Del 3
Umiddelbare tiltak for å styrke Forsvarets operative evne
6 Umiddelbare tiltak for å bedre operativ evne
Ut over behovet for å styrke forsvarsevnen på lengre sikt i tråd med status i sektoren, regjeringens forsvarspolitiske ambisjoner og det sikkerhetspolitiske utfordringsbildet, har det i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon etter Russlands angrep på Ukraina oppstått et tydelig behov for å gjøre prioriteringer og styrke forsvarsevnen på kortere sikt.
Målet med slike tiltak er å øke den nasjonale forsvarsevnen i nordområdene, bidra til at den operative strukturen er tilgjengelig og klar, bedre understøttelsen av styrkestrukturen, sikre tilstedeværelse med relevante kapabiliteter over tid og tilrettelegge for styrket alliert tilstedeværelse allerede i fredstid.
Figur 6.1 Stridsbåten KNM Oddane og fregatten KNM Roald Amundsen under øvelse Cold Response 2022.
Foto: Alexander Fathi, Forsvaret
6.1 Vurderinger av målsettinger og tiltak
Regjeringen har vurdert målsettinger og tiltak som bidrar til å redusere gap i operativ evne og som raskt kan opprettholde og gi økt operativ effekt. Regjeringen legger nå frem tiltak som vil styrke forsvarsevnen allerede i inneværende år. Forsvarssjefen har bidratt med militærfaglige vurderinger og anbefalinger om tiltak på kort sikt, og tiltakene er i tråd med disse vurderingene innenfor områdene aktivitet, vedlikehold og anskaffelser. Tiltak som øker de fremtidige driftsbanene vurderes videre som en del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen. Samtidig er det avgjørende at tiltakene vi iverksetter på kort sikt også bygger opp under utviklingen av Forsvaret i det lengre perspektiv.
Boks 6.1 Regjeringens tiltak for å bedre Forsvarets operative evne og tilgjengelighet
Økt maritim aktivitet og nødvendig understøttelse i nord
Regjeringen øker antall seilingsdøgn med fregatter, ubåter, Kystvakten og korvettene i nordområdene i 2022. Den økte tilstedeværelsen vil bedre vår situasjonsforståelse og reaksjonsevne. Økt aktivitet genererer mer vedlikehold og krever økt forsyningsberedskap. Derfor styrker regjeringen også understøttelse av disse operasjonene. Dette bidrar til å redusere nedetiden og øke driftssikkerheten. For å sikre nødvendig situasjonsforståelse og for å redusere operative avvik i overgangen mellom de maritime patruljeflyene P-3 og P-8, opprettholdes aktivitet som planlagt med P-3 fra Andøya frem til sommeren 2023. For å bedre evnen til overvåking anskaffes i tillegg et økt antall sonarbøyer til P-8.
Økt reaksjonsevne og tilgjengelighet i Hæren
Regjeringen øker aktiviteten i Hæren. Mer trening og øving av Brigade Nord og Finnmark landforsvar øker reaksjonsevnen og bidrar til å styrke det fellesoperative samvirke. Den økte aktiviteten i Hæren vil også bidra til tettere alliert integrasjon.
Mer trening for områdestrukturen og innsatsstyrkene i Heimevernet
Regjeringen øker aktiviteten i Heimevernet. Heimevernet er viktig for daglig tilstedeværelse og lokalkunnskap i hele landet. For å øke beredskapen til styrkestrukturen vil regjeringen prioritere årlig trening av innsatsstyrkene i HV og en økt andel av områdestrukturen.
Økt beredskap for krise og krig
Regjeringen vil først prioritere tiltak som styrker beredskapen til den vedtatte strukturen for krise og konflikt. Hurtig anskaffelse av ammunisjon i ulike ammunisjonsklasser, anskaffelse av et økt volum personlig bekledning og utrustning og økt materiell- og logistikkberedskap vil øke forsvarsevnen, reaksjonsevnen og utholdenheten til strukturen. Disse tiltakene er skalerbare avhengig av hvor stor del av styrkestrukturen som skal prioriteres.
I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i er markedet presset på beredskapsutstyr og ammunisjon. Regjeringen vil gå i dialog med nære allierte for å vurdere hva som er mulig å anskaffe på kort sikt. Regjeringen vil i tillegg til dette prioritere oppfylling av drivstoffbeholdningene.
Forbedret evne til å møte sammensatte trusler
Regjeringen styrker motstandskraften mot sammensatte trusler ved å øke innsatsen på digital sikkerhet i Forsvaret. Vi styrker kapasiteten til inntrengningstester og øker kapasiteten til å håndtere uønskede digitale hendelser både i NSM og Forsvaret. Samtidig styrkes den sivile beredskapen og Sivilforsvaret. I tillegg styrkes tilstedeværelsen og etterretning i nord gjennom at regjeringen nå styrker Etterretningstjenesten i 2022, ut over det langtidsplanen legger opp til.
Styrke Forsvarets evne til mottak og understøttelse av allierte styrker, primært i nord
Regjeringen prioriterer å styrke Forsvarets samlede evne til mottak allerede i fredstid og en tidlig fase av en krise. Vi prioriterer å oppgradere operative flater og bedre shelterkapasiteten på utvalgte lokasjoner. Videre tilrettelegges det for mer alliert trening og øving i Indre Troms ved å bygge opp og oppgradere prioritert EBA.
Forsterket internasjonal innsats
Det er økte forventninger i NATO til at medlemslandene bidrar ytterligere til internasjonal innsats. Norge prioriterer økte bidrag til NATO, bilaterale operasjoner og øvelser internasjonalt. Regjeringen vil blant annet oppgradere kystvaktskipet KV Nordkapp slik at det kan bidra til alliert beredskap ved å fungere som kommandofartøy for Standing NATO Mine Countermeasures Group (SNMCMG).