovgivningen. Gjennom å bygge på etablerte og allment aksepterte eierstyringsprinsipper skal staten være en forutsigbar og tydelig eier. Dette vil kunne bidra positivt i vurderingen av selskapene og deres markedsverdi.

Regjeringens eierskapspolitikk innebærer at de statlige selskapene styres med sikte på god avkastning, god industriell utvikling, effektiv drift eller oppnåelse av sektorpolitiske målsetninger. Innenfor disse rammene legges det til grunn at selskapene ivaretar statens forventninger til samfunnsansvar og statens retningslinjer for lederlønn. Regjeringen mener at forventningene på disse områdene understøtter målet om langsiktig verdiskapning, god industriell utvikling, effektiv drift eller oppnåelse av sektorpolitiske målsettinger. En ytterligere klargjøring av målet med eierskapet i selskapene er viktig for å bidra til at eierskapet blir forvaltet på en best mulig måte. Selskapene vil også på en enklere måte kunne definere hovedoppgavene og vite hva som krever eiers medvirkning.

Klare mål har også et demokratisk aspekt. Dersom staten er presis i hva som er målet med eierskapet, vil det i ettertid være lettere å vurdere om dette har gitt staten effektiv anvendelse av den investerte kapitalen, som alternativt kunne ha vært brukt til andre samfunnsnyttige oppgaver. Videre er kommunikasjon av klare mål viktig for tilliten til staten som eier i kapitalmarkedene.

Gode styrevalg fordrer klare meninger om selskapenes utviklingspotensial, styrets innsats og en god oversikt over aktuelle styremedlemmer. Dette krever gode prosedyrer knyttet til styreutvelgelse og et godt opplegg for evaluering av styret.