Del 5
Veien mot ny langtidsplan for forsvarssektoren

8 Helhetlig og langsiktig utvikling

Langtidsplanene for forsvarssektoren legges frem for Stortinget som proposisjoner. Gjeldende langtidsplan ble vedtatt i Stortinget senhøsten 2020 gjennom behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Formålet med langtidsplanene er å presentere oppdaterte rammer og føringer for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, styre forsvarssektorens utvikling og legge frem en helhetlig plan som er i balanse. Langtidsplanene er et virkningsfullt verktøy for å legge til rette for nødvendig langsiktighet i utviklingen av en sektor som har stort behov for forutsigbarhet, særlig knyttet til store materiellinvesteringer og levetidskostnader som løper over mange år.

Utviklingen av forsvarspolitikken er en kontinuerlig prosess som skal underbygge at Norge har et forsvar med evner som er best mulig tilpasset det rådende sikkerhetsbildet og samtidig tar høyde for nye utviklingstrekk i et langsiktig perspektiv. Prinsippene balanse, realisme og langsiktighet innenfor en konseptuell ramme ligger til grunn for utvikling av forsvarssektoren. Til tross for at det er kort tid siden den strategiske retningen ble lagt i vedtatt langtidsplan, har det i lys av utviklingen i trusselbildet oppstått behov for å ta stilling til forsvarspolitiske justeringer og prioriteringer.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Regjeringen tar med denne stortingsmeldingen eierskap til hvordan endringer i driverne for forsvarspolitikken vurderes, og gjør tiltak. Regjeringen redegjør også for status i forsvarssektoren, samt peker retning for utviklingen av forsvarspolitikken frem mot neste helhetlige langtidsplan. Forverringen av sikkerhetssituasjonen, sammen med utvikling i andre drivere, betyr at vi står overfor flere viktige prioriteringer og beslutninger. Forsvarssektoren må innrettes slik at den evner å løse sektorens oppgaver også når forutsetningene endres, samtidig som den langsiktige balansen mellom oppgaver med ambisjon, struktur og økonomi opprettholdes. Dette er første steg i regjeringens arbeid med å videreutvikle et forsvar best mulig tilpasset det rådende sikkerhetsbildet. Regjeringen tar samtidig høyde for nye utviklingstrekk i et langsiktig perspektiv. Denne stortingsmeldingen er således en tydeliggjøring av regjeringens forsvarspolitiske ambisjoner og er en tidlig markering av denne regjeringens politikk som sørger for at sikkerhets- og forsvarpolitiske trender og ambisjoner ivaretas på kort sikt og inn mot neste langtidsplan. Ut over den allerede forutsatte økonomiske opptrappingsbanen som ligger til grunn for vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren, vil regjeringen styrke forsvarsrammen på kort sikt for å øke den maritime aktiviteten i nord, herunder økt vedlikehold, mer aktivitet i Hæren og Heimevernet, bidra til økt beredskap og utholdenhet for krise og krig, og øke den digitale sikkerheten for Forsvaret.

8.1 Forholdet til andre innspill til ny langtidsplan for forsvarssektoren

I det kommende arbeidet med en ny langtidsplan vil nye utfordringer, erfaringer og innsikt som bidrar til å konkretisere og videreutvikle forsvarspolitikken komme til. Ny innsikt vil også tydeliggjøre forutsetningene som har ligget til grunn for prioriteringene som har blitt gjort og de beslutninger som har blitt tatt. Slik vil eventuelle omprioriteringer og forslag til endringer gjøres i en helhetlig ramme. Veivalgene Norge står overfor vil kunne kreve nytenkning og reform, men gir også muligheter for videre utvikling.

I tråd med Stortingets vedtak og Hurdalsplattformen har regjeringen nedsatt en forsvarskommisjon. Formålet med kommisjonen er å gi innspill til hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg som best bidrar til å verne om Norges sikkerhet, og synliggjøre hvilke konsekvenser dette har for forsvarssektorens utvikling.

I tillegg har regjeringen nedsatt en totalberedskapskommisjon som skal vurdere hvordan samfunnets totale ressurser best mulig bør innrettes for å sikre tilfredsstillende beredskap.

Regjeringen har som mål til enhver tid å ha et oppdatert grunnlag som utgjør utgangspunktet for den kontinuerlige langtidsplanleggingen. Meldingen redegjør for regjeringens ambisjoner for forsvarsektoren, sett opp mot status på implementeringen av allerede vedtatte planer og beslutninger. Meldingen tar innover seg de utviklingstrekk som vil påvirke utviklingen av forsvarspolitikken fremover og setter retning for arbeidet frem mot neste langtidsplan.

I kombinasjon med faglige innspill, utredninger, kommisjonsarbeid og en bred offentlig debatt vil vi videreutvikle et forsvar hvor det er balanse mellom oppgaver med ambisjon, struktur og økonomi.

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Denne meldingen fremhever kursjusteringer som reflekterer regjeringens nye prioriteringer på kort sikt og inn mot arbeidet med en kommende langtidsplan for forsvarssektoren. Meldingen peker således på tiltak som regjeringen vil komme nærmere tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene og i neste langtidsplan. De kortsiktige tiltakene i meldingen er nærmere beskrevet i Prop. 78 S (2021–2022). Regjeringen har i Prop. 78 S (2021–2022) foreslått at merutgiftene for forsvarssektoren finansieres med tilleggsbevilgninger ut over forutsetningene for den økonomiske styrkingen av forsvarsbudsjettet som ligger til grunn for vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Virksomhetene i forsvarssektoren er allerede gitt i oppdrag å forberede gjennomføringen av tiltakene for 2022, i påvente av Stortingets behandling. I tillegg vil regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med forslag om ytterligere justeringer i forsvarsbudsjettet for 2022.

Flere av tiltakene som regjeringen nå igangsetter for å styrke Forsvaret har gjensidig avhengighet, eksempelvis sammenhengen mellom aktivitet, anskaffelser og vedlikehold. Noen av tiltakene vil også kunne ha betydning for og legge føringer for 2023-budsjettet. Enkelte anskaffelsestiltak kan ha lang leveringstid, og det vil derfor være usikkert om alle utbetalingene knyttet til slike anskaffelser påløper i 2022 alene.

Som omtalt i denne meldingen vil regjeringens prioriteringer på lengre sikt måtte utredes nærmere, både hva gjelder gjennomføring i tid, omfang og kostnader. Alle tiltakene må vurderes både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv, og anbefalinger som fremmes skal være realistiske, bærekraftige og bygge opp under de oppgaver som Forsvaret er satt til å løse.

Konsekvenser av 2022-budsjettet for 2023, og eventuelle styrkinger ut over den planlagte, økonomiske opptrappingen i langtidsplanen for 2023, vil regjeringen komme tilbake til i Prop. 1 S (2022–2023).