5 Evaluering av forvaltningsregimet

5.1 Den todelte forvaltningen – målsetting

Frem til 2007 ble kongekrabbe forvaltet i fellesskap med Russland. Etter dette ble Norge og Russland enige om å forvalte bestanden hver for seg i sine respektive økonomiske soner. Det norske forvaltningsregimet er som nevnt todelt: Det skal opprettholdes et langsiktig kommersielt fiskeri innenfor det kvoteregulerte området, mens det utenfor det kvoteregulerte området er et mål å holde en lavest mulig krabbebestand gjennom fritt fiske. Det frie fisket har vært supplert med en tilskuddsordning (pkt. 5.2.2).

Flere næringsaktører har gitt uttrykk for at det kan være hensiktsmessig å ta en overordnet debatt om forvaltningen av kongekrabbe. Enkelte mener man ikke kan fortsette med en todelt forvaltning av kongekrabben, fordi det å forvalte en og samme art som både en ressurs og et problem er lite hensiktsmessig. Ut fra miljøvernhensyn mener andre at forvaltningsmålet bør være å holde bestanden så langt nede som overhodet mulig for å minimalisere de økologiske effektene denne introduserte arten har på økosystemet, og for å motvirke videre spredning.

Foto: Terje Jensen, Fiskeribladet

Merkeforsøk har vist at kongekrabben vandrer begge veier over den norsk-russiske grensen, men at det sannsynligvis skjer en netto innvandring fra russisk til norsk sone. Det må legges til grunn at det uansett vil skje en kontinuerlig innvandring av kongekrabbe fra øst, fra en relativt stor bestand på russisk side. Det er heller ikke realistisk å tro at det vil være mulig å utrydde en slik marin art.

Regjeringen legger opp til en videreføring av det todelte forvaltningsregimet, ettersom strategien synes å ha vært vellykket ut fra tidligere fastsatte mål. I et kvoteregulert område i Øst-Finnmark skal kongekrabben utnyttes slik at den bidrar til lønnsom næringsaktivitet, mens det av føre-var-hensyn søkes å holde bestanden på lavest mulig nivå utenfor dette området. Det er likevel grunn til å se nærmere på enkelte prinsipper og delmål som har ligget til grunn for det etablerte forvaltningsregimet. Det må vurderes om det frie fisket utenfor det kvoteregulerte område har hatt tilsiktet effekt. Det er også et sentralt spørsmål hvordan man sikrer at kongekrabben som ressurs blir utnyttet på best mulig måte innenfor et slikt todelt forvaltningsregime. Dette blir vurdert nærmere i det etterfølgende.

5.2 Effekten av spredningsbegrensende tiltak

5.2.1 Spredningen av kongekrabbe

I følge Havforskningsinstituttets bestandsundersøkelser har siste års totalkvoter i det kvoteregulerte området ligget tett opptil det maksimale utbyttet bestanden i dette området kan produsere (pkt. 4.3). Et så høyt beskatningstrykk på den fangstbare delen av bestanden har sannsynligvis medvirket til mindre utvandring av kongekrabbe til nye områder enn hva som ville vært tilfellet med et lavere beskatningstrykk. Samtidig synes rekrutteringen til bestanden i det kvoteregulerte området å ha vært relativ stabil til tross for det høye beskatningstrykket på krabber over minstemål.

Justeringen av grensene for det kvoteregulerte området i 2010 (pkt. 3.3.1) medførte en betydelig økning av fangstinnsatsen i områder vest for Nordkapp, hvor det var erfart størst spredning av bestanden. Nedfangstingen ble etter dette mer målrettet enn tidligere, og grensejusteringen har trolig vært avgjørende for å kunne lykkes med et todelt forvaltningsregime for kongekrabbe. Særlig fangststatistikken indikerer at tettheten av kongekrabbe vest for Nordkapp er betydelig redusert de siste par årene.

Havforskningsinstituttet mener den reduserte forekomsten av kongekrabbe vest for Nordkapp sannsynligvis skyldes fangstinnsatsen i det frie fisket, herunder tilskuddsordningen som trolig har bidratt til økt fangstinnsats. Havforskningsinstituttet opplyser videre at utvandring av stor krabbe utgjør den største spredningsrisikoen, og at slik utvandring har sammenheng med krabbetettheten i områdene det vandres fra. Når tettheten av stor krabbe holdes på et lavt nivå i det kvoteregulerte området, bidrar dette sannsynligvis til å begrense utvandringen herfra.

Til tross for at tettheten av kongekrabbe synes å være redusert vest for Nordkapp, rapporteres det likevel stadig om fiskere som får enkeltindivider av kongekrabbe lenger vest i Troms fylke. Dette indikerer en gradvis økning av utbredelsesområdet, selv om det lykkes å holde tettheten av kongekrabbe lav i områdene nærmest Øst-Finnmark. Det er imidlertid foreløpig ikke registrert fangster av kongekrabbe som indikerer at den sprer seg nordover utenfor det kvoteregulerte området.

Foto: Fiskeridirektoratet

5.2.2 Tilskuddsordningen

I St.meld. nr. 40 (2006–2007) ble det vurdert at dersom det skulle lykkes å begrense spredningen av kongekrabbe i områder utenfor en fastsatt grense, ville det være nødvendig med en relativt stor og tilnærmet kontinuerlig fangstinnsats som tar det meste av krabben som rekrutteres til bestanden lokalt. Videre fremkom det at et regime med fritt fiske sannsynligvis måtte suppleres med ett eller flere virkemidler som kunne bidra til høyere fangstinnsats enn det som kommersiell fangstverdi alene ga grunnlag for, eksempelvis en tilskuddsordning. Det ble derfor vurdert at en tilskuddsordning burde utformes slik at det ble gitt fangsttilskudd for kongekrabbe med liten kommersiell verdi fisket utenfor det kvoteregulerte området.

Det ble i 2010 innført en tilskuddsordning for kongekrabbe fisket vest for 26°Ø, for på denne måten å stimulere til økt fangsinnsats for å begrense spredningen av kongekrabbe. Det ble satt av 5 millioner kroner til formålet. Ordningen administreres av Fiskeridirektoratet region Finnmark, mens Norges Råfisklag står for utbetaling til fiskerne. For 2015 er det en bevilgning på ca. 550 000 kroner til dette formålet, inkludert restmidler fra 2014.

I 2010 var ordningen basert på seks fartøy innleid til et direkte desimeringsfiske. De senere år er ordningen gjennomført ved at de som deltar i fangst eller er mottaker av kongekrabbe kan få utbetalt et tilskudd per kg landet kongekrabbe. Det har vært benyttet ulike satser.

Tilskuddsordningen har vært gjennomført slik at den har vært avsluttet før oppstart av hovedsesongen for ordinært fiske etter kongekrabbe i det kvoteregulerte området. Dette for å unngå store kontrollutfordringer og risiko for at det søkes/utbetales tilskudd for kongekrabbe som fiskes i det kvoteregulerte området. Det har således blitt utbetalt tilskudd for perioden fra mai til juli.

Det har blitt utarbeidet særlige vilkår for deltakelsen, eksempelvis at tilskuddet gjelder fiske i bestemte områder, utvidet krav til sporing, meldeplikt mv.

Både fiskere og kjøpere har gitt tilbakemeldinger om at tilskuddsordningen særlig de to siste årene har vært et viktig bidrag for å oppnå at noen deltar i det frie fisket i aktuelle perioder, og dermed også bidratt til at kjøperne har kunnet prøve ut nye produkter og markeder. Tilskudd til fartøy gjør at all krabben som fiskes blir landet, uavhengig av størrelse og kvalitet. For fiskerne har tilskuddet bidratt til at de får dekket merutgifter til drivstoff. Enkelte fartøy leter etter krabbe over relativt store områder, og en økning i tilskuddssatsen vil sannsynlig bidra til at flere deltar.

Bedriftene har opplyst at de må ha tilskudd for å kunne håndtere landet krabbe som ikke kan benyttes til videreforedling og levende salg. For øvrig ønsker de gjerne at ordningen trer i kraft tidligere på året, gjerne fra medio april.

Fiskere i Måsøy har uttrykt ønske om at perioden for ordningen utvides til å gjelde ut over oppstarten for ny sesong i det kvoteregulerte området, i det minste for fartøy som ikke har adgang til å delta i det kvoteregulert fisket. Det har også fra landsiden blitt argumentert for at tilskuddsordningen må kunne utvides til å gjelde lenger utover sommeren, selv om dette vil innebære til dels sammenfall med sesongen i det kvoteregulerte fisket. Enkelte mener også at det burde vært en senere oppstart av tilskuddsordningen, i motsetning til signaler fra landsiden hvor det argumenteres for en tidligst mulig oppstart.

Fiskere som deltar i det frie fisket vest for 26°Ø, har for øvrig gitt uttrykk for at innslaget av hunnkrabber og småkrabber var større i 2014 enn tidligere, noe som er vanskelig å dokumentere uten bedre tallmateriale. Mottaksanlegg i Honningsvåg opplyser imidlertid at sammensetningen av hunn- og hannkrabber i fangstene stort sett er den samme som tidligere år. Det synes ellers som at den krabben som landes generelt har blitt større med årene, altså at snittvekta har gått opp. Dette varierer imidlertid noe fra område til område.

Et landanlegg i Honningsvåg som har benyttet seg av tilskuddsordningen, har påpekt at fartøy som leverer kongekrabbe fra det frie fisket stort sett ikke lander småkrabbe mindre enn 12 hg utenom den perioden tilskuddsordningen gjelder, selv om de kjøper krabbe ned til 8 hg. Dette kan indikere at småkrabbe i større grad blir sortert ut på havet og ikke landet i perioder uten tilskudd gjennom tilskuddsordningen.

Fiskeridirektoratet mener tilskuddsordningen fortsatt vil kunne være et viktig tiltak for å begrense spredningen. Tilskuddsordningen blir finansiert over budsjettpost kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Videreføring av tilskuddsordningen vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettprioriteringene.

Foto: Fiskeridirektoratet

5.2.3 Fangstutvikling utenfor det kvoteregulerte området

Samlet fangstkvantum utenfor det kvoteregulerte området har de siste årene vært ca. en tiendedel av fangstkvantumet i 2008. Dette skyldes ikke bare reduserte forekomster av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området. Hovedårsaken til stort fangstkvantum i 2008/2009 var at grensen mellom fritt og kvoteregulert fiske lå nærmere land enn i dag, og at indre del av Porsanger var et område med fritt fiske. Grunnlaget for det frie fisket var således vesentlig større, og i tillegg var det mye som tydet på at det foregikk relativt omfattende ulovlig omskriving av fangster. Betydelige deler av de kvantum som ble landet som krabbe fra det frie fisket, var sannsynligvis i realiteten tatt i det kvoteregulerte området. Etter at sporing ved bruk av AIS ble innført i november 2009 og grensene endret i 2010, ble kvanta registrert som tatt i det frie fisket betydelig redusert.

Antall fartøy som deltar i det frie fisket utenfor det kvoteregulerte området er redusert siden 2011 (tabell 5.2). I området vest for det kvoteregulerte området var det en vesentlig økning i fangstinnsatsen straks etter grensejusteringene, blant annet fordi fartøy som deltok i det frie fisket forflyttet innsatsen til dette området.

De siste årene har det vært stadig færre fartøy som har deltatt i det frie fisket, som følge av betydelig nedfisking da aktiviteten var på topp. En større nedgang i antall fartøy enn i fangstkvantum, har trolig sammenheng med at gjenværende fartøy i hovedsak er hjemmehørende i området og lokalkjente med hensyn til de beste lokalitetene for dette fisket.

Figur 5.4 viser antall fartøy fordelt på lengde som har levert fangst utenfor kvoteregulert område. Det er flest fartøy mellom 10 og 11 meter som deltar i den frie fangsten.

Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet

5.2.4 Oppsummering

Det todelte forvaltningsregimet synes å ha bidratt effektivt til å begrense videre spredning av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området. Grunnet infrastrukturen i kongekrabbenæringen, som i all hovedsak er basert på det kvoteregulerte kongekrabbefisket, har det gjennom det frie fisket lyktes å holde bestanden utenfor det kvoteregulerte området på et relativt lavt nivå. Tilskuddsordningen har sannsynligvis stimulert til økt fangstinnsats og ilandføring av mindre verdifull kongekrabbe vest for det kvoteregulerte området. For 2015 er det til disposisjon ca. 550 000,- kr til denne ordningen.

Det er så langt ikke registrert at det har skjedd noen spredning nordover ut i Barentshavet, og det synes derfor ikke å være behov for særskilte tiltak nord for det kvoteregulerte området.

Det kan ikke forventes at det vil bli fangstet på de minste forekomstene av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og det vil derfor sannsynligvis fortsatt bli registrert individer av kongekrabbe i nye områder lenger vest.

Foto: Kystvakten

Foto: Terje Jensen, Fiskeribladet

5.3 Grenser for kvoteregulert område

5.3.1 Vestgrensen

Den gjeldende vestlige grensen ved 26°Ø var opprinnelig en vestgrense for norsk-russisk fellesforvaltning av kongekrabbe. Norge kunne fritt fastsette tiltak vest for denne grensen forutsatt at tiltakene ikke påvirket bestandsutviklingen i den russiske sonen. Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2006–2007) ble det lagt til grunn en videreføring av området for kommersiell bestand avgrenset mot vest ved 26°Ø, med unntak av en ny grense mot indre deler av Porsangerfjorden.

I vurderingen av grensetrekkingen i stortingsmeldingen ble det særlig tatt i betraktning hvor langt vest kongekrabben faktisk allerede hadde etablert seg, områdets topografi og hvorvidt bestanden av kongekrabbe ble ansett som en ressurs eller plage i de vestlige områdene øst for 26 °Ø.

Havforskningsinstituttet har vist til at dagens vestgrense er satt til et område der «spredningsflaten» er liten, og at dette er en av hovedårsakene til at det har lyktes å begrense spredningshastigheten. Havforskningsinstituttet mener det vil bli mer utfordrende å begrense spredningen dersom grensen flyttes lenger vestover. Dagens vestgrense går i stor grad langs land og med relativ kort avstand ut til eggakanten (overgangen til dypere hav). Det har vist seg at kongekrabben i liten grad vandrer utover eggakanten og ned på større dyp. Hvis vestgrensen flyttes lenger vest, vil avstanden til eggakanten øke og «spredningsflaten» bli større. Havforskningsinstituttet har derfor anbefalt at grensen for det kvoteregulerte området ikke flyttes lenger vest. Klima- og miljødepartementet har også påpekt at dagens vestgrense synes å være optimal, og at en eventuell flytting av grensen vil medføre at det blir vanskeligere å begrense spredningen.

Fiskeridirektoratet mener dagens vestgrense framstår som en naturlig og hensiktsmessig grense fordi den reduserer spredningsrisiko. Fiskeridirektoratet har videre påpekt at dagens geografiske grense for kvoteområdet er gunstig med hensyn til utøvelse av kontroll.

5.3.2 Vurdering

Sett i lys av målsetningen mener Nærings- og fiskeridepartementet at dagens vestgrense fortsatt er det beste valget for å begrense videre spredning av kongekrabbe. Det er ingen andre områder langs Finnmarkskysten som peker seg ut som bedre alternativer for å begrense spredningen vestover.

Spørsmålet må likevel sees i sammenheng med situasjonen for fiskere i Måsøy kommune, og drøftes derfor videre i pkt. 5.7.1.

5.4 Forvaltningsprinsipper i det kvoteregulerte området

I det kvoteregulerte området skal bestanden forvaltes på en måte som legger til rette for lønnsom næringsaktivitet og sysselsetting.

5.4.1 Minstemål

Minstemålet ble i 2011 redusert fra 137 mm til 130 mm skallengde. Dette innebar at en større del av bestanden ble tilgjengelig for høsting. Minstemålet er fortsatt høyere enn krabbens størrelse ved kjønnsmodning, dog slik at hannene har vært kjønnsmodne bare én sesong dersom de fanges ved minstemål. Undersøkelser har vist at dette kan ha bidratt til redusert størrelse på hunnkrabber i bestanden, noe som sannsynligvis har ført til lavere årlig biomasse av gyteprodukter. Hunnene er generelt mindre av størrelse enn hannene, og bare en liten del av hunnene oppnår minstemålet på 130 mm skallengde. Dette er årsaken til den relativt lave kvoten på hunnkrabber.

Havforskningsinstituttet har ved sine vurderinger (pkt. 5.4.2) lagt til grunn at gjeldende minstemål videreføres. Fiskeridirektoratet har også tilrådd at gjeldende minstemål videreføres.

Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet

5.4.2 Beskatningsgrad

Ulike fangstopsjoner analyseres hvert år i kvoterådgivningen fra Havforskningsinstituttet. I rådet for reguleringsåret 2014/2015 ble det vurdert at et fangstkvantum på 1000 tonn hannkrabber ville innebære mindre enn 11 % risiko for at bestanden det etterfølgende året reduseres til under en føre-var grenseverdi (B_lim). En totalkvote på 1000 tonn ble beregnet å gi en relativt høy estimert fiskeridødelighet nær 1,7F_msy, som antas å være en øvre grense før variasjonen i utbyttet øker betydelig. Med dette fisketrykket ville det således være stor sannsynlighet for at bestandstørrelsen opprettholdes på samme nivå, mens et større fangstkvantum ville øke beskatningen til over 1.7F_msy, og dermed øke risikoen for at bestanden reduseres til B_lim eller lavere (se pkt.4.3). Totalkvoten for reguleringsåret 2014/2015 ble satt til 1100 tonn hannkrabber. Videre ble det fastsatt en kvote på 50 tonn hunnkrabber, som har vist seg tilstrekkelig for å kunne utnytte den andelen av hunnkrabber som er over minstemålet.

For reguleringsåret 2015/2016 har Havforskningsinstituttet vurdert at et fangstkvantum opp til 1250 tonn hannkrabber vil innebære ca. 1 % risiko for at bestanden reduseres til under B_lim. En totalkvote i denne størrelsesorden vil være assosiert med en fiskeridødelighet nær 1,7_msy. Tabell 5.3 viser de ulike fangstopsjonene for det kommende reguleringsåret.

På bakgrunn av Havforskningsinstituttets bestandsundersøkelser og tilrådning fra Fiskeridirektoratet, har Nærings- og fiskeridepartementet fastsatt en totalkvote på 1300 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabber for reguleringsåret 2015/2016.

I følge Havforskningsinstituttet har siste års totalkvoter av kongekrabbe i det kvoteregulerte området vært satt så høyt at man fortløpende har høstet størstedelen av de krabbene som har oppnådd minstemålet. Hannkrabber lever normalt bare gjennom en gytesesong før den oppnår minstemålet. For hunnkrabber kan det nå forventes at den gyter to ganger i løpet av livsløpet, mens den for ca. 10 år siden kunne forventes å gyte hele fem ganger. Til tross for dette har det vært registrert en relativ jevn rekruttering, som har gjort det mulig å opprettholde et fangstkvantum de siste årene i størrelsesorden 900–1300 tonn hannkrabber.

5.4.3 Øvrige tiltak

En del av kvoten har årlig blitt satt av for fiske etter skadde krabber. Dette med utgangspunkt i at det har blitt betalt redusert pris for krabber som manglet bein eller klo, med den følge at slike krabber gjerne ble utsortert og sluppet tilbake i sjøen. For å sikre at også denne delen av bestanden utnyttes kommersielt, og unngå en økende andel skadde krabber i bestanden, har de enkelte fartøy fått tildelt tilleggskvoter på slike krabber. Denne ordningen ble etablert etter initiativ fra næringen selv. Etter flere år med slike tilleggskvoter er det imidlertid lite som tyder på at andelen skadde krabber i bestanden er særlig redusert. I 2013 registrerte Havforskningsinstituttet at andelen skadd hannkrabbe i den fangstbare delen av bestanden (over minstemålet) var ca. 18 %, mens den for hele bestanden var ca. 20 %. Tilsvarende andeler i 2007 var henholdsvis 24 og 28 %.

Av totalkvoten i det kvoteregulerte området har det for øvrig blitt satt av 2 tonn hannkrabber årlig til turistfiske. Dette tildeles reiselivsbedrifter i området, innenfor en ordning som administreres av Fiskeridirektoratet region Finnmark. Enkelte reiselivsbedrifter har gitt uttrykk for at gjeldende praksis for tildeling av krabber innenfor denne ordningen er for stram, blant annet fordi de mener det tildeles for få krabber per tillatelse. Regjeringen er opptatt av at kongekrabben også skal komme turistbedrifter i området til gode, og vil forenkle praksis med tildeling av kvoter for reiselivsbedrifter.

5.4.4 Vurdering

De siste årene har fangstkvantum i det kvoteregulerte området ligget på et relativt stabilt nivå mellom 900 og 1300 tonn. I følge Havforskningsinstituttet har dette vært tett opptil det maksimale utbyttet bestanden i dette området kan produsere (pkt. 4.3). Et høyt beskatningstrykk kan også tenkes å bidra til redusert beitepress fra kongekrabbe på bunnfaunaen i det kvoteregulerte området, og således bidra til en bedre økologisk balanse og stabilitet, også for kongekrabbebestanden.

Relativt små variasjoner i de årlige totalkvotene har sammenheng med at rekrutteringen til den fangstbare bestanden i det kvoteregulerte området har vært relativ stabil, noe som må ses i sammenheng med minstemålet (pkt. 5.4.1). Et relativt høyt beskatningstrykk synes å fungere godt med gjeldende minstemål lagt til grunn, og det synes derfor naturlig å videreføre denne beskatningsstrategien i det kvoteregulerte området. Det vil likevel være hensiktsmessig at minstemål og beskatningsgrad fortsatt vurderes jevnlig i forbindelse med fastsetting av totalkvoter.

Ordningen med å benytte en del av totalkvoten som tilleggskvoter for skadd krabbe bidrar til å sikre at også denne delen av bestanden utnyttes. Denne ordningen synes å være legitim og godt innarbeidet i næringen, og bør derfor videreføres. Det er også viktig at tildeling av kongekrabber til reiselivsbedrifter kan skje på en smidig måte, slik at ordningen kan bidra til økt lønnsomhet for disse aktørene.

Foto: Havforskningsinstituttet

5.5 Modell for kvotefordeling

5.5.1 Gjeldende modell

I det kvoteregulerte fisket ble det i 2008 etablert en områdeadgang gjennom en åpen gruppe (pkt. 3.3.2), i tillegg til videreføring av lukket gruppe. Sistnevnte av hensyn til de fartøyene i lukket gruppe som ikke var hjemmehørende i Øst-Finnmark, og som ikke kvalifiserer til å delta i åpen gruppe.

I henhold til Fiskeridirektoratets konsesjons- og deltakerregister hadde 465 fartøy adgang til å delta i kongekrabbefiske i det regulerte området i 2008, fordelt på 243 fartøy i lukket gruppe og 220 nye fartøy i åpen gruppe. Det har siden vært en jevn nedgang i antall fartøy i lukket gruppe, til 168 fartøy i 2014 (figur 3.3). Samtidig hadde antall fartøy som kan delta i åpen gruppe økt til 382 fartøy. Et nytt vilkår fra 1. august 2014 om at fartøyet må være over 6 meter får å delta i åpen gruppe, medvirket til en nedgang til 367 fartøy per 23. februar 2015. Det var ca. 40 fartøy som falt ut fra åpen gruppe grunnet den nye 6-metersgrensen, men det har også kommet inn nye fartøy over 6 meter.

Når det gjelder den faktiske deltakelsen har utviklingen vært enda mer entydig. Tabell 3.1 viser at i reguleringsåret 2008/2009 var det 281 fartøy som deltok og landet fangst av kongekrabbe, mens deltakelsen økte til 551 fartøy i 2013/2014.

Fartøy med adgang til å delta i lukket og i åpen gruppe har fått tildelt like fartøykvoter. Det har imidlertid vært et skille basert på manntallstatus for fartøyeier. Fartøy med eier på blad B per 1. januar har blitt tildelt hel kvote, mens øvrige fartøy (med eier på blad A eller blad B etter 1. januar) har fått halv kvote. Hensikten har vært å gi de med fiske som hovednæring større kvote enn de som har fiske som binæring. Dette basert på prinsippet om at de som er mest negativ berørt av kongekrabbe som bifangst i andre fiskerier, også skal være de som har størst nytte av den.

Figur 3.4 viser fordelingen av hel og halv kvote i perioden 2008–2014 i Fiskeridirektoratets konsesjons- og deltakerregister. Det er registrert en økende interesse for å være på blad B i Øst-Finnmark. Samtidig vil en stor andel av nye fartøy få halv kvote det første året, grunnet vilkåret om at eier må ha stått på blad B per 1. januar (forut for reguleringsåret) for å få hel kvote.

Av de 551 fartøyene som deltok i reguleringsåret 2013/2014 (tabell 3.1), var det 455 fartøy med hel kvote og 96 fartøy med halv kvote.

De årlige fartøykvotene har variert noe, blant annet avhengig av størrelsen på totalkvoten. For sesongen 2014/2015 utgjør hel fartøykvote 2,4 tonn kongekrabbe. Kvotene har de siste årene blitt tildelt som garanterte fartøykvoter, til tross for at de fleste fartøyene deltar i åpen gruppe. Tidligere ble kvotene tildelt som maksimalkvoter. Dette bidro imidlertid til et konkurransefiske, av frykt for stopp i det maksimalkvoteregulerte fisket.

Foto: Åge Jakobsen

5.5.2 Annen modell for kvotefordeling

Det har vært et mål at denne ressursen skal forbeholdes de som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier. Det har derfor vært stor misnøye i næringen med at det stadig kommer til nye aktører i åpen gruppe, som fisker kun kongekrabbe. Det reiser spørsmålet om å begrense deltakelsen eller å etablere en ny kvotefordeling som ivaretar aktører som opprinnelig var tenkt tilgodesett. Dette for å oppnå økt profesjonalisering og lønnsomhet for både fartøy og for landindustrien.

Det har vært ulike måter å fordele kvoter på i de enkelte fiskerier, og en mye brukt modell har vært kvotestørrelse basert på fartøyets lengde. En kvotestige basert på fartøylengde synes imidlertid å være lite hensiktsmessig i det regulerte fisket etter kongekrabbe, blant annet fordi mindre fartøy kan være relativt mer berørt av bifangstproblematikken enn større fartøy. Sametinget er blant dem som har påpekt dette. Det er også slik at det tidligere var et vilkår at fartøyet var under 11 meter for å kunne delta i åpen gruppe, men at man senere fant å kunne endre dette vilkåret til først 13 og senere 15 meter på bakgrunn av at kvotestørrelsen var uavhengig av fartøylengde og det at endringen i utgangspunktet fikk virkning for relativt få fartøy. I lys av de premissene som tidligere har vært lagt til grunn, vil det derfor virke urimelig nå å velge en kvotestige hvor større fartøy får større kvote enn mindre fartøy.

Flere har argumentert med at det bør innføres en form for aktivitetskrav knyttet til andre fiskerier, som vilkår for å delta i kongekrabbefisket eller som grunnlag for kvotefordeling. I forbindelse med Fiskeridirektoratets høring av reguleringene for inneværende sesong, var det tema om det burde innføres et krav om omsetning av et minstekvantum av torsk for å kunne delta i åpen gruppe i det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Næringen var utelukkende positiv til forslaget om en slik kobling til aktivitet i andre fiskerier.

Fiskeridirektoratet har senere vurdert at ved eventuell innføring av slike vilkår, vil det kunne være mer hensiktsmessig å legge til grunn førstehåndsverdi av fartøyets omsetning fra alt annet fiske, enn å skulle legge til grunn spesifikke minstekvantum av enkelte fiskeslag. Videre vil det være fordelaktig å legge til grunn omsetning fra annet fiske det foregående året, slik at kvalifisering/kvotefordeling er kjent ved sesongstart for fisket etter kongekrabbe.

Ved vurdering av ny modell for kvotefordeling legges det i utgangspunktet til grunn en videreføring av gjeldende vilkår for å delta. Den nedre fartøylengden skal imidlertid vurderes nærmere, samt at det skal vurderes om det er rom for å gi fartøy fra Måsøy adgang til det regulerte kongekrabbefisket i øst. Disse spørsmålene må ses i lys av hvilken modell som velges for kvotefordeling, og drøftes derfor i etterfølgende punkt 5.6 og 5.7.

Tabell 5.4 viser hvordan fartøy som deltok i kongekrabbefisket øst for 26°Ø i reguleringsåret 2013/2014 var fordelt mht. førstehåndsverdi fra annet fiske det foregående året1. Av totalt 549 fartøy var det 198 fartøy som ikke hadde omsatt annen fisk for minimum 50 000,- kr, herav 150 fartøy som ikke hadde omsatt annen fangst i det hele tatt. Tabell 5.4 viser at dette i hovedsak er fartøy i åpen gruppe. Det er således et betydelig antall fartøy som ikke har levert annen fangst enn kongekrabbe, til tross for at det har vært rimelig god tilgjengelighet av andre fiskeslag som torsk og hyse inne i fjordene i Øst-Finnmark, noe andre fartøy har utnyttet godt.

For å oppnå større sammenheng mellom de som er negativ berørt av kongekrabben i andre fiskerier, kan det være hensiktsmessig med en kvotestige basert på omsetningen av annen fisk som vist i tabell 5.5.

Deltakelsen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i 2013/2014, hvor 455 fartøy hadde hel kvote og 96 fartøy halv kvote (pkt. 5.5.1), innebar at totalkvoten i praksis ble fordelt på totalt 503 kvotefaktorer. En kvotefordeling i henhold til tabell 5.5 vil ikke være begrensende med hensyn til antall fartøy som kan delta, når det ikke ligger inne et absolutt minimumskrav til omsetning av fangst i andre fiskerier. Kvotefordelingen vil imidlertid bli differensiert på en helt annen måte, og med tallene i tabell 5.4 lagt til grunn, ville det for reguleringsåret 2013/2014 blitt bare 359 kvotefaktorer i sum2, jf. tabell 5.6. Dette er nærmere 30 % færre faktorer enn de 503 som ble tilfellet etter gjeldende modell i 2013/2014.

I reguleringsåret 2013/2014 var totalkvoten for hannkrabber på 1000 tonn. Fartøy med hel kvote fikk en kvote på 2000 kg hannkrabber, mens fartøy med halv kvote fikk 1000 kg. Tabell 5.6 viser at med ny modell lagt til grunn ville fartøy med hel kvote fått ca. 2800 kg, mens de som kvalifiserer til halv kvote ville fått ca. 1400 kg.

Ovennevnte er en teoretisk illustrasjon av hvordan kvotefordelingen ville blitt i 2013/2014, gitt at deltakelsen hadde vært den samme. Det er imidlertid grunn til å anta at det vil skje tilpasninger, ved at flere deltar mer aktivt i annet fiskeri for å oppnå høyere kvotefaktor. I en slik åpen gruppe vil dette medføre at summen av kvotefaktorer igjen øker, og at totalkvoten således må deles på flere kvotefaktorer. Det må imidlertid kunne antas at fartøy som også deltar i andre fiskerier, gir størst lønnsomhet for landanlegg som er avhengige av annet råstoff enn bare kongekrabbe, herunder at slik bredere aktivitet kan være viktig for å opprettholde mottaksstasjoner. Man vil således med dette kunne oppnå at kongekrabbekvotene fordeles på en måte som skaper mer aktivitet og lønnsomhet i regionen.

Videre vil en ny modell i tråd med ovennevnte medføre at det blir mindre lukrativt å anskaffe «kvotefartøy» som kun nyttes til omskriving av fangst.

Det kunne vært rimelig med et vilkår om at det må være omsatt fangst i andre fiskerier for et minstebeløp for i det hele tatt å få tildelt kvote. Det er imidlertid enkelte tradisjonelle fiskerier som er vanskeliggjort grunnet kongekrabben, eksempelvis fjordfiske etter rognkjeks og flyndre, slik at man til en viss grad vil kunne være negativ berørt av krabben selv om det ikke er levert fangst.

Det er vanskelig å forutsi fremtidig deltakelse og aktivitet i åpne fiskerier. Det synes imidlertid klart at ovennevnte vil innebære en tilpasning som bedre ivaretar endringer i fiskeflåte, eierforhold, rekruttering og at nye fartøy og fiskere har fiskeriaktivitet i kongekrabbens utbredelsesområde. Ikke minst vil det bidra til en kvotefordeling som er mer i tråd med prinsippet om at kongekrabben skal forbeholdes de som er mest negativ berørt av den i andre fiskerier.

De ulike trinnene i en slik ny modell for kvotefordeling vil måtte vurderes etter at modellen har virket en tid. Det kan bli nødvendig å justere krav til førstehåndsverdi i andre fiskerier, dersom man ikke oppnår ønskede effekter av ovennevnte differensiering.

5.5.3 Oppsummering

Deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe har vært stadig økende, mens den årlige totalkvoten har vært relativt stabil. Mange av fartøyene som har kommet til i dette fiskeriet deltar ikke i andre fiskerier. Av totalt ca. 550 fartøy som deltok i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i 2013/2014, var det ca. 200 fartøy som ikke hadde omsatt annen fisk for minimum 50 000,- kr, herav 150 fartøy som ikke omsatte annen fangst i det hele tatt. Dette gjelder særlig de minste fartøyene i åpen gruppe.

Dagens modell for kvotefordeling har kun skilt på manntallstatus for fartøyeier, hvor fartøy med eier på blad B per 1. januar har fått hel kvote og øvrige fartøy har fått halv kvote. Ved å erstatte dette med en ny modell for kvotefordeling basert på fartøyets levering av annen fisk, vil man kunne oppnå større profesjonalisering av fisket og en regulering som i større grad bidrar til at denne ressursen forbeholdes de som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier. En slik kvotefordeling vil kunne bidra til å skape mer aktivitet og lønnsomhet i regionen, herunder styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten for de enkelte fartøy, men også styrke grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengige av annen fisk. Trinnene i en slik modell for kvotefordeling, det vil si kravene til førstehåndsverdi i andre fiskerier, vil måtte vurderes på nytt etter at modellen har virket en tid.

Foto: Terje Jensen, Fiskeribladet

5.6 Vurdering av vilkår for adgang til å delta

Gjeldende vilkår for å delta i fisket etter kongekrabbe i det kvoteregulerte området er beskrevet under punkt 3.3.3. I det etterfølgende drøftes kun vilkår knyttet til en minste fartøylengde som har vært viet særlig oppmerksomhet de siste årene.

5.6.1 Minste fartøylengde for adgang til å delta

Det ble fra 1. august 2014 innført et vilkår om at fartøyet må være minimum 6 meter for å kunne delta i åpen gruppe i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Dette for å sikre at fisket utøves av fartøy som kan drive et selvstendig teinefiske etter kongekrabbe, som sikrer god dyrevelferd ved at fartøy har dekksplass for krabben om bord og som bidrar til å ivareta sikkerheten under utøvelsen av fisket.

I slike åpne fiskerier, men hvor fisket likevel er strengt kvoteregulert, kan det dessuten være et problem at små åpne fartøy nyttes som rene «kvotefartøy» for omskriving av fangst som i realiteten tas med annet større og mer egnet fartøy. Både Kystvakten og Fiskeridirektoratet har meldt om tips og observasjoner som tydet på at svært små fartøy ble merkeregistrert for å få kongekrabbekvote, hvoretter det ble registrert landinger på disse som med stor sannsynlighet var tatt av andre fartøy. Det er vanskelig og meget ressurskrevende å utøve god kontroll med at det ikke skjer slik omskriving av fangst. Indikasjon om slik omskriving bidrar også til stor frustrasjon i resten av næringen, og i den grad dette finner sted reduserer det lønnsomheten for de som forholder seg til regelverket.

En nedre fartøygrense i åpen gruppe var gjenstand for høring både i 2013 og i 2014. Høringsinstansene var stort sett positiv til dette, hvoretter Fiskeridirektoratet foreslo en nedre fartøylengde på 7 meter. Departementet valgte imidlertid å sette grensen til 6 meter i 2014.

Vilkåret om en minimum fartøylengde på 6 meter ekskluderer ingen fiskere fra å drive kongekrabbefiske. Den nedre fartøygrensen er kun et vilkår for å delta i dette fiskeriet, som altså fortsatt er åpent for de som fyller vilkårene og som vil utøve et kommersielt fiske etter kongekrabbe. Det må forventes at de som er avhengige av dette fiskeriet tilpasser seg dette vilkåret.

Sametinget har vært kritisk til 6-metersgrensen i kongekrabbefisket, og gitt uttrykk for at dette kan være et skritt i retning av å stenge små fartøy ute fra kommersielt fiske. Fiske med teiner etter kongekrabbe kan imidlertid i liten grad sammenlignes med andre fiskerier som eksempelvis juksa- og linefiske med små fartøy. Det må kunne legges til grunn at et selvstendig og forsvarlig kongekrabbefiske med teiner forutsetter en viss dekksplass og dermed fartøy over 6 meter. Det vurderes at dette vilkåret bidrar til nødvendig avgrensing, og således også gjør det mulig å videreføre en åpen gruppe i dette fiskeriet, noe også sjøsamiske interesser er tjent med.

Vilkåret om at fartøyet må være minimum 6 meter gjelder foreløpig kun i åpen gruppe. For å kvalifisere til lukket gruppe, etter at det i 2002 ble åpnet for kommersielt kongekrabbefiske, ble det de første årene satt et vilkår om at fartøyet måtte være over en viss størrelse. I 2002 var vilkåret 8 meter, i 2003 var det 7 meter, mens i 2004 var vilkåret 6 og 7 meter for hhv. halv og hel kvote. Alle fartøy i lukket gruppe var således i utgangspunktet over 6 meter. En gjennomgang viser imidlertid at det i Fiskeridirektoratets deltakerregister nå er tre fartøy under 6 meter som har adgang til å delta i lukket gruppe, grunnet utskifting av fartøy med samme eier.

Kvalifiseringen til lukket gruppe var basert på at fartøyet de foregående årene hadde fisket og levert minimumskvantum av torsk fisket med garn eller line, eller minstekvantum av rognkjeks fisket med garn. Fartøy som kvalifiserte seg ett av årene var inne, og det har ikke vært løpende krav til aktivitet i andre fiskerier. Når fartøyet måtte være 6 meter for å kunne kvalifisere seg til lukket gruppe, gir det ikke mening at en ved en senere utskiftning kan fravike dette vilkåret. Det er de samme grunner for å ha et vilkår om minimum fartøystørrelse på 6 meter i lukket gruppe, som i åpen gruppe.

Fiskeridirektoratet hadde som nevnt foreslått en nedre fartøygrense på 7 meter, mens Norges Fiskarlag i fjorårets høring ønsket en nedre grense på 8 meter. Det var i følge Fiskeridirektoratet 22 fartøy mellom 6 og 7 meter og 39 fartøy mellom 7 og 8 meter i åpen gruppe per 19. oktober 2014. I tillegg var det i lukket gruppe hhv. ett og to fartøy.

Mange av fartøyene mellom 7 og 8 meter kom til i dette fiskeriet (i åpen gruppe) i sesongen 2010/2011, mens de fleste i åpen gruppe mellom 6 og 7 meter startet slikt fiske først sesongen 2012/2013. En relativt stor andel av de minste fartøyene har ikke levert annen fangst enn kongekrabbe, jf. pkt. 5.5.2.

Når departementet i 2014 valgte å innføre vilkår om en nedre fartøygrense på 6 meter i åpen gruppe, var det ut fra ovennevnte betraktning om at dette er et rimelig vilkår i et slikt fiskeri. Dette vilkåret bør også gjøres gjeldende i lukket gruppe.

Det er imidlertid ikke like opplagt at det vil tjene næringen å ytterligere øke den nedre fartøygrensen. Eksportører av levende kongekrabbe har fremhevet det som et konkurransemessig fortrinn at det norske kongekrabbefisket utøves av relativt små fartøy med korte turer på feltet, som gir «livskraftig» krabbe med høy overlevelse frem til markedet. Gitt at fartøyene har tilstrekkelig fangstkapasitet og er store nok til å håndtere krabben tilfredsstillende om bord, er det vanskelig å se behov for nye vilkår som fremtvinger økt fartøystørrelse for å oppnå at potensialet for lønnsomhet utnyttes i dette fiskeriet. Det finnes sannsynligvis fartøy med lengde ned til 6–7 meter som er tilpasset teinefiske etter kongekrabbe, og som må anses å være egnet til å utøve dette fisket på en tilfredsstillende måte. Det er først og fremst åpne fartøy uten dekk som både er væravhengige og lite egnet for tilfredsstillende håndtering av levende kongekrabbe, og med 6-metersgrensen er slike fartøy i all hovedsak utelukket. Når det gjelder ulovlig omskriving av fangst til små (kvote-) fartøy, mener Fiskeridirektoratet allerede å ha registrert at problemet er betydelig redusert etter at 6-metersgrensen ble innført i åpen gruppe i 2014. En kvotedifferensiering i tråd med forslaget i punkt 5.5 vil sannsynligvis også bidra til å redusere denne problematikken.

En eventuell økning av den nedre fartøygrensen ville for øvrig kunne virket særlig urimelig for de som tidligere kvalifiserte seg til dette fiskeriet (lukket gruppe) med fartøy ned til 6 meter. De tidligere forslagene om en nedre fartøygrense på 7 eller 8 meter må ses i lys av at det har kommet til mange nye små fartøy som ikke deltar i andre fiskerier, og som da heller ikke er plaget av kongekrabbe i andre fiskerier. Dette kan imidlertid løses gjennom en ny modell for kvotefordeling basert på omsetning av annen fisk, jf. punkt 5.5.2. En slik regulering vil bidra til at det kan opprettholdes fartøykvoter på et nivå som gir grunnlag for nødvendig lønnsomhet.

5.6.2 Oppsummering

For å kunne utøve et selvstendig teinefiske etter kongekrabbe kreves innhalingsutstyr og en viss dekksplass for nødvendig håndtering av redskaper og fangst. En nedre fartøygrense på 6 meter ivaretar disse hensynene. Dette vil også redusere risikoen for at små åpne fartøy nyttes som rene kvotefartøy for omskriving av fangst som i realiteten tas med annet større og mer egnet fartøy, og dermed reduseres også behovet for slik kontroll. Det har vært store kontrollutfordringer knyttet til at fangst omskrives.

En nedre fartøygrense på 6 meter vurderes å være passende i fisket etter kongekrabbe. Dette vilkåret bør videreføres, samt at en tilsvarende 6-metersgrense også bør innføres i lukket gruppe. Det er ikke behov for å øke den nedre fartøygrensen dersom det innføres ny kvotefordeling basert på omsetning av annen fisk, jf. punkt 5.5.2. En slik regulering vil sikre at aktive fiskefartøy tildeles kongekrabbekvoter på et nivå som gir grunnlag for lønnsomhet.

5.7 Måsøy-problematikken

5.7.1 Skal fartøy fra Måsøy kommune få adgang til det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe?

Områdeadgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe innebærer at fartøy må være merkeregistrert i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, for å kunne delta i åpen gruppe i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i Øst-Finnmark. I tillegg fikk fartøy i lukket gruppe videreført sin deltakeradgang. Den nye områdeadgangen var blant hovedpunktene da Stortinget behandlet kongekrabbemeldingen i 2008.

Det har de siste årene kommet flere innspill fra Måsøy kommune om at fartøy derfra må få adgang til å fange kongekrabbe i det kvoteregulerte området, ettersom de geografisk ligger tett opp mot det kvoteregulerte området og således er plaget av kongekrabbe. Det har også blitt argumentert med at et periodevis intenst desimeringsfiske i området like vest for grensen medfører særlige ulemper i form av redskapskonflikt og trengsel på tradisjonelle fiskefelt. I Måsøy kommune og i andre områder vest for 26˚Ø er det fritt fiske etter kongekrabbe. Etter ønske fra Måsøy kommune ble det i 2009 innført begrensninger på størrelse for fartøy som kan fangste med teiner kystnært etter krabbe (ikke over 21,35 m), for å skjerme lokal flåte og tradisjonelt fiskeri fra redskapskonflikt med større fartøy som fanger kongekrabbe.

Spørsmålet om å tillatte fartøy fra Måsøy deltakelse i fisket etter kongekrabbe kan deles opp i to problemstillinger; flytting av grensen for det kommersielle området slik at Måsøy blir inkludert, eller å bevare eksisterende grense, men tillate fartøy fra Måsøy å delta i fisket. Førstnevnte vil innebære en utvidelse av det kvoteregulerte området, med en tilsvarende utvidelse av områdeadgangen. Utvidelse av det kvoteregulerte området kan da på sikt gi et større kvotegrunnlag som kompenserer for økt deltakelse. På den annen side vil en slik løsning sannsynligvis innebære at problematikken forskyves vestover, etter hvert som bestanden bygges opp i det nye området.

I forbindelse med høring av reguleringsforslagene for sesongen 2014/2015, ble det bedt om høringsinstansenes synspunkter på om fartøy fra Måsøy kommune bør gis adgang til å fange kongekrabbe i det kvoteregulerte området, enten ved en flytting av grensen som innlemmer Måsøy i regulert område, eller ved at kun adgangskriteriene endres.

Havforskningsinstituttet viste i høringen til at dagens vestgrense er satt til et område der «spredningsflaten» er liten, og at topografien der dagens grense er satt har vært medvirkende til at man har lyktes å begrense spredningen gjennom det frie fisket. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor at grensen for det kvoteregulerte området ikke flyttes lenger vest, jf. punkt 5.3.1.

Det er også Fiskeridirektoratet vurdering at dagens vestgrense fremstår som en naturlig og hensiktsmessig grense, ettersom denne synes å fungere godt for å begrense spredningen. Det har også fra Måsøy kommune blitt påpekt at man ikke ønsker en løsning som innebærer at vestgrensen flyttes vestover. Man sitter da igjen med spørsmålet om fartøy fra Måsøy kommune skal gis adgang til å delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket øst for 26°Ø.

Måsøy kommune er en relativt stor fiskerikommune. Det var per 13. januar 2015 registrert 68 fartøy under 15 meter i kommunen, mens 72 personer er manntallsført på blad B og 18 personer på blad A. Fiskeridirektoratet har beregnet at en inkludering av fartøy fra Måsøy kommune vil kunne medføre ca. 15 % reduksjon av fartøykvotene. Fiskeridirektoratet har vurdert at fartøy fra Måsøy ikke bør gis adgang til å fangste kongekrabbe i kvoteregulert område, uten en eventuell flytting av vestgrensen som medfører at kommunen innlemmes i kvoteregulert område. Dette primært fordi lønnsomheten i kongekrabbefisket allerede har vært nedadgående, og at økt deltakelse trolig vil medføre en ytterligere reduksjon av grunnlaget for lønnsomhet. Under fjorårets høring var det flere av høringsinstansene som uttrykte bekymring for den økende deltakelsen. Det er derfor grunn til å se effekten av øvrige tiltak før man eventuelt vurderer å inkludere nye aktører i dette fiskeriet.

Fiskeridirektoratet har også påpekt at en eventuell endring av adgangskriteriene som gir et betydelig antall fartøy fra området vest for grensen adgang til å fiske kongekrabbe i det kvoteregulerte området, uten at grensen flyttes, vil medføre økte kontrollutfordringene. Det frie fisket vest for grensen utøves i stor grad av fartøy hjemmehørende i det samme området, og det må forventes at kontrollutfordringene vil øke betydelig dersom disse også gis adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket øst for grensen. Forekomsten av kongekrabbe øst for grensen er betydelig større enn vest for grensen, og det er en stor utfordring å føre kontroll med at det kvantum som registreres i den frie fangsten i vest, ikke er fisket i det regulerte området øst for grensen.

Vi har sett nærmere på hvilken kvotemessig effekt som kan forventes dersom fartøy fra Måsøy kommune gis adgang til å delta i åpen gruppe i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, gitt ovennevnte modell (pkt. 5.5.2) for kvotefordeling. Tabell 5.7 viser hvordan fartøy under 15 meter fra Måsøy kommune var fordelt med hensyn til førstehåndsverdi av annen fangst enn kongekrabbe i 2014.

Med utgangspunkt i tabell 5.7, og en kvotefordeling som i tabell 5.5, vil 47,8 nye kvotefaktorer komme til dersom det åpnes for at fartøy fra Måsøy kommune får adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket. Dette vil i så fall innebære at antall kvotefaktorer øker fra 359 til 406,8 (13,3 % økning) med skisserte modell for kvotefordeling, og således bidra til en vesentlig kvotereduksjon for det enkelte fartøy. Det er likevel mindre enn de 503 kvotefaktorene som ble beregnet for sesongen 2013/2014 (se punkt 5.5.2), men det synes samtidig klart at dette nivået er for høyt når det skal sikres lønnsomhet i denne næringen. Det må påregnes at antall kvotefaktorer i realiteten vil øke i et slikt fiskeri, etter hvert som flere tilpasser seg en ny modell for kvotefordeling. Dette vil imidlertid være en tilsiktet konsekvens, ved at det da er skapt aktivitet i andre fiskerier og et forbedret grunnlag for lokale mottak.

Foto: Fiskeridirektoratet

Det frie kongekrabbefisket i Måsøy kommune (og lenger vest) har for øvrig gitt til dels gode fangstinntekter for de som har satset på dette, og siste års fangstinnsats i Måsøy kommune utøves i stor grad av fartøy hjemmehørende i kommunen. Ett fartøy fra Måsøy kommune fisket 34 tonn kongekrabbe i det frie fisket i 2014, med en førstehåndsverdi på ca. 1,1 millioner kr. To andre fartøy fra kommunen fisket 12–13 tonn hver, med en førstehåndsverdi på ca. 400 000 kr for hvert fartøy. Disse tre fartøyene var mellom 10 og 15 meter, og har alle levert annen fangst til verdi over 100 000 kr i tillegg. Disse har således fisket langt større kvantum i det frie fisket enn kvotestørrelsen i det regulerte området, noe som viser at fartøy hjemmehørende i Måsøy kommune har betydelig muligheter i det frie kongekrabbefisket vest for grensen.

Det er derfor ikke slik at det frie kongekrabbefisket vest for grensen utelukkende medfører ulemper for fartøy hjemmehørende i dette området. Det er for øvrig to fartøy fra Måsøy kommune som har deltakeradgang i lukket gruppe.

Når det gjelder ulempene med bifangst av kongekrabbe, må det antas at problemene generelt er mindre vest for grensen hvor tettheten av kongekrabbe er vesentlig lavere enn i det kvoteregulerte området, men at bifangstproblematikken kan være betydelig tett opp mot grensen. Grensen for det kvoteregulerte området går imidlertid ikke ved kommunegrensen mellom Måsøy og Nordkapp, men ved 26°Ø omtrent midt i Nordkapp kommune.

I en situasjon hvor økende deltakelse har vært en stor utfordring for lønnsomheten i dette fiskeriet, og hvor det derfor har vært behov for å redusere deltakelsen og endre kvotefordelingen, vil det være lite hensiktsmessig dersom adgangskriteriene samtidig endres slik at ytterligere fartøy gis adgang til fisket. I følge Havforskningsinstituttet kan det heller ikke forventes at totalkvoten vil øke vesentlig de kommende årene. Det vil derfor være hensiktsmessig å se effekten av andre endringer som synes nødvendig for å oppnå økt lønnsomheten i denne næringen, før man eventuelt kommer tilbake til problemstillingen. I tillegg kommer Fiskeridirektoratets bekymringer vedrørende kontrollutfordringene, som også taler for en videreføring av den etablerte sammenhengen mellom områdeadgangen og vestgrensen for det kvoteregulerte området.

5.7.2 Oppsummering

Det har blitt vurdert om fartøy fra Måsøy kommune bør gis adgang til å fiske kongekrabbe i det kvoteregulerte området, enten ved en flytting av grensen som innlemmer Måsøy i regulert område, eller ved at kun adgangskriteriene endres. Argumentene for dette har vært at kommunen geografisk ligger tett opp mot det kvoteregulerte området, og at man derfor er plaget av kongekrabbe. Et periodevis intenst desimeringsfiske i området like vest for grensen har også medført ulemper i andre fiskerier.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har vært klare på at dagens vestgrense bør videreføres, ettersom denne fremstår som en naturlig og hensiktsmessig grense som synes å være velfungerende for å begrense spredningen.

Måsøy kommune er en relativt stor fiskerikommune, og dersom fartøy fra Måsøy gis adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket lenger øst, vil dette innebære reduserte fartøykvoter. I en situasjon hvor økende deltakelse har vært en stor utfordring for lønnsomheten i dette fiskeriet, og hvor det heller synes behov for å redusere deltakelsen og endre kvotefordelingen, vil det være problematisk og samtidig endre adgangskriteriene slik at ytterligere fartøy får adgang til dette fisket. Fangststatistikken viser for øvrig at fartøy fra Måsøy kommune har betydelige inntektsmuligheter i det frie fisket etter kongekrabbe vest for grensen.

Konklusjonen blir etter dette at departementet ikke vil foreslå noen endringer verken i vestgrensen eller på adgangskriteriene.

5.8 Reguleringsåret

Frem til 2008 var det bare tillatt å fiske kongekrabbe i en periode om høsten/vinteren. Fangstsesongen for 2007/2008 løp således f.o.m. 10. september t.o.m. 31. januar. Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2006–2007) ble det besluttet at dette fiskeriet skulle kunne utøves hele året, på samme måte som de fleste andre fiskerier.

Havforskningsinstituttet gjennomfører sine årlige bestandsundersøkelser i månedsskiftet august/september. Grunnet kongekrabbens vandringsmønster gjennom året, er det vanskelig å innhente godt datamateriale fra slike undersøkelser tidligere på året. Ved helårlig fangst ønsket Havforskningsinstituttet at reguleringsåret startet 1. april, slik at instituttet får tilstrekkelig tid til å samle inn og bearbeide både toktdata og data fra fisket før endelig beslutning om neste års kvote tas. Havforskningsinstituttet antok at hovedtyngden av fisket uansett vil foregå på høsten/tidlig vinter, begrunnet med at kjøttfylden på kongekrabben er best på denne tiden og at fartøyene har liten annen fiskeriaktivitet i denne perioden. Reguleringsåret ble derfor satt til å løpe fra 1. april til 31. mars.

Dette ble senere endret, slik at reguleringsåret fra og med 2011/2012 har løpt fra 1. august til 31. juli. Endringen var basert på erfaringene fra sesongene 2009/2010 og 2010/2011 hvor starttidspunktet for reguleringsåret bidro til en annen tilpasning til fisket enn tidligere år, som ble sett på som ugunstig for kvalitet/kjøttfyllingsgrad. I disse årene var fisket regulert med maksimalkvoter, noe som bidro til et kappfiske ved oppstarten av nytt reguleringsår. Dette for å sikre seg mest mulig av maksimalkvoten før fisket eventuelt ble stoppet.

Fra og med reguleringsåret 2012/2013 har dette fiskeriet vært regulert med garanterte fartøykvoter. Ved helårig fangst og garanterte kvoter har man en regulering som har vært egnet til å skape forutsigbarhet og ro i fisket, og hvor tidspunktet for oppstart av nytt reguleringsår ikke skulle ha innvirkning på den enkeltes valg av fangstsesong og næringens muligheter til å tilpasse seg marked og kvalitet.

Reguleringsåret ble igjen gjenstand for høring i forkant av reguleringsåret 2014/2015. Norges Fiskarlag mente at reguleringsåret fortsatt bør være tilpasset sesong og ut fra hensyn til best mulig kvalitet og pris, og at reguleringsåret derfor fortsatt kan starte 1. august. Mattilsynet mente også at oppstartsdato 1. august kunne videreføres, og viste til at ved oppstart mens kjøttfyllingsgraden er stor kan krabbene lagres lengre uten å tilbys fôr.

Norges Kystfiskarlag, Fiskekjøpernes Forening og Merkevareforeningen Varanger mente i sine høringssvar at oppstartsdato med fordel kunne forskyves til 1. september, begrunnet med hensyn til kvalitet og uheldige episoder med omsetningsproblemer og lagring i samleteiner.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) mente at en oppstartsdato om høsten er gunstig ut fra hensynet til kvaliteten på kongekrabben, og at det for noen aktører anses som viktig at gjeldende oppstartsdato står fast eller forskyves litt til eksempelvis 1. september. Samtidig har FHL påpekt at oppstart av nytt reguleringsår 1. januar kan være gunstig for å tilrettelegge for helårsproduksjon, og at det kan være naturlig at kvoteåret for kongekrabbe samkjøres med kvoteåret for øvrige arter. Havforskningsinstituttet mente at oppstartsdato bør være tidligst 15. september, av hensyn til kvalitet og at flere krabber skades ved håndtering/gjenutsetting når krabben ikke har tilfredsstillende kvalitet.

Basert på høringen foreslo Fiskeridirektoratet at reguleringsåret 2014/2015 startet 1. september. Det ble for øvrig vist til at Havforskningsinstituttets bestandsrådgivning gis på grunnlag av data fra tokt som må foretas om høsten, og at det tar tid å ferdigstille og kvalitetssikre bestandsrådgivningen. Direktoratet har påpekt at det av denne grunn vil være svært vanskelig å fastsette kvoter og regulering fra 1. januar, med mindre man baserer seg på eldre data enn man gjør i dag.

På bakgrunn av ovennevnte ble det besluttet at inneværende reguleringsår forlenges frem t.o.m. 4. september 2015, men med fangstforbud i perioden f.o.m. 24. august t.o.m. 4. september 2015. Sistnevnte av hensyn til Havforskningsinstituttets bestandsundersøkelser som skal foregå på fangstfeltene i denne perioden. Det nyttes trål til disse undersøkelsene, og for å kunne gjennomføre god prøvetaking og bestandsestimering er forskerne avhengige av at det ikke står teiner på feltene som skal undersøkes. De siste årene har dette vært forsøkt løst ved kortvarige stenginger i forbindelse med forskningstoktet, noe som har krevd betydelig innsats fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Kystvakten for å formidle og håndheve stegningen. Det vil derfor være mer rasjonelt å ha et generelt fangstforbud i denne perioden. En slik periode med stopp i fangsten ved overgangen til nytt reguleringsår, kan dessuten bidra til redusert risiko for ulovlig omskriving av fangster mellom reguleringsår.

Ovennevnte høringsuttalelser bar preg av erfaringene fra den tiden fisket var regulert med maksimalkvoter, og hvor det gjerne ble et kappfiske ved oppstart av nytt reguleringsår. Det ligger kanskje også en viss usikkerhet i hvordan fisket vil bli regulert i fremtiden, dvs. om det igjen kan komme til å bli regulert med maksimalkvoter. Erfaringene har vist at hovedsesongen tross alt er på høsten, en tid hvor de som deltar sannsynligvis har få driftsalternativ, men som også er en periode hvor krabbens kjøttfylde er god. Det er gjennomført en undersøkelse som viste at krabbens kjøttfylde generelt var på topp sent i september, og at den holdt seg høy frem til utgangen av januar.

Med garanterte kvoter og (tilnærmet) helårig fangst kan den enkelte fiske sin kvote når man selv mener det er mest hensiktsmessig. Med en slik regulering må det kunne antas at tidspunktet for kvoteårets start ikke lenger har noen avgjørende betydning for fiskernes valg. Andre forhold som sesonger for andre fiskerier og sesongmessige variasjoner i etterspørsel og pris må antas å ha størst betydning. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det særlig i dette fiskeriet, hvor det sammenlignet med andre fiskerier er små kvoter av relativ høy verdi – og som (i hvert fall periodevis) kan fiskes raskt, kan være interessant å fiske kvoten snarest mulig etter oppstarten av nytt kvoteår.

Dersom landanlegg mangler råstoff i bestemte perioder, vil det i utgangspunktet være naturlig at næringen løser dette gjennom avtaler om pris og tidsbestemt levering. Det vil normalt være opp til den enkelte aktør å tilpasse seg slike markedsforhold, gitt at krabben er tilgjengelig. Det kan imidlertid ikke utelukkes at små åpne fartøy under 6 meter, som nå ikke lenger kan delta i det regulerte kongekrabbefisket, var forhindret fra å delta i vinterhalvåret når været generelt er dårligere. I så måte kan det allerede være tilrettelagt for en større deltakelse i vintermånedene, dersom fiskerne ellers ser seg tjent med det.

På landsiden er det likevel enkelte kjøpere av kongekrabbe som argumenterer for at reguleringsåret bør starte 1.januar. Dette med utgangspunkt i at man får for lite krabbe på land i årets første måneder. Gjeldende reguleringsår starter samtidig med at kongekrabbefisket starter i andre land, og at konkurranse fra leverandører i Russland og Canada gir et prisfall og dermed svekket lønnsomhet ved kvoteårets start. Med dette utgangspunktet argumenteres det med et starttidspunkt for reguleringsåret som er mer markedstilpasset.

Kilde: Norges sjømatråd

Det er stor etterspørsel i markedet etter levende kongekrabbe i årets første halvår, sannsynligvis fordi det i andre land ikke er tillatt å fiske kongekrabbe på denne tiden av året. Levende kongekrabbe oppnår betydelig høyere pris enn fryst kongekrabbe, og man får utnyttet verdien av hele kongekrabben. De siste årene har andelen levende kongekrabbe som eksporteres fra Norge økt betydelig. I 2014 var eksportverdien av levende kongekrabbe større enn eksportverdien av fryst kongekrabbe. For eksportører av levende kongekrabbe er det derfor ønskelig at en større andel av fangstene landes første halvår, og man mener at en oppstart av reguleringsåret 1. januar i så måte vil være gunstig.

Med nevnte forutsetninger synes det for kongekrabbe å være markedsmessige fordeler i første halvår. Gitt at reguleringsårets start har betydning for når kongekrabben fiskes og landes, kan det vært formålstjenelig å tilpasse dette til et «markedstilpasset tidspunkt» for å tilrettelegge for best mulig lønnsomhet og verdiskaping. Med gjeldende regulering hvor det tildeles garanterte fartøykvoter, er det imidlertid liten grunn til å tro at en slik endring av reguleringsåret alene vil bidra til at det landes mer kongekrabbe i årets første måneder.

Som Fiskeridirektoratet har påpekt, vil en start på reguleringsåret 1. januar kunne ha betydning for grunnlaget for kvotefastsettelse. Havforskningsinstituttet har påpekt at de årlige bestandsundersøkelsen bør gjennomføres i månedsskiftet august/september, for å få best mulig bestandsmål på voksne hannkrabber. Instituttet innarbeider også fangstdata fra høstens kommersielle fiske. Havforskningsinstituttet har de siste årene hatt 15. november som frist for fremleggelse av rapport med bestandsrådgivning og kvoteråd. Det vil likevel være mulig å ha en regulering på plass innen årsskiftet, noe som muligens vil fordre at reguleringene for dette fiskeriet blir behandlet på de årlige reguleringsmøtene i begynnelsen av november.

De beste grunner taler for at reguleringsarbeidet i dette fiskeriet, som i de øvrige fiskeriene, tilpasses kalenderåret og dermed oppstart av reguleringsåret 1. januar.

5.8.1 Oppsummering

De siste årene har reguleringsåret løpt fra 1. august til 31. juli. Med siste års garanterte kvoter og helårig fangst er det imidlertid tilrettelagt for at den enkelte kan fiske sin kvote når man mener det er mest hensiktsmessig, og tidspunktet for kvoteårets start skulle således ikke ha særlig innvirkning på valg av sesong. Med dette som utgangspunkt legges det opp til en endring av reguleringsåret, slik at det starter 1. januar og samsvarer med kalenderåret.

5.9 Oppsummering av regjeringens forslag

Regjeringen vil videreføre det todelte forvaltningsregimet. Dagens forvaltning av kongekrabbe synes å ha bidratt effektivt til å begrense videre spredning utenfor det kvoteregulerte området. Samtidig er kongekrabben en viktig ressurs for fartøy og landanlegg i det kvoteregulerte området. Både innenfor og utenfor det kvoteregulerte området har det skjedd en utvikling som er i tråd med ambisjonene for forvaltningsregimet.

Regjeringen vurderer at det vil være hensiktsmessig å videreføre siste års beskatningsstrategi for kongekrabbebestanden i det kvoteregulerte området, hvor beskatningstrykket for kongekrabbe over minstemålet har vært relativt høyt. Strategien synes å ha medført totalkvoter på et relativt stabilt nivå. Samtidig bidrar trolig et slikt beskatningstrykk til redusert beitepress fra kongekrabbe på bunnfaunaen, samt medvirker til mindre spredning av kongekrabbe til nye områder. Det vil likevel være hensiktsmessig å fortsatt vurdere minstemål og beskatningsgrad jevnlig i forbindelse med fastsettelse av totalkvoter.

Gjeldende vestgrense synes å være optimal for å hindre videre spredning av kongekrabbe. Ingen andre områder langs Finnmarkskysten peker seg ut som bedre alternativ for å begrense spredningen vestover. Regjeringen finner det derfor formålstjenlig å videreføre gjeldende grenser for det kvoteregulerte området. Samtidig synes det nødvendig å videreføre tiltak som kan stimulere til effektiv nedfangsting av kongekrabbe i områder vest for det kvoteregulerte området.

På bakgrunn av økende deltakelse i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, og det faktum at en stor andel av fartøyene ikke deltar i andre fiskerier, finner Regjeringen det nødvendig å få på plass en ny modell for kvotefordeling i dette fiskeriet. I stedet for dagens ordning hvor fartøy med eiere på blad B per 1. januar får hel kvote og øvrige fartøy halv kvote, foreslås en ny modell for kvotefordeling basert på fartøyets levering av annen fisk. Det vil bidra til å styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten for det enkelte fartøy, og i tillegg forbedre grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengige av annen fisk. Dette vil i større grad enn dagens modell bidra til at denne ressursen forbeholdes dem som er mest negativ berørt med kongekrabbe som bifangst i andre fiskerier, et prinsipp som har vært gjeldende siden det ble åpnet for kommersielt fiske etter kongekrabbe i 2002.

Regjeringen vurderer at det er nødvendig å videreføre vilkåret om at fartøyet må være minimum 6 meter for å delta i dette fiskeriet. Dette vurderes å være et rimelig vilkår, som skal sikre at fisket utøves av fartøy som kan drive et selvstendig og forsvarlig teinefiske etter kongekrabbe, og at små fartøy ikke nyttes som rene kvotefartøy for ulovlig omskriving av fangst. Dette vilkåret bør imidlertid gjøres gjeldende også for lukket gruppe.

På bakgrunn av utfordringene knyttet til økt deltakelse i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, finner ikke Regjeringen å kunne åpne for at fartøy fra Måsøy kommune får adgang til å delta i åpen gruppe i det kvoteregulerte området. I denne sammenheng vises det også til at det er gode inntekstmuligheter i det frie fisket etter kongekrabbe.

Med garanterte kvoter og helårig fangst i det kvoteregulerte fisket, er det tilrettelagt for at den enkelte kan fiske sin kvote når man finner det mest hensiktsmessig. Med dette som utgangspunkt legges det opp til en endring av reguleringsåret, slik at det starter 1. januar og samsvarer med kalenderåret.

Kilde: Norges sjømatråd