9 Avsluttende betraktninger og prioriteringer

Meldingen har belyst hvordan den grenseoverskridende, organiserte kriminaliteten på mange måter fremstår som en trussel mot vår velferd og trygghet. I tillegg er den vanskelig å avdekke og avsløre, fordi den skjer mer planlagt og utøves på tvers av både politidistriktsgrenser og landegrenser. For å møte utfordringen som denne kriminaliteten representerer, er det viktig med en helhetlig politisk strategi, og en markering av den innsatsen som ikke bare omfatter ressurser, men også samarbeids- og samhandlingsmekanismer, lovgivning og operativ innsats og metode.

Som påpekt innledningsvis i meldingen, har det i de senere årene skjedd en betydelig ressursmessig styrking av politiet og påtalemyndigheten. Økningen i budsjettmidler fra 2005 til 2011 blir på hele 47,9 % og antallet årsverk i politiet og påtalemyndigheten er økt med 754 årsverk. I tillegg kommer en ressursvekst tilsvarende 230 årsverk som følge av den nye arbeidstidsavtalen. Selv om denne ressursmessige styrkingen gjelder hele politiets og påtalemyndighetens ansvarsområde, vil en slik ressurvekst også gi økt handlingsrom i forhold til innsatsen mot grenseoverskridende, organisert kriminalitet.

En vesentlig forutsetning for en effektiv og målrettet innsats mot den grenseoverskridende, organiserte kriminaliteten er at politiets innsats skjer på en samordnet og helhetlig måte. Det er derfor viktig å videreutvikle eksisterende samarbeidsfunksjoner nasjonalt mellom politidistriktene, særorganene, kontrollorganer og andre aktuelle aktører. Det samme gjelder det internasjonale samarbeidet med andre land og deltakelsen i ulike former for internasjonalt justis- og politisamarbeid.

Vår lovgivning vil alltid være et viktig virkemiddel både for å motvirke at den grenseoverskridende, organiserte kriminaliteten kan finne sted, og for å kunne gi politiet gode muligheter til å oppklare den og straffeforfølge de ansvarlige på en effektiv måte. Videre er det viktig at både iretteføring og straffegjennomføring gjennomføres med ivaretakelse av rettssikkerhet, og samtidig har en preventiv effekt. I forhold til utenlandske kriminelle vil dette ofte være knyttet til soningsoverføring, eller at straffedømte utvises og returneres til hjemlandet.

Med bakgrunn i det som er omtalt i meldingen ønsker regjeringen å prioritere følgende fem områder i innsatsen mot grenseoverskridende, organisert kriminalitet: Samordning og samarbeid (pkt. 1–4), ressurser (pkt. 5–6), internasjonalt samarbeid (pkt. 7–9), lovgivning (pkt. 10–19) og operativ innsats og metode (pkt. 20–33).

1. Forsterket samordningsorgan

På grunn av den organiserte og grenseoverskridende kriminalitetens alvorlige karakter, ser regjeringen det som nødvendig å styrke det eksisterende Samordningsorganet (Politidirektoratet, Riksadvokatembetet og KRIPOS). Det forsterkede Samordningsorganet som foreslås i denne meldingen bygger på dagens organ med assisterende riksadvokat, assisterende politidirektør og sjef for Kripos som medlemmer. Regjeringen forutsetter at det forsterkede organet bidrar ytterligere til å øke politiets evne til å organisere, kraftsamle, koordinere og iverksette grenseoverskridende aksjoner. Særlig gjelder dette i saker om alvorlig organisert kriminalitet, for eksempel større narkotikasaker, saker mot mobile vinningskriminelle og andre kriminalitetsområder hvor det er nødvendig å treffe raske avgjørelser om metodebruk mv. av betydning for flere politidistrikter. Nødvendige beslutninger om tildeling av lederansvar og sentralisert etterforskning kan og bør treffes av deltakerne i organet ut fra den representasjon, sammensetning og beslutningsmyndighet de har. Det forsterkede samordningsorganet har i 2010 18 millioner kroner til disposisjon.

I saker som berører mer enn ett politidistrikt kan det besluttes å iverksette sentralisert etterforskning. Anmodning om sentralisering kan fremmes av politimestrene, sjef Kripos eller statsadvokatene, og riksadvokaten treffer beslutning etter å ha rådført seg med Politidirektoratet. Gjennom økt kunnskap om organisert kriminalitet og de utfordringer den representerer, er det også blitt økt bevissthet om behovet for sentralisert etterforskning.

2. Styrket tverretatlig samarbeid

Det eksisterer allerede flere samarbeidsfora mellom politiet, påtalemyndigheten og kontrolletatene, både sentralt og lokalt. For at politiet og kontrolletatene til en hver tid skal ha hensiktsmessige samarbeidsordninger, vil departementet ta initiativ til at politimesterne inviterer regionalledelsen i kontrolletatene til møter 1 til 2 ganger årlig hvor en drøfter prioriteringer og overordnede rutiner for samordning av kampen mot organisert kriminalitet.

I St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker, fastslår regjeringen at samarbeidet mellom kriminalomsorgen, politiet og påtalemyndigheten skal videreutvikles. Dette for å gi kriminalomsorgen et bedre grunnlag for å sikkerhetsvurdere varetektsfengslede og domfelte. Politiet og påtalemyndigheten på sin side skal få bedre grunnlag for etterforskning og oppfølging. Den 4. mai 2009 nedsatte departementet et utvalg (INFOFLYT-utvalget) som skal foreslå regler for kriminalomsorgens behandling av personopplysninger og bruken av slike opplysninger i saksbehandlingen. Utvalgsarbeidet sluttføres våren 2011.

3. Nytt samarbeidsforum mellom departement, politiet, påtalemyndigheten og næringslivet

Det er behov for et samarbeidsforum mellom departement, politi og påtalemyndighet og næringslivet. Departementet mener at det er riktig å formalisere og strukturere samarbeidsrelasjonene mer tydelig, og mer forpliktende. Det er i denne sammenheng naturlig å bygge på de samarbeidsstrukturer som i dag eksisterer blant annet mellom myndighetene, Næringslivets sikkerhetsråd og Finansnæringens Fellesorganisasjon. Ideer til samarbeid er også hentet fra den skotske modellen «Scottish Business Crime Centre (SBCC). SBCC er også en kunnskapsbase over kriminalitetens omfang, utviklingstrekk, forebyggingsmetoder osv. Hvordan en norsk samarbeidsmodell skal organiseres og finansieres skal utredes nærmere.

4. Etableringen av Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID)

Fastleggelse av sikker identitet er viktig både fordi det øker mulighetene til å nekte personer innreise til Norge og for sikkert og effektivt å kunne identifisere personer som pågripes og straffeforfølges for kriminalitet i Norge. Sikker identitet er videre en forutsetning for kvalitativt god informasjonsutveksling mellom de rettshåndhevende myndighetene i de enkelte landene. Regjeringen har opprettet et Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID), et ekspertorgan på identitets- og dokumentasjonsområdet på utlendingsområdet som ble åpnet 15. november 2010.

5. Innsatsstyrken mv.

For å styrke ressursene og samarbeidet mellom Kripos, Utrykningspolitiet og de lokale politidistriktene, ble det i 2010 etablert en innsatsstyrke med til sammen 45 årsverk. Innsatsstyrken representerte en styrking av kapasiteten til å gjennomføre operative og strategiske etterretningsanalyser, kontrollaktivitet og innsats mot mobil vinningskriminalitet. Disse områdene vil bli videreført som hovedinnsatsområder for innsatsstyrken. Det samme gjelder disponeringen av de fire årsverkene som Østfold politidistrikt er styrket med for å etterforske menneskesmugling og menneskehandel. I Prop. 1 S (2010–2011) for Justis- og politidepartementet er det foreslått opprettet ett nytt statsadvokatembete ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.

6. Styrking av kapasitet til etterforskning av økonomisk kriminalitet

Etterforskning av økonomisk kriminalitet er ressurskrevende. I 2010 ble ØKOKRIM styrket med 8 årsverk til innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og det er i Prop. 1 S (2010–2011) for Justis- og politidepartementet foreslått å styrke politidistriktenes Økoteam med totalt 10 årsverk.

7. EØS-midlene

Norge har forpliktet seg til å bidra med om lag 3 milliarder kroner pr. år for perioden 2009–2014. Norge arbeider aktivt for at EØS-midlene blir benyttet til justispolitiske formål, herunder bekjempelse av organisert kriminalitet i utvalgte mottakerstater.

8. Det justispolitiske samarbeidet i EU

Norge undertegnet 26. november 2009 en avtale med EU om norsk deltagelse i Prüm-samarbeidet. Avtalen vil blant annet gi Norge direkte tilgang til databaser med DNA, kjøretøy og og fingeravtrykk fra EU-land. Norge deltar også aktivt i Europol og Eurojust. I tillegg til samarbeidet med Europol mv. har regjeringen funnet behov for å styrke det konkrete bilaterale politisamarbeidet med enkelte land. Særlig samarbeidet med myndighetene i Romania har vært aktuelt med gjensidige besøk og en hospiteringsordning for operativt politi.

Norge følger utviklingen av det justispolitiske samarbeidet i EU nøye og vurderer om det kan være aktuelt med ytterligere tilslutningsavtaler eller deltakelse på annen måte.

Det er viktig for Norge å sørge for å videreføre ordningen med utplassering av en sambandsstatsadvokat i Eurojust og tjenestemenn fra politiet og tollmyndighetene i Europol og fortsette informasjonsutvekslingen med disse institusjonene.

9. Gjennomføring av FN-konvensjonene mot grenseoverskridende kriminalitet og korrupsjon

Norge deltar aktivt i arbeidet med oppfølging av FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Norge støtter initiativet for å etablere en overvåkningsmekanisme for gjennomføring av konvensjonen mot grenseoverskridende kriminalitet og tilleggsprotokollene.

Norge ønsker å delta aktivt i gjennomføringen av den etablerte overvåkningsmekanismen for medlemslandenes gjennomføring av korrupsjonskonvensjonen og andre relevante oppfølgingsprosjekter/aktiviteter i tilknytning til konvensjonen.

10. Utvidelse av straffebestemmelsen for deltakelse i organisert kriminalitet

Departementet vil vurdere å foreslå endringer i straffeloven § 60 a slik at bestemmelsen får et noe bredere virkefelt enn i dag. Dette kan for eksempel skje ved at kriteriene for hva som skal anses som en organisert, kriminell gruppe endres.

11. Bedre vern for kilder og informanter

For politiet vil ofte opplysninger fra kilder og informanter være av stor betydning for å kunne avdekke og oppklare kriminalitet. Tilgang på slik informasjon vil imidlertid avhenge av at kilder og informanter gis nødvendig vern, for eksempel mot represalier fra kriminelle miljøer. Dette gjelder ikke minst i saker om grenseoverskridende, organisert kriminalitet. Departementet vil, som ledd i oppfølgingen av NOU 2009:15 Skjult informasjon – åpen kontroll, foreslå endringer som gir informanter og kilder et bedre vern enn i dag, samtidig som hensynet til et effektivt forsvar blir tilstrekkelig ivaretatt.

12. Inndragning av utbytte fra kriminalitet

Den grenseoverskridende, organiserte kriminaliteten er i all hovedsak profittmotivert. I tillegg til rene straffereaksjoner vil derfor inndragning av utbytte fra straffbare handlinger være et viktig virkemiddel. I mange tilfeller vil det imidlertid ta noe tid å lokalisere og gjennomføre inndragning. Dette gjelder ikke minst i forhold til kriminelle miljøer som opererer på tvers av landegrensene eller med basis i andre land. Departementet vil derfor vurdere å fremme forslag om endring av reglene for foreldelse av inndragningskrav.

13. Lettere informasjonsutveksling

En effektiv informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og politiet og andre etater/institusjoner/firmaer er viktig for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget den 16. november 2010 endringer i straffegjennomføringsloven som gir hjemmel for å forskriftsregulere både hvilke opplysninger kriminalomsorgen kan oppbevare og om kriminalomsorgens adgang til å utlevere opplysninger.

14. Straffebestemmelser rettet mot befatning med skimmingutstyr og ID-tyveri

Avlesing av magnetkode på kort og filming/lagring av PIN-kode (skimming), kan medføre store omkostninger for de som rammes direkte, bankene og forsikringsselskapene. En fersk dom fra Høyesterett slår fast at det ikke er straffbart å ta med seg skimmingutstyr til Norge. Regjeringen fremmet i Prop. 14 L (2010 til 2011) forslag om endring av straffeloven §§ 186 og 190 a (ny) om skimmingsutstyr og id-krenkelse.

15. Sikring av elektroniske spor gjennom dataavlesning

Dataavlesning vil være en nødvendig tilpasning til allerede eksisterende etterforskningsmetoder, slik som kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking og beslag. Departementet vil, som ledd i oppfølgingen av NOU 2009:15 Skjult informasjon – åpen kontroll, vurdere behovet for nødvendige lovendringer på området.

16. Datalagringsdirektivet

Kommunikasjonsdata har vist seg å være av stor betydning for politiets etterforskning blant annet for å kontrollere forklaringer til mistenkte og vitner og for å avdekke hvem som er involvert i straffesakene. I den nylig fremlagte Prop 49 L (2010–2011) Lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett) er det gjort grundig rede for politiet og påtalemyndighetens behov for data for å bekjempe kriminalitet. Proposisjonen inneholder blant annet et forslag om å lovfeste en lagringsplikt for tilbyderne av elektronisk kommunikasjon.

17. Økt frihetsberøvelse av utlendinger

Departementet har i år hatt på høring flere forslag til endringer i utlendingsloven som blant annet vil åpne for at det blir større adgang til å benytte frihetsberøvelse overfor utlendinger som skjuler sin identitet, unndrar seg utsendelse eller som begår kriminalitet. Forslagene går blant annet ut på innføring av en ny hjemmel for frihetsberøvelse av utlendinger som har fått vedtak om utvisning på grunn av ilagt straff.

18. Vurdere vilkårene for adgangen til bort- og utvisning

Straffeloven § 224 gjør blant annet utnyttelse av mennesker til tigging straffbart, og politiloven § 7 åpner for bortvisning av tiggere som forstyrrer den offentlige ro og orden. Brudd på disse bestemmelsene kan medføre bortvisning eller utvisning fra riket etter utlendingslovgivningen, særlig for mulige bakmenn. Økningen i den organiserte tiggingen, ofte utført av utlendinger fra EØS-området, er en uønsket utvikling. Justis- og politidepartementet og Arbeidsdepartementet ser nå nærmere på vilkårene for oppholdsrett og adgangen til bort- og utvisning av EØS-borgere.

19. Styrking av rettighetshavernes stilling ved krenkelse av immaterialrettighetskrenkelser

Krenkelse av immaterielle rettigheter (piratkopiering og varemerkeforfalsking) representerer en økende utfordring og stort økonomisk tap for de som rammes. Departementet arbeider med et høringsnotat om styrking av reglene om beskyttelse av industrielle rettigheter.

20. Fiskeriforvaltningens analysenettverk

Politidirektoratet deltar i fiskeriforvaltningens analysenettverk, en tverrfaglig gruppe med deltagere fra Fiskeridirektoratet, tollmyndighetene, skatteetaten og Forsvaret. Gruppen jobber blant annet aktivt med FNs organ for bekjempelse av organisert kriminalitet (UNDOC) for å få fiskerikriminalitet på agendaen i forbindelse med innsatsen mot internasjonal organisert kriminalitet. Det er under utarbeidelse en nasjonal trusselvurdering på dette området. Politidirektoratets engasjement skal videreføres.

21. Kompetansenettverk om organisert kriminalitet

For å styrke kunnskapen om internasjonalt politisamarbeid har Politidirektoratet, sammen med Kripos, opprettet et kompetansenettverk med deltakere fra samtlige politidistrikt og utvalgte særorgan for opplæring i internasjonalt politisamarbeid og samarbeidsordninger innen Norden, EU/Schengen og Interpol. Dette skal videreføres.

22. Operativt, metodisk og analytisk samarbeid i Norden

Etter norsk initiativ besluttet det nordiske justisministermøtet i juni 2010 å se på tiltak for å styrke det operative, metodiske og analytiske samarbeidet mellom de nordiske politimyndighetene mot vinningskriminalitet, herunder mobil vinningskriminalitet.

23. Politisamarbeid mot miljøkriminalitet

ØKOKRIM er involvert i internasjonalt politisamarbeid for bekjempelse av miljøkriminalitet, og har i flere år vært involvert gjennom Interpol, Europol og Baltic Sea Task Force for bekjempelse av dette. Dette arbeidet skal videreføres.

24. Dreiebok for bekjempelse av mobil vinningskriminalitet

For å tilrettelegge for en enhetlig og nasjonal politiinnsats, for bekjempelse av mobile vinningskriminelle er det utformet en dreiebok. Oppslagsverket skal ivareta fagområdene forebygging, operativt arbeid, etterforskning, påtale og utlendingsforvaltning.

Utlendingsregelverket skal brukes aktivt for bortvisning og utvisning av kriminelle utlendinger. Kripos utarbeidet dreieboken og gjorde den tilgjengelig i politiets intranettbaserte fagportal KO:DE (kompetansedeling) i august 2010. Dreieboken skal holdes oppdatert.

25. Nasjonal trusselvurdering om kriminalitet

Kripos har et nasjonalt etterretningsansvar blant annet i forhold til organisert kriminalitet. Kunnskapsbasert politiarbeid forutsetter kartlegging av problemet, god informasjonsflyt, beskrivelse av kriminalitetstype og identifisering av aktørene. Kripos fremla en trusselvurdering i september 2009 og en senere oppdatert versjon av denne i juli 2010.

Arbeidet med periodiske trusselvurderinger skal videreføres.

26. Innsats mot MC-kriminalitet

Bekjempelse av MC-kriminalitet er en sentral del av innsatsen mot organisert kriminalitet i Norge. Det er viktig at politiets innsats er bredspektret og vedvarende over tid. Bekjempelse av organisert kriminalitet, herunder kriminalitet som skjer med utgangspunkt i eller med tilknytning til kriminelle MC-gjenger, har vært en prioritert oppgave for norsk politi i en rekke år. Et viktig mål og virkemiddel har i denne sammenheng vært å redusere antallet avdelinger og klubber, rekrutteringen til gjengene samt forhindre opprettelsen av nye gjenger. De kriminelle MC-gjengene skal følges gjennom politiets uro-virksomhet, og så vel små som store lovovertredelser skal følges opp raskt og aktivt. En ny rapport for politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger for perioden 2011 til 2015, erstatter handlingsplanen fra 2003 og vil videreføre og legge rammene for politiets innsats på området.

27. Innsats mot gjengkriminalitet

Politiets satsing for å bekjempe gjengkriminalitet, hindre nyrekruttering til etablerte gjenger og hindre nyetablering av kriminelle gjenger er videreført i 2010.

28. Innsats mot narkotika

Narkotikainnsatsen må knyttes tett opp mot utviklingen i bruk og omsetning. Det er særlig viktig å gripe inn der man ser spredning eller endring av bruksmønstre. Innførsels- og omsetningsapparatet (bakmennene) er fortsatt høyeste prioritet. Det er nødvendig å styrke den samlede innsatsen for å hindre innførsel slik at tilgangen til ulovlige stoffer blir mindre. Regjeringen vil legge til rette for en videreutvikling av samarbeidet mellom politiet og tollmyndighetene for å gjøre kontrollene mer effektive. I denne sammenhengen kan det for eksempel være aktuelt å styrke det grensenære samarbeidet, samt ved andre innførselsveier som flyplasser og havner. En aktuell modell kan være prosjektet «Grenseløs», der den distriktsovergripende innsatsen styrkes. Det er også nødvendig å styrke innsatsen for å hindre at internett brukes som arena for innførsel, omsetning og distribusjon av illegale stoffer.

Oslo politidistrikt har i samarbeid med Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) siden april 2009 hatt en målrettet innsats mot den åpenlyse narkotikaomsetningen på Grünerløkka. Et stort antall asylsøkere og innvandrere er pågrepet, domfelt og har fått sin asylsøknad raskt avgjort, for deretter å bli uttransportert. Med bakgrunn i erfaringene fra samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, PU og UDI, er det etablert lignende samarbeidsprosjekter mellom politidistriktene Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag, PU og UDI. Formålet med prosjektene er å fange opp asylsøkere og andre utlendinger som begår kriminalitet, utlendinger uten lovlig opphold og utlendinger som oppgir uriktig identitet nå de søker en tillatelse. Det skal gjennomføres rask etterforskning og iretteføring. Ved rettskraftig dom skal utlendings-/utvisningssaken hurtigbehandles med sikte på en rask uttransportering. Samarbeidsprosjektene er tilpasset lokale forhold i det enkelte politidistrikt.

29. Utarbeidelse av veileder for kommunene for å forebygge organisert kriminalitet

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) skal i samarbeid med blant andre Politidirektoratet og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) utarbeide to veiledere som vil være nyttige i kommunenes forebygging av organisert kriminalitet. Den ene vil omhandle det tverretatlige samarbeidet gjennom politiråd og SLT-modellen (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Den andre vil omhandle hvorledes kommunene kan vektlegge kriminalitetsforebygging som et selvstendig formål i sine planprosesser etter plan- og bygningsloven. Disse tiltakene skal gjennomføres i 2011.

30. Fremleggelse av handlingsplan mot økonomisk kriminalitet

For å styrke den helhetlige og langsiktige innsatsen mot økonomisk kriminalitet tar Justis- og politidepartementet og Finansdepartementet sikte på å legge frem en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

31. Handlingsplan mot menneskehandel

Regjeringens handlingsplaner mot menneskehandel har de senere år lagt til rette for en bred innsats mot menneskehandel. En ny plan er under utarbeidelse.

Politiet har etablert flere spesialprosjekter rettet mot bakmenn, eksempelvis STOP i Oslo politidistrikt og EXIT i Hordaland politidistrikt. Politiets kompetanse på dette området skal videreutvikles. Politiets kompetansegruppe mot menneskehandel, som i dag samler etterforskere og jurister med erfaring på området, skal gis et tydeligere mandat for virksomheten. Politiets håndbok om bekjempelse av menneskehandel skal revideres. Gjennom et samarbeid med aktuelle etater og kontrollorgan, eksempelvis Arbeidstilsynet, skal innsatsen mot menneskehandel i form av tvangsarbeid styrkes.

En pågående evaluering av ordningen med refleksjonsperiode for ofre, vil gi innspill til tiltak for å øke antall ofre som settes i stand til å samarbeide med politiet.

Norge har stått i spissen for en bred innsats for å forebygge menneskehandel ved å støtte ulike prosjekter i land der ofre rekrutteres. Regjeringen har iverksatt tiltak for å beskytte og yte bistand til ofre som identifiseres i Norge, knyttet til den midlertidige oppholdstillatelsen («refleksjonsperiode»), med egne lovbestemmelser for beskyttelse av ofre etter utlendingsloven. Dette er et viktig tiltak for å få ofre i menneskehandelssaker til å vitne mot bakmennene.

Det skal gjennomføres et forskningsoppdrag som vil evaluere politiets innsats mot menneskehandel. Det skal undersøkes hvilke saker som er blitt henlagt, og klargjøres hvilke faktorer som er særlig vesentlige for at en etterforskning resulterer i en fellende dom. Juridiske og praktiske hindringer skal søkes avklart.

Regjeringen etablerte i 2006 en koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM) som et prosjekt for å styrke det tverrfaglige arbeidet mot menneskehandel. KOM skal videreføres som en permanent del av Politidirektoratets virksomhet.

32. Soningsoverføring og retur av straffedømte utlendinger

Retur av straffedømte utlendinger er en høyt prioritert oppgave for politiet og utlendingsforvaltningen. Dette er nedfelt i et felles styringsdokument (2010) som ligger til grunn for innsatsen på returfeltet. For å øke antallet tvangsreturer, herunder av straffedømte, har regjeringen i 2010 styrket utlendingsforvaltningen. For politiet spesielt har dette bidratt til å øke tvangsmessig retur av utlendinger. Norge har inngått returavtaler med en rekke land for å sikre effektiv gjennomføring av tvangsmessige returer, senest med Romania i september 2010. Regjeringen vurderer løpende muligheten for inngåelse av ytterligere returavtaler. Straffedømte utlendinger skal fortsatt være en prioritert gruppe hva angår tvangsmessig retur.

Departementet har i tildelingsbrevet for 2010 til Riksadvokaten vektlagt samarbeidet med utlendingsmyndighetene slik at det opprettes utvisningssak for straffedømte utlendinger så snart dommen er rettskraftig. På denne bakgrunn besluttet Riksadvokaten i begynnelsen av juli 2010 at påtalemyndigheten skal gjennomføre enkelte tiltak for å påskynde rettskraft og sikre fullbyrdelsesordre.

Prosessen rundt soningsoverføring av domfelte til hjemlandet er tungrodd og tar ofte svært lang tid. EUs rammebeslutning om soningsoverføring forplikter ikke medlemsstatene til å ta imot egne borgere, selv om vilkårene for overføring er oppfylt. Avtaler som legger større forpliktelser på statene til å godta soningsoverføring, og som samtidig legger opp til enklere saksbehandlingsprosedyrer og enklere vilkår for overføring er derfor viktig. Det er på denne bakgrunn foreslått en endring i lov om overføring av domfelte med den hensikt å utvide muligheten til å inngå slike avtaler. Endringsforslaget går hovedsakelig ut på at det i bilaterale avtaler om soningsoverføring ikke må være krav til samtykke til overføringen selv om domfelte ikke er utvist. EUs rammebeslutning om soningsoverføring trer i kraft i EU i desember 2011 og regjeringen vil arbeide for en tilslutningsavtale til denne.

Hovedregelen etter den europeiske overføringskonvensjonen er at det er mottakerlandets politimyndighet som selv henter den domfelte. Departementet vurderer å etablere en ordning i regi av Politiets utlendingsenhet hvor Norge tilbyr seg å gjennomføre uttransporteringen.

33. Forskningsprogram rettet mot organisert kriminalitet

Både Utenriksdepartementet og Finansdepartementet deltar i dag, både finansielt og faglig, i et samarbeid med Norges forskningsråd om forskningsprosjekter som er relevant i forhold til organisert kriminalitet. Justis- og politidepartementet vil ta initiativ til en ny satsing på forskning innrettet mot ulike sider av organisert kriminalitet. En slik satsing bør legge vekt på å gjøre seg kjent med og basere seg på den kunnskap som utvikles andre steder, blant annet EUs forskningsprogrammer innenfor samme tematikk, og eventuelt legge opp til samarbeid med forskningsmiljøer som deltar i disse. Hvor stor andel det er naturlig at departementet forplikter seg til, vil en komme tilbake til i de årlige budsjettene.