5 Sanksjonsregimer og våpenembargo

Sanksjoner som er vedtatt gjennom bindende vedtak i FNs Sikkerhetsråd gjennomføres i norsk rett ved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd (sanksjonsloven).Følgende sanksjonsregimer som inneholder våpenembargo, er gjennomført med hjemmel i sanksjonsloven1:

1990.08.09 nr 0635: Forskrift om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot Irak

1992.02.07 nr 0077: Forskrift om sanksjoner mot Somalia

1992.11.27 nr 0879: Forskrift om sanksjoner mot Liberia

1997.10.23 nr 1116: Forskrift om sanksjoner mot Sierra Leone

1999.12.22 nr 1374: Forskrift om sanksjoner mot Usama bin Laden, Al-Qaida og Taliban

2003.10.10 nr 1221: Forskrift om sanksjoner mot ikke-statlige aktører som opererer i Den demokratiske republikken Kongo

2004.12.10 nr 1617: Forskrift om sanksjoner mot Elfenbenskysten

2006.06.02 nr 0573: Forskrift om sanksjoner mot visse grupper, militser og personer som opererer i Darfur-provinsen i Sudan

2006.09.08 nr 1040: Forskrift om sanksjoner mot aktører i Libanon

2006.12.15 nr 1405: Forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea

2007.02.09 nr 0149: Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran

2010.03.05 nr 0310: Forskrift om sanksjoner mot Eritrea

2011.03.11 nr 0265: Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Libya

Terrorismetiltak

Følgende terrorismetiltak inneholder våpenembargo:

Sikkerhetsrådets resolusjon 1267/1333/1390/1455/1617/1677/1735 (Sanksjoner mot Al-Qaida/Taliban, jf. forskrift 22. desember 1999 nr. 1374, nevnt ovenfor.)

Sikkerhetsrådets resolusjon 1540 (ikke-spredning av masseødeleggingsvåpen). Denne resolusjonen gir veiledning om kontrollstandarder for gjennomføring i staters nasjonale regelverk og praksis. Norge gjennomfører disse tiltakene i hovedsak på grunnlag av eksportkontrollregelverket og straffeloven.

EUs tiltaksregimer

EUs råd har vedtatt en rekke særlige tiltak overfor ulike stater. Flere av tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo. Norge blir invitert til å slutte opp om tiltakene, men er altså ikke folkerettslig forpliktet til å gjennomføre disse, til forskjell fra bindende vedtak gjort i FNs Sikkerhetsråd.

Norsk tilslutning til EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak kan gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler (tiltaksloven).

Følgende tiltaksregimer som inneholder våpenembargo, er gjennomført med hjemmel i tiltaksloven:

2003.07.04 nr 0895: Forskrift om særlige tiltak mot Burma (Myanmar)

2003.08.15 nr 1050: Forskrift om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe

En del av EUs tiltak inneholder bestemmelser som utdyper eller supplerer bindende vedtak gjort av FNs sikkerhetsråd. Der Norge slutter opp om slike tiltak, er det gitt forskrifter med hjemmel i både sanksjonsloven og tiltaksloven. Det er tilfellet med sanksjonene og tiltakene truffet overfor Iran og Libya.

5.1 FNs Sikkerhetsråds vedtak om sanksjoner mot Iran og supplerende tiltak

FNs sikkerhetsråd har vedtatt stadig mer omfattende sanksjoner mot Iran, hhv. 23. desember 2006 (resolusjon 1737), 24. mars 2007 (resolusjon 1747), 3. mars 2008 (resolusjon 1803), 27. september 2008 (resolusjon 1835) og 9. juni 2010 (resolusjon 1929).

Sanksjonene retter seg mot Irans kjernefysiske program, herunder også leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen, samt mot transport, formidling og eksport av konvensjonelle våpen. Sanksjonene angir bl.a. forbud mot eksport av visse varer direkte eller indirekte til Iran, samt forbud mot investeringer og finansiering i denne forbindelse. De omfatter også reiserestriksjoner for iranske statsborgere som knyttes til landets kjernefysiske program.

Sikkerhetsrådet oppfordret i resolusjon 1929 dessuten til ytterligere tiltak og generell årvåkenhet i samkvem med iranske interesser, inkludert i forhold til kunnskapsoverføring når det gjelder sensitiv teknologi, banktjenester, finans, forsikring, nye etableringer i Iran og inspeksjon av skip og fly.

Den 26. juli 2010 fulgte EU opp både Sikkerhetsrådets bindende vedtak og oppfordringene om ytterligere tiltak mot Iran da EUs råd vedtok beslutning 2010/413/FUSP. Norge sluttet opp om denne allerede dagen etter, den 27. juli 2010. Det var viktig for Norge å slutte opp om EUs tiltak både for å skape like rammebetingelser i Europa og for å unngå at Norge skulle kunne fremstå som et fristed for typer av samhandel med Iran som vil bli forbudt ellers i Europa.

Ved gjennomføring av eksportkontrolltiltak skal alle stater forhindre eksport til Iran av produkter som omfattes av de multilaterale eksportkontrollregimene for kjernefysisk eksport2 og missilteknologi3. Alle stater skal videre forhindre eksport av enhver vare som kan bidra til Irans anrikningsvirksomhet, opparbeiding av tungtvann-relaterte aktiviteter eller til utvikling av leveringsmidler for kjernevåpen.

Sanksjonene og tiltakene er gjennomført i Norge ved forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran av 9. februar 2007 nr 149, med senere endringer. Forskriften forbyr eksport av visse typer varer og teknologi og oppstiller krav om lisens for eksport av andre listeførte varer. Før slik lisens innvilges, er det et krav om at endelig sluttbruk og fremkomststed effektivt skal kunne verifiseres. Forskriften inneholder også generalklausuler, det vil si at det er lisensplikt for enhver vare til Iran dersom det vurderes å være en risiko for at varene kan brukes i et masseødeleggelsesprogram.

De supplerende EU-tiltakene har medført restriksjoner rettet mot bank-, finans- og forsikringsbransjen, shipping og olje- og gassektoren i Iran. I tillegg ble listen over iranske personer og foretak omfattet av reiserestriksjoner og frys av midler, utvidet. Særlig er det rettet fokus mot Revolusjonsgarden, som spiller en betydelig politisk og økonomisk rolle.

5.2 FNs Sikkerhetsråds vedtak om sanksjoner mot Nord-Korea

Med utgangspunkt i FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1718 (2006), og resolusjon 1874 (2009), er det fastsatt en egen forskrift4 om sanksjoner mot Nord-Korea for å sikre gjennomføring i nasjonal rett.

Forskriften oppstiller bl.a. forbud mot at norske rettssubjekter og enhver som befinner seg på norsk territorium, leverer våpen eller annet militært materiell, samt flerbruksvarer for masseødeleggelsesvåpen, til Nord-Korea. I tillegg oppstiller forskriften forbud mot eksport av visse luksusvarer, påbud om frysing av formuesgoder som tilhører eller direkte eller indirekte kontrolleres av visse listeførte personer og enheter og forbud mot å stille formuesgoder til rådighet for de nevnte personene eller enhetene.

5.3 FNs Sikkerhetsråds vedtak om sanksjoner mot Libya

Med utgangspunkt i FN sikkerhetsråds resolusjon 1970 (2011) og 1973 (2011, samt EUs relevante rådsbeslutninger og forordninger, har Utenriksdepartementet fastsatt en egen forskrift om sanksjoner mot Libya5 for å sikre norsk gjennomføring.

Sanksjonene mot Libya retter seg mot forbud mot eksport, import og frakt av våpen og relatert materiell mv., forbud mot salg av utstyr som kan bli brukt til intern undertrykkelse, påbud om frysing og forbud mot å gjøre tilgjengelig midler mv., samt flyforbud.