1 En familiepolitikk for framtiden
Regjeringens politiske plattform understreker familienes betydning som samfunnets sterkeste og mest grunnleggende sosiale felleskap. Familiene er viktige kultur- og tradisjonsbærere, og gir rammer rundt barn og unges oppvekst. Familielivet omfatter flere generasjoner og bygger på grunnleggende verdier de fleste slutter opp om.
Familiene skal ha valgfrihet og fleksibilitet til å innrette seg slik de selv ønsker. Offentlige tjenester og økonomiske støtteordninger rettet mot familiene må utformes slik at de fremmer familienes mulighet til å ta gode valg. En framtidsrettet familiepolitikk er å respektere alle familieformer, gitt at lover og konvensjoner overholdes. Familiepolitikken må omfatte målrettet innsats for å hjelpe familier som trenger det.
Kjærlighet, omsorg og materiell trygghet er kjerneverdier i familiene. Familiene er de beste til å ivareta følelsesmessige behov, samt utvikle barn og unges ferdigheter i å bygge relasjoner. Der hvor familien svikter, har barn og unge krav på rett hjelp til rett tid. Foreldre som trenger det, skal få relevant hjelp gjennom foreldrestøttende tiltak og tilgjengelig rådgiving. Sårbare familier og familier med sammensatte problemer skal være trygge på at det sosiale sikkerhetsnettet fanger opp utfordringene i tide. Forebyggende arbeid og tidlig innsats, ofte med hele familien som mål, kan være nødvendig.
Regjeringen vil legge til rette for økt valgfrihet og fleksibilitet i familiene. Barn skal sikres en god oppvekst. Forebyggende familierettet arbeid skal bidra til å forhindre konflikter mellom foreldre og forsterke samlivet. Trygge foreldre gir trygge barn og skaper tilhørighet. Tjenestene skal utvikles i tråd med familienes behov.
Regjeringen vil videreutvikle familierettede tjenester og det sosiale sikkerhetsnettet. Viktige elementer i dette samspillet er frivillig og ideelt arbeid. Slikt arbeid for og med familier, barn og unge, er det lange tradisjoner for i Norge. Frivillig og ideelt arbeid skaper forankring og tilhørighet lokalt, og forebygger utenforskap.
En god og helhetlig familiepolitikk legger grunnlaget for livskvalitet, og vil kunne gi betydelige helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinster. Andre politikkområder som f.eks. helse, utdanning og arbeid påvirker familieliv og foreldreskap. Denne stortingsmeldingen samler kunnskap fra flere sektorer, peker på nye initiativ og gir retning for familiepolitikken framover.
Siden forrige stortingsmelding om familiepolitikk, St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap, ble lagt fram, har det norske samfunnet endret seg i betydelig grad. Et viktig positivt trekk er at barn i større grad ses som selvstendige individer og gis rett til medvirkning og medbestemmelse i saker som berører dem. Rett til barnehageplass gir begge foreldrene mulighet til å arbeide eller studere. Barnehager utvikler barns sosiale og språklige kompetanse og gir et godt grunnlag for videre skolegang. Likestilling mellom kvinner og menn har medført forandringer i familie og samfunn. Muligheter og valgfrihet er langt på vei like for alle, men valgene påvirkes fortsatt av kjønnsdelte mønstre i samfunnet. Tradisjonelle oppfatninger om hvordan gutter og jenter bør oppføre seg og se ut, blir målbåret gjennom media og mennesker imellom.1
Samboerskap er tilnærmet likestilt med ekteskap for par med felles barn med hensyn til arv og skifte. Felles ekteskapslov likestiller par av samme kjønn. Utvidete familier med mine, dine og våre barn er blitt vanlig. Stadig flere er aleneboende, dvs. énpersonshusholdninger. Nye familiemessige og juridiske problemstillinger oppstår når familier lever i flere land. Det demografiske bildet er i endring over hele Europa, fødselstallene synker og det blir flere eldre som lever lenger. Det kan være en utfordring at menn og kvinner utsetter å få barn. Fertilitetsnivået varierer mellom ulike grupper (alder, utdanning, yrke mv.) og over tid, se vedlegg 2.2 Samtidig er friske eldre med god økonomi en ressurs. Generasjonssamholdet synes å bli forsterket. Familier med innvandrerbakgrunn utgjør i dag en større andel av befolkningen enn tidligere.
Denne meldingen må ses i sammenheng med Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, Meld. St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn, Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse, samordnet innsats for voksnes læring, En god barndom varer livet ut – tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017), Barn som lever i fattigdom, Regjeringens strategi (2015–2017) og Trygghet, deltakelse og engasjement – regjeringens arbeid for barn og unge . Meld. St. 17 (2015–2016) Trygge barn – fosterhjem til barnets beste, en melding om fosterhjemsomsorgen er lagt fram. Det tas sikte på å framlegge en stortingsmelding om integreringspolitikken i løpet av våren av 2016. Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen er lagt fram våren 2016.
Innspill, kunnskapsinnhenting og dialog
I arbeidet med meldingen er det lagt stor vekt på innspill fra og dialog med organisasjoner, forskere, institusjoner, øvrige departementer og direktorater. Det er avholdt møte med Sametinget.
Anerkjente fagfolk med ulike perspektiver på familie, oppvekst, balansen arbeidsliv/familieliv, konfliktløsning og forebygging, har holdt innlegg i møter. Disse innspillene har gitt verdifulle bidrag til meldingens retning og kunnskapsgrunnlag.
Frivillige organisasjoner har deltatt i dialog om familien som samfunnets grunnenhet, godt foreldreskap og frivillig sektors betydning for familiene. Representanter for familieverntjenesten, domstolene og skolesektoren har deltatt i møter.
Det har vært avholdt en rundebordskonferanse for å drøfte familieverdier og familiens betydning i det moderne samfunnet. Et særskilt ungdomspanel diskuterte hvorfor familien er viktig for den enkelte unge, samlivsbrudd sett fra unges ståsted, generasjonssamspillets verdi og sosiale medier og internett.
Forskning, kunnskapsgjennomgang og utvikling av ny statistikk er gjennomført, og tre dokumenter følger som vedlegg i meldingen.
Det er innhentet erfaringer fra flere nordiske land, England, USA og internasjonale samarbeidsorganer gjennom reiser, møter og pågående forpliktende samarbeid i FN, Europarådet, EU/EØS og Haag-konferansen for privatrett.
1.1 Hvorfor en stortingsmelding om familiepolitikk?
Norge er flere ganger kåret til et av verdens beste land å bo i. Det betyr at familier i Norge i hovedsak har det bra. Verdiene knyttet til familien som grunnleggende enhet i samfunnet består. De økonomiske overføringene til barnefamiliene og permisjonsordningene for foreldre er gode. Kvinner og menn har muligheter til å kombinere foreldreskap og arbeid, karriere og tid til familien. Fedre og mødre deler i økende grad omsorg for barn og arbeid i hjemmet. Samtidig stiller samfunnsutviklingen, migrasjon, teknologi og endringer i arbeidsmarkedet stadig nye krav og utfordringer til familiene. Barn og unge kommuniserer på andre måter enn tidligere, og er i langt større grad koplet på en strøm av informasjon og underholdning. Foreldrene stilles overfor store og til dels nye utfordringer. Storbarnsforeldre og småbarnsforeldre har ulike bekymringer og vil derfor etterspørre ulike råd. Folk har økt kunnskap om sine rettigheter, søker nettbasert informasjon og stiller krav til hvordan rettighetene skal innfris. Undersøkelser viser at ungdom i dag har et bedre forhold til sine foreldre enn tidligere. Mange, spesielt jenter, sliter likevel med ulike typer press3.
Det er viktig å løfte fram familien som en egen verdi i den politiske debatten og gi retning for framtidig familiepolitikk. Det er bekymringsfullt at om lag 92 000 barn lever i familier med lavinntekt. Barn av innvandrede foreldre utgjør 51 prosent av disse.4
Den største gruppen innvandrere er arbeidsinnvandrere fra EØS-området, som i økende grad tar med seg familiene.
Et betydelig antall asylsøkere og flyktninger samt familiegjenforente har kommet til Norge de seinere årene. Arbeidet med integrering, bl.a. i mottak, bosetting, kvalifisering og sysselsetting vil være en viktig oppgave for offentlige tjenester i tiden framover. Flykningenes egne ressurser må tas i bruk. Det er den beste forebygging mot at familier og barn i Norge blir værende i en lavinntektssituasjon.
Denne stortingsmeldingen gir en samlet presentasjon av sentrale elementer i familiepolitikken. Familieverntjenesten er et satsingsområde for regjeringen. Dette løftes fram i meldingen. Tjenesten er betydelig styrket i denne stortingsperioden.
Familiers muligheter til å få bistand og råd tidlig i vanskelige faser skal styrkes. Samlivsbrudd kan gi belastninger over tid for både barn og foreldre. Tiltak for å hjelpe barn og unge som strever etter samlivsbrudd, drøftes. Barn og unge skal støttes slik at de fullfører skoleløpet og deltar i fritids- og kulturaktiviteter. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til at den enkelte kan forsørge seg selv og sin familie gjennom arbeid, og bidra til at familier med sammensatte problemer får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
De familienære tjenestene i kommunene er de som møter familiene oftest i hverdagen.5 Disse bør være organisert slik at samspillet mellom tjenestene kommer familiene til gode på et så tidlig tidspunkt som mulig og tar utgangspunkt i familien. Forebygging i helse- og velferdstjenestene må utformes slik at familiene selv blir i stand til å mestre tilværelsen og ta de beste valgene. Familier der en voksen eller et barn har funksjonsnedsettelser, møter ofte utfordringer i arbeid, skole og barnehage og skal motta samordnet hjelp og støtte. Tjenestene rettet inn mot familier der foreldre er rusmisbrukere eller har psykisk sykdom, skal styrkes.
1.2 Sammendrag
Kapittel 2. Familiene bygger samfunnet
Dette kapitlet legger noen premisser og rammer for meldingen. Familien er den grunnleggende enheten i samfunnet og har vist seg tilpasningsdyktig under skiftende samfunnsforhold. Kapitlet omtaler sentrale samfunnsverdier og viser til at mangfoldet i familieformer er stort. Familien i kunnskapssamfunnet og en digitalisert hverdag, belyses.
De tidligere familiemeldingene fra 1973 (Korvald), 1982 (Brundtland; trukket av regjeringen Willoch), 1985 (Willoch) og 2003 (Bondevik II), viser at oppslutningen om familien er stabil i et tidsrom med ellers store endringer. I de tidligere meldingene var det stor oppmerksomhet om økonomi, inntektssikring og forbrukerpolitikk. St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap, setter kjærlighet, omsorg og forhold innad i familien i sentrum. Denne meldingen følger opp dette og utvider perspektivet.
Regjeringen vil:
støtte opp om en utvikling der alle familieformer respekteres
tydeliggjøre grunnleggende familieverdier og menneskerettigheter som rammer rundt familie og individ
sikre barn og unge en god oppvekst gjennom lovverk, tjenestetilbud og tidlig hjelp når familiene strever
sikre at gutter og jenter skal ha like muligheter i praksis, gjennom å følge opp tiltakene i Meld.St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn
synliggjøre betydningen av besteforeldre og generasjoner i familiesammenheng6
øke digitaliseringen av offentlige tjenester for å bedre tilgjengeligheten og kvaliteten
motvirke mobbing og hatefulle ytringer.
Kapittel 3. Frivilligheten og familiene
Kapitlet viser til at frivillig arbeid rettet mot og med familiene alltid har hatt stor betydning. En sterk frivillig sektor er med på å sikre frihet, mangfold og maktbalanse i samfunnet. Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i arbeidet med integrering.
Regjeringen vil:
følge opp Frivillighetserklæringen fra 2014 i årlige møter med partene for å belyse status om hvordan den etterleves
støtte opp om det lokale arbeidet med å skape gode og inkluderende møteplasser for barn og unge gjennom tilskuddsordninger rettet mot kommuner og frivillige organisasjoner
følge opp barnefattigdomsstrategien.
Kapittel 4. Familieverntjenesten
Kapitlet beskriver familieverntjenesten og samfunnsoppdraget som ligger til grunn. Tjenesten er kraftig styrket i de siste års statsbudsjetter og er et satsingsområde for regjeringen. Det skal legges til rette for at flere kan ha et godt og stabilt familieliv, få hjelp til å forebygge samlivskonflikter, forsterke samlivet og redusere foreldrekonflikter etter samlivsbrudd. Parterapi, forebyggende arbeid, hjelp til familier med høyt konfliktnivå og familier med voldsproblematikk, skal ha prioritet. Tjenesten skal ha likeverdige tilbud over hele landet. Det er igangsatt et omfattende utviklingsarbeid i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Regjeringen vil:
vurdere å lovfeste forebyggende arbeid i familieverntjenesten i lov om familievernkontorer
følge opp Stortingets vedtak om å sørge for mer og systematisk samspill mellom familievernkontorene og de kommunale familienære tjenestene7
sørge for riktig dimensjonering, bedre tilgjengelighet og et mer likeverdig familieverntilbud som forutsatt av Stortinget8
sikre at Bufdir gjennomfører et helhetlig og framtidsrettet utviklingsarbeid i familieverntjenesten
utvikle kunnskap om hvordan familier og par bruker det frivillige lavterskeltilbudet som gis av familievernkontorene, herunder familier med innvandrerbakgrunn, og hvordan familieverntjenestens tilbud kan nå ut til flere
arbeide for at flere foreldre med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd tar i bruk den frivillige delen av meklingstilbudet på inntil sju timer.
sørge for at flere barn tilbys samtaletime når foreldrene er til mekling9
sikre at familieverntjenesten støtter foreldre etter omsorgsovertakelse
videreutvikle spisskompetanse om høykonfliktfamilier i familievernet og dele kunnskapen
heve spisskompetansen om vold i nære relasjoner i familieverntjenesten, herunder effektiv arbeidsdeling med bl.a. stiftelsen Alternativ til vold (ATV).
Kapittel. 5. Trygge familier og godt foreldreskap
Regjeringen bygger sin familiepolitikk på at familien og andre foresatte gir den beste omsorgen for barna. De aller fleste foreldre gir barna sine en trygg oppvekst med omsorg og kjærlighet. Det er likevel legitimt å ha behov for generelle og kvalitetssikrede råd og veiledning i foreldrerollen. Familier som har utfordringer skal få riktig hjelp til rett tid.
Kapitlet omtaler programmer og kurs som støtter opp om foreldreferdigheter og bistår familier som har behov for særskilt støtte eller oppfølging. Tidlig hjelp og forebygging understrekes i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter, og Meld. St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Regjeringen vil:
etablere en nettbasert, interaktiv, lett tilgjengelig og kunnskapsbasert rådgivningstjeneste for foreldre
styrke og utvikle tidlig innsats og forebygging for å hindre uheldig utvikling hos den enkelte og gjøre familiene i stand til å mestre egen tilværelse
videreføre programmet Nurse-Family Partnership
starte en gjennomgang av alle foreldrestøttende tiltak og programmer fra offentlige og private tjenesteytere som mottar offentlig støtte
igangsette en evaluering av samlivskurs med offentlig støtte
utvikle helsestasjonene som en av de viktigste familienære tjenestene
følge opp det treårige prøveprosjektet som pågår i fem kommuner der familieverntjenesten inngår i et systematisk samarbeid med helsestasjonene
styrke arbeidet for barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling10
forenkle og klargjøre opplysningsplikten mellom barnevernet og andre tjenester
bedre koordinering og samordning i de kommunale familienære tjenestene.
Kapittel 6. Under og etter samliv – begge foreldre er likeverdige omsorgspersoner
Kapitlet understreker at foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barnas liv. Familiepolitikken legger til rette for likestilling mellom foreldrene, både hjemme og i arbeidslivet. Etter samlivsbrudd er gode samværs- og bostedsavtaler viktige. Barnelovens avtalefrihet ligger til grunn. Foreldrene skal ha like muligheter og være likeverdige omsorgspersoner. Barnets beste skal alltid veie tyngst i saker om foreldretvister og samvær.
Regjeringen vil:
endre barneloven for å fremme likestilt foreldreskap, ved å styrke foreldreansvaret, sikre kontakt med begge foreldrene og hindre samværssabotasje
sikre bedre beskyttelse av barn og utrede endringer i barneloven om automatisk domstolsbehandling, forenklet prosess av spørsmål om samværsrett mv., der det foreligger dom for alvorlig overgrep mot egne barn eller stebarn
oppheve tidsfrister for å fremme sak om endring i farskap
gjennomgå barnelovens regler om barnebidrag, herunder reglene om bidrag etter fylte 18 år
vurdere å igangsette ny forskning om samlivsbrudd, delt bosted og flytting, med særlig vekt på barnets perspektiv og opplevelser.
Kapittel 7. Valgfrihet og fleksibilitet for barnefamiliene
Kapitlet omtaler overføringer til og permisjonsordninger for barnefamiliene. Det er i samfunnets interesse å investere i familier med barn, både gjennom økonomisk støtte og et godt utviklet tjenestetilbud. Barnefamilier har i gjennomsnitt vesentlig høyere utgifter enn familier uten barn. Utgiftene stiger i takt med barnas alder. Foreldrepengeordningen sikrer den tidlige omsorgen for barnet, og mor eller far kan være hjemme med barnet det første leveåret. Gradert uttak er mulig i inntil 3 år. Kontantstøtten gir finansiell støtte til foreldre som ønsker å være hjemme med eget barn mellom fylte ett og to år. Gode barnehager er tilgjengelig over hele landet, og rett til barnehageplass ble innført fra 2009. Kommunene har plikt til å gi skolefritidstilbud opp til 4. trinn. Skolefritidsordningen gjelder også 5.-7. trinn for elever med funksjonsnedsettelser. Skolefritidsordningen kan dermed også være et viktig avlastningstilbud for disse familiene.
Regjeringen er opptatt av økt valgfrihet og fleksibilitet i den betalte foreldrepermisjonsordningen og har tillit til at foreldrene selv kan vurdere hvilke løsninger som passer best i deres hverdag. Fellesdelen av foreldrepengeperioden ble økt fra 18 til 26 uker i 2014, slik at foreldrene kan fordele mer av stønadsperioden slik de selv ønsker. Engangsstønaden ytes til mødre som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Satsen ble økt i 2014 og 2015, og er ytterligere økt til 46 000 kr. fra 1. januar 2016.
Regjeringen vil:
vurdere mer fleksible regler for uttak av foreldrepermisjon
stramme inn retten til barnetrygd under utenlandsopphold fra seks til tre måneder. Lovforslag er fremmet for Stortinget
sende på høring og følge opp innstillingen fra det offentlige utvalget som vurderer treffsikkerheten i de økonomiske overføringene til barnefamiliene.
tydeliggjøre forbudet mot graviditetsdiskriminering i forslaget til ny felles diskrimineringslov.
Kapittel 8. Rammer rundt familiers valg
Kapitlet omtaler de økonomiske rammene rundt familiers valg og tilpasning. Foreldres situasjon og levekår har en direkte påvirkning på barn og unge. Lønnet arbeid er grunnlaget for familienes økonomi. Regjeringens mål er et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv som sikrer høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Endringer i arbeidsmiljøloven i 2015 bidrar til å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt, bl.a. gjennom at flere som i dag står uten jobb lettere skal få innpass i arbeidslivet.
Inntektssikringsordningene er viktige for å trygge og gi forutsigbare inntekter for dem som er for syke til å arbeide. Ny uføretrygd gjør det enklere å kombinere arbeid og trygd.
Selv om det er færre barn som lever i familier med lavinntekt i Norge enn de fleste andre land, har tallet økt de siste årene. Regjeringen prioriterer tiltak for at flere kommer i arbeid, kan forsørge seg selv og bidra til fellesskapet.
Det er viktig å bo godt for å gjennomføre utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen. Bostøtten og antall utleieboliger har økt.
Regjeringen vil:
styrke arbeidet for å motvirke barnefattigdom og hindre at fattigdom går i arv, bl.a. ved å følge opp barnefattigdomsstrategien Barn som lever i fattigdom, Regjeringens strategi (2015–2017)
videreutvikle tilskuddsordningene som er målrettet mot barnefattigdom
følge opp implementeringen av Sjumilssteget i kommunene, der det er utarbeidet sjekklister for hvordan kommunene ivaretar barnekonvensjons bestemmelser
utvikle og prøve ut et helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier ved NAV-kontor
følge opp Strategi for boligmarkedet og Bolig for arbeid – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)
fortsette opplæringen i personlig økonomi som Finansportalen, Økonomilappen, og Sjef i eget liv
følge opp ny handlingsplan for universell utforming (2015–2019).
Kapittel 9. Vold i nære relasjoner
Kapitlet gjennomgår sentrale elementer i regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner og følger opp evalueringen av krisesenterlovgivningen. Vold i nære relasjoner rammer mennesker der de skulle være tryggest, i familien. Nyere studier viser at vold og seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge, både barn, ungdom og voksne. Eldre kan også være utsatt for slik vold.
Arbeidet mot vold i nære relasjoner er høyt prioritert av regjeringen, og en rekke planverk er under oppfølging. Flere stortingsmeldinger drøfter voldsproblematikken grundig og fremmer tiltak mot vold.
Regjeringen vil:
aktivt følge opp evalueringen av krisesenterloven gjennom å utvikle veileder for faglig innhold og kvalitet i krisesentertilbudet, utarbeide en forskrift for fysisk sikring av lokaler og igangsette flere utviklingsprosjekter
tydeliggjøre i helselovgivningen ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep på systemnivå
oppfordre kommunene til å utvikle egne handlingsplaner mot vold i nære relasjoner
utarbeide en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep
følge opp ekspertutvalget som gjennomgår saker der barn og unge har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt
styrke forebygging og tidlig innsats for å hindre forekomsten av vold bl.a. gjennom forsterket familierettet arbeid
sørge for at kunnskap om vold og seksuelle overgrep inngår i helse- og sosialfagutdanningene og i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene slik at ansatte kan fange opp signaler tidlig
arbeide målrettet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og følge opp evalueringer og kunnskapsstatuser på områdene
styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og myndigheter mot vold i nære relasjoner og følge opp samarbeidsforumet som er etablert.
Kapittel 10. Demografiske utviklingstrekk
Kapitlet beskriver demografiske utviklingstrekk i Norge de siste årene. Norge har en høy fruktbarhet sammenliknet med de fleste andre europeiske land, selv om den har variert de siste årene. Kapitlet drøfter mulige forklaringer, herunder at Norge har en god familiepolitikk som gjør at foreldre kan kombinere arbeid og familieliv. Gjennomsnittsalderen for første fødsel er høyere enn før. Befolkningen blir eldre. Flere eldre lever lenger, har god økonomi og bidrar i familien og i samfunnet. Samtidig vil de eldste eldre etter hvert kreve mer av familien og samfunnet.
Regjeringen vil:
sikre oppdatert kunnskap om fruktbarhet for å følge med på utviklingen
utvikle en mangfoldig og helhetlig familiepolitikk som bidrar til at unge tar valg om å stifte familie.
Kapittel 11. Internasjonalt samarbeid om familiepolitikk
Kapitlet omtaler viktige samarbeidsorganer for familiepolitikken og løfter enkelte sentrale spørsmål. Norge er bundet av internasjonale konvensjoner og avtaler i mange familiepolitiske spørsmål. Noen virker direkte inn på hvordan lover og regler utformes og hvordan rettspraksis følges opp i Norge.
Internasjonalt samarbeid om barnebortføring tar utgangspunkt i Haagkonvensjonen av 1980 og barnebortføringsloven. Som et tiltak for å legge til rette for rask tilbakeføring av barn som er bortført til utlandet og å forebygge og forhindre barnebortføring, vedtok Stortinget 6. juni 2014 lov om stans av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet.
Stortinget har vedtatt at Norge skal slutte seg til Haagkonvensjonen av 1996. Konvensjonen trer i kraft 1. juli 2016. Denne konvensjonen vil bidra til å forebygge og løse foreldrekonflikter, barnevernssaker og i et visst monn barnebortføringssaker. Et nytt rundskriv om barn som har tilhørighet til flere land ble ferdigstilt i 2015 (Q-42/2015).
Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om integreringspolitikken i 2016. Regjeringen har også nedsatt et ekspertutvalg for å se på hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring har for samfunnet.
Regjeringen vil:
fortsette det internasjonale samarbeidet (i FN, Haagkonferansen for privatrett, EU/EØS, Europarådet, Norden, OECD m.m.) på familiepolitiske områder
evaluere lov om tilbakeholdelse av offentlige ytelser ved barnebortføring
følge opp rundskriv Q-42/2015 Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land
se nærmere på om mekling i større grad vil kunne bidra til å løse barneborføringssaker.
Fotnoter
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015c): Likestilling i praksis – Like mulighet for kvinner og menn. Meld. St. 7 (2015–2016).
Vedlegg 2. Keilman, N. (2015): Fødsler og fruktbarhet i Norge. Universitet i Oslo.
Ungdata. Nasjonale resultater 2014. Nova Rapport 7/15.
SSB (2015f): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2014. Publisert 16. desember 2015.
Med familienære tjenester menes f.eks. helsestasjon, fastlege, spesialisthelsetjenester (psykiatri o.a), barnehage, skole, SFO, barnevern, NAV-kontor samt de regionale familievernkontorene.
Vedlegg 1: Herlofson, K. og Daatland, S.O. (2015): Kunnskapsstatus om generasjonsforskning. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. For fullstendig rapport se: NOVA Rapport 2/16.
Jfr. vedtak i Stortinget av juni 2015, kommunalkomiteen, i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.
Familie- og kulturkomitéen: Innst. 14 S (2015–2016).
Anmodningsvedtak 218, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 14 S (2014–2015).
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014a): En god barndom varer livet ut: Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017).