2 Sammendrag av kapitlene og forslagene i meldingen

2.1 Sammendrag av kapitlene

2.1.1 Kapittel 3 Kunnskapsgrunnlaget

Kapittel 3 Kunnskapsgrunnlaget gir en samlet fremstilling av statistikk, forskning og annen dokumentasjon som de påfølgende kapitlene bygger på. Kapittelet understreker at målgruppen for meldingen, barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen, ikke er en tydelig avgrenset gruppe. Målgruppen varierer fra barn, unge og voksne med nedsatt funksjonsevne til barn, unge og voksne med vansker knyttet til lesing, skriving og regning. For å nå denne målgruppen er det viktig at barnehager og skoler har et inkluderende miljø. Kapittelet bygger på de tre strategiene som departementet presenterte i kapittel 1 Innledning. Dette er fange opp – følge opp, målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte og samarbeid og samordning – bedre gjennomføring. Kunnskapsgrunnlaget dokumenterer hvordan og i hvilken grad de tre strategiene er ivaretatt innenfor dagens system.

2.1.2 Kapittel 4 Barnehagen og grunnopplæringen

Departementet presenterer i kapittelet tre utdanningspolitiske mål for bedre læring for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng:

• skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer

• møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring

• realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen

Departementet er opptatt av at den tilpassede opplæringen skal bli bedre og at spesialundervisningen først og fremst skal brukes som en ekstra sikring for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens ordinære opplæringstilbud. Departementet viser til at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak. Departementet vil forbedre systemet for vurdering og oppfølging av elever som får spesialundervisning. Departementet vil at saksbehandlingsreglene for spesialundervisning forenkles ved at kravet til skriftlig halvårsvurdering (halvårsrapport) faller bort. Videre tar departementet initiativ til programmet Vi sprenger grenser, et tiltak for å øke oppmerksomheten om opplæringstilbudet til elever med generelle lærevansker og utviklingshemminger.

Departementet går inn for at opplæringslovens bestemmelser som gjelder barn under opplæringspliktig alder, flyttes til barnehageloven. Barnehageloven vil da regulere alle pedagogiske tilbud til barn under opplæringspliktig alder. Dette vil ikke svekke rettigheter til oppfølging av barn som ikke går i barnehagen, da disse også har rett til spesialpedagogisk hjelp. Voksnes rettigheter og muligheter til opplæring omtales.

Bruk av assistenter i skolen, og særlig i spesialundervisningen, er også et tema i kapittelet. Det poengteres at assistenter kan ha en viktig rolle i skolen, men at personale som ikke oppfyller kravene til faglig og pedagogisk kompetanse ikke skal lede opplæringen eller ha ansvaret for spesialundervisningen.

I kapittelet vurderes Midtlyng-utvalgets forslag om læringsbok i barnehagen og i skolen, og departementet har tatt initiativ til en kartlegging av liknende systemer i kommunene, fylkeskommunene og i andre land. Det er behov for å utrede videre om en læringsbok kan innføres uten at det vil gi merarbeid og på en måte som sikrer bedre oppfølging av elevene.

2.1.3 Kapittel 5 Det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet

Dette kapittelet omhandler det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet, med hovedvekt på PP-tjenesten. Det presenteres fire forventinger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten:

• PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng

• PP-tjenesten arbeider forebyggende

• PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole

• PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

Til disse rådgivende forventningene er det knyttet flere tiltak som i sum innebærer økt veiledning, informasjon og kompetanseutvikling. Et viktig tiltak er en etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten. Kapittelet sier også noe om hva barnehagesektoren og opplæringssektoren kan gjøre for bedre informasjon og samarbeid med foreldre og brukere av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Et av forslagene er foreldreplakat, et tiltak for å gi helhetlig informasjon til foreldre til barn med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Det foreslås videre en toårig prøveordning som gir PP-tjenesten henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), og det legges opp til etablering av interkommunale kompetansenettverk i kommunene. Målet er bedre samarbeid og samordning mellom de ulike tjenestene i kommune, fylkeskommune og stat.

2.1.4 Kapittel 6 Det statlige støtteapparatet

I dette kapittelet er hovedvekten endringer og mål for det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped). Statped skal omorganiseres til fire flerfaglige regionsentre i Nord, Midt, Vest og Sørøst. Statped får samtidig en sentral ledelse som skal sørge for at målene for Statped som helhet blir nådd, og at regionsentrene utvikler seg i samme retning og får en tydelig, felles profil. Det presenteres tre mål:

• Statped skal være en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner og fylkeskommuner. Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå, og alle kommuner skal ha likeverdig tilgang til Statpeds tjenester

• Statped skal ha spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og bidra aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på disse områdene

• Statped skal ha en strategi for prioritering av områder for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) og skal være en sammarbeidspart for universiteter og høyskoler

I kapittelet blir endringer på hørselsområdet omtalt spesielt. Departementet redegjør for at heltidsopplæringen ved tre av fire statlige hørselsgrunnskoler i Statped på sikt avvikles og at deltidsopplæringen samtidig styrkes slik at den både blir bedre, får et større omfang og når flere. Samtidig skal Statpeds støtte og veiledning til kommunene og fylkeskommunene styrkes, slik at de blir i stand til å gi et godt tilbud til hørselshemmede barn og elever. I tillegg foreslår departementet endringer for skole- og kompetansesentrene Signo og Briskeby som sikrer en tydelig lovforankring av skolevirksomheten og god rettssikkerhet for elevene ved skolene.

Kapittelet omhandler i tillegg endringer for utvalgte nasjonale sentre som vil få et noe utvidet mandat ved at PP-tjenesten inkluderes som målgruppe. Det opprettes et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning basert på en sammenslåing av ressurser ved to eksisterende sentre.

2.1.5 Kapittel 7 Forskning og utdanning

Dette kapittelet omhandler forskning og utdanning. Departementet understreker at det er behov for mer kunnskap om innholdet i og dimensjoneringen av ulike spesialpedagogiske utdanninger og tilbudene som gis overfor barn, om unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Departementet vil blant annet nedsette en ekspertgruppe for å gjennomgå og komme med forslag til forbedringer i dagens spesialpedagogiske forskning og utdanningstilbud. Det varsles økt bevilgning til programmet Utdanning 2020 for å øke kunnskapen om årsaker til og effekter av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Kapittelet redegjør for hvordan departementet arbeider for å møte nye og endrede kompetansebehov i barnehager og grunnopplæringen. Det gis en oversikt over oppfølgingen av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen, de nye grunnskolelærerutdanningene og relevante etter- og videreutdanningstilbud.

2.2 Departementets forslag

2.2.1 Kapittel 4 Barnehagen og grunnopplæringen

Departementet vil

• sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene

• flytte opplæringslovens bestemmelser som gjelder barn under opplæringspliktig alder til barnehageloven

• at kommunens og fylkeskommunens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut om eleven får et tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet uttales eksplisitt i opplæringsloven

• øke oppmerksomheten om opplæringstilbudet til elever med generelle lærevansker og utviklingshemminger gjennom programmet Vi sprenger grenser

• videreutvikle Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning til en brukervennlig digital versjon som, med utgangspunkt i dagens veileder, skal være tilpasset nettformatet i språk og innhold. Veilederen skal inneholde maler, rutinebeskrivelser og eksempler fra kommuner. Den digitale veiledningen skal også nå målgruppen voksne, samt foreldre ved blant annet å inneholde en foreldreplakat med oversikt over rettigheter og brukermedvirkning

• erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan

• innføre en bestemmelse i opplæringsloven som presiserer vilkårene for bruk av assistenter i opplæringen

• innføre en egen lovbestemmelse i opplæringsloven om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon

• ta initiativ til en kartlegging av systemer/verktøy som brukes i kommuner, fylkeskommuner og i enkelte andre land for dokumentasjon og oppfølging av enkeltelevers læring

• vurdere å opprette et tverrfaglig forum eller råd for å bidra til en bedre samordnet pedagogisk oppfølging av barn med cochleaimplantat

2.2.2 Kapittel 5 Det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet

Departementet vil

• iverksette en toårig prøveordning i en region eller noen fylker som gir PP-tjenesten henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og habiliteringstjenesteen for barn og unge (HABU)

• at aktuell statistikk og opplysninger om PP-tjenesten skal inngå i den veiledende malen for årlig rapportering om tilstanden i grunnskolen og videregående opplæring etter § 13-10 i opplæringsloven

• videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy

• i samarbeid med KS og andre sentrale aktører, ta initiativ til å starte arbeidet med å utvikle en etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten

• ta opp behovet for veiledende kompetanse- og kvalitetskriterier med KS for å vurdere ulike tilnærminger som eventuelt kan synliggjøre hvilken kompetanse og kriterier for god tjenesteyting som kan forventes innenfor dagens mandat og oppgaver til PP-tjenesten

• i samarbeid med kommuner/fylkeskommuner som ønsker det legge til rette for interkommunale kompetansenettverk innenfor de fire Statped-regionene

• utarbeide en foreldreplakat som skal gi foreldre oversikt over gjeldende rettigheter og informere om betydningen av brukermedvirkning, og den skal gjøres tilgjengelig på flere språk

• innføre bestemmelser i barnehageloven og opplæringsloven som presiserer at barnehagen og skolen skal delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan

2.2.3 Kapittel 6 Det statlige støtteapparatet

Departementet vil

• omorganisere Statped til én virksomhet med en tydelig tjenesteprofil og fire, flerfaglige regionsentre: Nord, Midt, Vest og Sørøst. Sørøst skal ha et avdelingskontor i Kristiansand

• videreføre Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) som en del av det flerfaglige Statped. Statped Nord får SEAD som landsdekkende oppgave

• gi Statped en flerfaglig profil. Statpeds tjenesteprofil endres for å få en helhetlig tilnærming til hvordan Statped skal arbeide overfor kommuner og fylkeskommuner

• at Statped skal samordne og videreutvikle opplæringsprogram for foreldre til barn med hørselshemminger, synshemminger eller behov for alternativ og supplerende kommunikasjon

• gradvis redusere gebyrer for tilrettelagte læremidler som formidles av Statped

• avvikle de statlige hørselsgrunnskolene ved kompetansesentrene Statped Vest (Hunstad skole), Skådalen og Nedre Gausen etter skoleåret 2013–14. Hørselsgrunnskolen ved Møller–Trøndelag kompetansesenter og døvblindeskolen ved Skådalen kompetansesenter videreføres. Statlig deltidsopplæring til hørselshemmede barn videreføres og styrkes

• legge til rette for fortsatt drift av Signo og Briskeby og en god juridisk forankring av skolene

• opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning med utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning og avvikle tilknytningen til Statped

• utvide mandatene til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Nasjonalt senter for lesing og leseforskning og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til også å omfatte PP-tjenesten som målgruppe

2.2.4 Kapittel 7 Forskning og utdanning

Departementet vil

• nedsette en ekspertgruppe til å utarbeide en kunnskapsstatus og en analyse over behov for videre satsing på spesialpedagogiske utdanninger og spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, herunder behov for nordisk samarbeid om forskning på særlig små og sårbare spesialpedagogiske områder

• øke tildelingen til Utdanning 2020 for å styrke forskning om årsaker og effekter av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og grunnopplæring

• gjennom ekspertgruppen, være pådriver for økt samarbeid for arbeidsdeling og konsentrasjon i de spesialpedagogiske fagmiljøene ved universiteter og høyskoler

• ta initiativ til systematisk samarbeid mellom universiteter og høyskoler og et regionalisert Statped, gjennom partnerskapsavtaler

• utvikle en overordnet og helhetlig strategi for å rekruttere, videreutvikle og beholde nødvendig kompetanse i barnehagen

• foreslå overfor partene i strategien Kompetanse for kvalitet at spesialpedagogiske og allmennpedagogiske emner blir prioritert i forbindelse med fornying av strategien fra 2012

• vurdere om spesialpedagogiske og allmennpedagogiske emner kan gis som etterutdanningstilbud for lærere