9 Perspektiver for Norges innsats for stabilitet og statsbygging i landene på Vest-Balkan

Utviklingen i regionen som helhet har vært positiv etter avslutningen av konfliktene på 1990-tallet. Det gjenstår utfordringer knyttet til konsolidering av de mest sårbare statene i regionen, samt generelt til utvikling av rettsstaten, til kampen mot korrupsjon, og for økonomisk utvikling. De gjenværende utfordringene overskygger ikke det som er oppnådd over en forholdsvis kort tid. Mange av dagens utfordringer er også i mindre grad særegne for landene på Vest-Balkan, men deles av andre europeiske land.

Regjeringen mener Norge fortsatt har forutsetninger for å bidra i viktige endringsprosesser i regionen. Et langsiktig engasjement kombinert med et kritisk blikk på det internasjonale samfunns rolle er et godt utgangspunkt. Norge er en troverdig partner både for landene i regionen og for NATO og EU.

Regjeringens overordnete mål for innsatsen i regionen er å bidra til varig stabilitet og en økonomisk og politisk bærekraftig utvikling. Euroatlantisk integrasjon har vist seg å være et viktig virkemiddel for å motvirke konflikter og sikre demokratisk reform. Fremtidig norsk innsats vil rette seg inn mot å støtte denne prosessen.

Regjeringen vil fortsette å bidra aktivt til videre NATO-integrasjon for regionen. Gjennom samarbeid med landene vil Norge kunne bidra til å påskynde denne utviklingen. Regjeringen vil prioritere samarbeid om forsvars- og sikkerhetssektorreform i årene fremover.

Støtte til EUs integrasjonsprosess er et annet virkemiddel. Norge har som ambisjon å være en konstruktiv partner for EU og for landene i regionen. Støtte til reformer av offentlig sektor og godt styresett er en viktig del av dette arbeidet, positive bidrag til endringen av karakteren av det internasjonale nærværet likeså.

Regjeringen vil bidra til samarbeid og dialog mellom landene på Vest-Balkan. Norge har et godt forhold til alle landene i regionen og særlig sterke relasjoner til enkelte av dem. Det er et godt utgangspunkt for konkrete bidrag. Politisk og finansiell støtte til ulike regionale og subregionale initiativer vil være en viktig kanal.

Regjeringen vil bruke utviklingsbistanden aktivt for å oppnå de overordnede målene. Avvikling av bistanden til regionen er en langsiktig målsetning. Allerede nå gjør utviklingen det mulig å avvikle bistanden til tre av landene i regionen.

Selv om Regjeringen legger opp til å trappe ned og fase ut enkelte bistandsmottakere, må den gjenværende porteføljen være både vesentlig og relevant. Styrken i norsk bistand så langt har vært evnen til raskt og fleksibelt å tilpasse seg utviklingen i regionen og til å sette bistanden inn i en videre politisk ramme. Denne styrken skal bevares. Samtidig legges det opp til en videre effektivisering gjennom ytterligere konsentrasjon av bistanden. Antall mottakerland og innsatsområder reduseres, og det legges opp til færre og større prosjekter. Den lokale forankringen vil også bli styrket. Valget av innsatsområder og mottakerland gjøres imidlertid slik at bistanden fortsatt vil kunne støtte opp under viktige reformprosesser og Norges politiske rolle.

Parallelt med at landene er i ferd med å bli nære partnere og allierte, vil Regjeringen styrke fokuset på ivaretakelse av norske interesser i regionen. Gjennom godt samspill med næringslivet søker Regjeringen å ivareta potensielle norske næringsinteresser. Regjeringen vil også bidra til å ivareta norske politiske interesser, blant annet knyttet til kriminalitetsbekjempelse og sikkerhetspolitikk.

Sørøst-Europa og Vest-Balkan er en del av Norges nærområder. En fortsatt positiv utvikling i regionen har betydning også for norsk sikkerhet og økonomi. Det er et økende samkvem mellom våre land, gjennom økt turisme, arbeidsmigrasjon og økonomisk samarbeid. Regjeringen ønsker å normalisere forholdene mellom våre land, med vekt på partnerskap og likeverd og slik fjerne inntrykket av en region preget av krig og konflikt.