6 Virksomheten til Finanstilsynet i 2019

6.1 Innledning

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF-forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer og gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, registrerer de som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester i virtuell valuta og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal herunder se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Finanstilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene, og ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

6.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. To representanter er valgt av og blant de ansatte, og deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I tillegg er det en observatør fra Norges Bank.

Ledergruppen består av syv personer. Finanstilsynet disponerte 292 årsverk i 2019, mot 282 årsverk i 2018. Utførte årsverk var 279. Av de fast ansatte er 49,5 pst. kvinner. I ledergruppen var det fem kvinner og to menn ved utgangen av 2019. Av alle som har lederansvar, var 64 pst. kvinner.

6.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et av Finanstilsynets to hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet. En viktig lærdom fra den norske bankkrisen på 1990-tallet er at overvåking av systemrisiko er en nødvendig del av tilsynsvirksomheten. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har systemrisiko fått stor oppmerksomhet internasjonalt og resultert i et omfattende regelverk på finansmarkedsområdet.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og av de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen for det finansielle systemet og økonomien som finansinstitusjonene samlet kan gi opphav til. Finanstilsynet utgir to ganger i året analyser av utviklingen i realøkonomi, markeder og finansinstitusjoner, med vurdering av risikoen for finansiell ustabilitet, i rapporten Finansielt utsyn. I 2019 ble rapportene utgitt i juni og desember.

I 2019 ble arbeidet med modeller som benyttes i vurderinger av utviklingen i norsk økonomi og i stresstesting av bankene, videreført. Stresstester bidrar til å belyse institusjonenes sårbarhet for og evne til å opprettholde normal utlånsvirksomhet i et alvorlig økonomisk sjokk. I første halvår 2019 ble det gjennomført stresstester av 20 norske bankkonsern og 89 mindre norske banker. I tillegg ble åtte forbrukslånbanker stresstestet. Resultatene ble publisert i juni-utgaven av Finansielt utsyn. Beregningene viste at en dyp internasjonal resesjon med markert, varig fall i oljeprisen og sterk økning i risikopremiene, kan føre til et betydelig tilbakeslag i norsk økonomi. I dette stress-scenariet ville halvparten av de største bankkonsernene ikke tilfredsstille kravene til ren kjernekapital ved utgangen av stressperioden selv om motsyklisk kapitalbuffer ble satt til null. I forbindelse med Financial Sector Assessment Program (FSAP) høsten 2019 gjorde Finanstilsynet en stresstest av 20 norske bankkonsern basert på IMFs globale scenario og forutsetninger. Resultatet fra denne stresstesten vil publiseres av IMF sommeren 2020.

Finanstilsynet har i lengre tid vært bekymret for høy og økende gjeld i norske husholdninger. Veksten i husholdningenes gjeldsbelastning flatet ut gjennom 2019, men er på et høyt nivå både historisk og sammenlignet med de fleste andre land. Etter en lengre periode med svært høy vekst i forbrukslån bremset veksten opp gjennom 2019. Flere av bankene som opererer i dette markedet, opplever økt mislighold og tap. Finanstilsynet følger utviklingen i forbrukslån i arbeidet med finansiell stabilitet siden konsentrasjon av usikret gjeld hos sårbare husholdninger kan bidra til systemrisiko. Det er store forskjeller i gjeld, formue, renteutgifter og inntekt for ulike grupper av husholdninger.

For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis foretar Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse. Undersøkelsen utført høsten 2019 viste at gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån fortsatte å øke, og at andelen lån som gikk utover kravene i boliglånsforskriften var høyere enn i 2018-undersøkelsen.

Tradisjonelt har bankene hatt de største tapene på lån til næringslivet. Finanstilsynet analyserer utviklingen i næringslivet samlet og for ulike næringer samt bankenes eksponering mot disse. Gjelden i norske ikke-finansielle foretak er på et historisk høyt nivå i forhold til BNP Fastlands-Norge. Over halvparten av gjelden er tatt opp i norske banker, og en forholdsvis stor andel av gjelden er i foretak med svak gjeldsbetjeningsevne. Samlet sett endret gjeldsbetjeningsevnen seg lite i 2019, men det er betydelige forskjeller mellom ulike næringer. Bankene har store utlån til næringseiendomsforetak og Finanstilsynet analyserte i 2019 utviklingen i denne sektoren. Konklusjonen var at den økonomiske situasjonen i næringseiendomsforetakene generelt er god, men at næringens gjeldsbetjeningsevne og soliditet vil svekkes kraftig i en dyp nedgangskonjunktur.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer og tillit mellom aktørene er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. Det finansielle systemet er tett sammenkoplet, og det er mange inngangsporter til sentrale deler av infrastrukturen. Sårbarheten forsterkes av konsentrasjon av risiko hos systemviktige aktører. Også digital kriminalitet kan være en kilde til systemrisiko. Finanstilsynet overvåker systemet nøye. Den finansielle infrastrukturen i Norge har så langt vist seg å være robust, og tilliten mellom aktørene er høy.

Finansmarkeder og finansforetak påvirkes av både fysiske klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisikoen i norske finansforetak kan ha betydning for finansiell stabilitet, og Finanstilsynet intensiverte arbeidet med klimarisiko i 2019. Risikoen for finansiell ustabilitet avhenger av når og hvor brått klimaendringer inntreffer og hvor raskt en omstilling til en lavutslippsøkonomi skjer. Klimarisiko påvirker verdiene av forsikringsforpliktelser, finansielle eiendeler og utlån. Norsk økonomi er særlig utsatt for omstillingsrisiko gjennom eksponering mot olje- og gassektoren, men næringer innenfor eksempelvis transport, eiendom og landbruk vil også påvirkes.

6.4 Tilsyn

6.4.1 Generelt

Tilsyn er viktig for å avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Finanstilsynet gjennomfører løpende dokumentbasert tilsyn på grunnlag av omfattende rapportering fra foretak under tilsyn. Innrapporteringen sammen med overvåking av markedene og norsk økonomi gir grunnlag for en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn er viktig for å identifisere eventuelle problemforetak eller problemområder i foretakene. Stedlig tilsyn gir dessuten mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, bl.a. for å muliggjøre analyser og sammenlikninger i EØS-markedet.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper, gjennom såkalte «peer reviews» og med anbefalinger for utøvelse av tilsyn. Det er etablert såkalte tilsynskollegier («colleges») for foretak med virksomhet i flere EØS-land. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (for DNB-, Gjensidige- og Storebrand-konsernene) og deltar i om lag 20 andre kollegier, 8 kriseutvalg og 3 hvitvaskingskollegier.

6.4.2 Banker og finansieringsforetak

Stedlig tilsyn

Stedlig tilsynsvirksomhet kan avdekke svak styring og kontroll eller høyt risikonivå i foretakene. Dialogen med ledelsen og styret gir mulighet til å veilede og korrigere foretakene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i en tidlig fase.

Finanstilsynet gjennomførte i 2019 til sammen 24 ordinære stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak og til sammen 20 tematilsyn om nye regnskapsregler (IFRS 9) og om bankenes utlån til næringsbygg. Det ble også gjennomført stedlige tilsyn i ni foretak om bruk av IKT og åtte stedlige tilsyn i banker og ett i finansieringsforetak knyttet til oppfølging av IRB-tillatelser, som er tillatelser til å benytte interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko for hoveddelen av sine utlånsporteføljer. Det ble også gjennomført fire spesialtilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Foretakenes utlånsvirksomhet var fortsatt det viktigste tilsynsområdet, for tidlig å kunne avdekke økt risiko og svakheter knyttet til taps- og nedskrivingsvurderinger. Forbruksfinansiering og tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering var særlige prioriterte områder i 2019.

Finanstilsynet har integrert oppfølgingen av klimarisiko i sin tilsynsvirksomhet. Finanstilsynets verktøy (risikomodul) for evaluering av foretakenes styring og kontroll av kredittrisiko ble i 2019 oppdatert med krav til vurdering av foretakenes håndtering av klimarisiko (fysisk risiko og overgangsrisiko).

Vurdering av risiko og kapitalbehov i finansforetakene

Gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP) er en viktig del av tilsynsarbeidet.

Finanstilsynet fastsetter individuelle kapitalkrav for foretakene (pilar 2-krav). Pilar 2-kravene dekker risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. Inndelingen av foretakene i grupper etter størrelse og risikoprofil avgjør hvor hyppig prosessen gjennomføres for det enkelte finansforetak.

I 2019 fattet Finanstilsynet i alt 20 pilar 2-vedtak. Vedtakene blir fortløpende offentliggjort på Finanstilsynets nettsted. De fastsatte pilar 2-kravene reflekterte i hovedsak kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko og markedsrisiko.

Ved utgangen av 2019 hadde 97 finansforetak av totalt 158 aktuelle foretak fått fastsatt et pilar 2-krav. Av de 61 foretakene uten slike krav var det 48 foretak med forvaltningskapital under fem mrd. kroner med tilfredsstillende kapitaldekning. Disse får normalt ikke fastsatt individuelle kapitalkrav så lenge kapitaldekningen opprettholdes.

Oppfølging av forbrukslån

Foretakenes etterlevelse av forbrukslånsforskriften blir fulgt opp gjennom både dokumentbasert tilsyn og stedlig tilsyn i utvalgte banker.

Finanstilsynet gjennomførte i 2019 stedlige tilsyn i to banker som tilbyr forbrukslån, en refinansieringsbank og et finansieringsforetak som opererer innenfor markedet for salgspantlån.

I 2019 kartla Finanstilsynet virksomheten til et utvalg av 34 banker og finansieringsforetak som tilbyr forbrukslån. Både norske foretak og utenlandske filialer i Norge inngikk i utvalget. Forbrukslån omfatter både kredittkortlån og andre lån uten sikkerhet til personkunder. Lån uten sikkerhet i finansieringsforetak som kjøper porteføljer av misligholdte lån, og lån gitt av utenlandske foretak som driver grensekryssende virksomhet, var ikke inkludert. Foretakene i Finanstilsynets kartlegging hadde gitt forbrukslån i Norge på til sammen 114 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2019.

Finanstilsynet etablerte fra og med andre kvartal 2019 kvartalsvis rapportering av foretakenes etterlevelse av forskriften. Med unntak av enkelte små overskridelser bekrefter foretakene at de i tredje kvartal 2019 holdt seg innenfor forskriftens fleksibilitetsramme. Finanstilsynet følger opp foretak som har overskredet fleksibilitetskvoten.

Finanstilsynet publiserte i mai 2019 de fem siste tilsynsrapportene etter seks stedlige tilsyn i 2018 i banker som tilbyr forbrukslån. Samtidig publiserte tilsynet en samlerapport med oppsummering av de seks tilsynene. I samlerapporten ble det konkludert med at bankene som var omfattet av tilsynet, ikke hadde tatt hensyn til alle relevante utgifter eller undervurderte utgiftene ved vurdering av betjeningsevne. Kunder som ikke burde fått forbrukslån i henhold til retningslinjene som gjaldt den gang, fikk dermed likevel lån. I samlerapporten ga tilsynet dessuten uttrykk for at tilveksten av nye misligholdte lån viste at en betydelig del av bankenes kunder, selv i gode tider for norsk økonomi, får problemer med å betjene lånene som bankene innvilger.

Oppfølging av systemviktige filialer

EBAs anbefaling om tilsyn med systemviktige filialer («Guidelines on supervision of significant-plus branches») legger vekt på behovet for utvidet vertslandstilsyn for systemviktige filialer. Finanstilsynet anser filialene av Nordea Bank, Handelsbanken og Danske Bank som systemviktige i Norge. Finanstilsynet deltar derfor i drøftelsene av konsernenes kapital, likviditet og gjenopprettingsplaner i regi av tilsynskollegiene for de tre bankene, og foretar årlige vurderinger av filialenes betydning for utviklingen i finansiell stabilitet. Fra 2019 deltar Finanstilsynet også i egne kollegier for antihvitvaskingsarbeid i Nordea og Danske Bank.

Når det gjelder Nordea-konsernet, har Finanstilsynet dessuten fastsatt pilar 2-krav for de norske datterselskapene Nordea Eiendomskreditt AS, Nordea Finans Norge AS og Gjensidige Bank ASA. Finanstilsynet avholdt også i 2019 møte med ledelsen i Nordea-konsernet. Videre ble det holdt møte med filialledelsen om filialens risikosituasjon, og med Nordea Eiendomskreditt AS og Nordea Finans Norge AS om risiko- og kapitalforhold.

De systemviktige filialene var omfattet av Finanstilsynets tematilsyn om utlån til næringsbygg. I tillegg gjennomførte Finanstilsynet stedlige spesialtilsyn om hvitvaskingsreglene i Handelsbanken og Danske Bank i 2019. Finanstilsynet hadde også møter om filialenes risikosituasjon med filialledelsen i disse bankene.

Gjenopprettingsplaner

Endringene i finansforetaksloven som gjennomfører EUs krisehåndteringsdirektiv i norsk rett, trådte i kraft 1. januar 2019. Som et forebyggende tiltak mot soliditetskriser kreves det at foretakene utarbeider gjenopprettingsplaner. Planen skal angi hvilke tiltak foretaket kan gjennomføre for å gjenopprette sin finansielle stilling hvis den er blitt vesentlig svekket. Finanstilsynet skal vurdere om foretakets gjenopprettingsplaner holder tilstrekkelig kvalitet og om planene er realistiske.

Finanstilsynet publiserte i juni 2019 rundskriv 10/2019 om gjenopprettingsplaner, som presiserer tilsynets forventninger til planenes innhold og gir veiledning om foretakenes anvendelse av proporsjonalitetsprinsippet ved utarbeidelse av planene. I rundskrivet legger Finanstilsynet til grunn at små og mindre komplekse foretak kan følge forenklede krav til gjenopprettingsplaner, så fremt foretaket ikke anses å ha såkalte samfunnskritiske funksjoner.

Bankenes offshore-eksponering

Finanstilsynet fulgte også i 2019 opp bankenes eksponering mot offshore-næringen. Oppfølgingen omfattet de fem bankene med høyest eksponering. Formålet med kartleggingen var å belyse utviklingen i eksponering og porteføljekvalitet og nivået på bankenes tapsavsetninger. Ved utgangen av første halvår 2019 utgjorde porteføljen om lag 4,5 pst. av bankenes samlede bedriftsmarkedsportefølje. Flere av bankenes offshore-kunder har fortsatt mye gjeld. Som følge av mindre etterstående gjeld, mindre kapital hos eierne og eldre flåte, vil bankene kunne være mer tapsutsatte ved eventuelle nye restruktureringer i offshore-selskapene.

Tilsyn med interne modeller (IRB-modeller)

Ti norske foretak har tillatelse til å benytte interne modeller (IRB). Ved behandling av søknader om IRB-godkjennelse vurderer Finanstilsynet blant annet modellenes egenskaper, datagrunnlag og anvendelse i bankens risikostyring. Oppfølgingen av IRB-tillatelsene skjer gjennom løpende overvåking av parameterverdiene som fremgår av bankenes rapportering, ved årlige stedlige tilsyn og ved annen dialog med bankene. I perioden desember 2018 til desember 2019 ble det gjennomført stedlige tilsyn i alle IRB-bankene. Finanstilsynets tilsynsrapporter omhandlet i stor grad bankenes valideringsrutiner og -resultater. Flere banker fikk i 2019 varsel eller pålegg om økte sikkerhetsmarginer i modellene for tapsgrad ved mislighold.

Internasjonalt regnskapsregelverk – IFRS 9

Det internasjonale regnskapsregelverket IFRS 9 innebærer blant annet en vesentlig endring i reglene for nedskriving av utlån. For foretak som utsteder børsnoterte verdipapirer, trådte regelverket i kraft 1. januar 2018, og Finansdepartementet vedtok i desember 2018 at unoterte banker, kredittforetak og finansieringsforetak må benytte IFRS 9 fra 1. januar 2020. Endringen vil gi større sammenlignbarhet mellom regnskapene til noterte og unoterte foretak.

Finanstilsynet gjennomførte i 2019 tematilsyn i ni banker, herunder to forbrukslånsbanker, om gjennomføring av tapsreglene i IFRS 9. Formålet med tematilsynet var å kartlegge hvordan bankene praktiserer de nye tapsreglene. Tematilsynet inkluderte en vurdering av bankenes rutiner og metodikk for tapsvurderinger og en vurdering av bankenes noteopplysninger om kredittrisiko i årsregnskapet for 2018. Finanstilsynet har sendt foreløpige tilsynsrapporter til bankene. Endelige tilsynsrapporter og samlerapport fra tematilsynet blir offentliggjort i første halvår 2020.

Oppfølging av boliglånsforskriften

Finanstilsynet innhenter hvert kvartal rapporter om etterlevelse av boliglånsforskriften fra 24 finansforetak og filialer av utenlandske foretak. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling.

For utlån med pant i bolig i Oslo var volumet av nye lån som ikke oppfylte ett eller flere av kravene i forskriften, stabilt på vel 6 pst. av totalt innvilgede lån i 2019. Kravet om maksimal gjeldsgrad på fem ganger inntekt var den viktigste årsaken til avvik i Oslo. For utlån med pant utenfor Oslo økte avviksandelen til vel 7 pst. av innvilgede lån mot slutten av året etter en svak nedgang i starten av året. Kravene om maksimal gjeldsgrad og maksimal belåningsgrad var de viktigste årsakene til avvik utenfor Oslo.

For lån med pant i bolig i Oslo var det i alle de tre siste kvartalene av 2019 én bank som overskred avviksgrensen på 8 pst.

Boliglånsundersøkelsen 2019

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis. I boliglånsundersøkelsen høsten 2019 rapporterte 30 av de største norske og utenlandske bankene informasjon om nær 8000 nye nedbetalingslån og 4000 nye rammekreditter med pant i bolig som var innvilget etter 1. august 2019. Bankene i utvalget har en samlet markedsandel på om lag 90 pst. av utlån med pant i bolig i Norge.

Undersøkelsen viser økt samlet gjeldsgrad blant låntakere som har tatt opp nye nedbetalingslån de siste årene. Selv om færre låntakere har en samlet gjeld som er høyere enn fem ganger brutto årsinntekt, har langt flere låntakere en gjeldsgrad over fire ganger inntekt, se figur 8. Gjeldsgraden økte mest fra 2018 til 2019 blant de yngste og de eldste låntakerne.

6.4.3 IKT, betalingstjenester og betalingsforetak

Foretakene i finanssektoren rapporterte noen flere operasjonelle eller sikkerhetsrelaterte IKT-hendelser til Finanstilsynet i 2019 enn i 2018. Men ut fra hendelsenes varighet, tidspunkt og antall berørte brukere var tilgjengeligheten til betalingstjenester og kunderettede tjenester bedre i 2019 enn i 2018.

Finanstilsynet gjennomførte 23 stedlige tilsyn i 2019 der IKT og betalingstjenester var tema. Av disse var elleve tilsyn i banker, ett i forsikringsforetak, ett i infrastrukturforetak, seks i verdipapirforetak, ett i betalingsforetak, to i eiendomsmeglingsforetak og to i revisjonsselskaper. De stedlige tilsynene omfattet styring og kontroll med IKT-virksomheten generelt. Finanstilsynet har også hatt særlig oppmerksomhet rettet mot cybersikkerhet, utkontraktering og bankenes systemer for elektronisk overvåking av mistenkelige transaksjoner.

I flere av tilsynene påpekte Finanstilsynet utilstrekkelig oppfølging av leverandørene og spesielt leverandørenes etterlevelse av foretakets sikkerhetskrav. For en del foretak er det fortsatt en utfordring at risikoanalysen av IKT-virksomheten ikke avdekker den reelle risikoen i tilstrekkelig grad. Tilsynene på verdipapirområdet gjaldt styring og kontroll med cybersikkerhet. Her fant Finanstilsynet blant annet at det var mangelfulle rutiner for informasjonsklassifisering og -beskyttelse ved utveksling og håndtering av informasjon, mangler ved rutinene for sikkerhetstesting og manglende rapportering av hendelser. Tilsyn med bankenes systemer for overvåking av mistenkelige transaksjoner knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering viste i 2019, i større grad enn tidligere, at foretakene har for dårlige systemer for å sikre komplette kunde- og transaksjonsgrunnlag. I enkelte tilfeller var kunder og transaksjoner ikke omfattet av den elektroniske overvåkingen.

I tillegg til de stedlige tilsynene gjennomførte Finanstilsynet i 2019 et dokumentbasert tilsyn der norske banker og internasjonale banker med filial i Norge svarte på en omfattende spørreundersøkelse om kontinuitetsledelse og kriseløsninger. Finanstilsynet konstaterte at foretakene i stor grad har etablert kriseløsninger, også omtalt som beredskapsløsninger eller reserveløsninger, som skal iverksettes dersom normal driftsløsning ikke er tilgjengelig. I en del foretak avdekket imidlertid tilsynet mangler som utgjør risiko for at foretakene kan få utfordringer med å håndtere en alvorlige IKT-hendelse.

6.4.4 Forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet gjennomførte fire stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2019. To av tilsynene var ordinære tilsyn som dekket overordnet styring og kontroll, kapitalforvaltningsområdet og forsikringsområdet. I dette inngikk beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav. Det tredje tilsynet var et tematilsyn der formålet var å gå gjennom konsernintern utkontraktering, med hovedvekt på IKT-området. Det fjerde tilsynet var et tematilsyn om forsikringstekniske avsetninger på gruppenivå.

I 2019 ble det gjennomført stedlige tilsyn i fire pensjonskasser. Formålet med tilsynene var å gå gjennom pensjonskassenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering.

Det ble gjennomført stedlige tilsyn i fire skadeforsikringsforetak. Tre av tilsynene i skadeforsikringsforetakene var ordinære tilsyn som dekket overordnet styring og kontroll, kapitalforvaltningsområdet og forsikringsområdet. Det fjerde tilsynet dekket overordnet styring og kontroll på konsernnivå.

Det ble gjennomført tre ordinære stedlige tilsyn i forsikringsmeglingsforetak. Finanstilsynet har de siste årene gjennomført en omfattende tilsynsvirksomhet med forsikringsagentforetak som formidler livsforsikring med investeringsvalg for utenlandske livsforsikringsforetak. Tilsynene har blant annet avdekket at det er formidlet livsforsikringer med komplekse underliggende investeringer med høy risiko, som ikke har vært egnet til å dekke kundenes forsikrings- og sparebehov. Finanstilsynet fant at det forelå grunnlag for å slette registreringen av til sammen fire forsikringsagentforetak i løpet av 2018 og 2019 som følge av grove og gjentatte overtredelser av forsikringsformidlingsregelverket. Tre av agentforetakene besluttet å avvikle formidlingsvirksomheten i forkant av eller etter Finanstilsynets foreløpige rapport. I den siste saken ble tilsynets vedtak om sletting fra konsesjonsregisteret påklaget til Finansdepartementet, som i mars 2019 stadfestet Finanstilsynets vedtak.

Rapportering

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser og stedlige tilsyn. Alle forsikringsforetak og pensjonskasser rapporterer regnskapsinformasjon i «Forsikringsforetakenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering» (FORT) og «Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering» (PORT). Rapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå. Alle livs- og skadeforsikringsforetak og pensjonskasser med mer enn én milliard kroner i forvaltningskapital rapporterer nøkkeltall til Finanstilsynet.

Rapporteringskravene som følger av Solvens II-direktivet, er basert på fullharmoniserte EU-regler. Rapporteringskravene er omfattende og har krevd betydelig ressursbruk for både foretakene og Finanstilsynet. Rapporteringen blir videresendt til EIOPA.

Alle pensjonskassene har rapportert basert på Finanstilsynets stresstester siden utgangen av 2012. Et forenklet solvenskapitalkrav basert på stresstesten ble innført fra 1. januar 2019. Flertallet av pensjonskassene rapporterer hvert halvår, mens de største pensjonskassene har kvartalsvis rapportering. I tillegg rapporterer pensjonskassene solvensmarginkrav til Finanstilsynet årlig etter Solvens I-regelverket.

Fra og med tredje kvartal 2019 ble det innført en ny felleseuropeisk rapportering for pensjonsforetak. De 22 største pensjonskassene, som dekker 75 pst. av markedet, må rapportere til Finanstilsynet hvert kvartal. Rapporteringen, som blir videresendt til EIOPA, inneholder blant annet informasjon om balansen og, fra 2020, post for post-rapportering av eiendeler. For øvrige pensjonskasser skal Finanstilsynet sende aggregert årlig informasjon til EIOPA basert på opplysninger i PORT og en egen, mindre omfattende rapportering for de små pensjonsforetakene for 2019.

6.4.5 Verdipapirmarkedet

Tilsyn med verdipapirforetakene

Finanstilsynet fører tilsyn med at foretakene overholder kravene i verdipapirhandelloven med forskrifter. Lovens krav til investorbeskyttelse og håndtering av interessekonflikter står sentralt i tilsynet med verdipapirforetakene. Finanstilsynet har særlig oppmerksomhet på at foretakene opptrer ærlig, redelig og profesjonelt, i tråd med kundenes beste interesse og slik at markedets integritet blir ivaretatt på beste måte. Tilsynet med verdipapirforetakene skal også bidra til at foretakene sørger for tilstrekkelig internkontroll og har et bevisst forhold til risiko.

Med grunnlag i Finanstilsynets risikobaserte tilnærming ble det i 2019 startet sju stedlige tilsyn, seks med norske verdipapirforetak og ett med tilknyttet agent av et svensk verdipapirforetak. Av disse ble ett avsluttet i 2019. I tillegg ble det arbeidet med 14 tilsyn som ble startet i 2017/2018. Av disse ble ti avsluttet i 2019.

Av de totalt 21 pågående tilsynene gjennom 2019 var det ti fullskala tilsyn, som er gjennomgang av hele foretakets virksomhet og organisering, hvorav ett som hadde særlig oppmerksomhet på foretakets pensjonsrådgivning, og elleve tematilsyn med gjennomgang av utvalgte temaer. Fem av disse gjaldt informasjonshåndtering og seks gjaldt kundedokumentasjon og tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond

Verdipapirfond er et regulert spareprodukt med høy grad av investorbeskyttelse gjennom lovgivningen. Tilsynet på dette området er i stor grad innrettet for å se til at forbrukernes interesser ivaretas, slik at verdipapirfond kan egne seg som spareprodukt for ikke-profesjonelle investorer.

Tre stedlige tilsyn med forvaltningsselskaper ble avsluttet med tilsynsrapporter i 2019, herunder ett IKT -tilsyn. Ett stedlig tilsyn ble påbegynt, og vil avsluttes i løpet av 2020. Tilsynet gjennomførte også undersøkelser knyttet til forvaltningsselskapenes bruk av referanseindekser i rente- og kombinasjonsfond og av teknikker for effektiv porteføljeforvaltning og derivatbruk. I tillegg ble forvaltningsselskapenes systemer for føring av andelseierregisteret kartlagt. Den periodiske rapporteringen fra forvaltningsselskapene og depotmottakerne ble fulgt opp løpende. Det ble ikke avdekket brudd på kapitalkravene blant forvaltningsselskapene i 2019.

Praksisen med kontaktmøter med bransjeforeninger og forvaltningsselskaper ble videreført, og det ble holdt seks kontaktmøter med forvaltningsselskaper, i tillegg til en rekke møter der mer spesifikke temaer ble drøftet. Regelmessig kontakt med markedsaktørene bidrar til en effektiv og målrettet tilsynsvirksomhet.

Tilsyn med forvaltere av alternative investeringsfond

Alternative investeringsfond utgjør en uensartet gruppe av fond, der mange kun markedsføres til profesjonelle investorer. Tilsynsarbeidet på AIF-området økte i 2019, og aktiviteter rettet inn mot forbrukerbeskyttelse ble prioritert.

Ett ordinært stedlig tilsyn med AIF-forvaltere ble avsluttet med tilsynsrapport i 2019, og ett annet tilsyn ble påbegynt, men var ikke avsluttet ved årsskiftet. Tematilsynet om etterlevelsen av kravene til gjennomføring av egnethetstester ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer, ble avsluttet i 2019. Tilsynet omfattet undersøkelser av kundedokumentasjonen for 100 ikke-profesjonelle investorer fra tre AIF-forvaltere og fem alternative investeringsfond klassifisert som enten eiendomsfond eller private equity-fond. Finanstilsynet avdekket til dels betydelige mangler og sendte varsel om pålegg om retting til én AIF-forvalter. Forvalteren rettet opp manglene, og tilsynet ga derfor ikke pålegg som det hadde varslet. Finanstilsynet foretok også et stedlig tilsyn hos en depotmottaker for alternative investeringsfond. Dette tilsynet vil bli ferdigstilt i 2020.

I 2019 avdekket Finanstilsynet to overtredelser av kapitalkravene blant AIF-forvalterne og sendte varsel om mulig tilbakekall av konsesjon. Ansvarlig kapital ble bragt i samsvar med kravene innen fristen som tilsynet satt i varslene, slik at det ikke var behov for ytterligere oppfølging.

Finanstilsynet undersøkte i 2019 en rekke ulike investeringsstrukturer og vurderte om strukturene kunne anses som alternative investeringsfond og dermed utgjøre ulovlig virksomhet. Tilsynet la særlig vekt på å følge opp syndikatmarkedet gjennom å vurdere enkeltsaker, og publiserte en veiledning om definisjonen av alternative investeringsfond og prosjektfinansieringsselskaper (rundskriv 9/2019). Rundskrivet førte til en rekke nye søknader om konsesjon til å forvalte alternative investeringsfond.

I 2019 fulgte Finanstilsynet opp 14 registrerte AIF-forvaltere som følge av manglende revisor. De fleste tilpasset seg, men det pågår videre oppfølging overfor enkelte.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Infrastrukturen på verdipapirområdet omfatter blant annet handelsplasser. Oslo Børs ASA er den største norske markedsoperatøren og driver handelsplassene Oslo Børs, Oslo Axess, Oslo Connect og Merkur Market. Oslo Børs ASA eier dessuten handelsplassen Fish Pool ASA og er operatør av en godkjent offentliggjøringsordning (APA). Andre markedsoperatører er Nasdaq Oslo ASA og Norexeco ASA. Verdipapirsentralen ASA (VPS), som driver et verdipapirregister og er operatør av det sentrale verdipapiroppgjørssystemet i Norge (VPO NOK), er en annen viktig aktør i den norske infrastrukturen. De utenlandske sentrale motpartene SIX x-clear AG, Nasdaq Clearing AB, European Commodity Clearing AG, LCH Ltd og European Central Counterparty N.V. utgjør også viktige deler av infrastrukturen i verdipapirmarkedet, selv om de ikke har norsk tillatelse. Sentrale motparter kan drive virksomhet i Norge i kraft av å ha tillatelse etter det felleseuropeiske regelverket for infrastruktur i verdipapirmarkedet (EMIR) fra egen hjemlandsmyndighet. Det samme gjelder for sentrale motparter fra tredjeland som er anerkjent som sentral motpart i EU.

I tilsynet med infrastrukturforetakene er en sentral oppgave å vurdere risikoforhold og kapital. For VPS skal Finanstilsynet også godkjenne foretakets eget regelverk. Finanstilsynet har jevnlige møter med foretakene. I samarbeid med Norges Bank evaluerer Finanstilsynet VPS' register- og oppgjørsfunksjon i lys av prinsippene for finansielle infrastrukturforetak fra komiteen for betalings- og markedsinfrastruktur og den internasjonale organisasjonen av verdipapirtilsyn (CPMI-IOSCO1). Denne evalueringen er nærmere omtalt i Norges Banks årlige rapport om finansiell infrastruktur.

Finanstilsynet gjennomførte våren 2019 tilsyn hos Fish Pool ASA. Temaene for tilsynet var foretakets organisering, medlemsvilkår og oppfølging av medlemmer, offentliggjøring av ordre, markedsovervåking og oppfølging av posisjonsregelverket for varederivater.

Finanstilsynet gjennomførte i 2019 et tilsyn om IKT-sikkerhet hos VPS ASA. Formålet var å kontrollere foretakets elektroniske forsvar og beredskap. Den teknologiske utviklingen endrer seg raskt, og risikoen for elektroniske angrep må vurderes løpende. Foretaket har derfor et kontinuerlig behov for å tilpasse sine risikoanalyser og sin beredskap på dette feltet.

Et tilsvarende tilsyn om IKT-sikkerhet ble gjennomført hos Nasdaq Oslo ASA.

Posisjonsgrenser og rapportering av posisjoner i varederivater

Etter verdipapirhandelloven kapittel 15, som gjennomfører posisjonsgrenseregimet i det reviderte verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II), skal Finanstilsynet fastsette grenser for hvor store posisjoner som kan holdes i varederivater. Det er også gitt krav om rapportering av posisjoner i varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende. Formålet med posisjonsgrensene er å redusere risikoen for alvorlige forstyrrelser i det underliggende fysiske markedet, og det er gitt detaljerte regler om hvordan disse skal fastsettes. Finanstilsynet endret forskrift om posisjonsgrenser én gang i 2019.

Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

Det overordnede målet med tilsyn og overvåking av de generelle atferdsreglene er å bidra til å sikre det norske verdipapirmarkedets omdømme og dermed dets funksjon som velfungerende kapitalkilde.

Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder samt meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel. Finanstilsynet har et nært samarbeid med Økokrim og Oslo Børs på dette området.

Flertallet av sakene som ble fulgt opp i 2019, ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetak, utenlandske myndigheter og investorer. Mange saker ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på bakgrunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets eget overvåkingssystem, SKADI, har utløst mange alarmer som har ført til videre undersøkelser.

Mange av innside- og markedsmanipulasjonssakene er tidkrevende. Dette gjelder særlig saker der undersøkelsene forutsetter kartlegging av utenlandske investorer som har handlet i forkant av ulike markedsbegivenheter. Slik kartlegging medfører utstrakt kontakt med utenlandske forvaltere og tilsynsmyndigheter.

I 2019 undersøkte Finanstilsynet følgende enkeltsaker:

• 94 saker om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt/listeføring

• 73 saker om markedsmanipulasjon / urimelige forretningsmetoder

• 660 alarmer fra overvåkingssystemet SKADI

• 18 saker om flaggepliktig verdipapirhandel

• 303 alarmer fra overvåkingssystemet om eierplasseringer

• 50 saker om meldepliktig verdipapirhandel

• 24 saker om meldepliktige shortposisjoner

Totalt mottok Finanstilsynet 84 rapporter fra verdipapirforetak i henhold til bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Videre mottok Finanstilsynet 81 rapporter fra utenlandske tilsynsmyndigheter om innsidehandel eller markedsmanipulasjon.

Prospektkontroll

Finanstilsynet skal godkjenne EØS-prospekter ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer på minst åtte mill. euro, beregnet over en periode på tolv måneder, som rettes til 150 personer eller flere i det norske verdipapirmarkedet. Det samme gjelder ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk regulert marked, inkludert kapitalforhøyelser på over 20 pst. i selskaper med aksjer som allerede er notert på regulert marked.

I 2019 ble det godkjent 53 aksjeprospekter, som er omtrent like mange som foregående år. Totalt var det 12 prospekter i forbindelse med førstegangs notering av aksjer på Oslo Børs eller Oslo Axess, mot 10 i 2018.

2019 var et godt år for å hente inn egenkapital, særlig første halvdel av året. Markedet var likevel noe roligere enn i 2018, noe som også ga seg utslag i totalt antall godkjente prospekter. Det var relativt høy aktivitet for førstegangs notering av aksjer, som for blant andre Adevinta, Hafnia Tankers, Sats, Norske Skog og Ice Group. Som et resultat av et stillere marked i andre halvår, valgte noen selskaper å avbryte sin noteringsprosess eller kapitalinnhenting etter å ha fått prospektet godkjent av Finanstilsynet.

Antall obligasjonsprospekter i 2019 var vesentlig lavere enn i 2018. Dette må ses i lys av et noe mer utfordrende kapitalmarked, med økte kredittpåslag.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

Finanstilsynet kontrollerer den finansielle rapporteringen fra norskregistrerte foretak notert på regulert marked i Norge eller i annet EØS-land, og visse utenlandske foretak notert på regulert marked i Norge.

Finanstilsynet gikk i 2019 gjennom hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 51 foretak. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Alle noterte foretaks revisjonsberetninger ble gjennomgått. 15 saker ble fulgt opp nærmere. Tolv av disse er fortsatt under arbeid.

I tillegg avdekket Finanstilsynet i 2019 flere svakheter i finansiell rapportering fra foretak som søker børsnotering og derfor trenger et godkjent prospekt. I slike saker forutsetter tilsynet at foretaket utbedrer svakheter gjennom nye finansielle rapporter eller ved å gi supplerende og utdypende informasjon i prospektet. Finanstilsynets tilsynspraksis er omtalt i en rapport fra november 2019, som er tilgjengelig på tilsynets nettsted.

Finanstilsynet mottok ingen meldinger fra revisorer om at den finansielle rapporteringen fra utstederen ikke ga et riktig bilde. Finanstilsynet mottok én melding om at revisor trakk seg fra et oppdrag før ny revisor var valgt. Dette foretaket blir fulgt opp.

6.4.6 Revisjon og regnskapsføring

Tilsyn med revisorer

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at revisor ivaretar sin uavhengighet, samt utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen og god revisjonsskikk. Finanstilsynet kontrollerer også revisors etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Samarbeid med bransjeforeningen

Revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, skal etter revisorloven underlegges periodisk tilsyn minst hvert tredje år. Disse tilsynene gjennomføres av Finanstilsynet. Øvrige revisorer skal kontrolleres minst hvert sjette år. Disse kontrollene utføres av Revisorforeningen for medlemmer, og av Finanstilsynet for ikke-medlemmer. Det er utarbeidet retningslinjer for Finanstilsynets samarbeid med Revisorforeningen. I henhold til retningslinjene skal Revisorforeningen sende saken til Finanstilsynet dersom de finner forhold som kan gi grunnlag for vedtak om tilbakekall av godkjenning som revisor. Revisorforeningens rapport om kvalitetskontrollarbeidet i 2019 er gjengitt i Finanstilsynets årsmelding.

Tilsyn

I 2019 registrerte Finanstilsynet om lag 90 signaler om mulige svakheter i revisjonen. Signalene kommer fra Revisorforeningen, skattemyndighetene, konkursbo, politiet og andre. Det kan også være oppslag i mediene eller forhold som blir avdekket av Finanstilsynet på andre tilsynsområder. Alle signaler blir vurdert for tilsynsmessig oppfølging. Saker som ikke følges opp med stedlig tilsyn eller annen nærmere kontroll, kan bli avsluttet med at revisor blir bedt om å gjennomgå revisjonen, identifisere eventuelle svakheter og rette opp disse i fremtidig revisjonsutøvelse. Finanstilsynet gjør revisor oppmerksom på at vurderingen og eventuelle tiltak må dokumenteres, og at tilsynet vil gjennomgå sakene i eventuelle fremtidige tilsyn.

I 2019 ferdigstilte Finanstilsynet kontrollene som ble utført høsten 2018, og gjennomførte fire periodiske tilsyn. Ikke alle sakene er avsluttet. Ett av de kontrollerte revisjonsselskapene har påtatt seg revisjonsoppdrag for foretak som innebærer at revisjonsselskapet også blir underlagt periodisk kvalitetskontroll av revisortilsynsmyndigheten i USA, Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB). Kontrollen i dette selskapet ble gjennomført som fellestilsyn med PCAOB, ledet av Finanstilsynet.

Tilsyn med regnskapsførere

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, og registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at regnskapsfører utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte, i samsvar med lovgivningen og etter god regnskapsføringsskikk.

Samarbeid med bransjeforeninger

Med om lag 14 500 regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig tilsynsdekning, selv om tilsynsarbeidet i hovedsak er rettet mot regnskapsførerforetak og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag.

Regnskap Norge gjennomfører kvalitetskontroll av sine medlemmer minst hvert sjuende år. Revisorforeningen gjør det samme for de av deres medlemmer som driver med regnskapsførings-virksomhet. Rapportene fra kvalitetskontrollene som ble utført av Regnskap Norge og Revisorforeningen i 2019, er gjengitt i Finanstilsynets årsmelding.

Tilsyn

I tillegg til innrapporteringer fra bransjeforeningene gjennomfører Finanstilsynet tilsyn basert på innrapporteringer fra politiet, Skatteetaten, konkursbo og oppdragsgivere, samt medieomtale og andre kilder hvor det er mistanke om regelbrudd. I vurderingen av hvilke regnskapsførere som skal kontrolleres, legger Finanstilsynet vekt på om de er underlagt kvalitetskontroll av en bransjeforening.

Finanstilsynet registrerte til sammen 187 innrapporteringer og andre signaler som kan indikere feil i oppdragsutførelsen hos regnskapsførere i 2019, sammenlignet med 122 i 2018.

I 2019 gjennomførte Finanstilsynet 47 stedlige tilsyn. Mange tilsyn blir avsluttet med kritiske merknader eller vedtak om tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører eller regnskapsførerselskap. Noen saker avsluttes før vedtak fattes fordi regnskapsføreren sier fra seg autorisasjonen. Flere tilsyn lar seg ikke gjennomføre til fastsatt tid på grunn av forhold hos regnskapsfører, for eksempel sykdom.

Etterlevelse av hvitvaskingsregelverket blir kontrollert i tilnærmet alle tilsyn. Finanstilsynet publiserte i 2019 en veiledning om regnskapsføreres og regnskapsførerselskapers etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

I desember 2018 gjennomførte Finanstilsynet et tematilsyn rettet mot foretak som utfører betalinger på vegne av sine oppdragsgivere. Tilsynene omfattet en vurdering av om regnskapsførerforetakene har håndtert risikoen ved slike oppdrag på en forsvarlig måte. Også på dette området er det nødvendig at det foreligger rutiner som gir god styring og kontroll for å redusere risikoen for feil og misbruk av fullmaktene. Klarhet i fullmaktsforholdet er avgjørende. En fellesrapport fra tematilsynet ble publisert 1. juli 2019.

6.4.7 Eiendomsmegling

I 2019 gjennomførte Finanstilsynet 16 stedlige tilsyn, hvorav 14 hos eiendomsmeglingsforetak og to hos advokater. Forvaltning og kontroll med klientmidler, risikostyring og internkontroll samt etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var sentrale kontrollområder. I tillegg ble det gjennomført flere dokumentbaserte tilsyn med eiendomsmeglingsforetak, advokater og enkeltmeglere. Dessuten ble en rekke tips om brudd på eiendomsmeglingsregelverket undersøkt og fulgt opp. Fem av de stedlige tilsynene var tematilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Finanstilsynet undersøkte foretakenes egne vurderinger av risikoen for å bli brukt til hvitvasking og arbeids- og kontrollrutinene de har etablert mot hvitvasking. Arbeidet ventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2020. Det ble sendt tre hvitvaskingsmeldinger til Økokrim som resultat av tilsynsvirksomheten i eiendomsmeglingsforetakene.

Finanstilsynet gjennomførte et lignende tematilsyn hos åtte næringsmeglingsforetak og ett boligmeglingsforetak i 2018. Hos sju av foretakene ble det avdekket så alvorlige mangler at tilsynet i 2019 besluttet å ilegge disse foretakene overtredelsesgebyr.

6.4.8 Inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med bevilling til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso). I 2019 ble det igangsatt undersøkelser i 16 saker på bakgrunn av tips eller klager på inkassoforetak. Seks av disse var ferdigbehandlet ved utgangen av året, og brudd på god inkassoskikk ble konstatert i fire av sakene. Ingen tillatelser ble tilbakekalt i 2019, verken foretakstillatelser eller personlige tillatelser.

Finanstilsynet mottar regelmessig tips og henvendelser om mulige lovbrudd i bransjen, i hovedsak fra skyldnere, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, Finansklagenemnda samt forliksråd og namsmyndigheter. I tillegg får Finanstilsynet opplysninger gjennom virksomhetenes rapportering. Sammen med erfaring fra tidligere tilsyn danner dette grunnlaget for en risikobasert utvelgelse av hvilke virksomheter som skal følges opp nærmere.

6.5 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2019 til driftsutgifter var opprinnelig på 389,4 mill. kroner, men ble økt med 5,0 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 14,8 mill. kroner fra 2018 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 409,2 mill. kroner. Deler av budsjettet blir tildelt på post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold. Disse midlene er øremerket IT-utviklingsprosjekt. I 2019 ble det bevilget 26 mill. kroner til formålet, som sammen med overførte midler fra 2018 på 13,7 mill. kroner ga 37,9 mill. kroner til disposisjon. Utgiftene i 2019 summerte seg totalt til 449,4 mill. kroner, en økning på 11,8 pst. fra 2018.

De samlede lønnsutgiftene var på 313,1 mill. kroner, som var 14,0 pst. mer enn i 2018. Styrkingen av budsjettrammen både i 2018 og i 2019 ble hovedsakelig brukt til å ansette flere. Tallet på utførte årsverk var beregnet til 279 i 2019, mot 257 i 2018. Veksten i lønnsutgiftene kan også forklares med økt pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Utgiftene til pensjonspremie var på 34,2 mill. kroner i 2019, en økning på 33,2 pst. fra 2018. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser en økning på 7,1 pst. fra 2018. Veksten knyttes til kjøp av tjenester til utvikling av IT-systemer.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, for behandling av konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak, som e-pengeforetak, som opplysningsfullmektig og for behandling av bevilling etter inkassoloven. Samlet ble det innbetalt 10,9 mill. kroner i 2019, mot 12,0 mill. kroner i 2018. Av dette var gebyr for kontroll av prospekter 10,3 mill. kroner, mot 11,4 mill. kroner i 2018.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fra 2018 er det de budsjetterte utgiftene i året som er utgangspunktet for fordeling. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket etter utfyllende regler i forskrift. Statens innkrevingssentral krever årlig inn tilsynsavgift og andre gebyrer på vegne av Finanstilsynet. Dette arbeidet omfatter også regnskapsføring og rapportering av innbetalinger i statsregnskapet.

Tilsynsavgiften ble, etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene, sendt til foretakene under tilsyn for betaling i mai 2019. Samlet krav utgjorde 426,3 mill. kroner. I alt 14 855 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen, se fordelingen i figur 6.1. Av disse var 84 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen etter antall er regnskapsførere, med 11 571 enheter ved inngangen av 2019.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2019 skal foreligge innen 1. mai 2020, og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Kilde: Finanstilsynet.