9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2011

I dette kapittelet gis det oversikt over den faktiske eksporten av forsvarsmateriell basert på verdien av utførsel ved salg av varer, teknologi og tjenester som omfattes av liste I.

Eksporten av forsvarsmateriell og tjenester

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og utførte reparasjoner, samt om avslag på søknader om eksportlisens knyttet til liste I er fremstilt i følgende ni tabeller1 og fire figurer:

Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateriell fra 2007 til 2011

Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B- materiell på grupper av land

Tabell 9.3 Detaljer om eksporten fordelt på land og vareposisjoner i liste I

Tabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste I

Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpen

Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens utførsel av eget materiell

Tabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til militær sluttbruk

Tabell 9.9 Utstyr for humanitær minerydding

Figurer:

Figur 9.1 Fordeling av eksporten av A-materiell på regioner

Figur 9.2 Fordeling av eksporten av B-materiell

Figur 9.3 Utførselen fordelt på posisjonene i Liste I

Figur 9.4 Utviklingen av eksporten av forsvarsmateriell 2001 – 2011

Meldingen gir også informasjon om utførsel av håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyndighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norge eksporterer ikke militære håndvåpen, og utførselen som er reflektert i kapittel 9.9 gjelder i all hovedsak antikke våpen til samlere, jakt- og konkurransevåpen.

Det gis informasjon om avslag på søknader om eksportlisens (kapittel 9.11). De avslagene som inngår i oversikten er formelle avslag på lisenssøknader som har vært gjenstand for behandling på basis av det norske eksportkontrollregelverket. Det vises også til hvilke kriteria som er bakgrunn for avslagene (jf. retningslinjenes vedlegg A som reflekterer EUs normative kriterier). I 2011 ble 14 søknader om eksportlisens av forsvarsmateriell avslått. I tillegg er det redegjort for tilfeller hvor eksportører ble informert om at det ikke kunne påregnes lisens for et konkret forsvarsprodukt til et spesifisert land. På denne måten bidrar Norge til å fremme høy internasjonal standard når det gjelder åpenhet om utførsel av forsvarsmateriell. Disse konkrete saker sier imidlertid lite om det faktiske bildet, da den nære dialogen mellom bedriftene og Utenriksdepartementet om muligheten for å få tillatelse til eksport innebærer at bedrifter sjelden søker om, eller retter henvendelser om mulighet for eksportlisens, til land hvor tillatelse ikke vil kunne påregnes å bli innvilget.

I 2011 ble det ikke gitt tillatelse til formidling av forsvarsmateriell mellom to tredjeland. En nærmere omtale er gitt i kapittel 9.12.

I tillegg gis det også informasjon om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere (kapittel 9.13) og om utførsel av utstyr for bruk i humanitære minneryddingsaksjoner (kapittel 9.14).

En oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2011 finnes i kapittel 9.15. Totalt rapporterte 42 bedrifter om eksport av forsvarsmateriell i 2011.

Den samlede verdien av eksporten i 2011 var i underkant av 3,9 milliarder kroner, hvorav ca. 3,6 milliarder utgjorde salg. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,9 milliarder og B-materiell ca. 719 millioner kroner. Til sammenligning var verdien av eksporten i 2010 drøyt 3,9 milliarder kroner, hvorav ca. 3,7 milliarder utgjorde salg. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell 2,6 milliarder og B-materiell i overkant av 1 milliard.

I 2011 var det en økning i eksporten av A-materiell på omlag 230 millioner (8,8 %), mens eksporten av B-materiell sank med ca. 641 millioner (-31 %). Eksporten av A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer til militær sluttbruker sank med til sammen ca. 1,4 % fra 2010 til 2011.

Verdien av tjenester, overføring av produksjonsrettigheter, formidling og retur av varer til utenlandsk eier utgjorde i 2011 ca. 260 millioner, tilnærmet likt i forhold til i 2010.

I forhold til i 2010, var det i 2011 en nedgang i verdien av den totale eksporten på om lag 66 millioner (-1,7 %).

I forhold til i 2010, var det i 2011 nedgang i eksporten særlig til USA (nær 660 millioner), Canada (ca. 100 millioner), Kuwait (ca. 58 millioner), Slovenia (ca. 30 millioner), Ungarn (ca. 29 millioner), Tyskland (ca. 28 millioner), Tsjekkia (ca. 22 millioner) og Saudi-Arabia (12 millioner). I samme periode var det økning i verdien av eksporten til Tyrkia, (ca. 169 millioner) Sveits (ca. 158 millioner), Brasil (ca. 101 millioner), Sverige (nær 96 millioner), Sør-Korea (nær 50 millioner), Italia (ca. 77 millioner), Kroatia (ca. 53 millioner), Finland (nær 48 millioner), Polen (ca. 43 millioner), Frankrike (ca. 22 millioner) og Spania (ca. 9 millioner).

Svingninger i eksporten av forsvarsmateriell fra et år til et annet skyldes ofte tidspunktet for når større enkeltleveranser finner sted.

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2011 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO landene 74 % og for B-materiell 64 %, og til Finland og Sverige utgjorde den hhv. 9 % og 29 %. Totalt gikk således 83 % av eksporten av A-materiell og 93 % av eksporten av B-materiell i 2010 til NATO-landene, Sverige og Finland.

Det ble utstedt 1639 lisenser for utførsel av varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester og retur av militære varer til utenlandske eiere i 2011. I samme periode var det 1473 gyldige lisenser.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.4 og tabell 9.1 viser utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell i kategori A og B, samt for utførte tjenester og reparasjoner knyttet til liste I for utlandske oppdragsgivere.

9.2 Utførsel av kategori-A materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.1 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) fordeler seg på grupper av mottakere. Som det fremgår var NATO-landene den desidert største mottaker av forsvarsmateriell i kategori A i 2011 med 74 %. Sverige og Finland utgjorde 9 % og øvrige land i Europa 8 % av den totale eksport av A-materiell.

9.3 Utførsel av kategori-B materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori B-materiell (annet militært materiell) fordeler seg på grupper av mottakere. NATO-landene var i 2011 den største mottakeren av forsvarsmateriell i kategori B med 64 %. Sverige og Finland mottok til sammen 29 % av den samlede eksport av kategori B materiell. I oversikten gitt i tabellene 9.2 og 9.3, er det gitt mer detaljert informasjon om mottakerland, eksporterte varer og verdier.

9.4 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten av forsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mottakerland. Verdien av eksporten er vist i 1000 kr. Tabell 9.2 redegjør også for endringer fra 2008, 2009, 2010 og 2011 for det enkelte land.

9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste

Figur 9.3 viser hvordan eksporten av forsvarsmateriell i 2011 fordeler seg på vareposisjonene i liste I. Som det fremkommer av figuren er 72 % av eksporten komponenter, deler, delsystemer og tilleggsutstyr, 8 % elektronisk utstyr, 12 % ammunisjon og sprengstoff, 5 % simulator og øvingsutstyr, 2 % er ildlednings- og søkerutstyr med mer. Andre produkter slik som missilsystem, bomber, raketter etc. utgjør en svært liten andel av den samlede eksport.

9.6 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 9.3 viser hvilke land som har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i 2011 og hvilke varegrupper som er eksportert. I tillegg er materiellet karakterisert.

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2011. Den samlede verdien av disse tjenestene var i 2011 ca. 198 millioner kroner og i 2010 på omlag 180 millioner kroner.

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2011. Den samlede verdien av reparasjoner i 2011 var ca. 62 millioner kroner og i 2010 var verdien ca. 106 millioner kroner.

9.9 Utførsel av håndvåpen og deler til slike

Det innvilget lisens for utførsel av 146 240 stk. håndvåpen i 2011. Tabell 9.6 gir en detaljert oversikt over disse. Det produseres ikke militære håndvåpen i Norge. Utførslene består i hovedsak av konkurransevåpen, jaktvåpen og historiske våpen. Noen tillatelser gjelder midlertidige utførsler i forbindelse med garantireparasjoner, med påfølgende retur til Norge. Eksportlisens er kun gitt i de tilfeller hvor det har foreligget import- og bæretillatelse for mottaker i mottakerlandet.

9.10 Forsvarets utførsler

Oversikten viser forsvarets utførsler av eget materiale i 2011. Det gis informasjon om hvilket land forsvaret har utført materiell til, henvisning til hvilken posisjon i varelisten materiellet referer seg til, samt en beskrivelse av hensikten med utførselen.

9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2011

I 2011 ble det gitt 14 avslag på søknad om eksportlisens for forsvarsmateriell og tjenester. Avslagene gjaldt Angola, Bahrain, Georgia, Ghana, Indonesia, Libanon, Pakistan, Senegal, Taiwan, Qatar og Ukraina. Avslagene ble begrunnet i kriteria 2,3,4 og 7 i Utenriksdepartementets kriterier jf. vedlegg A til retningslinjer av 28.februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært materiell (EUs felles handling for våpeneksport). Avslagene gjaldt ammunisjon, lyddemper, kommunikasjonssystem, våpenstasjon, fartøy, pilotopplæring og nattutstyr.

Basert på henvendelser fra eksportører i 2011, opplyste Utenriksdepartementet i tillegg om at lisens ikke ville kunne påregnes for leveranse av spesifisert forsvarsmateriell til Bangladesh, Colombia Filippinene, Jordan, Kazakhstan og Ukraina.

I 2011 ble det gitt ett avslag på søknad om tjenester knyttet til varer på Utenriksdepartementets liste II (flerbruksvarer) for militær bruk i Vietnam.

Informasjon om avslag på lisenssøknader ble første gang gitt i meldingen om eksporten i 2003. Følgende avslag fremgår i de årlige meldingene for perioden 2003 – 2011:

Avslag på en søknad om eksportlisens, eller orientering om at lisens ikke kan påregnes innvilget, innebærer ikke et generelt forbud mot eksport av forsvarsmateriell til vedkommende land. Med unntak av gjennomføring av bindende embargovedtak fattet av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til, opererer ikke det norske eksportkontrollsystemet med lister over land som enten kan eller ikke kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Alle søknader om utførselslisens er gjenstand for individuell vurdering fra sak til sak.

9.12 Overføring av produksjonsrettigheter og formidling

Tillatelsene til overføring av produksjonsrettigheter blir gitt i forbindelse med norske bedrifters deltakelse i internasjonalt samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. I 2011 ble det gitt 24 tillatelser til overføring av produksjonsrettigheter. I 2011 ble det ikke gitt tillatelse til formidling av forsvarsmateriell mellom to tredjeland.

9.13 Oversikt over utførsel av sivile varer til militær bruk i mottakerlandet

Tabell 9.8 viser utførsel av flerbruksvarer, sivile varer, omfattet av departementets vareliste II til militær sluttbruk. Dette dreier seg om undervannsutstyr.

9.14 Oversikt over utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding

9.15 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2011

• Aker Yards

• Berget AS

• Chemring Nobel AS

• Comrod AS

• EIDEL, Eidsvoll Electronics AS

• FLO/F/DTA – Gardermoen

• Haaland AS

• Hanevik Våpen

• Hansen, Ragnar Ing. AS

• Helly Hansen Pro AS

• HTS Maskinteknikk

• Ingeniør Harald Benestad AS

• Jakt og Friluft AS

• Jon Børs

• Keytouch Technology AS

• Kitron AS

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Kongsberg Maritime AS

• Krico AS

• Landrø, Magne AS

• Larsen Biathlon, Kjell G.

• Metronor AS

• Nacre AS

• Nammo Bakelittfabrikken AS

• Nammo Raufoss AS

• Natech NSV AS

• Norma AS

• Norplasta AS

• OSI Optoelectronics AS

• Otto Olsen AS

• Pedersens Vaabenlager AS

• Saab Microwave Systems AS

• Schou Våpen

• T&G Elektro AS

• Thales Norway AS

• Tinex AS

• Umoe Mandal AS

• Vinghøg AS/Simrad Optronic Group

• Volvo Aero Norge AS

• Våpensmia AS

• XXL Grossist Norge AS

• Østlandske Lettmetall