8 Økonomiske og administrative konsekvenser

I dette kapittelet redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene som er presentert i de ulike kapitlene. Regjeringen vil komme tilbake til konkrete tiltak og eventuelle kostnadsendringer i de årlige budsjettforslagene.

8.1 Kapittel 4 Barnehagen og grunnopplæringen

Departementet fremmer tiltak for å gjøre barnehageloven tydeligere på de rettigheter som barn har til spesialpedagogisk hjelp og rett til tegnspråkopplæring. Dette er rettigheter som barn allerede har i dag, men ved å flytte dette fra opplæringsloven til barnehageloven vil dette bli tydeligere og mer helhetlig. Disse endringene vil ikke innebære administrative eller økonomiske konsekvenser.

Departementet presenterer en rekke tiltak for å bedre rutinene for spesialundervisning i grunnopplæringen, slik at skoler og PP-tjenesten skal ha en god arbeidsdeling som sørger for tidlig innsats og god oppfølging av elever med behov for spesialundervisning. Flere av tiltakene er presiseringer og endringer innenfor det kommuner og fylkeskommuner skal gjøre etter dagens lovverk: skolens plikt til å vurdere og prøve ut tiltak før en sak meldes til PP-tjenesten, krav om halvårsrapporter erstattes med løpende vurderinger og vilkår for bruk av assistenter i opplæringen blir presisert. Dette er tiltak som blant annet skal tydeliggjøre kommunenes og fylkeskommunenes plikter og gjøre rapporterings- og oppfølgingsarbeidet mer målrettet og effektivt. Dette innebærer ikke ekstra kostnader for kommunene. Klare rutiner og en god arbeidsfordeling mellom skoler og PP-tjenesten vil kunne bedre kapasiteten i PP-tjenesten.

Departementet vil sette i gang programmet Vi sprenger grenser, et tiltak for å styrke oppfølgingen av barn og elever med generelle lærevansker og utviklingshemminger. Dette vil medføre oppgaver for Statped og vil bli gjennomført innenfor rammene av kapittel 230 i statsbudsjettet.

8.2 Kapittel 5 Det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet

Forslaget om å hjemle bestemmelser om individuell plan i barnehageloven vil bidra til å tydeliggjøre at barnehagen skal delta i et samarbeid om å utarbeide og følge opp planens mål og tiltak. Departementet ser ikke at dette vil medføre større arbeidsoppgaver for barnehagene enn det som er vanlig praksis i dag.

Departementet vil sette av midler for å stimulere arbeidsgivernes arbeid med etter- og videreutdanning av ansatte i PP-tjenesten. Eventuelle ekstra midler til dette vil bli behandlet i de årlige forslagene til statsbudsjett.

8.3 Kapittel 6 Det statlige støtteapparatet

De store endringene som skal gjennomføres i Statped vil medføre kostnader til omstilling. Det kan bli nødvendig med omprioriteringer innenfor departementets rammer for å kunne gjennomføre denne omstillingen. Ekstra kostnader til omorganisering og omstilling vil behandles i de årlige forslagene til statsbudsjett.

Departementet legger opp til endringer av praksis for inntekter knyttet til tilrettelagte læremidler som for eksempel lydbøker. I dag låner Statped ut denne typen bøker til kommuner og fylkeskommuner mot et gebyr per bok. Det er ønskelig å redusere disse gebyrene slik at de på sikt kun dekker rene formidlingskostnader.

En omorganisering av Statped fra 12 statlige virksomheter til én virksomhet, vil gi en mer effektiv internforvaltning. Statped har store utgifter til husleie og drift av bygningsmassen. Husleieutgiftene utgjør over 70 mill. kroner per år. Omorganiseringen av Statped vil kunne medføre noen innsparinger i form av utgifter til husleie og drift. Innsparingen som følge av dette er det for tidlig å anslå omfanget av. Det blir viktig å utnytte disse innsparingene til en god faglig utvikling i et regionalisert Statped.

Når Statped blir omorganisert til flerfaglige regionsentre, vil Statped få bedre forutsetninger for å jobbe systematisk og helhetlig med å bygge opp kompetanse på lokalt nivå, i samarbeid med kommunene og fylkeskommunene. Et regionsenter vil ha mulighet til å ha god oversikt over kommuner og fylkeskommuner i sin region og legge til rette for en god dialog om hvilke utfordringer de ulike har. På den måten kan de se behov innenfor og mellom kommuner i sammenheng. Dette vil føre til en mer effektiv tjenesteyting som kan bidra til utvikling av kvaliteten på de kommunale tjenestene.

Statped skal fortsatt arbeide innenfor fagområdet store sammensatte lærevansker (SLV). Ressursene skal imidlertid målrettes bedre slik at Statped først og fremst gir støtte og veiledning til kommunene og fylkeskommunene og bidrar til at det bygges opp kompetanse på lokalt nivå.

Det blir lagt opp til at stillinger knyttet til Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) flyttes fra Samisk Høgskole til Statped Nord, men at de ansatte fortsatt kan være lokalisert ved Samisk Høgskole. Departementet tar sikte på å foreslå en økning i SEADs ressursrammer i de kommende budsjettforslagene.

Lillegården kompetansesenter blir ikke lenger en del av Statped. Senteret har om lag 15 årsverk. Departementet tar sikte på at Lillegården inngår i et senter for læringsmiljø og atferdsforskning sammen med Senter for atferdsforskning (SAF). Med dette avsluttes også SAFs tilknytning til Statped. Det samme gjelder nasjonalt senter for lesing og leseforskning som rendyrkes som nasjonalt senter. Det nye senteret for læringsmiljø og atferdsforskning vil ikke medføre ekstra kostnader. Tekniske budsjettendringer vil behandles i de årlige budsjettforslagene.

Departementet forutsetter at avvikling av hørselsskolene ikke reduserer Statpeds samlede faglige innsats. Statped må disponere ressursene som i dag brukes til heltidstilbud til blant annet deltidstilbud og økt støtte og veiledning til kommuner samt til å understøtte den flerfaglige profilen i Statped. De siste årene har hvert år mellom 200 og 250 elever mottatt deltidsopplæring. Gjennomsnittlig får hver av disse elevene 19,6 dager deltidsopplæring per år. Øvre ramme for deltidsopplæring er 12 uker per år. Det er et mål at hver elev skal få tilbud om mer deltidsopplæring enn det som er tilfelle i dag. Antallet deltidselever vil dessuten øke når heltidstilbudet ved de statlige skolene avvikles. Styrking av deltidsopplæring og økt støtte til kommuner for oppfølging av hørselshemmede elever vil gjennomføres med en omprioritering av midlene som i dag brukes på hørselsfeltet.

Endringer av juridisk forankring og tilknytningsform for kompetansesentrene Signo og Briskeby innebærer ingen kostnadsendringer. Rammeoverføringer og eventuelt andre tekniske endringer vil behandles i de årlige budsjettforslagene.

8.4 Kapittel 7 Forskning og utdanning

Ekspertgruppen som skal nedsettes for å arbeide med spesialpedagogiske utdanninger og spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid vil finansieres innenfor dagens rammer. Det samme gjelder økt tildeling til Utdanning 2020.