3 Petroleumsvirksomheten

I kapittel 3 gis en oversikt over utviklingen innen utvalgte områder i norsk petroleumsvirksomhet de senere årene.

3.1 Driftsløsninger

Det finnes en rekke ulike driftskonsepter på norsk sokkel og nye løsninger er under utvikling. Dagens løsninger varierer fra havbunnsbrønner og enkle brønnhodeplattformer til integrerte borings-, produksjons- og boliginnretninger.

Mange felt på norsk sokkel har infrastruktur med ledig kapasitet som kan benyttes ved utbygging av nye felt. Dette har ført til at enkelte nye felt kobles opp til eksisterende innretninger.

Det er flere produksjonsinnretninger på norsk sokkel som normalt er ubemannet og som kun bemannes i forbindelse med vedlikehold. Enklere innretninger som i dag er i drift på sokkelen har helikopterdekk. Den første enklere innretning uten helikopterdekk er nå installert på Osebergfeltet gjennom utbyggingsprosjektet Oseberg Vestflanken 2, men har ikke startet produksjon. Det er i de senere år utviklet egne skip med gangbro som også kan benyttes til å bemanne slike innretninger. Det er også utviklet mobile gangbroløsninger som kan monteres på ulike typer eksisterende offshorefartøy. Denne type løsning kalles ofte «walk to work» (W2W). Enklere innretninger uten helikopterdekk er et alternativ for enkelte framtidige utbygginger.

Integrerte operasjoner er et begrep som omfatter alt fra videokonferanser mellom hav og land og leverandørers tilstandsovervåkning av utstyr, til flytting av kontrollrom til land. Integrerte operasjoner har vært benyttet på norsk sokkel i mange år. Etablering av datakommunikasjon med høyere kvalitet mellom innretninger på sokkelen og land har muliggjort et tettere samarbeid mellom personer med spisskompetanse på land og driftspersonell på sokkelen. Det har ført til at oppgaver som tidligere ble utført på innretningene har blitt flyttet til land. For flere nye felt er det tilrettelagt for kontrollromsfunksjoner på land i tillegg til kontrollrom på innretningene. For noen innretninger er hensikten å kunne overvåke og gi driftsstøtte fra land, mens det for andre er planlagt at innretningen skal styres i sin helhet fra land med mulighet for å overta kontrollen offshore. I forbindelse med effektiviseringsprosesser vurderes det løpende hvilke oppgaver som kan flyttes til land. Målet for næringen er å oppnå sikrere og mer effektiv drift. Integrerte operasjoner har gitt bedre utveksling av informasjon i sanntid og er implementert på store deler av sokkelen.

Benevnelsen flerbruksfartøy brukes om avanserte skip som kan benyttes til flere formål. Flerbruksfartøyene er gjerne spesialdesignet for ett aktivitetssegment, for eksempel dykkeraktiviteter, men kan i tillegg benyttes til annen aktivitet, som konstruksjons-, reparasjons- og vedlikeholdsaktivitet.

Flerbruksfartøy er ikke en egen kategori skip, men et samlebegrep som brukes om hjelpefartøy som kan utføre forskjellige forsynings- og støttefunksjoner. Flerbruksfartøy omtales nærmere i kapittel 4.6.2.

3.2 Aktørbildet

Det er i dag et bredt mangfold av aktører på norsk sokkel. Endringene i aktørbildet er blant annet resultatet av en langsiktig og bevisst politikk for å fremme konkurranse og effektivitet på norsk kontinentalsokkel, og har bidratt til en rekke funn og feltutbygginger.

Antall selskap er i dag noe færre enn for noen år tilbake. Dette skyldes i stor grad restruktureringer i næringen de siste årene. I hovedsak er endringene blant operatørselskapene relatert til sammenslåinger og oppkjøp og har blant annet ført til mer robuste selskaper på sokkelen. Særlig har mellomstore selskaper som satser aktivt på norsk sokkel kommet styrket ut av denne restruktureringsprosessen, blant annet på grunn av mulighetene som har åpnet seg når enkelte av de største internasjonale oljeselskapene har solgt seg ut av enkelte eldre felt.

En utvikling den senere tid er at det ved flere nye utbygginger har vært et tettere samarbeid mellom oljeselskapene og oljeserviceselskapene. Mindre selskap går oftere sammen om leie av boreinnretninger, og leier inn egne selskap som står for planlegging og operasjonell støtte på vegne av disse selskapene.

I Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv ble det pekt på utfordringer knyttet til endringer i aktørbildet, herunder at nye aktører hadde svakere kompetanse og kapasitet og mindre finansiell styrke enn de store oljeselskapene med lange tradisjoner på norsk sokkel. Dette var en av grunnene til at det daværende Arbeidsdepartementet i 2012 oppnevnte en ekspertgruppe for å foreta en gjennomgang av tilsynsstrategi og HMS-regelverk i petroleumsvirksomheten, jf. kapittel 5. I ekspertgruppens rapport ble det blant annet konkludert med at det er behov for en veileder- og tilretteleggerfunksjon for HMS-regimet og regelverket overfor nye rettighetshavere. Dette har blitt fulgt opp ved etablering av HMS-forum i regi av Norsk olje og gass for blant annet erfaringsoverføring og læring for nye rettighetshavere og mindre selskaper på norsk sokkel.

Selv om aktørbildet er blitt mer mangfoldig etter årtusenskiftet, er Statoil fortsatt den klart største aktøren på norsk sokkel. Selskapet er operatør for om lag 70 prosent av den norske olje- og gassproduksjonen. Statoil står imidlertid nå for en betydelig mindre andel av nye feltutbygginger enn tidligere. Gjennom sin posisjon er Statoil viktig for HMS-nivået i næringen, og har en stor betydning for den totale virksomheten på sokkelen.

Kilde: www.norskpetroleum.no

3.3 Aktivitetsnivå

Petroleumsindustrien er en syklisk bransje. Etter en nedgangsperiode er det nå tegn til at aktivitetsnivået er på vei opp igjen. Aktørene i næringen har sammen jobbet med å effektivisere driften, optimalisere utbyggingsplaner og redusere kostnader.

3.3.1 Produksjon og reserver

Total petroleumsproduksjon var i 2017 på 236,4 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e). Oljeproduksjonen var i 2017 noe lavere enn i 2016, men det ble solgt mer gass enn noen gang tidligere (122,0 milliarder Sm³ gass). Petroleumsproduksjonen på norsk sokkel er ventet å øke moderat de neste fem årene, hovedsakelig som følge av at nye felt kommer i produksjon.

Kilde: www.norskpetroleum.no

Over tid har antallet produserende felt på norsk sokkel vokst. Eldre felt produserer fortsatt, mens nye har kommet til. Samtidig har ikke totalproduksjonen økt, fordi produksjonen fra de nye feltene ikke har vært større enn fallet som følge av uttapping av ressursene i eksisterende felt.

Ressursregnskapet for 2017 indikerer at 45 prosent av de totale petroleumsressursene på norsk sokkel er produsert ved utgangen av 2017. Av de gjenværende ressursene er drøyt 50 prosent anslått å ligge i eksisterende felt, ti prosent i ikke-besluttede funn, mens nærmere 40 prosent gjenstår å finne. Nær halvparten av gjenværende ressurser på norsk sokkel antas å ligge i Nordsjøen. Om lag en tredjedel ventes å ligge i Barentshavet, mens resten ligger i Norskehavet. Av de anslåtte uoppdagede ressursene er situasjonen annerledes. Om lag to tredjedeler av disse ligger i Barentshavet, mens resten er fordelt på Norskehavet og Nordsjøen.

3.3.2 Investeringer og leting

Investeringsnivået på norsk sokkel er høyt, men lavere enn toppårene 2012–2015. Utbyggingsprosjekter som Johan Sverdrup-utbyggingen har vært viktig for utbyggingsaktører i næringen etter oljeprisfallet. Det ble levert ti planer for utbygging og drift (PUD) i 2017 og det forventes at det også i 2018 vil leveres flere utbyggingsplaner. I tillegg gjøres det store investeringer på felt i drift, i rør og på landanlegg. På lengre sikt vil aktiviteten være avhengig av at det gjøres nye funn, at eksisterende funn bygges ut og at prosjekter for økt utvinning på eksisterende felt gjennomføres.

Kilde: www.norskpetroleum.no

Leteaktiviteten har holdt seg på et godt nivå de siste to årene på tross av fallet i oljeprisen. I 2017 ble det boret 17 letebrønner i Barentshavet, fem i Norskehavet og 12 i Nordsjøen. Det forventes at antall letebrønner i 2018 vil ligge på om lag samme nivå som i 2017. I et historisk perspektiv er leteaktiviteten på norsk sokkel relativt høy.

3.3.3 Flyttbare innretninger

Etter 2013 har det skjedd en reduksjon i aktiviteten med flyttbare innretninger på norsk sokkel. Figur 3.5 viser utviklingen i antall døgn hvor flyttbare innretninger har vært i operasjon på norsk sokkel siden 2000. Aktiviteten i 2017 var den laveste som er registrert siden 2004. Det forventes en gradvis aktivitetsøkning i 2018 og fremover.

Kilde: RNNP 2017

Av de 65 flyttbare innretningene med samsvarsuttalelse (SUT) var 26 i aktivitet på norsk sokkel per januar 2018.

3.3.4 Landanlegg

Det er åtte landanlegg for ilandføring og/eller bearbeiding av olje eller gass i Norge. Raffineriene, som i hovedsak produserer bensin og diesel, ble i betydelig grad utsatt for endringer i markedet etter finanskrisen i 2009, da overkapasitet og pressede marginer på raffineringsprodukter medførte behov for omstilling av virksomheten. De øvrige landanleggene berøres også både av endringer i oljepris og av markedet for gassprodukter.

Figur 3.6 viser utviklingen i arbeidstimer fordelt på operatør- og entreprenøransatte på landanlegg.

Kilde: RNNP 2017

3.3.5 Leverandørindustrien

Leverandørindustrien er Norges nest største næring målt i omsetning (etter salget av olje og gass) og består av flere enn 1100 selskaper i hele verdikjeden: fra seismikk, ingeniørarbeid, boreriggutstyr, verftsindustri, avanserte offshore supply- og servicefartøy, samt undervannsteknologi. I perioden 2002–2013 var norsk leverandørindustri gjennom en sterk vekstperiode, med en gjennomsnittlig vekst på 14 prosent per år. I 2015 omsatte leverandørindustrien for 481 milliarder kroner. I 2016 omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 378 milliarder kroner, hvorav 35 prosent i internasjonale markeder1. Fall i oljeprisen og et svakere marked internasjonalt og i Norge, har skapt behov for omstilling i leverandørindustrien.

3.3.6 Sysselsettingen i næringen

I 2013 kunne 232 100 sysselsatte i Norge knyttes til petroleumsnæringen, enten som ansatte i selve næringen eller tilknyttet leverandører eller underleverandører til næringen. Som følge av reduserte investeringer i petroleumsnæringen viser nye beregninger at antall sysselsatte knyttet til næringen ble redusert til 183 800 i 2016, en nedgang på nær 50 000 sysselsatte2.

3.3.7 Fast, midlertidig ansatt eller innleid

I RNNP spørreskjema (jf. kapittel 4.2.1) kartlegges det om arbeidstakere offshore og på landanleggene har fast eller midlertidig ansettelse, og om disse er innleid til selskapet de jobber for. Kartleggingen av innleide offshore begynte først i 2017. Resultatene viser at andelen midlertidig ansatte og innleide er betydelig høyere i entreprenørselskap enn i operatørselskap. Figur 3.7 viser prosentandel midlertidig ansatte og innleide i entreprenørselskap. Figur 3.8 viser prosentandel midlertidig ansatte og innleide i operatørselskap.

Kilde: RNNP spørreundersøkelse 2017

Kilde: RNNP spørreundersøkelse 2017

3.3.8 Utførte arbeidstimer på flyttbare innretninger og produksjonsinnretninger

Figur 3.9 viser utviklingen i antall arbeidstimer utført på produksjonsinnretninger fordelt på operatøransatte og entreprenøransatte, samt utviklingen i antall timer utført på flyttbare innretninger. Som det fremkommer av figuren, har det i perioden etter 2014 vært en markant nedgang i arbeidstimer for entreprenøransatte på produksjonsinnretninger og ansatte på flyttbare innretninger.

Kilde: RNNP 2017