5 Virksomheten til Norges Bank i 2019

5.1 Innledning

Norges Bank er landets sentralbank.

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken er den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken og har utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet for finansiell stabilitet. Norges Bank utsteder sedler og mynter, legger til rette for det sentrale oppgjørssystemet og overvåker betalingssystemet. Norges Bank eier og forvalter landets valutareserver, og forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av staten.

Norges Banks virksomhet er regulert i lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). Oppgaven med å forvalte SPU er regulert i sentralbankloven, lov om Statens pensjonsfond og mandat fastsatt av Finansdepartementet. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt av regjeringen i en egen bestemmelse 13. desember 2019 om pengepolitikken. Bestemmelsen har hjemmel i sentralbankloven og erstattet forskrift 2. mars 2018 nr. 305 for pengepolitikken.

Stortinget vedtok den 17. juni 2019 Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). Det var da 34 år siden forrige sentralbanklov ble vedtatt. Med Stortingets vedtak om ny sentralbanklov ble det bestemt at Norges Bank i årene som kommer skal fortsette å løse to sentrale samfunnsoppdrag: være landets sentralbank og forvalte Statens pensjonsfond utland. Norges Bank har gjennom 2019 forberedt tilpasninger til den nye sentralbankloven.

5.2 Ledelse og administrasjon

De øverste organene i Norges Bank er hovedstyret, komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet. Loven fastsetter at sentralbanksjefen skal være daglig leder for Norges Banks virksomhet. Sentralbanksjefens daglige ledelse omfatter ikke saker som bare hører under den daglige ledelsen av Norges Banks forvaltning av SPU. Hovedstyret skal ansette en egen daglig leder for Norges Banks forvaltning av SPU.

Hovedstyret består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer. De oppnevnes alle av Kongen i statsråd. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte for å delta i behandlingen av administrative saker. Hovedstyret ledes av sentralbanksjefen. Styringen og driften av Norges Bank hører under hovedstyret, med unntak av saker som i eller i medhold av loven er lagt til komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hovedstyret skal sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av bankens virksomhet. Hovedstyret fastsetter strategi for virksomheten og utarbeider hvert år forslag til budsjett for kommende driftsår, samt årsberetning og årsregnskap. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert. Det påser herunder at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Hovedstyret benytter internrevisjonen til uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll. Hovedstyret har det øverste ansvaret for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland og for fagsaker i sentralbankvirksomheten som ikke hører under komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer. De eksterne komitémedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen er leder av komitéen. Komitéen har ansvaret for Norges Banks utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken, herunder bruken av virkemidler for å nå målene i pengepolitikken. Komitéen skal bidra i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet gjennom rådgiving og bruk av de virkemidler den har til rådighet.

Representantskapet er valgt av Stortinget og består av 15 medlemmer. Representantskapet er Norges Banks tilsynsorgan og har et overordnet ansvar for å føre tilsyn med virksomhetens drift og etterlevelse av formelle rammer. Representantskapet vedtar årlig budsjett for Norges Bank, godkjenner årsregnskap og velger revisor. Representantskapet har sitt eget sekretariat som utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver på vegne av representantskapet.

5.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et stabilt og velfungerende finansielt system er viktig for å sikre betalinger, finansiering og risikofordeling i samfunnet. Norges Bank har et særlig ansvar for å bidra til robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer.

I rapporten Finansiell stabilitet 2019 vurderes sårbarheten i det norske finansielle systemet å ikke være vesentlig endret siden forrige rapport i 2018. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy, og bolig- og næringseiendomsprisene er høye etter å ha vokst kraftig i lengre tid. De to siste årene har imidlertid veksten i gjeld og boligpriser vært mer moderat enn tidligere, og boligprisene har vokst langsommere enn disponibel inntekt. Det siste året har også veksten i næringseiendomsprisene avtatt, og husholdningenes gjeldsvekst er nå nær veksten i disponibel inntekt. Norske banker har opprettholdt lønnsomheten og soliditeten og har fortsatt god tilgang på finansiering.

Norges Bank utarbeider beslutningsgrunnlaget og gir Finansdepartementet kvartalsvise råd om nivået på den motsykliske kapitalbufferen i bankene. Bankene bør bygge og holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Bufferkravet økte fra 2,0 til 2,5 pst. fra 31. desember 2019. Norges Bank publiserte i desember 2019 et revidert rammeverk for hva som bør inngå i beslutningsgrunnlaget for rådet.

Bankenes evne til å tåle tap ved økonomiske tilbakeslag er viktig for stabiliteten i det finansielle systemet. Kravene til bankenes kapital og likviditet er blitt betydelig strengere etter finanskrisen. Stresstesten i Finansiell stabilitet 2019 viser at bankene har kapital til å tåle store utlånstap, og at den motsykliske kapitalbufferen vil gjøre det lettere for banksektoren å opprettholde kredittilbudet ved et tilbakeslag i økonomien.

I forbindelse med innføringen av de resterende delene av EUs kapitaldekningsregelverk har mange bankers rapporterte kapitaldekning økt, uten at det reflekterer en bedring av soliditeten. Den strukturelle systemrisikoen er høy, spesielt som følge av høy gjeldsbelastning i husholdningene. Siden systemrisikobufferen ble innført i 2013 har bankene økt sine eksponeringer mot eiendomsmarkedet, og sammenkoblingen gjennom eierskap av hverandres obligasjoner med fortrinnsrett har også økt. Som et tiltak mot dette, støttet Norges Bank i sin høringsuttalelse i september 2019 forslaget om økt systemrisikobuffer. Tiltaket vil bidra til at bankene opprettholder tapståleevnen.

5.4 Betalingssystemer, sedler og mynter

5.4.1 Norges Banks oppgjørssystem

Norges Bank er oppgjørsbank på øverste nivå for betalinger mellom bankene i Norge. Med unntak av to kortvarige avbrudd var driften av Norges Banks oppgjørssystem (NBO) stabil gjennom 2019. I oppgjørssystemet ble det i gjennomsnitt gjort opp betalinger for om lag 259 mrd. kroner hver dag. Ved utgangen av 2019 hadde bankene folio- og reserveinnskudd i Norges Bank på i alt 40,1 mrd. kroner.

Publikums muligheter for betalinger som sørger for at mottaker får pengene på konto få sekunder etter at betalingen er igangsatt, er et viktig kjennetegn ved et effektivt betalingssystem. Finans Norge og Norges Bank startet i 2017 et prosjekt for å innføre en forbedret infrastruktur for realtidsbetalinger på kundenivå med kontrollerbar risiko for bankene. Norges Bank gjennomførte nødvendige tilpasninger i sitt oppgjørssystem i desember 2019. Bankene vil etter planen ta i bruk den nye løsningen i løpet av første halvår 2020.

NBO er klassifisert som et skjermingsverdig objekt etter sikkerhetsloven. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fører tilsyn med at Norges Bank oppfyller bestemmelsene i sikkerhetsloven.

5.4.2 Sikkerhetsstillelse for lån

Norges Bank yter lån til bankene og sentrale motparter mot godkjent sikkerhet, først og fremst verdipapirer som pantsettes til fordel for Norges Bank. Slike lån bidrar til å effektivisere gjennomføringen av pengepolitikken og betalingsoppgjørene. Adgangen til å ta opp lån og kravene til sikkerhetsstillelsen fremgår av forskrift, retningslinjer og vilkår.

Ved utgangen av 2019 hadde bankene en samlet beholdning av verdipapirer som pant for lån i Norges Bank på 319 mrd. kroner etter avkortning, mot 295 mrd. kroner ved utgangen av 2018. For at verdipapirer skal kunne benyttes som pant for lån i Norges Bank, må de være registrert i Verdipapirsentralen ASA, Euroclear Bank SA/NV i Belgia eller i Clearstream Banking SA i Luxembourg.

Banker kan også benytte innskudd i Danmarks Nationalbank eller Sveriges riksbank som sikkerhet for lån i Norges Bank. Ordningen betegnes Scandinavian Cash Pool (SCP) og kan bare benyttes til å låne gjennom dagen. I 2019 var det fem banker som benyttet seg av ordningen.

5.4.3 Sedler og mynter

Etter sentralbankloven skal Norges Bank utstede pengesedler og mynter. Det innebærer blant annet å sørge for at disse gjøres tilgjengelige i samfunnet. Norges Bank forsyner bankene med kontanter, mens bankene har ansvar for den videre distribusjonen av kontanter ut til sine kunder. Norges Bank har også et ansvar for å opprettholde en tilfredsstillende kvalitet på sedler og mynter i omløp.

Verdien av sedler og mynter i omløp var stabil over en lang periode, men har de tre siste årene falt. Årsgjennomsnittet for 2019 utgjorde om lag 41 mrd. kroner, en reduksjon på 6,5 pst. fra året før. Verdien av sedler og mynter i omløp sett i forhold til den samlede verdien av betalingsmidler disponert av publikum, fortsetter å falle. Også bruken av kontanter til betalinger går ned. Selv om bruken av kontanter går ned, er det viktig for samlet effektivitet i betalingssystemet at kontanter er tilgjengelige og anvendelige både som alternativ til bankkontopenger, og som beredskapsløsning.

Siden 2013 har Norges Bank arbeidet med å utvikle en ny seddelserie. Bakgrunnen var behovet for å øke sikkerheten slik at norske sedler også i fremtiden vil være vanskelig å forfalske. Den siste valøren, 1000-kroneseddelen, ble lansert 14. november 2019, og den nye seddelserien er dermed komplett.

Seddelbyttet har så langt gått bra. Ved årsskiftet bestod om lag 84 pst. av 200-kronesedlene i omløp av nye 200-kronesedler. Tilsvarende tall for 100-kroneseddelen var snaut 68 pst. For 50- og 500-kronesedlene var andelen på samme tidspunkt om lag 48 og 85 pst. Hva gjelder 1000-kroneseddelen, utgjorde nye sedler om lag 14 pst. av 1000-kronesedler i omløp ved årsskiftet.

Samtidig med at de nye sedlene ble utgitt, ble de gamle sedlene trukket tilbake. De gamle sedlene er gyldige og vil kunne brukes på vanlig måte i ett år etter at tilbaketrekking er kunngjort. Gamle 1000-kronesedler kan dermed brukes ved betalinger til og med 14. november 2020. Etter at sedlene ikke lenger er gyldige, er Norges Bank pliktig til å veksle dem inn ytterligere minst 10 år.

Norges Bank utgir også minnemynter for å markere viktige kulturelle, historiske eller nasjonale hendelser. I 2019 har Norges Bank gitt ut en minnemynt i form av en 20-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg for å markere 150-årsjubileet for Gustav Vigelands fødsel.

Det er bare Norges Bank selv som kan utstede sedler og mynter, men produksjon, destruksjon og distribusjon kan utføres av andre under Norges Banks ansvar.

Norges Bank har satt bort flere oppgaver på kontantområdet. Sedler og mynter blir produsert av eksterne leverandører. Norges Bank forsyner bankene med kontanter fra fem sentralbankdepoter, og står selv for driften av sentralbankdepotet i Oslo. Driften av Norges Banks sentralbankdepoter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø er utkontraktert til NOKAS.

For å lette bankenes videre omfordeling og distribusjon av sedler og mynter, er det etablert en ordning der bankene får utbetalt rentekompensasjon for beholdninger de oppbevarer i private kontantdepoter. Ved utgangen av 2019 er det totalt 10 slike depoter rundt om i landet.

Mange banker har også i stor grad satt bort sine oppgaver på kontantområdet og oppfyller sine forpliktelser overfor kundene gjennom tjenester som er automatisert eller utføres av andre (butikker mv.) i stedet for gjennom tradisjonelle filialer.

5.4.4 Overvåking av finansiell infrastruktur

Norges Bank gir konsesjon til og fører tilsyn med norske interbanksystemer etter betalingssystemloven. I tillegg overvåker Norges Bank etter sentralbankloven betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, herunder verdipapiroppgjørssystemer. Infrastrukturen skal sørge for at pengebetalinger og transaksjoner i finansielle instrumenter blir registrert, avregnet og gjort opp og spiller dermed en sentral rolle for stabiliteten i det finansielle systemet. Samfunnets kostnader ved svikt i den finansielle infrastrukturen kan bli vesentlig større enn de bedriftsøkonomiske kostnadene til systemeierne. Derfor er den finansielle infrastrukturen underlagt regulering, tilsyn og overvåking av myndighetene.

Overvåkingen er rettet mot enkeltsystemer og innebærer også å følge med på utviklingstrekk, samt å være en pådriver for endringer som kan gjøre den finansielle infrastrukturen mer effektiv og sikker. Et effektivt betalingssystem innebærer at betalinger kan gjennomføres raskt, sikkert, til lave kostnader og på måter som er tilpasset brukernes behov. Det har i 2019 vært få avvik i betalingssystemene i Norge og de oppfyller i stor grad internasjonale prinsipper fra CPMI-IOSCO.1

Som en del av Norges Banks arbeid for å fremme finansiell stabilitet og en effektiv og sikker finansiell infrastruktur, utgir Norges Bank hvert år rapporten Finansiell infrastruktur. Norges Bank påpekte i Finansiell infrastruktur 2019 at betalingssystemet er i endring og at det er behov for forbedringer for å opprettholde effektiviteten i betalingssystemet.

En arbeidsgruppe i Norges Bank utreder om digitale sentralbankpenger i fremtiden kan bidra til at tilliten til pengevesenet og effektiviteten i betalingssystemet opprettholdes. Arbeidsgruppen publiserte i juni 2019 sin andre rapport.

Tiltakende risiko knyttet til cyberkriminalitet og eventuelle angrep mot sentrale IKT-systemer er en utfordring for effektiviteten og sikkerheten i betalingssystemet. Den europeiske sentralbanken utarbeidet i 2018 et rammeverk (TIBER-EU) for testing av cybersikkerheten i finansiell sektor. Norges Bank og Finanstilsynet har invitert næringen og relevante myndigheter til dialog som grunnlag for å vurdere om rammeverket vil være egnet for testing av cybersikkerhet for betalingssystemet også i Norge.

Store globale teknologiselskaper har tatt steget inn i det norske betalingsmarkedet. Det reviderte betalingsdirektivet (PSD2) trådte i kraft i norsk rett 1. april 2019 og gjør nye aktører mindre avhengig av eksisterende løsninger og avtaler. Samtidig kan ny teknologi gjøre det enklere å tilby betalingsløsninger utenfor den tradisjonelle infrastrukturen. Norges Bank følger utviklingen nøye og vil vurdere tiltak hvis det skulle bli nødvendig for å opprettholde sikkerheten og effektiviteten i betalingssystemet.

5.5 Utøvelse av pengepolitikken

Etter ny sentralbanklov § 1-3 er Norges Bank den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken. Formålet for sentralbankvirksomheten i den nye loven er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon reduserer usikkerheten for husholdninger og bedrifter som skal ta økonomiske beslutninger for fremtiden, og er det beste bidraget pengepolitikken kan gi til velstand og økonomisk vekst over tid. Økonomien virker bedre ved lav og stabil enn ved høy og varierende inflasjon.

Inflasjonsmål for pengepolitikken ble innført ved forskrift i 2001 samtidig som handlingsregelen for bruken av oljeinntekter ble etablert. Den 2. mars 2018 fastsatte regjeringen en ny forskrift for pengepolitikken som erstattet forskriften fra 2001, jf. Meld St. 8 (2017–2018). 13. desember 2019 ble forskriften videreført som bestemmelse om pengepolitikken med hjemmel i den nye sentralbankloven.

Etter bestemmelsen skal inflasjonsstyringen være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser. Ofte er det ingen motsetning mellom hensynet til lav og stabil inflasjon og de øvrige hensynene. Dersom det kommer til konflikt, må Norges Bank utøve skjønn når ulike hensyn veies mot hverandre. Pengepolitikken kan ikke ta et hovedansvar for høy sysselsetting, men den kan bidra sammen med en velfungerende lønnsdannelse, gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og en finanspolitikk som fremmer vekst og stabilitet.

Oppbygging av finansielle ubalanser kan øke faren for brå skift i etterspørselen etter varer og tjenester frem i tid. Regulering og tilsyn av finansmarkedene er de viktigste tiltakene for å sikre finansiell stabilitet, men pengepolitikken kan også bidra til å motvirke at finansielle ubalanser bygger seg opp. Lave renter kan føre til økt opptak av gjeld og kraftigere vekst i boligpriser. I perioder med sterk vekst i formuespriser og gjeld, øker sårbarheten og risikoen for fremtidige tilbakeslag.

5.5.1 Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken i 2019

Styringsrenten, som er renten på bankinnskudd over natten i Norges Bank, er det viktigste virkemidlet i pengepolitikken. I normale situasjoner har styringsrenten betydelig gjennomslag i de helt kortsiktige pengemarkedsrentene. Markedsrentene på lån og plasseringer med lengre løpetider er påvirket av hvordan markedsaktørene venter at styringsrenten kommer til å utvikle seg fremover.

Markedsaktørenes forventninger til styringsrenten frem i tid avhenger av hva de tror om den økonomiske utviklingen både i Norge og internasjonalt og hvordan økonomien virker. I tillegg vil aktørenes forståelse av sentralbankens reaksjonsmønster påvirke renteforventningene. Renten virker på de samlede etterspørsels- og produksjonsforholdene, og på priser og lønninger gjennom flere kanaler. Markedsrentene påvirker kronekursen, prisene på verdipapirer, investeringer, forbruk, eiendomspriser og etterspørselen etter lån.

Norges Bank publiserer prognoser for den økonomiske utviklingen fremover i de pengepolitiske rapportene, herunder prognoser for styringsrenten. Banken redegjør for hvordan de ulike hensynene i pengepolitikken veies mot hverandre. Når Norges Banks handlingsmønster i pengepolitikken blir godt forstått og oppfattet som konsistent og troverdig, blir også pengepolitikken mer effektiv.

Fra og med 2018 økte antallet rentemøter fra seks til åtte. På fire av møtene er det pressekonferanse og publisering av Pengepolitisk rapport (PPR). På de øvrige fire møtene publiseres en pressemelding med offentliggjøring av rentebeslutningen.

Ved inngangen til 2019 var renten 0,75 pst. etter å blitt hevet med 0,25 prosentpoeng i september 2018. Den lave renten ved inngangen til 2019 gjenspeilte bl.a. at norsk økonomi var på vei ut av en lavkonjunktur og at rentene ute var svært lave. Frem mot rentemøtet i januar 2019 fortsatte veksten i norsk økonomi å ta seg opp, mens utviklingen internasjonalt var noe svakere enn ventet. Konsumprisveksten var høyere enn ventet, særlig på grunn av høyere elektrisitetspriser, mens den underliggende prisveksten var nær inflasjonsmålet på 2 pst. Norges Banks hovedstyre vedtok å holde styringsrenten uendret på 0,75 pst. Samtidig var hovedstyrets samlede vurdering at renteutsiktene var lite endret siden PPR 4/18 publisert i desember 2018, da det ble signalisert at styringsrenten ville øke til 1 pst. i mars 2019.

Veksten i norsk økonomi fortsatte å ta seg opp i begynnelsen av 2019. På rentemøtet i mars ble kapasitetsutnyttelsen vurdert til å ligge litt over normalt nivå og den underliggende prisveksten var litt høyere enn inflasjonsmålet. Samtidig dempet økt proteksjonisme og politisk usikkerhet veksten ute. Tilbakemeldinger fra bedriftene i Norges Banks regionale nettverk antydet at oppgangen i produksjonen var ventet å holde seg oppe, blant annet på grunn av en markert oppgang i petroleumsinvesteringer på norsk sokkel. Hovedstyret la vekt på at veksten ute kunne bli lavere enn anslått, samtidig som vedvarende usikkerhet internasjonalt kunne føre til at kronekursen holdt seg svak. I et sammensatt bilde besluttet hovedstyret derfor å heve styringsrenten fra 0,75 til 1 pst. Prognosen for styringsrenten som ble lagt frem i PPR 1/19 innebar at styringsrenten ville bli satt videre opp i løpet av det neste halve året og raskere enn det som Norges Bank så for seg i PPR 4/18, se figur 5.1.

Frem mot rentemøtet i mai utviklet norsk økonomi seg om lag som forventet. Kapasitetsutnytting i norsk økonomi fortsatte å øke og prisveksten var noe høyere enn målet. Også justert for avgiftsendringer og energivarer var prisveksten litt høyere enn anslått i PPR 1/19 og noe over inflasjonsmålet på 2 pst. Hos Norges handelspartnere var den økonomiske veksten noe høyere enn ventet, men usikkerheten om utviklingen internasjonalt var fortsatt stor. Hovedstyret vedtok å holde styringsrenten uendret på 1,0 pst., men signaliserte samtidig at hvis utsiktene og risikobildet utviklet seg som forventet, ville renten bli satt opp på rentemøtet i juni.

Veksten i fastlandsøkonomien var noe lavere enn ventet frem mot rentemøtet i juni. Samtidig rapporterte Norges Banks regionale nettverk om fortsatt god vekst, og kapasitetsutnyttelsen ble vurdert å være noe over normalnivået. Sysselsettingen hadde økt noe mer enn ventet og lønnsoppgjøret våren 2019 tydet på at lønnsveksten ville tilta i 2019. Veksten i konsumprisindeksen hadde utviklet seg omtrent som anslått i PPR 1/19 og den underliggende prisveksten var noe over inflasjonsmålet. Veksten blant handelspartnerne var litt høyere enn forventet, men fremover var utsiktene noe svakere enn lagt til grunn i mars. Samtidig bidro handelskonflikten mellom Kina og USA og Storbritannias uavklarte fremtidige forhold til EU til økt usikkerhet og et bredt fall i rentene ute. Oljeprisen hadde falt. Etter en samlet vurdering besluttet hovedstyret å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,25 pst. Rentebanen som ble lagt frem i PPR 2/19 signaliserte at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt videre opp i løpet av året.

På rentemøtet i august besluttet hovedstyret å holde renten uendret på 1,25 pst. Veksten i norsk økonomi var god og i tråd med anslagene i PPR 2/19. Samtidig var den underliggende prisveksten litt lavere enn anslått, men nær inflasjonsmålet på 2 pst. Utviklingen internasjonalt var omtrent som anslått, men fremoverskuende indikatorer i en rekke land pekte på at veksten uten kunne bli noe svakere enn tidligere antatt. Hovedstyrets vurdering var at den videre tilspissingen av handelskonflikten mellom USA og Kina og usikkerheten rundt Storbritannias forhold til EU kunne dempe veksten ute og hjemme. På den annen side kunne en svakere krone bidra til høyere prisvekst fremover. Hovedstyret ga utrykk for at risikobildet internasjonalt økte usikkerheten knyttet til renteutviklingen fremover.

Frem mot rentemøtet i september var veksten i fastlandsøkonomien omtrent som forventet. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte om god vekst i produksjonen, og kapasitetsutnyttelsen ble vurdert til å være noe over et normalt nivå. Samtidig syntes arbeidsmarkedet å være noe mindre stramt, og det var utsikter til at lønnsveksten fremover kunne bli noe lavere enn lagt til grunn i PPR 2/19. Til tross for en markert svekkelse av kronekursen var prisveksten noe lavere enn tidligere anslått og nær inflasjonsmålet på 2 pst. Utviklingen internasjonalt var fortsatt usikker, og hovedstyret la vekt på risikoen for at Storbritannia kunne forlate EU uten en avtale eller at handelskonfliktene kunne tilspisse seg ytterligere. Hovedstyret besluttet etter en samlet vurdering å sette opp renten med 0,25 prosentenheter til 1,5 pst. Rentebanen som ble lagt frem i PPR 3/19 var samtidig noe lavere enn lagt til grunn i PPR 2/19 og indikerte at styringsrenten ville bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, se figur 5.1.

På rentemøte i oktober var hovedstyrets vurdering at renteutsiktene var lite endret siden PPR 3/19. Styringsrenten ble derfor holdt uendret på 1,5 pst. og utsiktene var at den ville bli værende på det nivået den nærmeste tiden. Oppgangen i norsk økonomi var omtrent som anslått på rentemøtet i september og den underliggende prisveksten var nær inflasjonsmålet. Samtidig var regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i begynnelsen av oktober noe strammere enn det som ble forutsatt i PPR 3/19.

Veksten i fastlandsøkonomien høsten 2019 var noe svakere enn ventet i PPR 3/19. Norges Banks regionale nettverk ventet at veksten ville avta litt videre det neste halve året. Arbeidsledigheten hadde vært i tråd med anslagene i PPR 3/19, mens sysselsettingen hadde økt noe mindre enn ventet. Lønnsforventingene til partene i arbeidslivet tydet på at lønnsveksten ville være moderat fremover og kapasitetsutnyttelsen syntes å være litt lavere enn tidligere lagt til grunn. På rentemøtet i desember vurderte hovedstyret at norsk økonomi var nær toppen av konjunktursykelen. Til tross for at kronekursen hadde svekket seg betydelig var konsumprisveksten var på vei nedover, særlig på grunn av lave elektrisitetspriser. Justert for avgiftsendringer og energivarer var prisveksten i tråd med inflasjonsmålet på 2 pst. Hovedstyret vedtok å holde styringsrenten uendret på 1,5 pst. Rentebanen i PPR 4/19 innebar at renten ville mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden.

5.5.2 Utvikling i målvariablene for pengepolitikken

Kronen svekket seg markert i årene 2013–2015. Siden har utviklingen vært mer variert. I 2019 var kronen om lag 5 pst. svakere enn gjennomsnittet de fem foregående årene (2014–2018), målt ved den importveide kursindeksen (I-44). En svakere krone bidrar isolert sett til å bedre konkurranseevnen for norske eksportnæringer og til å trekke opp konsumprisveksten gjennom økte importpriser.

Pengemarkedspåslaget, målt ved forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente på lån i norske kroner (Nibor) og markedsaktørenes forventende styringsrente, falt i første halvår 2019 for så å holde seg relativt uendret i andre halvår. Påslaget var i gjennomsnitt 34 basispunkter i 2019, noe som er 10 basispunkter høyere enn året før. Svingningene i påslaget fulgte i stor grad utviklingen i påslaget i dollarrenten. Høyere påslag bidro sammen med økningen i styringsrenten til å trekke opp norske pengemarkedsrenter. Utlånsrentene på lån til husholdninger var lenge nokså stabile, men økte noe gjennom fjoråret som følge av økningen i pengemarkedsrentene.

Inflasjon

Konsumprisveksten falt gjennom fjoråret. På årsbasis var veksten i konsumprisindeksen (KPI) 2,2 pst. i 2019, ned fra en vekst på 2,8 pst. året før. En betydelig lavere vekst i elektrisitetsprisene bidro til nedgangen. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte i første kvartal 2019, for så å falle noe tilbake resten av året. KPI-JAE steg 2,2 pst. i 2019, opp fra en vekst på 1,5 pst. i 2018. De siste ti årene (2010–2019) har den årlige gjennomsnittlige veksten i KPI vært 2,1 pst.

Dersom aktørene har tillit til at sentralbanken når inflasjonsmålet, vil de forvente at inflasjonen på sikt blir lik målet. Det kan i seg selv være med på å stabilisere inflasjonen. På oppdrag fra Norges Bank gjennomfører Epinion kvartalsvise spørreundersøkelser om bl.a. forventet inflasjon fra ulike aktører. Forventet prisvekst har ligget mellom 2 og 3 pst. siden 2002, se figur 5.2. Inflasjonsforventningene falt i løpet av 2019 og endte året godt under det tidligere inflasjonsmålet på 2,5 pst, noe som kan tyde på at nedjusteringen av inflasjonsmålet i mars 2018 har ført til en nedgang i inflasjonsforventningene. Inflasjonsforventningene synes samlet sett å være godt forankret. Tillit til inflasjonsmålet er i seg selv med på å stabilisere inflasjonen og er en forutsetning for at pengepolitikken også kan bidra til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

¹ Gjennomsnitt av forventninger til arbeidslivsorganisasjoner og økonomer i finansnæringen og akademia.

Kilde: Macrobond og Finansdepartementet.

Produksjon og sysselsetting

Norges Bank beregner et produksjonsgap for norsk økonomi. Produksjonsgapet er definert som avviket mellom BNP for Fastlands-Norge og et anslått produksjonspotensial, og er et uttrykk for den samlede kapasitetsutnyttelsen i økonomien. Produksjonsgapet kan ikke observeres, og det er stor usikkerhet om anslagene. Norges Banks anslag er resultat av en samlet vurdering av en rekke indikatorer og modeller. I vurderingen legges det særlig vekt på utviklingen i arbeidsmarkedet. Som figur 5.3 viser, var Norges Banks vurdering at produksjonsgapet økte gjennom fjoråret, og at kapasitetsutnyttelsen på slutten av 2019 var noe over normalnivået.

Kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk meldte om god vekst i produksjon og sysselsetting gjennom 2019. Andelen bedrifter som meldte om full kapasitetsutnyttelse holdt seg på et høyt nivå og andelen bedrifter som meldte om knapphet på arbeidskraft, økte. Arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil på et lavt nivå gjennom hele 2019.

¹ Produksjonsgapet målet forskjellen mellom BNP og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge.

² Figuren er hentet fra Pengepolitisk rapport 4/19.

Kilde: Norges Bank.

Finansielle ubalanser

Hensynet til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser, som kan øke faren for en brå nedgang i etterspørselen frem i tid, vektlegges i rentesettingen til Norges Bank.

Gjelden i husholdningene er historisk høy som andel av disponibel inntekt og kostnadene ved å betjene denne gjelden er også på et historisk høyt nivå. Gjennom 2018 og 2019 har gjeldsveksten i husholdningene avtatt og vokser nå om lag i takt med veksten i disponible inntekt. Veksten i foretakenes kreditt holdt seg oppe.

Eiendomsprisene er på historisk høye nivåer. Boligprisene steg i begynnelsen av 2018 etter å ha falt gjennom 2017. Siden har boligprisene utviklet seg mer moderat. Prisene på næringseiendom, særlig på de meste attraktive kontorlokalene i Oslo, har steget markert over flere år, og denne utviklingen fortsatte gjennom 2019. Se nærmere omtale av eiendomspriser i kapittel 2.3.

5.5.3 Vurderinger fra andre av hvordan Norges Bank utøver pengepolitikken

Hvert år oppnevner Center for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI en ekspertgruppe som skal evaluere utøvelsen av pengepolitikken det foregående året. Ekspertgruppen fremlegger en rapport, kalt Norges Bank Watch (NBW), finansiert av Finansdepartementet. Rapporten benyttes bl.a. som bakgrunn for omtalen i finansmarkedsmeldingene. I rapporten fra 2020 skriver NBW-gruppen at Norges Bank praktiserer god åpenhet i pengepolitikken, og renteøkningene i mars og juni var godt kommunisert (oversatt til norsk):

Hovedstyrets beslutning om å heve styringsrente i mars og juni var tydelig kommunisert i forkant og derfor vellykket sett fra et kommunikasjonsperspektiv.

Kommunikasjonen på rentemøtet i august var ifølge NBW-gruppen derimot tvetydig, og renteøkningen i september var derfor ikke forventet i markedene:

Kommunikasjonen om innretningen av pengepolitikken i forkant av hovedstyremøte i september var tvetydig. Signalet ved rentemøtet i juni var at styringsrenten ville bli hevet i løpet av det neste halve året, men kommunikasjonen rundt møtet i august kunne tolkes på flere måter: enten som et signal om at styringsrenten ville heves ved neste rentemøte for deretter å holdes uendret på grunn av økende usikkerhet, eller som et signal om at renten ville holdes uendret på grunn av den økende usikkerheten. Analytikerne i meningsmålingen til Reuters var derfor delte i sin vurdering om hvorvidt styringsrenten ville heves eller holdes uendret.

NBW-gruppen mener at kommunikasjonsutfordringene på rentemøtet i august illustrerer behovet for pressekonferanse også ved de mellomliggende møtene. Mangel på pressekonferanse innbar at Norges Bank ikke hadde muligheten til å utdype hovedstyrets vurderinger og eventuelle tvetydigheter.

NBW-gruppen mener at den mer detaljerte drøftelsen av renteregnskapet som ble introdusert fra og med PPR 2/2019 som blant annet diskutere hvilke faktorer som bidrar til endringer i rentebanen, øker transparensen i pengepolitikken. Samtidig etterlyser NBW-gruppen mer innsikt i de skjønnsmessige justeringene av rentebanen:

NBW anbefaler Norges Bank å gi mer informasjon om hva som inngår i «skjønn» komponenten i rentebanen. Dette vil øke transparensen og gjøre det enklere for markedsaktører å danne forventinger om Norges Banks fremtidige skjønnsmessige vurderinger.

Gruppen applauderer den utdypende omtalen av produksjonsgapet og kapasitetsutnyttelsen i de pengepolitiske rapportene. Samtidig oppfordrer NBW-gruppen Norges Bank om å illustrere usikkerheten knyttet til disse størrelsene ved å diskutere alternative estimater av produksjonsgapet og produksjonspotensialet i de pengepolitiske rapportene.

Som i fjor uttrykte denne års NBW-gruppe sin skepsis til å reduksjons av inflasjonsmålet i den nye forskriften for pengepolitikken, særlig fordi de mener det reduserer handlingsrommet i pengepolitikken. Samtidig understreker de at den fleksible inflasjonsstyringen i Norge, hvor det i tillegg til prisveksten legges vekt på høy og stabil produksjon og høy sysselsetting, ser ut til fungere godt som et rammeverk for pengepolitikken i Norge.

NBW er positiv til den nye komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som startet sitt virke 1. januar 2020. Samtidig mener gruppen at innflytelsen til de to eksterne medlemmene av komitéen er begrenset, både fordi de kun innehar 20 pst. bistillinger og fordi det er tre interne medlemmer. NBW anbefaler derfor at komitéen utvides med ytterligere ett eksternt medlem, og at tiden de eksterne medlemmene bruker på komitéarbeidet økes til over 20 pst. Samtidig anbefaler de at sentralbanksjefen gis en dobbeltstemme til bruk ved uavgjort avstemning i komiteen. NBW-gruppen anbefaler i tillegg at dersom noen av medlemmene i komiteen har synspunkter som avviker fra beslutningen, bør dette nevnes på pressekonferansen og i pressemeldingen.

Det internasjonale pengefondet (IMF) vurderer den økonomiske politikken i Norge gjennom årlige artikkel IV-konsultasjoner, og skrev i sin rapport fra juni 2019 (oversatt til norsk):

En ytterligere innstramming av pengepolitikken i tråd med signalene fra Norges Bank er hensiktsmessig gitt utsiktene for prisveksten fremover. Den planlagte normaliseringen av pengepolitikken balanserer behovet for å begrense prisveksten med risikoen for at en for rask innstramming av pengepolitikken kan dempe de økonomiske utsiktene. En raskere innstramming av pengepolitikken samtidig som andre sentralbanker holder styringsrenten uendret kan også styrke kronen, noe som vil kunne dempe prisveksten ytterligere.

5.5.4 Departementets vurderinger av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2019

Inflasjonsstyringen er fleksibel, og i rentesettingen gjør Norges Bank avveiinger mellom de ulike hensynene som er nedfelt i retningslinjene. Dersom utsiktene for økonomien endres, kan Norges Bank reagere raskt i rentesettingen.

Norges Bank satte styringsrenten opp med 0,75 prosentenheter til 1,5 pst. i løpet av 2019. Prognosen for styringsrenten økte noe på kort sikt gjennom året, men avtok litt på lengre sikt.

Den underliggende inflasjonen var noe høyere enn målet i første kv. 2019, for så gradvis å avta mot 2 pst. målet mot slutten av året. Kapasitetsutnyttingen økte gradvis i løpet av året, men på slutten av året var veksten i fastlandsøkonomien noe lavere enn forventet og det var tegn til at norsk økonomi var nær toppen av konjunktursykelen. Finansielle ubalanser har bygget seg opp over lang tid, men banken så ikke tegn til vesentlige endringer i de finansielle ubalansene det siste året. Banken har gradvis økt styringsrenten de siste to årene. Det har, sammen med boliglånsforskriften og en mer moderat utvikling i boligmarkedet, bidratt til å dempe gjeldsveksten i husholdningene.

For at husholdninger og andre aktører i økonomien skal kunne tilpasse seg på en god måte, er det viktig at Norges Bank informerer tydelig om intensjonen bak innretningen av pengepolitikken. Det kan også bidra til å stabilisere forventningene om den fremtidige prisutviklingen. Norges Bank offentliggjør sine egne renteprognoser, og redegjør for hva hovedstyret har lagt vekt på i vurderingene som ligger bak rentebeslutningen. 2019 var preget av mye usikkerhet knyttet bl.a. til de økonomiske utsiktene i Norges handelspartnere. Usikkerhet om den økonomiske utviklingen gjør kommunikasjonen om innretningen av pengepolitikken mer utfordrende. Bankens kommunikasjonen i forkant av renteøkningene i mars og juni synes å være godt forstått av allmenheten, og renteøkningene var derfor ventet av markedsaktørene. Kommunikasjonen i forkant av renteøkningen i september var noe mer utfordrende gitt den tiltagende usikkerheten knyttet til handelskonflikter og Storbritannias forhold til EU.

Etter departementets syn har pengepolitikken i 2019 vært utøvd på en god måte. Renteøkningene gjennom året var godt forberedt og ble godt kommunisert. Styringsrenten var ved inngangen av året svært lav, og det var etter departementets syn riktig å heve styringsrenten slik den økonomiske utviklingen var og slik utsiktene ble vurdert. Den høyere styringsrenten ved utgangen av 2019 bidro til å balansere den realøkonomiske utviklingen og dempe oppbyggingen av finansielle ubalanser, og ga dessuten Norges Bank et visst handlingsrom i pengepolitikken inn i 2020. Det er etter departementets syn bred tillit til pengepolitikken hos markedsaktører, de akademiske miljøene og opinionen i alminnelighet.

5.6 Kapitalforvaltningen

5.6.1 Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i fondets valutakurv, og innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen.

Ved utgangen av 2019 var markedsverdien til Statens pensjonsfond utland 10 084 mrd. kroner, en oppgang på 1 832 mrd. kroner fra inngangen til året. Avkastningen tilsvarte 1 692 mrd. kroner, mens tilførselen fra den norske stat var 13 mrd. kroner etter utbetalt forvaltningsgodtgjøring. Endringer i kronekursen økte markedsverdien med 127 mrd. kroner, men det har ingen betydning for fondets internasjonale kjøpekraft.

Fondets avkastning før forvaltningskostnader var 19,9 pst. målt i fondets valutakurv. Aksjeavkastningen var 26,0 pst. og obligasjonsavkastningen 7,6 pst. Avkastningen på investeringer i unotert eiendom var 6,8 pst. Forvaltningskostnadene utgjorde til sammen 0,05 pst. av forvaltet kapital.

Finansdepartementet omtaler Norges Banks forvaltning av SPU, herunder resultatene i forvaltningen og vurderinger av disse, nærmere i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond. Norges Bank rapporterer offentlig om forvaltningen av SPU bl.a. gjennom kvartalsrapporter, en egen årsrapport og tilleggspublikasjoner.

5.6.2 Valutareservene

Valutareservene er bankens beredskap i internasjonal valuta og skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Det legges stor vekt på at valutareservene er plassert i likvide papirer. Innenfor disse rammene er siktemålet at forvaltningen skal være kostnadseffektiv og gi positiv meravkastning.

Norges Bank har en ensartet tilnærming for ansvarlig forvaltning herunder vurdering av klimarisiko. Dette medfører at valutareservene ikke kan plasseres i verdipapirer som er utelukket fra investeringsuniverset til SPU. Forventningene til selskapene i SPUs portefølje stilles også til selskapene som eies av valutareservene.

Valutareservene er delt inn i en renteportefølje og en aksjeportefølje. I tillegg inkluderer valutareservene en petrobufferportefølje. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt å foreta overføringer til/fra Statens pensjonsfond utland.

Hovedstyret foretar årlig en vurdering av strategi og rammeverk for forvaltningen av valutareservene. De siste ti årene er det gjennomført flere endringer i strategien for valutareservene. Investeringsuniverset er gradvis endret i retning av snevrere referanseindekser for å redusere kompleksitet og øke likviditeten i reservene. Blant endringene er å begrense renteporteføljens referanseindeks til statsobligasjoner med løpetid opptil 10 år og å begrense aksjeporteføljens referanseindeks til mellomstore og store selskaper. Den siste endringen var reduksjon av strategisk aksjeandel fra 35 til 20 pst. i løpet av høsten 2018.

I henhold til hovedstyrets prinsipper er det krav om at forventet relativ volatilitet ikke skal overstige 0,5 prosentpoeng for både rente- og aksjeporteføljen. Videre skal det gjennomføres en rebalansering dersom aksjeandelen avviker med fire prosentpoeng fra strategisk aksjeandel. Det har ikke vært foretatt rebalansering i 2019.

Markedsverdien av valutareservene var 546,3 mrd. kroner ved utgangen av 2019 fordelt på 127,3 mrd. i aksjeporteføljen, 423,3 mrd. i renteporteføljen og -4,3 mrd. kroner i petrobufferporteføljen. Valutareservene økte med 34,5 mrd. kroner siden utgangen av 2018.

De totale valutareservene, eksklusive petrobufferporteføljen, oppnådde en avkastning på 7,8 pst. i 2019 målt i internasjonal valuta. Aksjeinvesteringene ga en avkastning på 28,3 pst. Investeringer i rentepapirer ga en avkastning på 2,9 pst. i 2019.

I løpet av de 10 siste årene har valutareservene oppnådd en årlig avkastning på 5,5 pst. Det er styrets vurdering at resultatet av forvaltningen i 2019 og for den siste tiårsperioden er godt.

5.7 Regnskap

Totalresultatet for 2019 ble et overskudd på 43,8 mrd. kroner, mot et overskudd på 15,9 mrd. kroner i 2018. Netto inntekt fra finansielle instrumenter ble 44,6 mrd. kroner i 2019, mot 16,8 mrd. kroner i 2018. Aksjeinvesteringene ga en gevinst på 28,7 mrd. kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 12,3 mrd. kroner. Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer også en gevinst på 7 mrd. kroner i valutaeffekt grunnet svakere kronekurs. Tilsvarende effekt for 2018 var en gevinst på 19,2 mrd. kroner.

Totalresultatet i SPU på 1 814,5 mrd. kroner består av et porteføljeresultat på 1 818,8 mrd. kroner fratrukket forvaltningsgodtgjøring på 4,3 mrd. kroner. Totalresultatet er tilført SPU-kronekonto per 31. desember 2019. Avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank.

I samsvar med mandat for forvaltningen av SPU mottar Norges Bank godtgjørelse for kostnadene ved forvaltningen av SPU innenfor en øvre grense. Forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet var 4,3 mrd. kroner i 2019, mot 4,5 mrd. kroner i 2018. Norges Bank har også inntekter fra andre tjenester levert til banker og staten samt husleie fra eksterne leietakere. Inntekter utover forvaltningsgodgjøringen fra SPU var totalt 139 mill. kroner i 2019, mot 125 mill. kroner i 2018.

Driftskostnadene utgjorde 5,4 mrd. kroner i 2019, mot 5,7 mrd. kroner i 2018. Kostnadsreduksjonen skyldes i hovedsak 495 mill. kroner i reduserte honorarer til eksterne forvaltere grunnet lavere meravkastning i forvaltningen av SPU og lavere andel ekstern forvaltning. Personalkostnadene har økt med 202 mill. kroner, hovedsakelig som følge av valutaeffekter, sterk avkastning i forvaltningen av SPU som har medført høyere prestasjonsbasert lønn, samt ordinær lønnsvekst. Videre motvirker økt konsulentbistand, hovedsakelig i forbindelse med innføring av ny modell for leveranse av IT-tjenester samt vedlikehold og utvikling av systemporteføljen, og økte kontorkostnader. Kostnader til innkjøp av sedler ble redusert med 36 mill. kroner. 4,3 mrd. kroner av kostnadene i 2019 er knyttet til forvaltningen av SPU, herunder lønnskostnader, depot- og oppgjørstjenester, IT-kostnader, analysetjenester og honorar til eksterne forvaltere. Driftskostnadene for forvaltningen av SPU, eksklusive honorarer til eksterne forvaltere, er i tråd med målsettingen om maksimalt fem basispunkter av fondets gjennomsnittlig markedsverdi.

Egenkapitalen til Norges Bank var på 263,2 mrd. kroner per 31. desember 2019, mot 239,1 mrd. kroner per 31. desember 2018. Egenkapitalen består av et kursreguleringsfond og et overføringsfond. Ved utgangen av 2019 var kursreguleringsfondet på 223,8 mrd. kroner og overføringsfondet på 39,4 mrd. kroner. Egenkapitalen til Norges Bank utgjør en andel på 40,9 pst. av balansestørrelsen, eksklusiv SPU, mot 39,9 pst. 2018.

Disponeringen av totalresultatet til Norges Bank følger egne retningslinjer fastsatt i statsråd 7. februar 1986, senest endret 6. desember 2002. Hovedlinjene er at totalresultatet disponeres til egenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 pst. av netto valutareserver. Overskytende beløp disponeres til egenkapitalens overføringsfond. Hvert år overføres en tredjedel av overføringsfondet til statskassen.

I tråd med retningslinjene blir det gjennomført følgende overføringer og disponeringer: Av totalresultatet på 43,8 mrd. kroner er 14,3 mill. kroner overført til kursreguleringsfondet og 29,5 mrd. overført til overføringsfondet. Fra overføringsfondet blir det videre overført 19,7 mrd. kroner til statskassen.