5 Virksomheten til Norges Bank i 2018

5.1 Innledning

Norges Banks virksomhet er regulert i sentralbankloven, som slår fast at Norges Bank skal være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal utstede sedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet, og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Lov om betalingssystemer gir Norges Bank ansvaret for å gi konsesjon til avregnings- og oppgjørssystemene for bankene og for å føre tilsyn med systemene.

Norges Banks virksomhet utøves i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjene som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte verdier på vegne av fellesskapet. Banken utøver pengepolitikken, overvåker stabiliteten i det finansielle systemet og bidrar til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. Norges Bank styrer likviditeten i banksektoren fra dag til dag ved å tilby bankene lån og ved å ta imot innskudd. Det gir Norges Bank et spesielt ansvar for å overvåke likviditetsrisikoen i banksystemet. Som långiver i siste instans har Norges Bank en sentral rolle i å håndtere kriser i det finansielle systemet. Norges Bank forvalter bankens valutareserver.

Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt i forskrift med hjemmel i sentralbankloven. Den 2. mars 2018 fastsatte regjeringen en ny forskrift for pengepolitikken som erstattet forskriften fra 2001. Det har vært en utvikling både i tenkningen om og praktiseringen av pengepolitikken siden den gang. Et utgangspunkt for moderniseringen av forskriften var å fange opp denne utviklingen og bringe forskriften i samsvar med hvordan pengepolitikken i dag blir utøvd. Etter den nye forskriften skal inflasjonsstyringen være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Som en del av bankens arbeid med å bidra til stabilitet i det finansielle systemet, har Norges Bank i oppdrag å gi Finansdepartementet råd hvert kvartal om nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet for banker.

Norges Bank forestår den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Oppgaven banken har med å forvalte SPU er regulert gjennom lov om Statens pensjonsfond og mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fastsatt av Finansdepartementet. Norges Bank skal forvalte SPU med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i fondets valutakurv, og innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. Norges Banks virksomhet på dette området er omtalt i en egen melding til Stortinget, se Meld. St. 20 (2018–2019) Statens pensjonsfond 2019.

Finansdepartementet fremmet 10. april 2019 forslag til ny sentralbanklov i Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) for Stortinget. Lovforslaget inneholder en ny formålsbestemmelse for sentralbankens virksomhet og beskriver bankens oppgaver. I tillegg beskrives bl.a. Norges Banks organisasjon og tilsynet med banken.

5.2 Ledelse og administrasjon

De øverste organene i Norges Bank er hovedstyret og representantskapet.

Hovedstyret består i dag av åtte medlemmer, som alle er oppnevnt av Kongen i statsråd. I tillegg er det oppnevnt to varamedlemmer og to representanter fra de ansatte i banken. Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet i banken. Det har ansvaret for å realisere de mål som er satt av myndighetene for bankens virksomhet, herunder prisstabilitet, finansiell stabilitet og å skape merverdi i kapitalforvaltningen. Hovedstyret påser at bankens virksomhet er forsvarlig organisert. Det fastsetter strategi for virksomheten og utarbeider hvert år forslag til budsjett for kommende driftsår, samt årsberetning og årsregnskap. Hovedstyret påser også at bankens virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, herunder at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Hovedstyret benytter internrevisjonen til uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll.

Etter det nye lovforslaget vil det opprettes en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet som sammen med hovedstyret og representantskapet vil utgjøre de øverste organene i banken. Komiteen vil avlaste hovedstyret ved å få ansvaret for utøvelsen av pengepolitikken og virkemiddelbruken innen finansiell stabilitet. Hovedstyret foreslås utvidet med et eksternt medlem, og komiteen vil bestå av fem medlemmer, hvorav to eksterne. Det foreslås at sentralbanksjefen er leder av, og begge visesentralbanksjefene er medlemmer i, både hovedstyret og komiteen. Se nærmere omtale i Prop. 97 L Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven).

Hovedstyret har fire underutvalg: revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget, eierskapsutvalget og risiko- og investeringsutvalget. Alle fire utvalg er saksforberedende, og formålet med utvalgene er å styrke og effektivisere drøftingene i hovedstyret.

Representantskapet er valgt av Stortinget og består av 15 medlemmer. Representantskapet er Norges Banks tilsyns- og kontrollorgan og har et overordnet ansvar for å føre tilsyn med virksomhetens drift og etterlevelse av formelle rammer. Representantskapet vedtar årlig budsjett for Norges Bank, fastsetter årsregnskap og velger revisor. Representantskapet har sitt eget tilsynssekretariat som utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver.

Sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene. Visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre stedfortreder. Ansvaret for gjennomføringen av oppdraget med å forvalte Statens pensjonsfond utland er lagt til Norges Bank Investment Management (NBIM). Hovedstyret har delegert beslutningsmyndighet direkte til lederen for NBIM gjennom stillingsinstruks og investeringsmandat.

5.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet er et av hovedmålene til Norges Bank i arbeidet med å sikre økonomisk stabilitet. Norges Bank har et særlig ansvar for å bidra til robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Et stabilt og velfungerende finansielt system er viktig for å sikre betalinger, finansiering og risikofordeling i samfunnet. Etter sentralbankloven § 1 skal Norges Bank utstede sedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Etter § 3 skal Norges Bank varsle Finansdepartementet når det etter bankens oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter fra andre enn banken, samt informere offentligheten om penge-, kreditt- og valutaforholdene.

I rapporten Finansiell stabilitet 2018 ble utsiktene for finansiell stabilitet vurdert som om lag uendret i forhold til året før. Sårbarheten i det norske finansielle systemet økte noe, hovedsakelig som følge av økende priser på næringseiendom. Samtidig har bankene blitt mer robuste, og tiltak fra myndighetene har begrenset låneopptak i sårbare husholdninger.

Norges Bank utarbeider et beslutningsgrunnlag og gir Finansdepartementet råd om nivået på den motsykliske kapitalbufferen i bankene fire ganger i året. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd blir lagt frem i Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet. Formålet med kravet er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap, og dermed dempe faren for at bankene skal redusere sin kredittgivning i en nedgangskonjunktur. Norges Bank legger til grunn at bankene bør holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Bufferkravet skal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 pst. av bankenes beregningsgrunnlag. Bufferkravet er i dag 2 pst. I desember 2018 ga Norges Bank råd om å øke kravet til 2,5 pst. med virkning fra 31. desember 2019. Finansdepartementet besluttet å følge rådet.

5.4 Betalingssystemer, sedler og mynter

5.4.1 Norges Banks oppgjørssystem

Norges Bank er oppgjørsbank på øverste nivå for betalinger mellom bankene i Norge. Oppgavene er knyttet til bestemmelsene i sentralbankloven om å fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet, samt bankenes adgang til å ha konto og ta opp lån i Norges Bank. Innskudd i sentralbanken er uten kreditt- og likviditetsrisiko for bankene. Renten på innskuddene er derfor en basis for rentedannelsen i norsk økonomi.

Alle banker i Norge kan ha konto i Norges Bank etter nærmere vilkår. Ved utgangen av 2018 hadde 127 banker slik konto, en økning fra 126 i 2017. Av disse deltok 22 banker direkte i oppgjør av avregninger i Norges Banks oppgjørssystem (NBO).

CLS Bank (Continuous Linked Settlement), som er etablert i USA, har en konto som brukes ved daglig oppgjør av kronedelen av handel med valuta i forbindelse med oppgjør av valutahandler i CLS. SIX x-clear AG, EuroCCP og LCH Limited er sentrale motparter i handel med finansielle instrumenter og har også konto i Norges Bank. Videre har to sentralbanker og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) konto i Norges Bank. Én bank og Bankenes sikringsfond har avtale om beredskapskonto som kan tas i bruk i særskilte situasjoner.

I NBO ble det i 2018 gjort opp betalinger for om lag 248 mrd. kroner i daglig gjennomsnitt. Ved utgangen av 2018 hadde bankene folio- og reserveinnskudd på i alt 35,1 mrd. kroner.

Norges Bank har avtale med Evry Norge AS om leveranse av IT-driftstjenester for NBO. Det italienske selskapet SIA S.p.A. leverer programvaren for oppgjørssystemet, mens det tunisiske selskapet Vermeg Solutions leverer programvaren for systemet for bankenes sikkerhetsstillelse for lån. I 2018 ble den IT-tekniske plattformen for NBO oppgradert, og det ble også iverksatt andre tiltak for å styrke sikkerheten i oppgjørssystemet. Driften av NBO var stabil i 2018.

Bankene og andre med konto betaler for kontohold og oppgjørstjenester i Norges Bank. Prisene fastsettes for hvert år slik at inntektene dekker de relevante kostnadene for utvikling og drift av oppgjørssystemet. Prisene og gebyrene i 2018 ga en inntekt på 54,5 mill. kroner.

Sammen med sentralbankene i Danmark, Island og Sverige deltar Norges Bank i et nordisk forum for å utveksle erfaringer med oppgjørssystemene og systemene for sikkerhetsstillelse for lån. Den britiske og den finske sentralbanken deltar også i deler av dette samarbeidet.

Et avvik hos en sentral aktør i betalingssystemet kan raskt få betydning for andre. For å styrke den operasjonelle samhandlingen i håndteringen av avvik i den finansielle infrastrukturen, har Norges Bank etablert et samarbeidsorgan sammen med andre sentrale aktører. Innenfor dette samarbeidet avholdes det hvert år flere møter og minst én beredskapsøvelse. I 2018 ble det gjennomført en øvelse av varsling og informasjon ved driftsavbrudd hos en sentral aktør i betalingssystemet.

Norges Bank deltar også i et internasjonalt samarbeid mellom flere sentralbanker og andre sentrale aktører for å fremme robuste beredskapsløsninger i systemviktige betalings- og oppgjørssystemer.

I 2017 startet Finans Norge og Norges Bank et prosjektarbeid for å innføre en forbedret løsning for realtidsbetalinger med kontrollerbar risiko for bankene. Dette arbeidet ble stilt i bero i februar 2018 da syv nordiske banker offentliggjorde at de ville utrede muligheten for en felles nordisk infrastruktur for betalinger (betegnet P27). Fordi det ble antatt at avklaringene av premissene for P27 ville kreve mer tid enn opprinnelig planlagt og at banknæringen også vurderte mulige norske løsninger for raskere realtidsbetalinger, oppfordret Norges Bank i oktober 2018 de norske bankene til å gjenoppta arbeidet med å innføre en forbedret infrastruktur for realtidsbetalinger i norske kroner. Dette arbeidet er i gang i banknæringen, og Norges Bank vil gjennomføre nødvendige tilpasninger i sitt oppgjørssystem for å kunne gjøre opp realtidsbetalinger med kontrollerbar risiko for bankene.

5.4.2 Sikkerhetsstillelse for lån

Norges Bank yter lån til bankene og sentrale motparter mot godkjent sikkerhet, først og fremst verdipapirer som pantsettes til fordel for Norges Bank. Slike lån bidrar til å effektivisere gjennomføringen av pengepolitikken og betalingsoppgjørene. Adgangen til å ta opp lån og kravene til sikkerhetsstillelsen fremgår av forskrift, retningslinjer og vilkår.

Ved utgangen av 2018 hadde bankene en samlet beholdning av verdipapirer som pant for lån i Norges Bank på 295 mrd. kroner etter avkortning, mot 257 mrd. kroner i 2017. Antallet ulike verdipapirer som Norges Bank har godkjent som pant for lån, var 460 ved utgangen av 2018, mot 426 ved utgangen av 2017.

For at verdipapirer skal kunne benyttes som pant for lån i Norges Bank, må de være registrert i Verdipapirsentralen ASA, Euroclear Bank SA/NV i Belgia eller i Clearstream Banking SA i Luxembourg.

Foruten pantsettelse av verdipapirer kan banker benytte innskudd i Danmarks Nationalbank eller Sveriges Riksbank som sikkerhet for lån i Norges Bank. Ordningen betegnes Scandinavian Cash Pool (SCP) og kan bare benyttes til å låne gjennom dagen. I 2018 hadde de fem bankene som benytter ordningen, økt låneadgang i Norges Bank på i alt om lag 4 mrd. kroner i daglig gjennomsnitt på grunnlag av sikkerhetsstillelse i de to andre sentralbankene. Disse bankene kan på denne måten utnytte sin likviditet bedre på tvers av landegrensene.

5.4.3 Sedler og mynter

Norges Bank skal utstede pengesedler og mynter. Det innebærer bl.a. å sørge for at det produseres et tilstrekkelig antall sedler og mynter for å dekke samfunnets behov, og at disse betalingsmidlene gjøres tilgjengelige og opprettholder en tilfredsstillende kvalitet. Norges Bank forsyner bankene med kontanter fra fem sentralbankdepoter, og bankene står for den videre distribusjonen til publikum.

Målet for Norges Banks virksomhet på kontantområdet er å fremme effektivitet i kontantforsyningen og i det samlede betalingssystemet. Ulike tiltak er over tid satt i verk for å skape en mest mulig effektiv ansvars- og arbeidsdeling mellom aktørene og et klarere skille mellom ulike typer tjenester.

Etter sentralbankloven er det bare Norges Bank selv som kan utstede sedler og mynter. Norges Bank må stå som skyldner for disse betalingsmidlene. Produksjon, destruksjon og distribusjon kan utføres av andre, men Norges Bank må påse at oppgavene blir utført og at utførelsen er i samsvar med de krav sentralbanken stiller. For å lette bankenes omfordeling og distribusjon av sedler og mynter, er det etablert en ordning der bankene, ut fra bestemte vilkår, får utbetalt rentekompensasjon for beholdninger de oppbevarer i private kontantdepoter. Ved utgangen av 2018 er det totalt 10 slike depoter rundt om i landet. Depotene blir driftet av Nokas Kontanthåndtering AS og Loomis Norge AS. Norges Bank har satt bort flere oppgaver på kontantområdet. Sedler og mynter blir produsert av eksterne leverandører. Forvaltning av Norges Banks sentralbankdepoter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø er utkontraktert til Nokas, som også utfører destruksjon på vegne av Norges Bank. Mange banker har også i stor grad satt bort sine oppgaver på kontantområdet og oppfyller sine forpliktelser overfor kundene gjennom tjenester som er automatisert eller utføres av andre (butikker mv.) i stedet for gjennom tradisjonelle filialer.

Verdien av sedler og mynter i omløp har vært stabil over en lang periode, men har de to siste årene falt markert. Årsgjennomsnittet for 2018 utgjorde om lag 43,8 mrd. kroner, en reduksjon på 3,1 mrd. kroner fra 2017. Verdien av sedler og mynter i omløp sett i forhold til den samlede verdien av betalingsmidler disponert av publikum, fortsetter å falle.

Det blir beslaglagt få falske sedler i Norge. I årene 2009–2016 utgjorde falske sedler i størrelsesorden 500–600 per år. I 2017 da de to første valørene i den nye seddelserien ble gitt ut, var antallet 1 651, noe som var unormalt høyt. Det er ikke uvanlig at noen prøver å utnytte den første perioden i forbindelse med et seddelskifte, siden publikum ofte ikke er så godt kjent med de nye sedlene.

Kvaliteten på de fleste forfalskningene har imidlertid vært dårlige, og de er dermed enkle å avdekke ved å bruke sikkerhetselementene beregnet for publikum. I 2018 ble det beslaglagt 545 sedler, noe som tilsvarer om lag 5 falske sedler per mill. sedler i omløp. Antallet synes dermed å være tilbake til et mer normalt nivå. Nivået er uansett svært lavt sammenliknet med andre land. Tilsvarende tall for eurolandene er om lag 25 falske sedler per mill. sedler i omløp.

Arbeidet med å utvikle en ny seddelserie ble igangsatt tidlig i 2013. Bakgrunnen var behovet for å øke sikkerheten slik at norske sedler også i fremtiden vil være vanskelig å forfalske. De nye sedlene har nye sikkerhetselementer, både for visuell kontroll av publikum og for maskinell kontroll i automater etc.

Etter at de to første valørene ble utgitt i slutten av mai 2017, ble den nye 50- og 500-kroneseddelen satt i sirkulasjon 18. oktober 2018. Hovedmotivet på sedlene er hentet fra hhv. Utvær fyr og Redningsskøyta Stavanger – RS14. Den offisielle lanseringen av sedlene skjedde i Horten hvor både Kystverket og Redningsselskapet er representert. Den siste valøren i den nye seddelserien, 1000-kroneseddelen, skal etter planen settes i sirkulasjon innen utgangen av 2019. Seddelbyttet av de fire første valørene har så langt gått bra. Ved årsskiftet var noe over 80 pst. av omløpet av gamle 200-kronesedler byttet ut. Tilsvarende tall for 100-kroneseddelen var snaut 65 pst. For 50- og 500-kroneseddelen var andelen på samme tidspunkt henholdsvis om lag 15 pst. og 35 pst. Etter hvert som de nye sedlene settes i sirkulasjon, blir de gamle sedlene trukket tilbake. De gamle sedlene vil imidlertid være gyldige og vil kunne brukes på vanlig måte i ett år etter at tilbaketrekking er kunngjort. Norges Bank er deretter pliktig til å veksle inn de gamle sedlene i ytterligere minst 10 år. Gamle 50- og 500-kronesedler kan brukes ved betalinger til og med 18. oktober 2019.

Norges Bank utgir jubileums- og minnemynter i gull og sølv med hjemmel i sentralbankloven § 16 og sirkulasjonsmynter med spesialpreg etter sentralbankloven § 13, som er den generelle hjemmelen for utstedelse av sedler og mynter. Det tilligger Kongen å beslutte utgivelse av mynter etter sentralbankloven § 16. Finansdepartementet har delegert videre sin beslutningsmyndighet til Norges Bank.

I 2018 ga Norges Bank ut en 20-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg for å markere 150-årsjubileet for Den Norske Turistforening (DNT). Lanseringen av mynten fant sted i Oslo Spektrum i forbindelse med DNTs jubileumsarrangement.

For å markere at det er 150 år siden billedhoggeren Gustav Vigeland ble født, utga Norges Bank en 20-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg i april i år.

5.4.4 Overvåking av finansiell infrastruktur

Norges Bank overvåker den finansielle infrastrukturen, som utgjøres av betalingssystemet og verdipapiroppgjørssystemet. Infrastrukturen skal sørge for at pengebetalinger og transaksjoner i finansielle instrumenter blir registrert, avregnet og gjort opp. Effektive og sikre oppgjør er sentralt for at aktørene skal ha tillit til at transaksjoner i penger og finansielle instrumenter blir gjennomført på en rask og sikker måte.

Betalingssystemet består av avregnings- og oppgjørssystemer (interbanksystemer) og kunderettede systemer. Norges Bank har tilsyn med interbanksystemer og Finanstilsynet har ansvar for å følge opp de kunderettede systemene. Norges Bank skal fremme et effektivt betalingssystem og har således et ansvar også for de kunderettede delene av betalingssystemet.

I tråd med internasjonale anbefalinger skal også Norges Banks eget oppgjørssystem NBO tilfredsstille relevante internasjonale standarder og krav til kritisk infrastruktur. Det følger av internasjonale standarder at sentralbanker skal overvåke sitt eget oppgjørssystem. Vurderingene av NBO ble publisert i rapporten Finansiell infrastruktur 2018.

Norges Bank vurderer i hovedsak den finansielle infrastrukturen i Norge som sikker og effektiv, men peker i rapporten Finansiell infrastruktur 2018 på enkelte sårbarheter i den finansielle infrastrukturen.

Betalingssystemets sentraliserte struktur og avhengighet av IKT gjør det sårbart for cyberangrep. Et effektivt forsvar krever spesialisert kompetanse og samordning. Norges Bank følger opp at interbanksystemene som Norges Bank fører tilsyn med har tilfredsstillende forsvarsverk. Et viktig element i arbeidet er å følge opp systemeiernes kontroll og styring med cybersikkerhet hos sine IKT-leverandører. Regjeringen har etablert en felles arena for myndigheter med tilsynsansvar for IKT-sikkerhet. Formålet er informasjonsutveksling og kompetanseoverføring for å øke kvaliteten på IKT-sikkerhetstilsyn, og dermed forbedre IKT-sikkerheten. Initiativet bidrar også til bedre utnyttelse av knappe IKT-ressurser.

Svikt hos sentrale IKT-leverandører kan sette viktige deler av betalingssystemet og andre sentrale samfunnsfunksjoner ut av spill. Slik konsentrasjonsrisiko kan vanskelig håndteres av den enkelte systemeier. Norges Bank mener det bør utredes hvordan sentrale IKT-leverandører til betalingssystemet best kan underlegges tilsyn, herunder om et slikt tilsyn skal være samordnet mellom relevante myndigheter.

Effektive elektroniske beredskapsløsninger er avgjørende for at betalingssystemet kan gjenopprettes raskt ved avbrudd. Kontanter er en del av den samlede beredskapen ved en eventuell svikt i de elektroniske beredskapsløsningene. Basert på forslag fra Finanstilsynet og Norges Bank fastsatte Finansdepartementet 17. april 2018 en forskrift for å tydeliggjøre bankenes plikt til kontantberedskap, se også kapittel 4.6.3.

Kontanter er fortsatt en betydelig betalingsmåte i en normalsituasjon. Tilbudet av kontanttjenester er i hovedsak tilfredsstillende, men sårbart. Etter Norges Banks syn er det behov for at bankenes lovbestemte plikt til å tilby kontanttjenester også i en normalsituasjon tydeliggjøres, jf. kapittel 4.6.1.

Felles løsninger, standarder og tidlig bruk av ny teknologi har gitt en effektiv finansiell infrastruktur i Norge. Nye aktører i bank- og betalingssystemet kan bedre effektiviteten ytterligere. Etter Norges Banks syn bør imidlertid konkurransen fortsatt foregå innenfor rammen av felles infrastruktur. En viktig infrastruktur for bl.a. mobilbetalinger er registre som kobler kontonumre sammen med telefonnumre. Norges Bank mener at et felles register for alle aktører som yter betalingstjenester, vil kunne legge til rette for høy kvalitet og like konkurransevilkår og fremme et effektivt betalingssystem.

5.5 Utøvelse av pengepolitikken

5.5.1 Retningslinjene for pengepolitikken

Etter gjeldende sentralbanklov § 1 skal Norges Bank være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. I forslaget til ny sentralbanklov skal Norges Bank være den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken. Formålet for sentralbankvirksomheten er i forslaget til ny lov å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon reduserer usikkerheten for husholdninger og bedrifter som skal ta økonomiske beslutninger for fremtiden, og er det beste bidraget pengepolitikken kan gi til velstand og økonomisk vekst over tid. Økonomien virker bedre ved lav og stabil enn ved høy og varierende inflasjon.

Inflasjonsmål for pengepolitikken ble innført ved forskrift i 2001 samtidig som handlingsregelen for bruken av oljeinntekter ble etablert. Den 2. mars i fjor fastsatte regjeringen en ny forskrift for pengepolitikken som erstattet forskriften fra 2001, jf. Meld. St. 8 (2017–2018). Forskriften må fastsettes på nytt med hjemmel i ny sentralbanklov etter at denne er vedtatt av Stortinget.

Etter forskriften skal inflasjonsstyringen være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Ofte er det ingen motsetning mellom hensynet til lav og stabil inflasjon og de øvrige hensynene. Dersom det kommer til konflikt, må Norges Bank veie de ulike hensynene mot hverandre. Pengepolitikken kan ikke ta et hovedansvar for høy sysselsetting, men den kan bidra sammen med en velfungerende lønnsdannelse, gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og en finanspolitikk som bidrar til å stabilisere samlet etterspørsel etter varer og tjenester og fremmer langsiktig vekst. Pengepolitikkens rolle vil i denne sammenheng særlig være å bidra til at arbeidsledigheten ikke biter seg fast på unødig høye nivåer, ved siden av å bidra til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.

Oppbygging av finansielle ubalanser kan øke faren for brå skift i etterspørselen etter varer og tjenester frem i tid. Pengepolitikken kan påvirke den finansielle stabiliteten, særlig gjennom husholdningers og foretaks risikotaking. I perioder med sterk vekst i formuespriser og gjeld, øker sårbarheten og risikoen for fremtidige tilbakeslag. Pengepolitikken kan bidra til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser og derved redusere risikoen for kraftige tilbakeslag i økonomien lenger frem i tid. Regulering og tilsyn av finansinstitusjoner er likevel de viktigste tiltakene mot forstyrrelser i det finansielle systemet.

5.5.2 Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2018

Styringsrenten, som er renten på bankinnskudd over natten i Norges Bank, er det viktigste virkemidlet i pengepolitikken. I normale situasjoner har styringsrenten betydelig gjennomslag i de helt kortsiktige pengemarkedsrentene. Markedsrentene på lån og plasseringer med lengre løpetider er påvirket av hvordan markedsaktørene venter at styringsrenten kommer til å utvikle seg fremover.

Renten virker på de samlede etterspørsels- og produksjonsforholdene, og på priser og lønninger gjennom flere kanaler. Markedsrentene påvirker kronekursen, prisene på verdipapirer, investeringer, forbruk, eiendomspriser og etterspørselen etter lån. Markedsaktørenes forventninger til styringsrenten frem i tid avhenger av hva de tror om den økonomiske utviklingen både i Norge og internasjonalt og hvordan økonomien virker. I tillegg vil aktørenes forståelse av sentralbankens reaksjonsmønster påvirke renteforventningene.

Norges Bank publiserer prognoser for utviklingen fremover i de pengepolitiske rapportene, herunder prognoser for styringsrenten. Banken redegjør for hvordan de ulike hensynene i pengepolitikken veies mot hverandre. Når Norges Banks handlingsmønster i pengepolitikken blir godt forstått og oppfattet som konsistent og troverdig, blir også pengepolitikken mer effektiv.

Fra og med 2018 økte antallet rentemøter fra seks til åtte. På fire av møtene er det pressekonferanse og publisering av Pengepolitisk rapport (PPR). På de øvrige fire møtene publiseres en pressemelding med offentliggjøring av rentebeslutningen.

Renten er lav. Ved inngangen til 2018 var renten 0,5 pst., og den hadde vært på dette nivået siden mars 2016. Lav rente gjenspeilte bl.a. at norsk økonomi var på vei ut av en lavkonjunktur, at det var utsikter til moderat inflasjon og at rentene ute var svært lave. Norges Banks hovedstyre holdt styringsrenten uendret på rentemøtet i januar 2018. Veksten ute styrket seg igjennom 2017 og oljeprisen steg. Arbeidsmarkedet utviklet seg om lag som banken anslo. Konsumprisveksten var lav, og kronekursen styrket seg noe. Etter hovedstyrets vurdering var utviklingen i norsk økonomi om lag i tråd med anslagene i PPR 4/17.

Frem mot rentemøtet i mars fortsatte veksten i norsk og internasjonal økonomi å ta seg opp. Veksten så ut til å bli noe sterkere enn tidligere ventet. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi nærmet seg et normalt nivå. Den underliggende prisveksten var lav. Styringsrenten ble holdt uendret på 0,5 pst. Samtidig signaliserte hovedstyret at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt opp etter sommeren, noe som var litt tidligere enn Norges Bank så for seg i desember 2017.

Utover våren var det tegn til at veksten hos Norges handelspartnere ble litt lavere enn anslått i PPR 1/18, mens oppgangen i norsk økonomi samlet sett var om lag som ventet. Arbeidsmarkedet fortsatte å bedre seg, mens konsumprisveksten fortsatt var lav. På rentemøtet i mai besluttet hovedstyret å holde styringsrenten uendret.

Frem mot rentemøtet i juni var det tegn til at vekstutsiktene internasjonalt fortsatte å svekke seg. Markedsprisingen tilsa en mer gradvis renteoppgang internasjonalt. Veksten i fastlandsøkonomien var om lag som ventet, mens arbeidsmarkedet var noe sterkere enn ventet. Hovedstyret pekte på at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi nærmet seg et normalt nivå. Samtidig var den underliggende konsumprisveksten lavere enn ventet. Gjeldsveksten i husholdningene avtok noe, mens veksten i boligprisene hadde tatt seg opp. Styringsrenten ble holdt uendret på 0,5 pst., og den nye renteprognosen innebar at styringsrenten ville bli satt opp i september og deretter øke gradvis til noe over 2 pst. ved utgangen av 2021. Prognosene var lite endret fra forrige rapport.

På rentemøtet i august besluttet hovedstyret å holde styringsrenten uendret. Oppgangen i norsk økonomi utviklet seg om lag i tråd med bildet fra PPR 2/18. Konsumprisveksten var noe høyere enn ventet, men den underliggende prisveksten var fremdeles lavere enn inflasjonsmålet.

Den økonomiske aktiviteten fortsatte å ta seg opp i Norge, men veksten var noe lavere enn ventet. Kronen styrket seg, men litt mindre enn banken tidligere la til grunn. Konsumprisveksten steg markert, særlig på grunn av høyere elektrisitetspriser, og var høyere enn anslått i juni. Veksten i boligprisene avtok. På rentemøtet i september la Norges Bank vekt på at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi var på vei opp. Samtidig avtok konsumprisveksten, i tråd med hva banken så for seg. Styringsrenten ble hevet fra 0,5 til 0,75 pst. på dette rentemøtet. Den nye rentebanen innebar at styringsrenten ville bli satt videre opp i første kvartal 2019, for deretter gradvis å bli hevet til om lag 2 pst. ved utgangen av 2021. Renteprognosen var lite endret fra forrige rapport.

Frem mot rentemøtet i oktober utviklet den økonomiske veksten hos handelspartnerne seg om lag som lagt til grunn i september. Påslaget i pengemarkedsrentene var litt lavere enn ventet, og kronen svekket seg noe. Konsumprisveksten var noe høyere enn ventet. Styringsrenten ble holdt uendret. Samlet sett vurderte hovedstyret at utsiktene og risikobildet ikke var vesentlig endret siden møtet i september.

Den økonomiske veksten hos handelspartnerne avtok noe mot slutten av året. Markedsprisingen indikerte en svært gradvis renteoppgang internasjonalt. Oljeprisen falt, mens kronen var svakere enn lagt til grunn i september. Konsumprisveksten økte og var noe høyere enn anslått i september. Gjeldsveksten fortsatte å avta litt, og boligprisene falt noe. Styringsrenten ble holdt uendret på rentemøtet i desember. Bankens prognoser innebar at styringsrenten ville øke til 1 pst. i mars 2019 og deretter gradvis øke til 2 pst. ved utgangen av 2021. Den nye rentebanen innebar en litt langsommere oppgang i renten enn forrige prognose.

Prognosene for styringsrenten endret seg samlet sett lite gjennom året, se figur 5.1. Sammenliknet med prognosen i desember 2017 var prognosen i desember 2018 litt høyere på kort sikt og litt lavere lenger frem.

¹ Figuren er hentet fra årsmeldingen til Norges Bank fra 2018.

Kilde: Norges Bank.

5.5.3 Utviklingen i målvariablene for pengepolitikken

Kronen svekket seg markert i årene 2013–2015. Siden har utviklingen vært mer variert. I 2018 var kronen nær 6 pst. svakere enn gjennomsnittet de fem foregående årene (2013–2017). En svakere krone bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske eksportnæringer og bidrar til å trekke opp konsumprisveksten gjennom økte importpriser.

Pengemarkedspåslaget, målt ved forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente på lån i norske kroner (Nibor) og markedsaktørenes forventende styringsrente, steg i første halvår 2018, før det falt noe tilbake i andre halvår. Påslaget var i gjennomsnitt om lag 45 basispunkter i 2018, noe som er litt høyere enn året før. Svingningene i påslaget fulgte i stor grad utviklingen i påslaget i dollarrenten. Høyere påslag bidro sammen med renteøkningen i september til å trekke opp norske pengemarkedsrenter. Utlånsrentene på lån til husholdninger var lenge nokså stabile, men økte svakt mot slutten av året som følge av økningen i pengemarkedsrentene.

Inflasjon

Konsumprisveksten tiltok gjennom fjoråret. På årsbasis var veksten i konsumprisindeksen (KPI) 2,7 pst. i 2018, opp fra en vekst på 1,8 pst. året før. En betydelig økning i elektrisitetsprisene bidro til oppgangen. KPI kan variere mye fra måned til måned som følge av svingninger i elektrisitetsprisene. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte også gjennom 2018, særlig drevet av oppgang i lønnsveksten og økt importert inflasjon. KPI-JAE steg 1,6 pst. i 2018, opp fra en vekst på 1,4 pst. i 2017. De siste ti årene (2009–2018) har den årlige gjennomsnittlige veksten i KPI vært 2,1 pst.

Dersom aktørene har tillit til at sentralbanken når inflasjonsmålet, vil de forvente at inflasjonen på sikt blir lik målet. Det kan i seg selv være med på å stabilisere inflasjonen. På oppdrag fra Norges Bank gjennomfører Epinion kvartalsvise spørreundersøkelser om bl.a. forventet inflasjon fra ulike aktører. Forventet prisvekst har ligget mellom 2 og 3 pst. siden 2002, se figur 5.2. Det var en svak nedgang i de langsiktige inflasjonsforventningene gjennom året, men det er for tidlig å si om nedjusteringen av inflasjonsmålet i mars 2018 fullt ut har ført til en tilsvarende nedgang i inflasjonsforventningene. Inflasjonsforventningene synes samlet sett å være godt forankret. Tillit til inflasjonsmålet gjør det lettere for Norges Bank å bidra til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

¹ Gjennomsnitt av forventninger til arbeidslivsorganisasjoner og økonomer i finansnæringen og akademia.

Kilde: Macrobond og Finansdepartementet.

Produksjon og sysselsetting

Kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverket meldte om god vekst i produksjon og sysselsetting gjennom 2018. Både andelen bedrifter som meldte om full kapasitetsutnytting og andelen bedrifter som meldte om knapphet på arbeidskraft, økte. Arbeidsledigheten avtok gjennom 2018.

Utvikling i kapasitetsutnyttingen kan si noe om den økonomiske utviklingen og hvor man er i en konjunktursykel. Norges Bank anslår produksjonsgap for å uttrykke hvordan den vurderer den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien. Produksjonsgapet viser avviket mellom BNP for Fastlands-Norge og et anslått normalnivå. Som figur 5.3 viser, er svingningene i økonomien blitt redusert over tid. Det anslåtte produksjonsgapet, som har vært negativt de siste årene, ble gradvis mindre, og kapasitetsutnyttingen nærmet seg et normalt nivå mot slutten av fjoråret. Det er usikkerhet om utviklingen i denne størrelsen. Derfor mener Norges Bank at det er viktig å benytte mange ulike indikatorer og metoder for å vurdere kapasitetsutnyttingen i økonomien.

¹ Produksjonsgapet måler forskjellen mellom BNP for Fastlands-Norge og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge.

² Båndet viser variasjonen i produksjonsgapet målt ved +/- ett standardavvik. Standardavviket er beregnet over en tiårsperiode.

³ Figuren er hentet fra årsmeldingen til Norges Bank fra 2018.

Kilde: Norges Bank.

Finansielle ubalanser

Hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser, som kan øke faren for en brå nedgang i etterspørselen frem i tid, vektlegges i rentesettingen til Norges Bank.

Gjelden i husholdningene er høy og har lenge steget raskere enn inntektene. Gjennom 2018 avtok gjeldsveksten i husholdningene noe, men den var fremdeles høyere enn inntektsveksten. Veksten i foretakenes kreditt holdt seg oppe.

Eiendomsprisene har steget kraftig over lengre tid og er høye. Boligprisene har utviklet seg mer moderat de siste to årene sett under ett, og har vært noe svakere enn utviklingen i husholdningenes inntekter. Se nærmere omtale av eiendomspriser i kapittel 2.3.

5.5.4 Vurderinger fra andre av hvordan Norges Bank utøver pengepolitikken

Hvert år oppnevner Center for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI en ekspertgruppe som skal evaluere utøvelsen av pengepolitikken det foregående året. Ekspertgruppen fremlegger en rapport, kalt Norges Bank Watch (NBW), finansiert av Finansdepartementet. Rapporten benyttes bl.a. som bakgrunn for omtalen i finansmarkedsmeldingene.

NBW-gruppen peker på at Norges Bank praktiserer god åpenhet i pengepolitikken, og at rutinene for kommunikasjon rundt rentebeslutningene er gode. I rapporten fra 2018 skriver gruppen bl.a. følgende om kommunikasjonen til Norges Bank gjennom året (oversatt til norsk):

Publiseringen av protokoll og avlagte stemmer fra hovedstyremøtene, økingen i antall rentemøter fra seks til åtte og overenstemmelse mellom pressekonferansene og de pengepolitiske rapportene har vært nyttig. Samlet sett vurderer NBW-gruppen det nye oppsettet som hensiktsmessig og noe som bidrar til mer åpenhet.

I likhet med fjorårets gruppe etterlyser årets gruppe noe mer informasjon fra Norges Bank, særlig ved de mellomliggende rentemøtene. Den ønsker mer utfyllende protokoller og at det avholdes pressekonferanse på alle de åtte rentemøtene.

NBW-gruppen omtaler rentehevingen til Norges Bank i september og mener beslutningen ble tydelig kommunisert i forkant:

Rentehevingen fra 0,5 til 0,75 pst. 20. september 2018 var godt forberedt. Norges Bank ble tydeligere på tidspunktet for rentehevingen allerede i februar og mars. Rentehevingen var derfor godt i tråd med markedsforventningene. Gjennomføringen av den første rentehevingen på syv år var en suksess sett fra et kommunikasjonsperspektiv.

NBW-gruppen mener at det såkalte renteregnskapet, som er en numerisk oppstilling av hvordan ulike faktorer bidrar til endringer i rentebanen, øker transparensen og forutsigbarheten til pengepolitikken. Gruppen peker samtidig på at endringer i renteregnskapet bør utdypes noe mer.

Gruppen peker på at produksjonsgapet er i ferd med å lukkes. I den sammenheng oppfordrer gruppen Norges Bank til å inkludere en grundig analyse med prognoser på alternative estimater av produksjonsgapet i de pengepolitiske rapportene.

NBW-gruppen omtalte også den nye forskriften for pengepolitikken. Gruppen er skeptisk til å redusere inflasjonsmålet, særlig fordi den mener det reduserer handlingsrommet i pengepolitikken. Samtidig mener den det var fornuftig at den nye forskriften legger vet på at inflasjonsstyringen også skal bidra til høy og stabil produksjons og sysselsetting. Ettersom «høy sysselsetting» er kommet inn i forskriften, peker gruppen på at sysselsetting bør få en større plass i de pengepolitiske rapportene. Gruppen synes Norges Banks kommunikasjonen rundt den nye forskriften var noe mangelfull og argumenterer for at kommunikasjonen fra banken burde vært fyldigere og mer nyansert når det gjelder implikasjonene for rentebanen.

Det internasjonale pengefondet (IMF) vurderer den økonomiske politikken i Norge gjennom årlige artikkel IV-konsultasjoner, og skrev i sin rapport fra september 2018 (oversatt til norsk):

Norges Banks rentebane indikerer at styringsrenten vil bli satt opp fra dagens nivå på 0,5 pst. mot slutten av året, og heves ytterligere til 2¼ pst. mot slutten av 2021. En strammere pengepolitikk er hensiktsmessig: Med færre ledige ressurser i økonomien og lønnsforhandlinger som peker mot tiltakende inntektsvekst, vil den underliggende prisveksten gradvis nærme seg samlet prisvekst, som allerede er på det reviderte målet på 2 pst. Dersom økonomien utsettes for forstyrrelser som gjør prognosene usikre, er innretningen av pengepolitikken i Norge fleksibel slik at rentebanen kan justeres.

Til den nye forskriften for pengepolitikken uttale IMF:

Det nye rammeverket for pengepolitikken ble ønsket velkommen, og det forventes ikke at det vil resultere i store endringer i utøvelsen av pengepolitikken. Det ble understreket at utsiktene for inflasjonen tilsier en gradvis innstramming, som signalisert i Norges Banks renteprognose.

5.5.5 Departementets vurderinger av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken

Inflasjonsstyringen er fleksibel, og i rentesettingen gjør Norges Bank avveiinger mellom de ulike hensynene som er nedfelt i retningslinjene. Dersom utsiktene for økonomien endres, kan Norges Bank reagere raskt i rentesettingen.

Renten er lav. Norges Bank satte styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 0,75 pst. på rentemøtet i september. Prognosen for styringsrenten økte noe på kort sikt gjennom året, men avtok litt på lengre sikt. Norges Bank hevet styringsrenten ytterligere, til 1,0 pst., på rentemøtet i mars i år.

Den underliggende inflasjonen, som har ligget noe under inflasjonsmålet de siste par årene, er nå kommet opp og ligger litt høyere enn målet. Banken anslår at inflasjonen gradvis vil avta mot 2 pst. på sikt. Norsk økonomi har kommet ut av lavkonjunkturen etter oljeprisfallet. Kapasitetsutnyttingen ventes å øke videre den nærmeste tiden. Finansielle ubalanser har bygget seg opp over lang tid, men banken ser ikke vesentlige endringer i de finansielle ubalansene det siste året. Banken har allerede økt styringsrenten fra et historisk lavt nivå og varslet videre renteøkning. Det vil, sammen med en mer moderat utvikling i boligmarkedet, kunne virke stabiliserende på norsk økonomi og dempe gjeldsveksten i husholdningene fremover.

For at husholdninger og andre aktører i økonomien skal kunne tilpasse seg på en god måte, er det viktig at Norges Bank informerer tydelig om intensjonen bak innretningen av pengepolitikken. Det kan også bidra til å stabilisere forventningene om den fremtidige prisutviklingen. Norges Bank offentliggjør sine egne renteprognoser, og redegjør for hva styret har lagt vekt på i vurderingene som ligger bak rentebeslutningen. Bankens kommunikasjonen om innretningen av pengepolitikken synes å være godt forstått av allmenheten. Renteøkningen i september var den første på lenge. Den var ventet av markedsaktørene. Norges Bank kommuniserte at det er viktig å gå varsomt frem i rentesettingen, bl.a. fordi det er usikkerhet om effektene av endringer i pengepolitikken.

Etter departementets syn har pengepolitikken i 2018 vært utøvd på en god måte. Det er bred tillit til pengepolitikken både hos markedsaktører, de akademiske miljøene og opinionen i alminnelighet.

5.6 Kapitalforvaltningen

5.6.1 Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i fondets valutakurv, og innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen.

Ved utgangen av 2018 var markedsverdien til SPU 8 251 mrd. kroner, en nedgang på 232 mrd. kroner fra inngangen til året. Avkastningen tilsvarte -485 mrd. kroner, mens en svekkelse av den norske kronen mot fondets valutakurv isolert sett bidro til å øke verdien av fondet med 224 mrd. kroner. Endringer i kronekursen påvirker ikke fondets internasjonale kjøpekraft. Tilførselen var på 34 mrd. kroner. 2018 var det første året med netto tilførsel til fondet siden 2015.

Fondets avkastning før forvaltningskostnader var -6,1 pst. målt i fondets valutakurv. Aksjeavkastningen var -9,5 pst. og obligasjonsavkastningen 0,6 pst. Avkastningen på investeringer i unotert eiendom var 7,5 pst. Forvaltningskostnadene utgjorde til sammen 0,05 pst. av fondets kapital.

Finansdepartementet omtaler Norges Banks forvaltning av SPU, herunder resultatene i forvaltningen og vurderinger av disse, nærmere i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond. Norges Bank rapporterer offentlig om forvaltningen av SPU bl.a. gjennom kvartalsrapporter, en egen årsrapport og tilleggspublikasjoner om ansvarlig forvaltning, investeringer i unotert eiendom samt om avkastning og risiko.

5.6.2 Valutareservene

Valutareservene er bankens beredskap i internasjonal valuta og skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Det legges stor vekt på at valutareservene er plassert i likvide papirer. Innenfor disse rammene er siktemålet at forvaltningen skal være kostnadseffektiv og gi positiv meravkastning.

Valutareservene er delt inn i en renteportefølje og en aksjeportefølje. I tillegg inkluderer valutareservene en petrobufferportefølje. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt å foreta overføringer til/fra Statens pensjonsfond utland (SPU). Renteporteføljen og petrobufferporteføljen forvaltes av Norges Banks sentralbankvirksomhet. Aksjeporteføljen forvaltes av Norges Bank Investment Management.

Hovedstyret i Norges Bank fastsetter prinsipper for forvaltningen av valutareservene. I prinsippene settes investeringsunivers og referanseindeks for aksjeporteføljen og renteporteføljen, samt strategisk aksjeandel og maksimal forventet relativ volatilitet. Hovedstyret har delegert til sentralbanksjefen å fastsette utfyllende retningslinjer for forvaltningen og gitt sentralbanksjefen fullmakt til å avvike fra prinsippene fastsatt av hovedstyret dersom hensynet til beredskap taler for det.

Valutareservene kan plasseres i kontantinnskudd og statssertifikater og statsobligasjoner utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA, samt aksjer notert på en regulert og anerkjent markedsplass. Valutareservene kan ikke plasseres i verdipapirer som er utelukket fra investeringsuniverset til SPU, i tråd med de etiske retningslinjene.

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markedsverdivektet indeks av alle nominelle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 10 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA. Referanseindeksen har en valutafordeling på 50 pst. USD, 34 pst. EUR, 8 pst. GBP og 8 pst. JPY. Referanseindeksen for aksjeporteføljen er en skattejustert versjon av FTSE All World Developed Market Index, begrenset til land i eurosonen, USA, Storbritannia, Japan, Canada, Australia, Sveits, Sverige og Danmark.

I henhold til hovedstyrets prinsipper skal det gjennomføres en rebalansering dersom aksjeandelen avviker med fire prosentpoeng fra strategisk aksjeandel. En slik rebalansering ble fortatt ved utgangen av september, som følge av sterk vekst i verdien av aksjeporteføljen, ved en overføring på 21 mrd. kroner fra aksje til renteporteføljen.

De siste ti årene er det gjort flere endringer i strategien for valutareservene. Investeringsuniverset er gradvis endret i retning av snevrere referanseindekser for å redusere kompleksitet og øke likviditeten i reservene. Med bakgrunn i årlig gjennomgang av strategien for valutareservene vedtok hovedstyret i november å redusere den strategiske aksjeandelen fra 35 til 20 pst. Endringen ble implementert i løpet av første halvdel av desember ved en overføring på ytterligere 65 mrd. kroner fra aksje- til renteporteføljen.

Markedsverdien av valutareservene var 511,8 mrd. kroner ved utgangen av 2018 fordelt på 97,5 mrd. i aksjeporteføljen, 408,8 mrd. i renteporteføljen og 5,5 mrd. kroner i petrobufferporteføljen.

Valutareservens størrelse er om lag uendret siden utgangen av 2017. En positiv avkastning målt i norske kroner ble motvirket av en netto utflyt på 18,5 mrd. – i hovedsak fra petrobufferporteføljen. Valutareservene holdes, som omtalt over, for beredskapsformål. Utviklingen målt i norske kroner er dermed mindre viktig. Kronekursbevegelser vil først og fremt påvirke egenkapitalen til Norges Bank, ikke bankens evne til å oppfylle sine forpliktelser i valuta. I det videre vil derfor avkastningen bli målt i internasjonal valuta. Petrobufferporteføljen, som ikke holdes for valutaberedskap, holdes utenfor avkastningsmålingen.

Valutareservene oppnådde en avkastning på -0,8 pst. i 2018. Aksjeinvesteringene ga en avkastning på -7,0 pst. Aksjeprisene falt i store deler av verden i 2018 og mot slutten av året var det også et betydelig fall i amerikanske aksjepriser. Investeringer i rentepapirer ga en avkastning på 1,0 pst. i 2018, i hovedsak som følge av løpende avkastning.

Både aksjeinvesteringene og renteinvesteringene hadde en avkastning på linje med referanseindeksene i 2018. I løpet av de ti siste årene har valutareservene oppnådd en årlig avkastning på 6,8 pst.

5.7 Regnskap

For 2018 viser totalresultatet for Norges Bank et overskudd på 15,9 mrd. kroner, mot et overskudd på 27,7 mrd. kroner i 2017. Netto inntekt fra finansielle instrumenter ble 16,8 mrd. kroner i 2018, mot 28,7 mrd. kroner i 2017. Aksjeinvesteringene ga et tap på 4,3 mrd. kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 3,4 mrd. kroner. Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer også en gevinst på 19,2 mrd. kroner i valutaeffekt. Tilsvarende effekt for 2017 var et tap på 1,5 mrd. kroner.

Totalresultatet i SPU på minus 266,1 mrd. kroner består av et porteføljeresultat på minus 261,6 mrd. kroner fratrukket forvaltningsgodtgjøring på 4,5 mrd. kroner. Totalresultatet er ført mot SPUs kronekonto per 31. desember 2018. Avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank.

I samsvar med mandat for forvaltningen av SPU får Norges Bank godtgjørelse for kostnaden ved forvaltningen av SPU innenfor en øvre grense. Forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet var 4,5 mrd. kroner i 2018, mot 4,7 mrd. kroner i 2017. Norges Bank har også inntekter fra andre tjenester levert til banker og staten samt husleie fra eksterne leietakere. Inntekter utover forvaltningsgodgjøringen fra SPU var totalt 125 mill. kroner i 2018, mot 124 mill. kroner i 2017.

Driftskostnadene utgjorde 5,7 mrd. kroner i 2018, mot 5,9 mrd. kroner i 2017. Kostnadsreduksjonen skyldes i hovedsak reduserte honorarer til eksterne forvaltere med 282 mill. kroner grunnet lavere meravkastning i forvaltningen av SPU og lavere andel ekstern forvaltning. Personalkostnadene er redusert med 108 mill. kroner, hovedsakelig som følge av lavere prestasjonsbasert lønn. Økning i øvrig lønnskostnader motvirkes av reversert finansskatt fra 2017. I tillegg er kostnader til innkjøp av sedler redusert med 69 mill. kroner. Videre motvirker økt konsulentbistand, hovedsakelig i forbindelse med innføring av ny modell for leveranse av IT-tjenester samt vedlikehold og utvikling av systemporteføljen, økt bruk av innleid hjelp og økte avskrivninger. 4,5 mrd. kroner av kostnadene i 2018 er knyttet til forvaltningen av SPU, herunder lønnskostnader, depot- og oppgjørstjenester, IT-kostnader, analysetjenester og honorar til eksterne forvaltere. De interne driftskostnadene (eksklusive honorarer til eksterne forvaltere) for forvaltningen av SPU er i tråd med bankens målsetting om maksimalt fem basispunkter i interne driftskostnader.

Hovedstyret legger vekt på at sentralbanken skal utføre sine oppgaver med høy kvalitet til lave kostnader. Endringer i trusselbildet med økende cyberrisiko kan medføre økte driftskostnader fremover.

Egenkapitalen til Norges Bank var på 239,1 mrd. kroner per 31. desember 2018, mot 238,0 mrd. kroner per 31. desember 2017. Egenkapitalen består av et kursreguleringsfond og et overføringsfond. Ved utgangen av 2018 var kursreguleringsfondet på 209,5 mrd. kroner og overføringsfondet på 29,6 mrd. kroner. Egenkapitalen til Norges Bank utgjør en andel på 39,9 pst. av balansestørrelsen, eksklusiv SPU, tilsvarende som i 2017.

Disponeringen av totalresultatet til Norges Bank følger egne retningslinjer, fastsatt i statsråd 7. februar 1986, senest endret ved kongelig resolusjon 6. desember 2002. Hovedlinjene er at totalresultatet disponeres til egenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 pst. av netto valutareserver. Overskytende beløp disponeres til egenkapitalens overføringsfond. Hvert år overføres en tredjedel av overføringsfondet til statskassen.

I tråd med retningslinjene blir det gjennomført følgende overføringer og disponeringer: Av totalresultatet på 15,9 mrd. kroner er 156 mill. kroner overført til kursreguleringsfondet og 15,7 mrd. overført til overføringsfondet. Fra overføringsfondet blir det overført 14,8 mrd. kroner til statskassen.