Del 3
Veien videre

8 Framtidens veteranpolitikk

Norge har i dag en sammensatt og mangfoldig veteranpopulasjon. En god veteranpolitikk har som ambisjon å favne alle de ulike erfaringene, perspektivene og behovene som dagens veteraner opplever.

De fleste av disse har sluttet i Forsvaret. De er pensjonister eller har gått over i en yrkeskarriere i sivil sektor. Andre er stadig tjenestegjørende. De aller fleste kommer hjem uten å oppleve spesielle utfordringer som følge av tjenesten, men noen har fått fysiske eller psykiske skader.

Dagens tjenestegjørende veteraner er relativt unge, grundig selektert, godt utdannet og trenet i sin rolle. De har et varig og nært forhold til sin avdeling. Deres behov for ivaretakelse er annerledes enn de som avslutter sitt ansettelsesforhold til Forsvaret umiddelbart etter internasjonal tjeneste. Det å være i et miljø med kolleger gir en styrke og trygghet som de som har reist ut alene og kommer tilbake alene, og eventuelt går ut i en jobb i det sivile, går glipp av.

For mange er det viktig at familien hjemme blir godt ivaretatt. For at de skal kunne fortsette å reise ut i internasjonale operasjoner, er de avhengige av å vite at familien hjemme har det bra og blir godt ivaretatt.

Regjeringen ønsker å støtte opp om det gode arbeidet som allerede skjer i Forsvaret på dette området, og vil legge til rette for at det kan utvikles enda bedre ordninger for familier med barn til personell som deltar i internasjonale operasjoner.

Samtidig som mange av dagens veteraner får den støtten og ivaretakelsen de trenger fra Forsvaret og i egen avdeling, er det viktig å erkjenne at vi ennå ikke har sett de langsiktige konsekvensene av bl.a. det omfattende norske Afghanistan-engasjementet. Vi kan komme til å se at flere av dem som har hatt hyppige deployeringer til Afghanistan kan få psykiske ettervirkninger på sikt. Det er viktig at dette følges opp gjennom forskning. De nye helseundersøkelsene som nå skal iverksettes i regi av Forsvaret vil bl.a. kunne fange opp dette og gi grunnlag for ny forskning og bedre oppfølging. Det samme gjelder Afghanistan II-undersøkelsen, som skal settes i gang i 2020. Den har til hensikt å studere de psykologiske langtidskonsekvensene for norske soldater etter deltakelse i militære utenlandsoperasjoner i Afghanistan. Videre skal den belyse relevante aspekter ved personellets tilknytning til arbeidslivet etter tjeneste i Afghanistan. Dette er et område som regjeringen vil følge nøye med på.

De aller fleste veteraner kommer styrket hjem fra tjeneste i internasjonale operasjoner. Tall fra 2019 viser at personell som har vært i internasjonale operasjoner i mindre grad mottar dagpenger og andre ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten enn den norske befolkning for øvrig. Dette er svært gledelig. Samtidig er det veteraner som opplever å stå utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder på grunn av fysiske eller psykiske konsekvenser av tjenesten. Dette er det også viktig å erkjenne. God forebygging av psykiske utfordringer som følge av tjenesten er av stor betydning.

Den sikkerhetssituasjonen Norge står i krever at Forsvaret må møte høyere operative krav og skjerpede klartider. Dette krever tilstrekkelig tilgang på personell med relevant kompetanse. Veteranene som er stadig tjenestegjørende er kjernen i denne kompetansen, men det er også et økt behov for trente og øvede reservister, og for sivile organisasjoner som har inngått beredskapskontrakter med Forsvaret. Veteraner som jobber i sivil sektor har derfor en kompetanse som er viktigere for Forsvaret enn noen gang, både som reservister og om de jobber for leverandører til Forsvaret.

Foto: Peder Torp Mathisen, Forsvaret

Regjeringen mener det er riktig at tyngden i det tverrsektorielle samarbeidet ligger på det regionale og kommunale nivået. Det politiske fokuset på nasjonalt nivå er likevel viktig. Det etablerte samarbeidet på departementsnivå skal derfor videreføres.

Regjeringen oppfordrer kommunene til å fortsette det gode arbeidet med å utvikle egne veteranplaner. Fylkesmannens rolle i å legge til rette for kommunene i denne prosessen skal videreføres. Samarbeidet med veteranorganisasjonene vil fortsatt være viktig lokalt, regionalt og nasjonalt.

Regjeringen anerkjenner betydningen av god ivaretakelse og oppfølging av familier og barn for at personellet kan gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner.

Det viser seg fortsatt at en del av dem som har behov for særskilt oppfølging etter tjenesten, opplever utfordringer i møte med det sivile hjelpeapparatet. Det kan blant annet handle om begrenset kunnskap om hva tjeneste i internasjonale operasjoner går ut på. Dette kan medføre konsekvenser for den enkelte og for familier og barn. Videre kan det oppleves som utfordrende å finne fram i hjelpeapparatet, og få oversikt over relevante tjenestetilbud og velferdsordninger. Regjeringen vil bidra til at det skal bli lettere å orientere seg og at terskelen for å oppsøke hjelp senkes for sårbare grupper som opplever særskilte utfordringer med å ta i bruk de støtteordningene som finnes.

Fastleger og annet helsepersonell kan få veiledning om hvordan de kan bistå og eventuelt henvise den enkelte videre til rett instans. Disse mulighetene skal gjøres bedre kjent. Regjeringen ønsker også å arbeide videre med tiltak for å sikre god behandling av veteraner som opplever helsemessige utfordringer og psykiske belastningsskader.

Regjeringen vil videreføre Forsvarets «Åpen dør» som kontaktpunkt for veteraner og deres familier. Dette er god forebygging og en viktig støtte for veteraner i alle livssituasjoner. Forsvarets veteransenter på Bæreia skal videreføres som et rekreasjonssted for veteraner og deres familier.

Regjeringens prioriterte områder innenfor dette politikkområdet i de nærmeste årene vil være:

• 1. Ivaretakelse av personellets barn og familier

• 2. Videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet,

• 3. Forskning

8.1 Ivaretakelse av barn og familier

Det vil bli innført flere nye tiltak for å ivareta veteranfamilienes behov. Regjeringen vil gi kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende forelder der personell i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten. Det forutsettes at samlet foreldrepengeperiode inkludert kompensasjonen er uendret. Den som er hjemme vil også få lønnskompensasjon for hjemmedager med syke barn som den som er ute i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut på grunn av tjenesten, etter at egen kvote med syke barn-dager er tatt ut.

Regjeringen vil sørge for at personellet får tilbud om parsamtaler i regi av Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i forkant av utreise. Dette vil også kunne gjøre det lettere å ta kontakt med familievernet senere, dersom det blir behov for det. Familievernkontoret på Hamar har en særskilt kompetanse på veteranfamilier, og skal støtte øvrige familievernkontorer i landet på dette området. Kompetansen ved familievernkontoret på Hamar skal i større grad komme de øvrige familievernkontorene i landet til nytte.

Regjeringen vil videreføre samarbeidet mellom Forsvaret, RVTS og Bufetat for å sette ytterligere fokus på viktigheten av forebygging og en helhetlig tilnærming til forhold som kan hjelpe barn til å håndtere situasjonen når mor eller far reiser ut i internasjonale operasjoner.

8.2 Videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet

Forskning viser at det store flertallet av norske veteraner fremstår med god psykisk helse etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Det er imidlertid en tendens til at veteraner som har opplevd en høy belastning eller traumatisk eksponering under tjenesten, har større risiko for å utvikle psykiske plager enn de som har opplevd mindre grad av slike belastninger. Ulike grupper veteraner har også ulike forutsetninger for å håndtere de utfordringene man opplever. Økt vekt på seleksjon og profesjonalisering av soldatrollen kan være et element som fører til at terskelen for å melde fra om psykiske plager blir høy. Det er viktig å arbeide for en holdningsendring i hele samfunnet for å redusere stigmatisering av psykiske problemer. Samtidig er det viktig at Forsvaret jobber systematisk og målrettet med sin egen kultur og holdninger knyttet til psykisk helse og håndtering av dette, individuelt og i fellesskap. Ikke minst vil det være relevant å se på betydningen av kjønn og mangfold som ressurser i arbeidet med å skape en mer åpen kultur med større aksept for temaer som psykisk helse. Større åpenhet vil kunne føre til at veteraner får en lavere terskel for å ta kontakt både med egne kollegaer, ledere og støtteapparat i Forsvaret, men også med det sivile helsevesenet, når de opplever utfordringer. Det er særlig viktig at dette arbeidet styrkes overfor utsatte grupper. Kjønns- og mangfoldsperspektivet bør vektlegges i dette arbeidet. Dette er viktig for veteranene selv og deres familier, men også for Forsvaret og samfunnet for øvrig. Dette er tema som bør belyses nærmere.

De regionale fagnettverkene som ledes av RVTSene, gjør et viktig arbeid med å styrke kompetansen innen lokalt og regionalt veteranarbeid. Det har vært svært positive erfaringer med deltakelse fra spesialisthelsetjenesten i fagnettverkene. Regjeringen vil sørge for at spesialisthelsetjenesten deltar i alle de regionale fagnettverkene. FSAN har en viktig rolle her. En skal også se på andre måter å styrke den regionale kompetansen på, for eksempel gjennom å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å etablere en ordning med regionale veterankontakter.

Det har stor betydning at veteraner opplever å bli forstått og ivaretatt når de oppsøker den sivile helsetjenesten. I den forbindelse er det viktig at fastlegene og annet helsepersonell har tilgang til rådgivende kompetanse på området. Dette er en oppgave som RVTSene har. FSAN er også tilgjengelig for spørsmål fra fastleger. Disse kontaktpunktene skal gjøres bedre kjent. I tillegg vil fastlegene alltid kunne rådføre seg med spesialisthelsetjenesten, f.eks. ved distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Kompetansen i det sivile hjelpeapparatet om hva tjeneste i internasjonale operasjoner innebærer har økt i den siste tiårs-perioden. Det er utviklet et bedre opplæringstilbud for helsepersonell som møter personell som har psykiske utfordringer som konsekvens av tjeneste i internasjonale operasjoner, særlig gjennom RVTSene og de regionale fagnettverkenes innsats. Det er imidlertid verdt å merke seg Riksrevisjonens merknad fra 2018 om at det fortsatt er vanskelig å overføre kompetanse om veteraner til alle deler av det sivile hjelpeapparatet. Kompetansehevende tilbud skal videreføres og videreutvikles.

Informasjon om relevante støtteordninger kan for veteranene fortsatt oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Dette kan avhjelpes ved å etablere et system der brukerne kan finne relevant informasjon. En slik løsning kan være et virkemiddel som kompenserer for at enkelte kommuner har begrenset erfaring og kapasitet.

Regjeringen vil følge anbefalingen fra arbeidsgruppen som har gjennomgått erstatnings- og kompensasjonsordningene om å innføre betegnelsen intopserstatning på erstatning som tilkommer veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner. Dette er et mer positivt og intuitivt forståelig betegnelse enn «den særskilte kompensasjonsordningen», og kan oppleves som et uttrykk for en større anerkjennelse fra samfunnets side. Regjeringen støtter også forslaget om at klagesakene etter forsvarsloven § 55 legges sammen med kompensasjons- og billighetserstatningssakene til en permanent klagenemnd med samme sammensetning og kompetanse som dagens klagenemnd. Dette imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak om utredning av ny modell for klageordning. Sekretariatsfunksjonen for saksbehandling av klagesaker flyttes fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning.

8.3 Forskning

Forsvaret er i stadig utvikling og den sikkerhetspolitiske situasjonen endrer seg kontinuerlig. Norge bidrar inn i nye operasjonsområder og konfliktsoner.

Det er behov for økt forskning om hvordan tjeneste i internasjonale operasjoner påvirker familielivet, herunder hvordan familien opplever utenlandstjenesten, og hvordan de opplever utvikling og livsmestring over tid. Det vil være særlig relevant å se på hvordan familier påvirkes ulikt som følge av hvem som reiser ut og hvem som er hjemme. Det finnes noe forskning på barns reaksjoner, men det vil også være av betydning å se på kjønn, alder og andre faktorer som utslagsgivende for denne gruppens reaksjoner og behov knyttet til oppfølging og ivaretakelse. Videre vil det være viktig å relatere forskning til innføring av allmenn verneplikt og politiske målsettinger om økt kvinneandel i Forsvaret da det er sannsynlig at dette vil føre til at flere kvinner deltar i internasjonale operasjoner og til flere to-karrierefamilier.

Det er behov for forskning om skadde veteraner og hvilke utfordringer familiene opplever. Også her bør fokus ligge på tverrfaglig kompetanse for å møte familiene i de utfordringene de har. Det er videre behov for økt kunnskap om ulike veterangruppers psykiske helse, særlig blant utsatte grupper, og å få oppdatert kunnskap om personellets levekår.

Den planlagte helsekartleggingen vil gi et godt grunnlag for ny forskning. Det samme gjelder Afghanistan II-undersøkelsen som settes i gang i 2020.

Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å kunne utvikle treffsikre tiltak. Regjeringen mener at samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitusjoner og sivile forskningsinstitusjoner vil gi positiv effekt.

9 Administrative og økonomiske konsekvenser

Regjeringen mener at tiltakene i meldingen bidrar til at arbeidet for personell i internasjonale operasjoner videreføres og bedres. Samlet sett vil tiltakene bidra til bedre ivaretakelse av veteraner og familier, bedre kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet, og mer kunnskap generelt.

Hovedinnholdet i meldingen innebærer i hovedsak videreutvikling av eksisterende ordninger og tiltak som allerede er igangsatt, og vil derfor ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Utgiftene i forbindelse med tiltak knyttet til kompensasjon for hjemmedager med syke barn og ulønnet foreldrepermisjon vil bli dekket gjennom omprioritering av midler innenfor Forsvarsdepartementets budsjettrammer. Tilbud om parsamtaler i regi av Bufetat er et allment tilbud til hele den norske befolkningen. Dette tiltaket, samt deltakelse av spesialisthelsetjenesten i møter i fagnettverkene, og økt regional kompetanse på veteraner, for eksempel gjennom etablering av en ordning med regionale veterankontakter, vurderes ikke å signifikante økonomiske konsekvenser: Forsvarsdepartementet vil omprioritere forskningsmidler til veteranfeltet der det foreligger gode prosjektforslag innenfor de temaene hvor det er kompetansebehov.