6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Tiltakene bygger i hovedsak på en videreføring av den gjeldene forvaltningspolitikk på området. Det legges ikke opp til noen omfattende endringer i kongekrabbeforvaltningen. Videreføring av det etablerte forvaltningsregimet, men med reguleringer som i større grad tilrettelegger for lønnsomhet, vil innebære samfunnsøkonomiske gevinster. Næring, kystsamfunn og også offentlig forvaltning vil kunne hente ut effektiviseringsgevinster som følge av stabile rammebetingelser over tid.

6.1 Økonomiske konsekvenser

Forslagene som presenteres i meldingen medfører en videreføring av de økonomiske rammene dagens forvaltningsregime har lagt opp til. En videreføring av en tilskuddsordning som et økonomisk stimuli til aktiv nedfangsting utenfor kvoteregulert område vil fortsatt kreve offentlig bevilgning. Tiltakene som presenteres i meldingen for øvrig legger opp til økt lønnsomhet i kongekrabbefisket og gir en samfunnsøkonomisk gevinst.

6.2 Administrative konsekvenser

I denne meldingen blir det ikke fremmet tiltak som kan ventes å føre til administrative konsekvenser i stort omfang. Tiltak som foreslås er ventet å redusere kontrollutfordringene i kongekrabbefisket, og dermed frigjøre ressurser til annet kontrollarbeid i næringen.

Omlegging av reguleringsåret til oppstart 1. januar vil føre til at reguleringene for dette fiskeriet vil bli behandlet på det årlige reguleringsmøtet i begynnelsen av november, og Havforskningsinstituttet vil måtte komme med sin rapport med bestandsrådgivning og kvoteråd i forbindelse med dette.

6.3 Distriktspolitiske og andre konsekvenser

Regjeringen vil styrke og videreutvikle fiskerinæringen for å bidra til å sikre lønnsom næringsvirksomhet og en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene våre. Dette har mye å si for distriktene. Å lykkes med en god forvaltning av kongekrabbe vil bidra til å sikre en lønnsom næringsvirksomhet og en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene våre. Hvis man får til en bedre lønnsomhet i næringen vil det ha ringvirkninger i de kystsamfunnene som utnytter kongekrabben. Den foreslåtte omleggingen av kvotefordelingssystemet kan komme til å styrke grunnlaget for lokale mottak i det kvoteregulerte området.

Kunnskap om kongekrabbens påvirkning på økosystemet (miljømessige konsekvenser), sammen med samfunnsøkonomiske konsekvenser, må legges til grunn også ved fremtidig valg av forvaltningsregime for kongekrabbe i norske farvann.

6.4 Konsultasjon med Sametinget

Det har vært avholdt konsultasjoner med Sametinget på administrativt og politisk nivå høsten 2014 og vinteren 2015 om innholdet i denne meldingen. Sametinget har fremført at samene har etablerte rettigheter til fiske og andre marine ressurser i kystnære samiske områder, og at samene og andre bosatt ved kysten har rett til fiske på grunnlag av alder tids bruk og lokal sedvane.

Sametinget har overfor departementet fremhevet at det er overordnet viktig å finne frem til ordninger som både på kort og lang sikt kan ivareta det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur, herunder sjøsamisk kultur, gjennom tilrettelegging for og ivaretakelse av samisk nærings- og kulturutøvelse. Dette gjelder også fiske og fangst av kongekrabbe.

Sametinget er av den oppfatning at ved vektlegging av samisk nærings- og kulturutøvelse i forvaltningen av fiske etter kongekrabbe øst for 26°Ø, vil det på en positiv måte legges til rette for økt kulturutøvelse, bolyst og næringsaktivitet i områder med samisk bosetting. Dette var også et vesentlig punkt i Sametingets oppfølging av Kystfiskeutvalet for Finnmark (NOU 2008: 5).

I samiske områder har utøvelse av kombinasjonsnæringer vært en sentral bærebjelke for å opprettholde og å sikre bosettingen i mange samiske lokalsamfunn. Utøvelse av ulike former for primærnæring er – og har alltid vært et bærende element for videreføringen av samisk kultur. Under de politiske konsultasjonene understreket derfor Sametinget viktigheten av at aktørene i kystfisket fortsatt skal kunne drive kombinasjonsnæring.

Sametinget har fokus på det geografiske virkeområdet for sine støtteordninger, og viste til at det nedlegges et betydelig arbeid fra Sametingets side for å tilrettelegge for gode rammevilkår (rettighet, ressurstilgang og støtteordninger) som på sikt kan sikre kultur, næringsutvikling og språk i samiske områder.

Det ble fra departementets side understreket at det fortsatt gjelder et prinsipp om at de som er mest plaget av kongekrabben skal kunne delta i dette fiskeriet, og at det legges opp til like vilkår for åpen og lukket gruppe. Da det ble innført en nedre grense på 6 meter i åpen gruppe for reguleringsåret 2014/2015, var det etter at flere høringsinstanser mente det var behov for en nedre fartøygrense på 7 eller 8 meter. Det ble imidlertid valgt å sette vilkår om en nedre fartøygrense på 6 meter, for å sikre et selvstendig og forsvarlig kongekrabbefiske med teiner. Et slikt vilkår ekskluderer ingen fiskere som har båt over 6 meter fra å delta i dette fiskeriet. I arbeidet med meldingen har det vært vurdert om det er behov for å øke den nedre fartøygrensen, men regjeringen har landet på at utfordringene kan løses gjennom en ny modell for kvotefordeling. Sametinget er mot å opprettholde den nedre lengdegrensen på 6 meter, men støtter forslaget om at fartøyene som benyttes til fangst av kongekrabbe må være egnet og rigget for et slikt fiske.

Sametinget ønsker at alle fartøy under 15 meter fra Øst-Finnmark som er plaget med kongekrabbe i sitt fiske, og som er utstyrt og rigget for kongekrabbefiske, skal kunne delta i dette fiskeriet. Sametinget er i sterk tvil om fartøy mellom 13 og 15 meter som bare driver med pelagisk fiske eller bare fisker med aktive redskap (eks. snurrevad, seinot og fiske etter sild, makrell og lignende), er i tråd med intensjonen om at de som er plaget skal få tildelt kongekrabbekvote øst for 26°Ø. Fra Sametingets side synes det klart at så lenge disse fartøyene tillates å delta i fiske etter kongekrabbe i det regulerte området, så fravikes selve hovedprinsippet i forvaltningen av kongekrabbe.

Når det gjelder ny modell for kvotefordeling i fiske etter kongekrabbe (pkt. 5.5.2), har Sametinget primært ønsket en kvotestige som baseres på inntekt fra både fiskeri og næringskombinasjon (laksefiske, jordbruk, utmarksnæring og reindrift). Under forutsetning av at inntektskravet for full kvote blir satt til 50 000 kr og de som ikke har inntekt fra annet fiske får en kvoteandel på 0,1 (dvs. 10 % av hel kvote), har Sametinget imidlertid kunnet akseptere at bare inntekt fra fiskeri (inkludert sjølaksefiske) blir tatt i betraktning. Bakgrunnen for Sametingets forslag om å benytte inntektsnivået på 50 000 kr for å oppnå hel kongekrabbekvote, har sin bakgrunn i at beløpet på 50 000 kr også gjelder som grense for registrering/innmelding i merverdiavgiftsregisteret. Itillegg markerer beløpet på 50 000 kr inntektsskille mellom fritidsfiske og yrkesfiske.

Det har fra departementets side blitt påpekt at opprettholdelse av infrastruktur på landsiden sannsynligvis er avgjørende for å kunne opprettholde fjordfisket, og at det kan være grunn til å utforme reguleringer som også kan bidra til å styrke grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner. Tanken er at reguleringene i kongekrabbefisket utformes slik at de også stimulerer til annen fiskeriaktivitet, og dermed bidrar til mer aktivitet og lønnsomhet i regionen. Sametinget har vært enig i at det er behov for en god og gjerne forbedret mottaksstruktur, men Sametinget er ikke enig i at departementets forslag til inntektsgrense for å oppnå hel kvote gir økt aktivitet og lønnsomhet for mottaksanlegg.

Under konsultasjonene har det fra departementets side blitt påpekt at det er tverrpolitisk enighet om å jobbe for økt lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringen, og at det i kongekrabbefisket synes å være et uutnyttet potensial som kan bidra til dette.

Det er i konsultasjonene oppnådd enighet på følgende punkter:

• Vestgrensen for det kvoteregulerte området opprettholdes

• Fiskere fra andre kommuner vest for vestgrensen (herunder Måsøy kommune) inkluderes ikke i det kvoteregulerte området

• Fartøy må være rigget og utstyrt for å få fiske kongekrabbe

• Det skilles ikke på åpen og lukket gruppe ved kvotetildeling

• Det skilles ikke på manntallsstatus (blad A og B) ved kvotetildeling

• Det er enighet om at kvotefordelingstabellen skal ha et nedre trinn som starter på 0 kr i førstehåndsomsetning fra annen fiskeriaktivitet, og at dette vil gi en kvotefaktor på 0,10

Det er således i konsultasjonene oppnådd enighet om alle tiltak i meldingen, unntatt spørsmålet om nedre lengdegrense for fartøy og inntekstkravet for full kvote i den nye kvotefordelingsmodellen.