Del 4
Forsvarspolitiske ambisjoner

7 Regjeringens forsvarspolitiske ambisjoner

I denne meldingen ønsker regjeringen å synliggjøre umiddelbare retnings- og ambisjonsendringer på kort og mellomlang sikt. Regjeringen vil også gjennom de årlige budsjettproposisjonene vurdere nødvendige tiltak for å styrke Forsvaret på mellomlang sikt. Det er nedsatt en forsvarskommisjon som vil se på utviklingen av forsvarssektoren i et lengre perspektiv og som vil sluttføre sitt arbeid tidlig sommer 2023. Sammen med forsvarssjefens fagmilitære råd vil dette være del av grunnlaget for arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren.

7.1 Styrket forsvarsinnsats i Nord-Norge

Regjeringen prioriterer gjennom umiddelbare tiltak økt aktivitet i nord med forsterket tilstedeværelse og bedret situasjonsforståelse. Dette underbygger regjeringens politikk som omfatter en kombinasjon av avskrekkende og stabiliserende effekter som skal sikre norske interesser og suverenitet, herunder en videreutvikling av forsvarsevnen i nordområdene. Et økende behov for tilstedeværelse og tidsriktig og tilstrekkelig tilgang på relevante nasjonale kapasiteter er en forutsetning for dette. Regjeringen vil styrke den totale nasjonale forsvarsevnen, med særskilt vekt i nord. Relevante kapasiteter, samvirke og gode koordineringsmekanismer for alliert aktivitet gir større påvirkningsmuligheter og innflytelse på alliert aktivitet i våre nærområder.

I lys av krav til robusthet, fleksibilitet og kapasitet til kontinuerlige operasjoner i nord vil det være viktig å opprettholde økt tilgjengelighet og utholdenhet på de kapabilitetene som til enhver tid er i strukturen. Bemanning, vedlikehold, tilgang til reservedeler og annen understøttelse er vesentlige elementer som må tilpasses et økt operasjonstempo. Et endret sikkerhetspolitisk landskap krever videre at Forsvaret har en tilfredsstillende reaksjons- og beredskapsevne, særlig med hensyn til klartider, og materiell- og forsyningsberedskap for økt utholdenhet i krise og konflikt. Tilfredsstillende EBA og tilgang til gode skyte- og øvingsfelt (SØF) er videre et fundament for militær aktivitet i nord, og regjeringen vil styrke satsingen på dette området.

Øving og trening er en viktig del av kontinuerlige nasjonale operasjoner, og bidrar til stabil tilstedeværelse i nordområdene. Alliert øving og trening i Norge, samt regelmessig gjennomføring av større NATO-øvelser på norsk jord, er viktige signaler om at allierte og NATO har oppmerksomhet i norske nærområder. Det øker troverdigheten av kollektivt forsvar og derav avskrekking i nord.

Eksisterende og forventet fremtidig behov for operasjoner stiller store krav til logistisk understøttelse i Nord-Norge, både i en nasjonal og alliert kontekst. Regjeringen vil frem mot en kommende langtidsplan se på hvordan både nasjonale og allierte logistikkbehov kan ivaretas gjennom videreutvikling av strategiske avtaler og optimalisering av det eksisterende logistikkapparatet. Spesielt vil regjeringen i dette arbeidet se på status og tilgang på kritiske forsynings- og materiellkategorier.

Nåværende status og et pågående generasjonsskifte innenfor en rekke kapabiliteter utfordrer Forsvarets evne til tilstrekkelig overvåking, informasjonsinnhenting, kampkraft og tilstedeværelse i våre nordområder. Regjeringen vil derfor vektlegge en effektiv innfasing av nye strategiske kapasiteter og ser P-8 på Evenes og F-35 på Ørland og Evenes som særlig viktige kapabiliteter. Evnen til mottak av allierte luftstyrker er viktig for forsvaret av Norge, og vil styrke vår forsvarsevne.

Regjeringen anser det videre som viktig at Norge har maritim kapasitet til å være tilstede og operere i norsk territorialfarvann, norske havområder og i Arktis, både selvstendig og sammen med allierte.

I landdomenet etableres nå en økt tilstedeværelse i Nord-Norge. Regjeringen vil prioritere å fullføre etableringen av Finnmark landforsvar og parallelt med dette fortsette etableringen av en mekanisert Brigade Nord med fire manøverbataljoner. Med styrkingen av Brigade Nord, herunder tilførsel av nye stridsvogner, imøtekommes et prioritert kapabilitetsmål i NATO. En styrking av Brigade Nord øker også Forsvarets evne til å løse nasjonale oppgaver, samtidig som evnen til å bidra til kollektiv og internasjonal sikkerhet gjennom robuste styrkebidrag ute økes. I eksisterende planer skal Hæren moderniseres med viktige og helt sentrale kapasiteter for økt kampkraft og beskyttelse, reaksjonsevne og større utholdenhet. Fra 2026 starter et viktig arbeid med implementering av langtrekkende ild, en kapabilitet som er vurdert til å gi en betydelig avskrekkende effekt.

Styrket fellesoperativt samvirke er sentralt for forsvarsinnsats i nord. Eksisterende satsinger for økt evne til overvåking, situasjonsforståelse og kommando og kontroll, blant annet ved styrking av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), luftromsovervåking, IKT-systemer, Etterretningstjenesten og viktige satsinger på romvirksomhet videreføres av regjeringen. Dette inkluderer rombasert maritim overvåking og satellittkommunikasjon, som vil bidra betydelig til økt situasjonsforståelse og støtte til operasjoner i nordområdene.

Gitt trusselbildet er økt evne til beskyttelse mot lufttrusler i form av langtrekkende presisjonsild og fly avgjørende. Regjeringen anser derfor den videre satsingen på luftvern som svært viktig for å redusere sårbarhet, bevare egen handlefrihet og evne til alliert mottak. Vesentlige satsinger pågår og inkluderer kampluftvern for Hæren.

7.1.1 Nordisk samarbeid

De nordiske landene har operasjonsområder med de samme klimatiske, og i stor grad operative utfordringene. Det er igangsatt et arbeid med Norge, Sverige og Finland for å øke evnen til operativt samarbeid i nord. De nordiske flystyrkene kan lande på hverandres flybaser med væpnede fly, og det jobbes med å gjennomføre en avtale om utveksling av radardata. Dette har lagt grunnlag for den jevnlige samtreningen med jagerfly, Cross Border Training, mellom Norge, Sverige og Finland. Det har også lagt grunnlaget for den store flyøvelsen Arctic Challenge som arrangeres på rundgang mellom nevnte land annethvert år i nord. Det bør bygges videre på de gode erfaringene fra dette samarbeidet og arbeides videre med hvordan styrket operativt samarbeid i nord kan oppnås også i landdomenet.

Forstørr bilde

Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

Regjeringen vil være en pådriver for økt og mer forpliktende nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid, og vil blant annet benytte formannskapet i Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) i 2022 til å komme nærmere NORDEFCOs visjon om effektivt samarbeid i fred, krise og konflikt. På overordnet nivå inkluderer dette en rekke initiativer og avtaler som forenkler det praktiske samarbeidet mellom landene, herunder utvikling av operative konsepter, tilpasning av eksisterende operative planer, romsamarbeid, trening-, øving- og logistikksamarbeid, i tillegg til ordninger knyttet til militær mobilitet over landegrensene.

7.1.2 Totalforsvaret

Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer forsterker behovet for et moderne og forberedt totalforsvar som styrker nasjonens motstandskraft og hvor alle sektorer bidrar til en høyere grad av tverrsektoriell situasjonsforståelse og samvirke. Trusselbildet stiller også høye krav til arbeidet med forebyggende sikkerhet, både i forsvarssektoren og i samfunnet for øvrig.

Med særlig relevans for styrket forsvarsevne i nord er det regjeringens syn at sivilt-militært samarbeid i rammen av totalforsvarskonseptet ytterligere rettes mot å tilrettelegge for tilfredsstillende understøttelse gjennom blant annet velfungerende kritisk infrastruktur, helsetjenester og en robust kraftforsyning.

Regjeringen vil

• Styrke vår nasjonale forsvarsevne gjennom økt tilstedeværelse i nordområdene

• Bidra til god felles situasjonsforståelse og kunnskap om de strategiske utviklingstrekkene i våre nærområder

• Ta initiativ til å etablere mekanismer for en tettere dialog mellom allierte og nordiske partnere for å koordinere aktiviteten i nord

• Forsterke og fordype nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid

• Gjennomgå hvordan både nasjonale og allierte logistikkbehov kan bedre ivaretas gjennom videreutvikling av strategiske avtaler og optimalisering av det eksisterende logistikkapparatet

• Treffe avbøtende tiltak for utfordringene knyttet til det kommende generasjonsskiftet av flere sentrale kapabiliteter, hvor levetidsforlengelse og nyanskaffelse sees i sammenheng

• Styrke evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll over Forsvarets ressurser

• Legge til rette for fast og forutsigbar militær tilstedeværelse i prioriterte domener gjennom operasjoner, øving og trening, overvåking og etterretning

• Videreutvikle og forsterke et moderne totalforsvar som bidrar til å understøtte den nasjonale og allierte forsvarsinnsatsen i hele krisespekteret

Illustrasjon: Eldar Hagen, 2022

7.2 Evne til mottak og understøttelse av allierte forsterkninger

Det er i Norges interesse å sikre bedre koordinering av alliert militær aktivitet i norske nærområder. Vi har veletablerte virkemidler for regulering av alliert aktivitet på norsk territorium, luftrom og sjøområder, gjennom base- og atompolitikken, samt retningslinjene for alliert virksomhet, men i økende grad finner den operative allierte aktiviteten sted i internasjonalt luftrom og sjøområder. Gitt Norges geografiske plassering, naboskap med Russland og kunnskap om våre nærområder er det naturlig at Norge tar initiativ til en felles alliert tilnærming for å bidra til stabilitet i nordområdene. Det krever kontinuerlig dialog og samarbeid på ulike nivåer og i ulike internasjonale konstellasjoner, samt inngåelse av ulike former for avtaler og gjennom felles politiske intensjonserklæringer for å avstemme våre nasjonale interesser med NATOs og enkeltalliertes interesser.

Arbeidet med å styrke Luftforsvarets operative evne og kraftsamling rundt basene på Ørland, Evenes, Rygge og Bardufoss videreføres, i tillegg til lokasjoner knyttet til redningshelikoptertjenesten.

I det maritime domenet er det allerede i dag en rekke NATO-finansierte lokasjoner som er viktige for mottak av allierte styrker, og disse vil bli videreført. Planlagt utbygging av Ramsund orlogsstasjon vil i tillegg bidra til å styrke evnen til maritim logistikkunderstøttelse i nord. I tillegg er logistikkfartøyet KNM Maud en viktig ressurs for understøttelse av allierte maritime styrker. En fremtidig utvikling av Sjøforsvarets struktur vil også bedre evnen til kontroll og klarering av farvann, samt styrkebeskyttelse av allierte maritime styrker.

Med vedtatt langtidsplan følger også beslutninger om å etablere egne vertslandsstøtteenheter, herunder en tung ingeniørbataljon, en militærpolitibataljon og en vertlandsstøttebataljon. I tillegg er de taktiske styrkesjefene blitt tillagt spesifikke oppdrag og ansvarsområder knyttet til understøttelse og tilrettelegging for alliert mottak og øving og trening.

Viktigheten av totalforsvarskonseptet har de senere år blitt ytterligere tydeliggjort gjennom blant annet øvelse Trident Juncture. Et tverrsektorielt samarbeid er avgjørende for å håndtere alliert mottak i hele konfliktspekteret. I tillegg har behovet for en videreutvikling av FOH for å tilpasse mottak og integrering av liaisoner fra både det sivile samfunn og allierte nasjoner, både i fredstid og i en forsterkningsoperasjon av Norge blitt understreket. Erfaringer fra øvelsene og arbeidet med å videreutvikle totalforsvaret og FOH blir derfor viktig frem mot neste langtidsplan.

Regjeringen vil arbeide videre med å styrke den nasjonale evnen til mottak av allierte styrker ut over det gjeldende langtidsplan legger opp til. Den nasjonale evnen til alliert mottak er en kjent risiko i vedtatt langtidsplan, og noe den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen har forsterket ytterligere. Dette bildet forverres av at bevilgningene til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur ved Bardufoss og Evenes ikke er tilstrekkelig til at hele potensialet ved disse flystasjonene kan utnyttes. Samtidig er det avsatt utilstrekkelige midler til vedlikehold av infrastrukturen på Andøya flystasjon. Totalt sett vil dette på sikt redusere evnen til mottak av allierte luftstyrker og styrkeprojisering i nord, i betydelig grad.

Ut over de operative basene til Luftforsvaret i nord som er vedtatt videreført er det, med de vedtak som er fattet om ny by i Bodø, bare Andøya som har relevant infrastruktur som kan gjøres tilgjengelig ut over det vedtatt langtidsplan har lagt opp til. For å styrke vår nasjonale evne til alliert mottak i nord vil regjeringen derfor blant annet videreføre og styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på relevante lokasjoner i Luftforsvaret, herunder Andøya. Videre vil regjeringen vurdere nærmere evnen til å kunne motta allierte styrker raskt i nord allerede i fredstid og i en tidlig fase av en krise, i lys av dagens totale kapasitet til å motta allierte luftstyrker på norsk territorium. Det vil nærmere vurderes hvordan kapasiteten styrkes ved Luftforsvarets operative baser der kontinuerlig nasjonal drift sikrer høy beredskap og reaksjonsevne. Regjeringen vil samtidig vurdere den militære understøttelsen av øving, trening og alliert mottak i Nord-Norge. Omfanget av dette vil utredes videre.

Arbeidet med å styrke den nasjonale evnen til mottak av allierte styrker i fredstid, krise og krig, vil ses i sammenheng med de mulighetene som ligger i NATOs ordning for fellesfinansiering av infrastruktur.

Økt alliert operativ aktivitet i nordområdene medfører at norske militære fasiliteter blir viktigere for understøttelse av tilstedeværelse, trening og øving allerede i fredstid. Norge skal ha god situasjonsforståelse i våre nærområder og etterretningskapasiteter som kan bidra til å informere allierte om den strategiske dynamikken i nord. Tilpassede koordineringsmekanismer skal tilrettelegge for innflytelse over hvordan alliert aktivitet i nordområdene gjennomføres. Dette vil styrke samforståelsen med våre allierte om balansegangen mellom avskrekking og beroligelse og bidra til at aktiviteten i våre nærområder ikke fører til utilsiktede hendelser og eskalering.

Regjeringen vil vurdere den totale evnen til alliert samhandling, herunder tilrettelegging for trening og øving, mottak, koordinering og understøttelse. Dette gjelder både i rammen av alliert planverk tilpasset krise og krig, men også behov knyttet til nasjonalt planverk, signalering og avskrekking i fredstid, eller tidlig i en konflikteskalering.

Som redegjort for ovenfor vil vi på kort sikt styrke evnen til mottak og understøttelse av allierte forsterkninger ved å tilrettelegge for økt trening og øving med allierte, samt styrke evnen til mottak av allierte luftstyrker. Dette gjør vi ved å foreslå ekstra midler til å oppgradere utvalgte operative flater og shelter på flystasjonene. I tillegg vil det tilrettelegges for etablering av EBA i skyte- og øvingsfelt i Indre Troms for økt evne til alliert øving og trening.

Regjeringen vil

• Øke Norges totale forsvarsevne ved å styrke og videreutvikle vårt nasjonale forsvar, samarbeid i NATO og med enkeltallierte

• Styrke kapasitet til å utøve koordinering- og nasjonal kontroll over alliert aktivitet med utgangspunkt i norsk territorium

• Videreutvikle forsvarssamarbeidet med USA og andre nære allierte

• Styrke vår nasjonale evne til alliert mottak i nord, gjennom blant annet å videreføre og styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på relevante lokasjoner i Luftforsvaret, herunder Andøya

• Vurdere den militære understøttelsen av øving, trening og mottak av allierte i Nord-Norge

• Legge til rette for forståelse og kunnskap hos våre allierte om balansegangen i norsk sikkerhetspolitikk mellom avskrekking og beroligelse i nord

• Legge til rette for fortsatt høy trenings- og øvingsfrekvens med allierte

• Utnytte og videreutvikle strategiske avtaler knyttet til alliert mottak og understøttelse

• Vurdere hvordan Norge kan styrke nasjonale kapabiliteter som for eksempel droner, satelittbaserte tjenester og annet sivilt-militært samarbeid, og som en del av dette vurdere egnede lokasjoner, herunder Andøya

7.3 Maritim overflatekapasitet

Det er regjeringens ambisjon å styrke den operative tilgjengeligheten på den maritime overflatestrukturen. På kort sikt, i tråd med langtidsplanen, vil Sjøforsvaret gjennomføre en rekke ulike prosjekter for levetidsforlengelse av de fleste fartøyene frem mot 2030. Parallelt med dette vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av fremtidig innretning av maritim overflatestruktur i løpet av 2022. For å ha en hensiktsmessig maritim struktur på kort og lang sikt er det et behov for å se på hele den fremtidige innretningen av de maritime kapabilitetene. Det er derfor nødvendig å gjennomgå planene for gjennomføring av levetidsforlengelse på nytt. For å unngå operativ nedetid i overgangen mellom eksisterende og nye systemer må behov for levetidsforlengelse av eksisterende fartøy sees i sammenheng med effektiv innfasing av nye kapasiteter i det maritime domenet. Forsvaret skal ha evne til tilstrekkelig overvåking, informasjonsinnhenting, kampkraft og tilstedeværelse i våre nordområder. Regjeringen anser det videre som viktig at Norge har maritim kapasitet til å være tilstede og operere i norsk territorialfarvann, norske havområder og i Arktis, både selvstendig og sammen med allierte.

I tillegg til en tilpasset maritim struktur for å løse Forsvarets oppgaver, kan internasjonalt samarbeid med en alliert partner og involvering av sivil forsvars- og skipsbyggingsindustri være viktige faktorer som vil bli vurdert.

7.3.1 Forsvarets evne i det maritime domenet

Forsvaret utfører daglige operasjoner og leverer kampkraft i norske maritime områder, i NATOs stående maritime grupper og i bilaterale styrker. Totalt opererer Kystvakten 15 fartøy av ulik størrelse, mens Marinen har rundt 20 fartøy og en rekke mindre småbåter som bidrar til dette. Også andre ikke-fartøysbaserte kapasiteter som for eksempel Kystjegerkommandoen og Minedykkerkommandoen bidrar.

Forstørr bilde

Foto: Forsvaret

En aldrende og delvis innleid struktur har utfordringer og operative svakheter som krever målrettet satsing. Utfordringene er først og fremst knyttet til strukturens evne til utholdenhet i krise og krig, samt redusert tilgjengelighet grunnet generasjonsskifter på ulike typer kapabiliteter og behov for hyppigere vedlikehold på eldre hovedmateriell. Levetidsforlengelse og nyanskaffelse skal sees i sammenheng i større grad, også for å unngå at operativ evne midlertidig reduseres unødig i overgangen mellom nye og gamle systemer.

Nye P-8 maritime patruljefly, økt antall operative F-35, økt bruk av satellittjenester og stadig økt satsing på ubemannede systemer er og vil i økende grad være viktige bidragsytere i det maritime domenet. Slike kapabiliteter kan bidra til å løse mange oppgaver, men på visse områder må Forsvaret ha fartøy for å kunne løse alle oppdrag de er tildelt. Spesielt knytter dette seg til daglige operasjoner og tilstedeværelse i våre havområder.

7.3.2 Muligheter knyttet til nye systemer i det maritime domenet

Regjeringen vil utrede hvordan en eventuell standardisering av fartøy i Sjøforsvaret kan erstatte deler av dagens overflatestruktur når dagens fartøy når sin tekniske levetid. En slik utredning vil blant annet vurdere erstatning av ikke-helikopterbærende fartøy i Kystvakten, Marinens mindre logistikkfartøy og moderfartøy til fremtidig minemottiltakskapasitet. Denne tilnærmingen kan også kombineres med utnyttelse av modulær teknologi, og kan dermed bidra til fremtidsrettede og fleksible løsninger. Utredningen skal undersøke muligheten for å redusere driftsutgifter, og for å effektivisere gjennom standardiserte systemer, bemanning, kompetanse og understøttelse.

På et tidspunkt etter 2030 vil det også være behov for å erstatte dagens overflatekampfartøy, korvetter og fregatter, som i dag ivaretar oppdrag i den øvre delen av krisespekteret. Det vil her være behov for et kampsystem som kan utføre krigføring under vann, på overflaten og i luften, og som i tilstrekkelig grad er integrert med øvrige deler av Forsvaret, NATO og bilaterale samarbeidspartnere. I en alliert sammenheng bør materiell og prosesser være interoperable med samvirkepartnere. Systemet bør kunne inngå som en del av fremtidens allierte fellesoperasjoner og kunne samvirke på tvers av domener. Dette vil forutsette løsninger som bidrar til kostnadseffektiv drift, og videreutvikling av strukturen gjennom levetiden i møte med endrede behov og nye teknologiske muligheter. Dette kampsystemet må sees i sammenheng med den øvrige strukturen og fremtidens mulige standardiserte system av Sjøforsvarets øvrige fartøyer. En nøktern tilnærming til kostnadsdrivende enkeltsystemer eller kapasiteter er sentralt for å kunne oppnå tilstrekkelig volum.

Sivil maritim næring sitter på unik kunnskap som vil være relevant i arbeidet med utvikling av nye kapabiliteter for Forsvaret. Et annet forhold som vil bli viktig er krav til bærekraftige løsninger, inkludert utslipp, som følge av at fartøyene opereres. Valg av materialer, komponenter, produkter og forsyningskjeder må gjøres i et livsløpsperspektiv med tanke på bærekraftig ressursbruk og miljøavtrykk. Dagens flåte er sammensatt av ulike fartøy med forskjellige systemer og komponenter fra ulike leverandører. Dette gjør drift og vedlikehold av fartøyene lite ressurseffektivt og mer komplisert enn nødvendig. Fremtidige fartøyer bør være fleksible og tilpassingsdyktige, slik at de kan kompletteres med nye teknologiske løsninger som ubemannede systemer eller forsterkes med bemannede kapabiliteter. Det er likevel viktig å ivareta evnen til samvirke med våre nærmeste allierte og NATO. Derfor vil regjeringen legge vekt på internasjonalt kapabilitetssamarbeid og involvering av nasjonal forsvars- og skipsbyggingsindustri.

Forstørr bilde

Illustrasjon: Eldar Hagen, 2022

Regjeringen vil

• Komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en anbefaling om fremtidig innretning for den nye overflatekampstrukturen

• Legge til rette for en helhetlig oppfølging av videreutviklingen av evne til krigføring i det maritime domenet

7.4 Styrking av Heimevernet

Regjeringen øker aktiviteten i Heimevernet (HV). Gjennom budsjettet for 2022 og den nye tiltakspakken for Forsvaret tilrettelegger regjeringen for mer aktivitet og materiell i Heimevernet. Heimevernet er viktig for daglig tilstedeværelse og lokalkunnskap i hele landet. For å øke beredskapen til styrkestrukturen vil regjeringen prioritere årlig trening av en økt andel av områdestrukturen og innsatsstyrkene i HV. Regjeringen vil styrke og videreutvikle Heimevernet som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet. Områdestrukturen skal øve og trene mer, og det legges til rette for å øke evnen til objektsikring, blant annet ved å utnytte teknologiske løsninger. Det gjennomføres flere tiltak for modernisering av personlig bekledning og utrustning og for å bedre HVs responstid. Videre styrkes kampkraften til innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 (Finnmark heimevernsdistrikt), slik at disse kan samvirke bedre med hæravdelingene i Finnmark.

Som del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen vil regjeringen vurdere behovet for ytterligere tiltak som legger til rette for tilstrekkelig tilgang på personell med lokal forankring i hele strukturen.

Forstørr bilde

Foto: Samuel Andersen, Forsvaret

Regjeringen vil vurdere tiltak fremover som forsterker HVs evne til å kunne samvirke i fellesoperativ og alliert ramme. Videre fremtidig utnyttelse av og innretning på Heimevernet, herunder blant annet HVs kapasitet til utdanning av spesialister og troppeførere og videre utnyttelse av teknologi, vil bli helhetlig vurdert i den neste langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringen vil

• Øke aktiviteten i Heimevernet på kort sikt

• Styrke og videreutvikle Heimevernet som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet

• Styrke kampkraften, særlig til innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 (Finnmark heimevernsdistrikt), slik at disse kan samvirke bedre med hæravdelingene i Finnmark

• Vurdere behovet for ytterligere tiltak som tilrettelegger for tilstrekkelig tilgang på personell med lokal forankring i hele strukturen

• Se den videre styrkingen av Heimevernet i sammenheng med en helhetlig vurdering av HVs fremtidige utnyttelse og innretning i den neste langtidsplanen for forsvarssektoren

7.5 Forsvarets evne i det digitale rom

Regjeringen vil styrke Etterretningstjenesten og Cyberforsvaret i 2022, utover ambisjonen i vedtatt langtidsplan. Styrkingen vil bidra til blant annet bedret digital sikkerhet, økt tilstedeværelse, forbedret situasjonsforståelse og nasjonal kontroll i nord, noe som vil komme både Norge og allierte til gode. På kort sikt vil regjeringen styrke motstandskraften mot sammensatte trusler ved å øke innsatsen på digital sikkerhet i Forsvaret. Vi styrker kapasiteten til å gjennomføre inntrengningstester og øker kapasiteten til å håndtere uønskede digitale hendelser både i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvaret. Samtidig styrkes den sivile beredskapen og Sivilforsvaret. I tillegg styrker regjeringen Etterretningstjenesten i 2022 ut over det langtidsplanen legger opp til, noe som bidrar til ytterligere styrket evne i det digitale rom og øker etterretningsstøtten til Forsvaret, særlig i nord.

Cyberkapasiteter blir stadig mer integrert i både konvensjonell og irregulær krigføring og strategisk avskrekking. De fleste militære operasjoner krever i dag tilgang til cyberdomenet og kontroll med egen informasjonsinfrastruktur. Forsvarets evne til å kunne operere i cyberdomenet blir stadig viktigere, også som en integrert del i en multidomene-tilnærming. Samtidig er Forsvaret i økende grad avhengig av sivil digital infrastruktur for å kunne løse sine oppgaver, og det er avgjørende med tett sivilt-militært og privat-offentlig samarbeid for å styrke kunnskapen om og forsvar mot digitale trusler. For å kunne håndtere trusler i det digitale rom er tilgang til tidsriktig og relevant informasjon om trusler og trusselaktører sentralt. I vedtatt langtidsplan ligger det både forebyggende, offensive og defensive tiltak som vil styrke sektorens evne til å forstå trusler i det digitale rom. Eksempler på dette er blant annet styrking av Etterretningstjenesten, inkludert innføring av tilrettelagt innhenting, styrking av Cyberforsvaret med både verktøy for sikkerhetsmessig overvåking og videreutvikling av evnen til IKT-responsmiljøet (MilCERT), samt etableringen av et høyteknologisk kryptolaboratorium hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Videre vil den pågående satsingen på IKT i forsvarssektoren være et sentralt bidrag til å øke sikkerheten og tilgjengeligheten i sektorens IKT. Regjeringen viderefører disse tiltakene, og vil samtidig se nærmere på ytterligere tiltak som kan styrke Forsvarets evne i det digitale rom.

Regjeringen vil

• Styrke forsvarssektorens innsats mot trusler i det digitale rom, herunder videreutvikle Etterretningstjenestens evne til å følge, attribuere, varsle og aktivt motvirke digitale trusler før hendelser inntreffer

• Bedre helhetlig og tverrsektoriell situasjonsforståelse av sammensatte trusler sammen med relevante etater på tvers av sektorer og igangsette tiltak for å forsvare våre nasjonale sikkerhetsinteresser mot slike trusler

• Fordype det internasjonale samarbeidet for å forstå og motvirke sammensatte trusler

7.6 Personell og kompetanse

Regjeringen er opptatt av at sektoren er bemannet med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse til riktig tid. Det er avgjørende for forsvarsevnen at personell med riktig kompetanse og sammensetning bemanner sektorens organisasjon, materiell og systemer. Fremover vil regjeringen vurdere en mer offensiv opptrapping av personell enn i vedtatt langtidsplan. Forsvarets behov må være styrende for denne dimensjoneringen. Samtidig må strukturen og forvaltningen av personellet innrettes og balanseres slik at den kan ivareta både dagens og fremtidens behov på en mest mulig fleksibel måte, og at den tar inn over seg konsekvensene av utviklingen i omgivelsene så vel som internt i egen sektor. Regjeringen vil derfor fortsette personellopptrappingen og legge til rette for at sektoren har tilstrekkelige rammebetingelser for å rekruttere og beholde personell. Trepartssamarbeidet blir et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Samtidig vil regjeringen arbeide målrettet med ivaretakelse av tjenestegjørende før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Våre veteraner er en viktig ressurs for samfunnet.

7.6.1 Videre personellopptrapping

Vedtatt langtidsplan legger opp til en rekke tiltak for å styrke reaksjonsevnen og utholdenheten til Forsvaret, inkludert en økt bemanning på utvalgte områder. Bemanningsøkingen må ses i sammenheng med nye investeringer og kapasiteter som er i ferd med eller planlegges å fases inn. En bærekraftig utvikling av forsvarssektoren fordrer derfor at bemanningsøkingen balanseres mot innsatsfaktorer som materiell og EBA, samt organisasjonens evne til utdanning og kompetanseutvikling.

Foto: Sivert Brautaset, Forsvaret

Regjeringen er opptatt av at den videre personellopptrappingen skal skje så raskt som mulig innenfor en helhetlig ramme, både for å få mer effekt ut av eksisterende kapasiteter og for å legge til rette for en tidligere realisering av de operative effektene av kapasiteter som skal innfases de kommende årene. Regjeringen vil derfor vurdere behovet for, og hvordan en økning utover den planlagte personellopptrappingen bør skje, herunder en eventuell forsering av årsverk som under dagens plan er forutsatt å komme etter 2024. Det er et mål å styrke andelen personell i operativ søyle.

7.6.2 En tilpasningsdyktig og mangfoldig personell- og kompetansestruktur

Det arbeides kontinuerlig med å utvikle forsvarssektorens personell- og kompetansestruktur. I tillegg til videre utvikling av verneplikten og reservistordningen, vil sektoren styrke samarbeidsordninger med allierte og sivilsamfunnet om rekruttering, utdanning og kompetanseutveksling. Samarbeid på disse områdene på tvers av militær og sivil sektor er nødvendig for å ivareta Forsvarets kompetansebehov, samtidig som man bidrar til en bærekraftig rekruttering innen kompetanseområder som også er høyt etterspurt i samfunnet for øvrig. Dette vil legge til rette for bedre nasjonal beredskap gjennom mer forutsigbar kompetansetilførsel til Forsvaret, samt at forsvarsansattes verdifulle kompetanse og erfaring i større grad kan komme resten av samfunnet til gode.

Videre jobbes det langs flere spor for å videreutvikle sektoren som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Regjeringen ønsker å tenke nytt rundt tradisjonelle innsatsområder som lønn og insentiver, og integrere verdier som klima og miljø, bærekraft, menneskerettigheter, likestilling, mangfold og arbeidet mot mobbing og trakassering mer målrettet i hele virksomheten. Arbeidet for å redusere forekomstene av mobbing og seksuell trakassering må intensiveres, og det må fortsatt arbeides målrettet for å rekruttere kvinner til høyere stillinger.