3 Resultater av EØS-midlene 2004-09

3.1 Gjennomføring

Ved utløpet av tildelingsfristen 30. april 2009 var alle EØS-midlene fordelt på til sammen 1250 prosjekter eller fond i mottakerlandene. Ved fristen for fullføring, 30. april 2011, var 1106 prosjekter fullført. 109 prosjekter fikk ett års forlengelse. 35 prosjekter var ikke gjennomført eller stanset underveis. Det anslås at 97 prosent av prosjektene er ferdigstilt ved utgangen av april i år. Dette er høyt sammenlignet med EUs egne fond og programmer. Det er imidlertid store variasjoner mellom landene. For eksempel forventes det at Polen ferdigstiller over 95 prosent av prosjektene. I Hellas vil trolig bare omlag halvparten av prosjektene bli gjennomført.

En sluttevaluering av EØS-midlene1 peker på flere forhold som har bidratt til den høye andelen ferdigstilte prosjekter. For det første har det vært sterk konkurranse om midlene og grundige prosesser for å velge ut de prosjektene som skulle få finansiering. For det andre har prosjektene blitt fulgt tett opp av giverne og mottakerlandene selv. Ekstern kompetanse har blitt brukt til både forhåndsvurderinger og kontroll med gjennomføringen. For det tredje har prosjektene vært relativt små, noe som har gjort oppfølgingen lettere. Gjennomføringsgraden for EØS-midlene vurderes i sluttevalueringen å være høyere enn for programmer finansiert av EU.

Foto: UD

Det forventes at om lag 90 prosent av støtten blir utbetalt. Beløp som ikke utbetales, er hovedsakelig innsparinger som skyldes lavere priser, nedskalering av prosjekter, forsinkede eller avlyste prosjekter. Disse midlene beholdes av giverlandene.

Oppfølgingen både fra giversiden og i det enkelte land har vært tett. I perioden 2004-09 ble det avdekket få alvorlige brudd på reglene for bruk av EØS-midlene. De regelbruddene som er funnet, gjelder i hovedsak avvik fra prosedyrer for offentlige innkjøp, manglende byggetillatelser, manglende egenfinansiering i privat sektor og dekning av kostnader som ikke kan kreves refundert. I slike tilfeller har utbetalingene til prosjektet blitt redusert med et beløp tilsvarende avviket, eller midler har blitt krevd tilbake. I noen saker er det påvist mislighold/svindel. Disse følges opp grundig.

3.2 Bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS

Sluttevalueringen konkluderer med at EØS-midlene 2004-09 har bidratt til å redusere ulikheter i Europa. Da EØS-midlene på mange sektorer er små sammenlignet med EUs bidrag og landets egne budsjetter, er det imidlertid ikke mulig å påvise konkrete endringer på nasjonalt nivå innen alle sektorer. Men prosjektene har bidratt innenfor nasjonale strategier for økonomisk og sosial utvikling. I noen sektorer er påvirkningen godt synlig også nasjonalt. Støtten til sivilt samfunn har gjort at frivillige organisasjoner har økt kapasitet og spiller en større rolle i samfunnet. Et annet eksempel er prosjekter innen helse og barneomsorg som har nådd nær 6 prosent av alle barn i Polen.

De enkelte prosjektene har vært relativt små. Dette har gjort det lettere å rette innsatsen inn mot prioriterte mål, som etniske minoriteter, barn, funksjonshemmede, eller mot næringssvake geografiske områder. Sluttevalueringen viser at i de største mottakerlandene har vel 30 prosent av alle prosjektene kommet sårbare grupper til gode.

3.3 Partnerskap og styrking av bilaterale forbindelser

I avtalen med EU om EØS-midlene 2004-09 var det ikke et avtalefestet mål at prosjektene skulle bidra til bilateralt samarbeid mellom giver- og mottakerlandene. Ved behandlingen av avtalen ønsket imidlertid Utenriks- og forsvarskomiteen at midlene også skulle benyttes til å styrke det bilaterale samkvem mellom Norge og mottakerlandene.

Regjeringen har i tråd med dette arbeidet aktivt med å legge til rette for at norske aktører som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og offentlige etater kan delta i relevante prosjekter. Da Bulgaria og Romania ble medlemmer i EU i 2007, ble det for den toårige norske finansieringsordningen stilt krav om norsk partnerskap i alle prosjekter. I 2008 ble det etablert en egen støtteordning for sosial dialog hvor norske organisasjoner kunne søke om midler. I noen land ble det etablert bilaterale fond for forskning, stipend og kulturutveksling.

Resultatet er at til sammen 298 individuelle prosjekter har hatt en partner fra giverlandene. Det tilsvarer omlag 25 prosent av prosjektene. De aller fleste samarbeidspartnerne var norske. I tillegg kommer om lag 600 partnerskap i mindre prosjekter som er finansiert gjennom fond og programmer. Dybden og bredden på engasjementet har variert mye. Mens den norske partneren i noen prosjekter har vært tungt involvert i både planlegging og gjennomføring, har samarbeidet i andre tilfeller vært mer begrenset og ad-hoc-preget, ofte med studieturer for å dele kunnskap. I sluttevalueringen gjøres en vurdering av relevansen av partnerskapene i fire av mottakerlandene. De aller fleste institusjonene som hadde en norsk partner, vurderte partnerskapet som avgjørende eller viktig for prosjektet. Dette vurderes som et høyt tall og indikerer at samarbeidet i prosjektene har vært vellykket.

EØS-midlene har også blitt brukt som et virkemiddel for å utvikle samarbeid mellom Norge og mottakerlandene utover konkret prosjektsamarbeid. Ved statsbesøk og offisielle politiske besøk har samarbeidet om EØS-midlene fått stor oppmerksomhet. De norske ambassadene i mottakerlandene har arbeidet aktivt for å gjøre Norges bidrag kjent.

¹ Figuren viser partnerskap i individuelle prosjekter. Partnerskap under fond og programmer kommer i tillegg.

Kilde: Financial Mechanism Office

¹ Figuren viser partnerskap i individuelle prosjekter. Partnerskap under fond og programmer kommer i tillegg.

Kilde: Financial Mechanism Office

3.4 Viktige resultater på de enkelte sektorene

Hovedtyngden av midler gikk til miljø- og kulturvern. En stor andel av midlene gikk også til helse- og barneomsorg og justisfeltet.

Kilde: Financial Mechanism Office

3.4.1 Miljø

274,6 mill. euro gikk til miljøtiltak, og dette var den største sektoren. Mye av støtten rettet seg inn mot tiltak for å redusere klimagassutslipp. Prosjekter for å redusere forurensningen av vann, bedre avfallshåndteringen og bevare det biologiske mangfoldet ble også støttet. Ytterligere 40 mill. euro gikk til miljøprosjekter under forskningsfond og fond for det sivile samfunn.

Energieffektivisering av bygninger er blant de mest effektive tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser. Kalkyler gjort i en ekstern gjennomgang anslår at EØS-midlene 2004-09 har bidratt til å redusere CO₂-utslipp med 173 000 tonn årlig, og økt produksjonen av fornybar energi (varme og elektrisitet) med 40 500 MWh/per år2. De største reduksjonene av CO₂-utslipp er gjort i Estland og Polen, etterfulgt av Latvia. Samme gjennomgang konkluderer med at ordningene har gitt betydelige bidrag til Polens og Estlands nasjonale målsettinger på dette området. Det ble imidlertid også pekt på at de økonomiske innsparingene ved reduserte fyringsutgifter er så store at tilskuddet i mange tilfeller kunne vært redusert. Dette er lagt til grunn i neste periode.

Investeringer i bedre vann- og avløpssystemer har redusert forurensningen av grunnvannet og gitt bedre drikkevann i Bulgaria, Polen, Slovakia og Romania. Kapasiteten for rensing av avløpsvann er økt betydelig.3. I Slovakia ble EØS- midler brukt til flomsikring i byene Nizny Slavkov, Lipany og Myjava, mens Košice og Prešov mottok støtte til en detaljert kartlegging av flomtrusler. Flomsikring ble også utført på den kommunale avfallsplassen i den rumenske byen Piatra Neamt. Dette har vært viktig for det lokale økosystemet og helsesituasjonen i området.

God miljøforvaltning er viktig for å verne det biologiske mangfoldet. EØS-midlene bidro til 112 nye forvaltningsplaner, 129 nye overvåkingssystemer, utvidelse av Natura 2000-nettverket, nye nasjonale databaser for biologisk mangfold samt programmer for vern av truede dyrearter. Ifølge en ekstern evaluering4 var investeringene i tråd med nasjonale og internasjonale mål for biologisk mangfold. De ga også viktig informasjon som vil bidra til å verne arter og habitater. Evalueringen fremhevet at prosjektene vil gi langsiktige, positive virkninger. Gjennomgangen slo imidlertid fast at det var få og små prosjekter på dette området og at det var behov for nytenkning for å øke interessen for feltet i mottakerlandene.

EØS-midlene støttet prosjekter for håndtering av avfall i Bulgaria, Estland, Latvia, Polen, Romania, Slovakia og Ungarn. Støtten på 14,5 mill. euro økte gjenvinningen, hevet standarden på eksisterende avfallsplasser og gjorde det mulig å bruke avfall som en ressurs i industrien.

Det ble gjennomført 86 individuelle miljøprosjekter og 33 miljøforskningsprosjekter i samarbeid med partnere fra Island eller Norge. De fleste samarbeidsprosjektene fokuserte på bærekraftig utvikling, energieffektivitet og fornybar energi. Partnerne var private og offentlige instanser innen områder som naturforvaltning, forurensningskontroll, vannforvaltning og fornybar energi i tillegg til kommuner, universiteter og forskningsinstitusjoner. Et godt eksempel er Hydro Energy Company i Bulgaria som etablerte et joint venture selskap sammen med Norsk Solkraft AS. Selskapet har bygget en solcellepark med en installert kapasitet på 0,8 MW i Pripechene sørvest i Bulgaria. Et annet eksempel er samarbeidet mellom Klima- og forurensningsdirektoratet i Norge og polske miljømyndigheter. Med bakgrunn i en norsk modell, men tilpasset polske forhold, ble det utviklet et moderne risikobasert system for tilsyn og kontroll av polske bedrifters etterlevelse av miljøregelverket. Reduserte utslipp i Polen bidrar også til mindre forurensning i Norge. Samarbeidet fortsetter i perioden 2009-14. Det var også omfattende samarbeid i mindre prosjekter støttet av ulike forsknings- og miljøfond.

3.4.2 Sivilt samfunn

Mellom 2004 og 2009 kanaliserte EØS-midlene 85 mill. euro til det sivile samfunn gjennom 19 fond for frivillige organisasjoner i 12 av landene. I tillegg fikk det sivile samfunn støtte gjennom enkeltprosjekter, tilsvarende rundt 100 mill. euro.

Viktige resultater er oppnådd både i enkeltprosjekter og i forhold til utviklingen av sivilt samfunn i landene. Ifølge en omfattende ekstern evaluering ga midlene et «godt forvaltet, tilgjengelig og synlig tilskudd» til det sivile samfunn i Sentral- og Sør-Europa5. NGO-fondene har gitt viktig økonomisk støtte til organisasjonene, men har også bidratt til anerkjennelse av frivillig sektors rolle. Evalueringen fastslår at støtten har styrket sektorens påvirkningskraft og rolle som vakthund. Støtten til frivillige organisasjoner ble rettet inn mot temaer som står høyt på den politiske dagsorden. Over 1000 prosjekter handlet om å fremme demokrati, menneskerettigheter, anti-diskriminering og inkludering av sårbare grupper, inkludert romfolket. Miljøtiltak på lokalnivå, helsevesen, barn og kulturarv fikk også støtte.

EØS-midlene støttet en rekke nybrottsprosjekter. For eksempel ble homofiles rettigheter synliggjort i Portugal og Litauen og en ny modell for sosialhjelp til kreftrammede ble utviklet i Bulgaria. EØS-midlene har også gitt de frivillige organisasjonene økt kapasitet. 40 prosent av mottakerne sa at de hadde fått opplæring som gjorde dem bedre i stand til å skaffe støtte fra andre kilder. Administrasjonen av fondene gjorde at EØS-midlene ble sett på som effektive og tilgjengelige. Muligheten for å kunne søke om små beløp gjorde at også små organisasjoner kunne dra nytte av støtten. Fordi pengene ble utbetalt på forhånd, ble det lettere å planlegge på lengre sikt. Dette er ofte en utfordring for små frivillige organisasjoner.

Støtten bidro til samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor og til utvikling av partnerskap med organisasjoner i Norge. Den norske Helsingforskomiteen spilte en avgjørende rolle i å legge til rette for at norske organisasjoner kunne delta.

3.4.3 Forskning

Det ble bevilget 80,3 mill. euro til forskning, hovedsakelig gjennom samarbeid med norske forskningsmiljøer. Midlene gikk i all hovedsak til offentlige forskningsinstitusjoner og universiteter, men enkelte private institusjoner mottok også støtte.

EØS-midlene bidro til nye patenter, doktorgrader og publisering av artikler i diverse forskningstidsskrifter. Forskning er en langsiktig investering, og EØS-midlene har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid , inkludert forskningssamarbeid med EU. En evaluering av forskningsstøtten i Polen, Ungarn og Tsjekkia viste at støtten bidro til forbedret kvalitet på forskningen6. Takket være godt informasjonsarbeid og gode resultater er støtten også godt kjent innenfor forskningsmiljøene. Et bredt utvalg prosjekter fikk støtte, først og fremst innen helse og miljøvern. Det slovakiske universitetet for teknologi i Bratislava mottok for eksempel støtte til å etablere et senter for forskning på fornybare energikilder. Dette bidro ikke bare til en nødvendig investering på et område hvor nasjonal finansiering er knapp, men vil også hjelpe Slovakia med å holde tritt med framtidige målsettinger i EU.

Evalueringen av forskningsstøtten framhevet fordelene ved økt samarbeid og understreket at behovet for å styrke de bilaterale forbindelsene er spesielt relevant for forskningssektoren. Øremerkede ordninger for forskning i Tsjekkia, Estland, Latvia og Polen støttet nærmere 100 prosjekter med partnere, hovedsaklig fra Norge. De norske partnerne inkluderte både universiteter og forskningsinstitutter. Med deltakelse av anerkjente forskere på områder som energi og miljø, var giverlandene i stand til å bidra med egne erfaringer. Samarbeidet mellom det tsjekkiske geologiske undersøkelsesinstituttet og Internasjonalt forskningsinstitutt i Stavanger (IRIS) er et eksempel på dette. Disse to partnerne samarbeidet om et større prosjekt for å kartlegge mulige steder for fremtidig CO₂-fangst og lagring i Tsjekkia. Samarbeidet har ikke bare økt utvekslingen og overføringen av kompetanse og teknologi, men hjulpet til å internasjonalisere forskning i mottakerlandene. Det har også vært en døråpner for samarbeid innenfor andre områder. Et annet eksempel er det norsk-polske forskningsfondet hvor EØS-midlene bidro med 700 000 euro til et program for å motvirke hjerneflukt fra Polen. Programmet støttet 47 forskere slik at de kunne vende tilbake fra utlandet eller forbli i Polen.

3.4.4 Utdanning og stipender

Det ble satt av 24 mill. euro til stipendfond, fordelt på 11 mottakerland. Dette bidro til å støtte 371 institusjoner og flere tusen studenter og lærere. Mobiliteten og utvekslingen mellom utdanningsinstitusjoner økte. Det ble stimulert til gjensidig læring. Institusjonell kapasitet og kompetanse ble styrket.

2650 studenter dro nytte av EØS-midlene. Over 1600 av disse var kvinner. Også akademisk personell deltok. Aktivitetene omfattet hovedsakelig opplæring og forskning, men også utredning av fremtidige samarbeidsmuligheter og arbeid med felles læreplaner. Det ble også gitt støtte til prosjekter innen lærerutdanning og spesialundervisning.

Samarbeid mellom mottaker- og giverland har vært spesielt fremtredende innenfor stipendordningene. De fleste fondene dekket utveksling fra mottakerland til Norge. Noen fremmet også mobilitet andre veien. I tillegg ble det etablert over 570 partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner fra mottakerland og Norge, Island og Liechtenstein.

3.4.5 Helsevesen og barn

Gjennom EØS-midlene 2004-09 mottok prosjekter innen helse og barneomsorg 169,3 mill. euro i støtte. I tillegg ble 15,5 mill. euro gitt til helseforskning.

Oppussing av sykehus, opplæring av helsepersonell samt innkjøp av moderne utstyr har gitt bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på helsetjenester i flere land. Mange prosjekter ble rettet mot utsatte grupper og fattige områder. EØS-midlene har også blitt brukt til å bedre forvaltning innen helsesektoren. EØS-midlene ga tilskudd til opplæring og kurs for 8 800 ansatte i helsevesenet. Oppgraderte fasiliteter for barneomsorg, helsekampanjer og investeringer i nye lekeplasser og idrettsanlegg har bidratt til bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Nesten 390 lekeplasser og idrettsanlegg ble enten opprettet eller utbedret. 270 barnehager og barneskoler ble oppgradert. Flere land brukte også støtten til å oppruste barnevernsinstitusjoner.

En evalueringsrapport viser at midlene har hatt en positiv effekt7. Nesten alle prosjektene nådde sine mål. Noen fikk til og med bedre resultater enn forventet. Evalueringen fremhever spesielt at EØS-midlene fylte et tomrom ved å gi støtte til prosjekter på områder hvor det var lite nasjonal finansiering og støtte fra EU. Takket være målrettet informasjonsarbeid er midlene godt kjent.

Det ble gjennomført 36 helseprosjekter og 30 helseforskningsprosjekter i partnerskap med forskningsinstitusjoner og helseinstitusjoner fra giverlandene. Et eksempel er den norske Tyrili-stiftelsen og den ungarske Diótörés-stiftelsen som utvekslet ekspertise på behandling av unge, hjemløse rusmisbrukere.

3.4.6 Kulturarv

Det ble gitt EØS-midler til bevaring av europeiske kulturminner i alle mottakerlandene. Dette utgjorde om lag 20 prosent av den totale bidraget i perioden 2004-09. Støtten på 243,8 mill. euro ble fordelt på 221 prosjekter og tre fond som dekket et bredt spekter av aktiviteter. Det har vært få andre finansieringsmuligheter for denne sektoren, og midlene har derfor blitt særlig verdsatt.

Renovering av historiske bygninger og monumenter utgjorde om lag 75 prosent av prosjektene. I alt ble nesten 150 kulturminner restaurert. Dette er ikke bare restaurering av bygningsmasse, men et betydelig bidrag til å stimulere økonomisk aktivitet og lokal næringsutvikling. Kulturskattene som er gjenreist og åpnet for lokalsamfunn og turister, har bidratt til at byer og regioner har fått nytt liv. Det er skapt nye arbeidsplasser og blitt flere besøkende. Stoltheten og selvfølelsen er også styrket. Det ble også gitt støtte til opplæring, utvikling av bærekraftig turisme, bevaring av gjenstander og digitalisering av historiske skrifter. En evaluering av støtten til kulturarv i perioden 2004-098 viste at støtten hadde vært svært vellykket, og at prosjektene var relevante for sosial og økonomisk utjevning.

Totalt ble 38 kulturarvprosjekter gjennomført i samarbeid mellom institusjoner i mottaker- og giverlandene. Kommuner, museer, kultur- og forskningsinstitusjoner og private organisasjoner deltok. Bidragene fra partnerne i giverlandene varierte fra praktisk assistanse til mer strategisk samarbeid.

Foto: Teatr Baj

3.4.7 Schengen og justisfeltet

Støtten til Schengen- og justisområdet utgjorde 126,2 mill. euro fordelt på 59 prosjekter. En stor del av støtten hjalp landene å oppfylle kravene til å bli tatt opp som medlemmer i Schengen-samarbeidet. EØS-midler ble også brukt på å styrke justissektoren og bedre kriminalomsorgen. Støtten var mest omfattende i Polen og Latvia. Men det ble også gitt midler til Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Estland, Litauen, Malta, Slovakia og Slovenia.

I Polen ble støtten gitt til bekjempelse av organisert og internasjonal kriminalitet, ulovlig innvandring og generelt politiarbeid. Moderne utstyr og teknologi ble installert på 71 grenseoverganger.

I Estland, Latvia og Litauen ble det gitt viktig støtte til å forbedre forholdene i fengsler, til rehabiliteringsprogrammer for innsatte og til opplæring av personell. Totalt 1300 mindreårige i fengsler og forvaringsanstalter deltok i opplæringsprogrammer. Latvia og Litauen fikk også oppgradert fengsler i svært dårlig forfatning. En ekstern gjennomgang bekreftet at det ble oppnådd gode resultater, men påpekte at det manglet en helhetlig plan for støtten til denne sektoren.9I Bulgaria ble det gitt støtte til grenseovervåking. En norsk bedrift var hovedleverandør.

Samarbeid er avgjørende for at Schengen-området skal fungere på en tilfredsstillende måte. Det ble etablert verdifullt samarbeid mellom politiet og justismyndighetene i mottakerlandene og Norge. Politidirektoratet samarbeidet med polsk politi i fem prosjekter og bidro til å styrke kriminaltekniske etterforskningsgrupper og operative politiovervåkingsenheter. I tillegg ble flere politienheter satt i stand til å drive elektronisk registrering og kontroll av personopplysninger. Direktoratet var også involvert i prosjekter i Bulgaria, Tsjekkia, Latvia og Litauen. Andre norske institusjoner så som Kriminalomsorgens sentrale forvaltning deltok i prosjekter for å bedre tilbudet til innsatte og forebygge kriminalitet. Totalt sett var norske partnere involvert i 16 prosjekter fordelt på fem land, og et godt grunnlag anses lagt for videre samarbeid.

3.4.8 Regionalpolitikk og grensesamarbeid

EØS-midlene 2004-09 bevilget 51,8 mill. euro til 53 prosjekter, programmer og fond rettet mot regionalpolitisk og grensekryssende samarbeid i ti mottakerland10. Støtte til regional utvikling ble også gitt innenfor andre sektorer. Samlet sett ble nesten 40 prosent av alle prosjekter gjennomført av lokale og regionale myndigheter. Det ble gjennomført 19 prosjekter i samarbeid med partnere fra giverlandene.

Støtten bidro til lokal og regional utvikling gjennom kunnskapsoverføring og kapasitetsbygging. Flere tiltak ble igangsatt for å bidra til økonomisk utvikling, blant annet gjennom å stimulere offentlig-privat samarbeid og næringsutvikling. Godt styresett, likestilling, menneskerettigheter og sosial inkludering er andre områder som ble støttet.

Ifølge en ekstern gjennomgang 11 hadde EØS-midlene størst effekt der de stimulerte til samarbeid over grensene og til samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Støtten til forvaltning av felles vannressurser var også vellykket. I de prosjektene som ble evaluert, var det et ekte og aktivt engasjement fra en stor gruppe mennesker på begge sider av grensen.

Ved å gjøre midler relativt enkelt tilgjengelig også for mindre prosjekter, bidro giverlandene til å engasjere mange små, lokale og regionale organisasjoner i grensekryssende samarbeid. Selv om små prosjekter kan gi relativt høyere kostnader til administrasjon, ga de raske og synlige resultater.

3.5 Resultater i noen sentrale mottakerland

Sluttevalueringen av EØS-midlene tok for seg fire land: Polen, Romania, Tsjekkia og Latvia. Disse mottok til sammen 63 prosent av midlene i 2004-09.

3.5.1 Polen

Polen var det landet som mottok mest EØS-midler. Gjennomføringen av prosjektene har vært god med høy måloppnåelse. Dette viser at Polen har hatt god planlegging og oppfølging. 90 enkeltprosjekter har hatt en partner fra giverlandene. I de aller fleste av disse mener den polske samarbeidsinstitusjonen at partnerskapet har vært svært viktig. I tillegg har det vært et betydelig samarbeid gjennom fondene for kulturutveksling og forskningssamarbeid.

Innen miljø og bærekraftig utvikling har EØS-midlene gitt viktige bidrag til energieffektivisering og fornybar energi samt forurensningskontroll. Isolering, utskiftning av vinduer og dører, installasjon av termostatiske ventiler og utskiftning av ineffektive oljedrevne varmtvannsbeholdere har bidratt til store årlige besparelser og reduserte utslipp av klimagasser. Oppgraderingene har hovedsakelig vært utført i offentlige bygninger, som skoler og helseinstitusjoner. Dette bidrar til bedre miljø, men også til bedre fasiliteter for brukerne. Miljøprosjektene har vært relativt små. Sluttevalueringen påpeker at de har vært målrettede og relevante for Polens målsettinger på området.

Polen har mottatt betydelig støtte til styrking av politi og rettsvesenet for å bekjempe organisert og grensekryssende kriminalitet. Norsk politi har vært partner i flere prosjekter. Sikkerheten ved grenseoverganger ble forbedret for å oppfylle kravene til Schengen-avtalen.

Støtten til kulturarv har sikret restaurering av flere arkitektoniske landemerker i den UNESCO-oppførte gamlebyen i Krakow. I gamlebyen i Warszawa ble originale kjellere, som også står på UNESCOs liste, restaurert. Det har vært viktig å gjøre slike bygninger tilgjengelig for allmenheten. Sluttevalueringen påpeker at støtten har økt potensialet for turisme betydelig.

Innenfor helse og barneomsorg har det vært satset på opplæring av medisinsk personell. Sluttevalueringen påpeker at mens støtten fra EU hovedsakelig har gått til fysisk infrastruktur, har EØS-midlene i stor grad gått til opplæring. Lekeplasser og idrettsanlegg har blitt oppført. Dette er et bidrag til en sunn livsstil for barn og ungdom. Sluttevalueringen anslår at 320 000 barn har nytt godt av EØS-midlene, mange av disse i fattige områder. Dette utgjør nær 6 prosent av alle barn i Polen, noe som understreker betydningen av støtten.

Innen kommunesektoren har det vært gitt støtte til systematisk nettverksarbeid for å bedre offentlig tjenesteyting. I Norge har KS utviklet en modell for å dele ideer og informasjon mellom norske kommuner. Gjennom EØS-midlene har polske kommuner fått tilgang til denne nettverksmodellen. Flere enn 1000 polske kommuneansatte har besøkt norske kommuner som del av et fireårig prosjekt.

Støtten til forskning har særlig vært rettet inn mot helse og miljø, ofte i samarbeid med norske forskningsinstitusjoner. Rundt 1000 polske studenter, lærere og ansatte mottok støtte fra stipendfondet for å studere eller arbeide i Norge.

Støtten til sivilt samfunn i Polen har særlig vært rettet inn mot demokrati, miljøvern og bærekraftig utvikling og sosial integrering. Evalueringen av NGO-fondene bekrefter at selv om prosjektene har vært spredt både geografisk og temamessig, er det oppnådd gode resultater. Det fremheves at støtten har bidratt til økt bevisstgjøring og til å finne konkrete løsninger på lokale utfordringer.

3.5.2 Tsjekkia

I Tsjekkia har gjennomføringen vært svært god. Nesten alle prosjekter har nådd de målene som var satt. I alt 19 prosjekter involverte partnerskap mellom tsjekkiske og norske instanser. Et eksempel er samarbeidet mellom norsk og tsjekkisk politi i kampen mot internasjonal organisert kriminalitet. I tillegg har det vært omfattende forskningssamarbeid og utveksling under stipendfondet.

Tsjekkia har svært mange kulturminner og historiske bygninger som er vernet. Men en stor del av denne rike kulturarven trues av forfall. Dette har også konsekvenser for landets mulighet til å utnytte sitt potensial som turistdestinasjon. Det har derfor vært viktig å bidra til bevaring av kulturarven. Over 40 prosent av EØS-midlene gikk til kulturarv. Dette har vært med på å redde mange historiske monumenter, gjenstander, skrifter og bilder fra uopprettelig forfall. Mange historiske steder er åpnet for allmennheten.

Innenfor helse og barneomsorg har det vært særlig fokus på å utbedre barnehager, skoler og lekeplasser. Universitetssykehuset i Praha opprettet et avansert omsorgssenter for nyfødte og spedbarn. Senteret vil bidra til å redusere sykdom og dødelighet hos nyfødte. Sluttevaleuringen peker på at størrelsen på prosjektene har gjørt det mulig å rette de inn mot særlig sårbare grupper. Dette blir vurdert å være en god strategi.

Fondet for frivillige organisasjoner støttet prosjekter som var rettet inn mot menneskerettigheter og kulturelt mangfold, støtte til funksjonshemmede barn og unge samt miljøvern.

Det ble gjennomført flere miljøprosjekter på områder som vann- og skogforvaltning, overvåking av luftforurensning og biologisk mangfold. Sluttevaleuringen påpeker at støtten til miljøsektoren har vært begrenset i omfang, men relevant for de aktuelle områdene. Andre prosjekter har hjulpet Tsjekkia med å møte kravene til Schengen-samarbeid og bekjempe grenseoverskridende kriminalitet.

3.5.3 Romania

Romania har mottatt støtte fra EØS-midlene siden landet ble medlem av EU i 2007. I Romania har den norske finansieringsordningen vært forvaltet av Innovasjon Norge, og det har vært norsk partner i alle prosjekter. Romania er av de landene som har hatt størst forsinkelser. Dette skyldes manglende kapasitet på rumensk side. Sluttevalueringen konkluderte imidlertid med at prosjektene har vært relevante og målrettede.

Miljø og bærekraftig utvikling var den største sektoren. Støtte ble gitt til prosjekter for blant annet økt vekt på miljøteknologi og miljøkrav ved offentlige anskaffelser, fornybar energi og til utvikling av en strategi for energisikkerhet og atomsikkerhet. Økoturisme og bærekraftig landbruk fikk også støtte. 35 prosent av midlene under den norske finansieringsordningen gikk til privat sektor i Romania.

Innenfor helsesektoren har mange prosjekter vært rettet mot behovene til barn og familier. Dette inkluderer helsetjenester for barn og ungdom, støtte til familier med funksjonshemmede barn slik at de kan ta seg av barna hjemme, samt kampanjer for å fremme en sunn livsstil. Alt i alt dro 7200 barn nytte av slike prosjekter.

Det rumenske politiet mottok nytt utstyr og opplæring for å bekjempe barnepornografi på internett i samarbeid med sine norske kolleger. Andre aktiviteter inkluderte å bedre sosial dialog og arbeidsforhold i rumensk industri, tiltak og opplæring for å forbedre offentlige tjenester samt arealplanlegging.

Støtten til kulturarv gikk til å restaurere gjenstander og bygninger av historisk verdi og gjøre dem tilgjengelige for allmennheten. Prosjekter for regional utvikling har særlig vært rettet mot bærekraftig utvikling og tilrettelegging for næringslivet.

Det rumenske fondet for frivillige organisasjoner støttet 115 prosjekter på områder som menneskerettighter, sosial inkludering, barn og ungdom, sosiale tjenester, miljøvern og kulturminner. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle for demokratisk utvikling og ansvarliggjøring av offentlige myndigheter i Romania, men det har tidligere vært få støtteordninger. EØS-midlene har derfor vært viktige på dette området.

3.5.4 Latvia

26 av de individuelle prosjektene har hatt en norsk partner, hovedsakelig innen justissektoren. I tillegg ble mange samarbeidsrelasjoner etablert under fondet for regional utvikling.

Innen Schengen- og justissektoren støttet EØS-midlene en rekke prosjekter rettet inn mot fengselssystemet. Dette inkluderer programmer for tilbakeføring av innsatte til samfunnet, høyere standarder på bygningene og bedre registrering og informasjonsutveksling om innsatte. Ifølge beregninger har prosjektene kommet 1100 ungdomskriminelle til gode. EØS-midlene bidro også til å innføre Schengen-standarder for grensekontroll.

Støtte til miljøvern og bærekraftig utvikling inkluderte bruk av fornybar energi i oppvarmingen av offentlige bygg og ansvarlig forvaltning av naturressurser. EØS-midlene ga også støtte til anlegg for avfallssortering og gjenvinning, og bedre miljøovervåking og kontroll.

Det ble etablert to fond for regional utvikling. Det ene fremmet utvikling i utkantområder og involverte grensekryssende samarbeid med Estland, Litauen, Hviterussland og Russland. Det andre fremmet offentlig/privat samarbeid om utvikling av infrastruktur. En rekke prosjekter hadde som mål å styrke regional utvikling gjennom nettverksbygging og nye arbeidsmetoder. 500 personer fikk opplæring gjennom disse programmene. To kunnskapsfond ble også etablert, et stipendfond for latviske studenter, lærere og utdanningspersonell, og et forskningsfond.

Innen kulturarv har det blitt gjennomført viktige partnerskapsprosjekter slik som restaurering av Kuldiga distriktsmuseum. Her ble det også bygget et nytt senter for restaurering av trearkitektur. Prosjektet ble gjennomført i nært samarbeid med Norsk håndverksutvikling på Maihaugen og Frogn kommune.