6 Virksomheten til Finanstilsynet i 2018

6.1 Innledning

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF-forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer og gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, registrerer de som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester i virtuell valuta og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal herunder se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Finanstilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene, og ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

6.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. To representanter er valgt av og blant de ansatte, og deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I tillegg er det en observatør fra Norges Bank.

Ledergruppen består av sju personer. Finanstilsynet hadde 282 årsverk ved utgangen av 2018 mot 271 årsverk i 2017. Av de fast ansatte er 53 pst. kvinner. I ledergruppen var det fire kvinner og tre menn ved utgangen av 2018. Av alle som har lederansvar, var 59 pst. kvinner.

6.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et av Finanstilsynets to hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet. En viktig lærdom fra den norske bankkrisen på 1990-tallet er at overvåking av systemrisiko er en nødvendig del av tilsynsvirksomheten. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har dette fått stor oppmerksomhet internasjonalt.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og av de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen for det finansielle systemet og økonomien som finansforetakene samlet kan generere. Finanstilsynet utgir to ganger i året analyser av utviklingen i realøkonomi, markeder og finansforetak med vurdering av risikoen for finansiell ustabilitet, i rapporten Finansielt utsyn. I 2018 ble rapportene utgitt i juni og desember.

Finanstilsynet videreførte i 2018 arbeidet med modeller som benyttes i vurderinger av utviklingen i norsk økonomi og i stresstesting av bankene. Stresstester bidrar til å belyse foretakenes sårbarhet for alvorlige økonomiske sjokk. I første halvår 2018 ble det gjennomført stresstester av 19 norske bankkonsern og nær 90 mindre norske banker. I tillegg ble seks forbrukslånbanker stresstestet. Resultatene ble publisert i juni-utgaven av Finansielt utsyn. Beregningene viste at et kraftig fall i internasjonal handel som følge av økte handelsbarrierer kombinert med oljeprisfall og renteøkning, kan føre til et betydelig tilbakeslag i norsk økonomi, og til at flere av de største bankkonsernene ikke ville tilfredsstilt kravene til ren kjernekapital ved utgangen av stressperioden. I 2018 ble det også foretatt en stresstest av syv norske bankers likviditet. Resultatet ble presentert i desember-utgaven av Finansielt utsyn, og viste at alle enkeltbankene klarte seg relativt godt i det skisserte scenariet.

Finanstilsynet har i lengre tid vært bekymret for høy og økende gjeldsbelastning i norske husholdninger. Det er store forskjeller i gjeld, formue, renteutgifter og inntekt for ulike grupper av husholdninger. For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis foretar Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse. Undersøkelsen utført høsten 2018 viste en svak økning i nye lån som går utover grensene i boliglånsforskriften. Det var en klar oppgang i den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne, og gjeldsgraden var høyere enn før den ble regulert i boliglånsforskriften.

Tradisjonelt har bankene hatt de største tapene på lån til næringslivet. Finanstilsynet analyserer utviklingen i næringslivet samlet og for ulike næringer, samt bankenes eksponering mot disse. Analysene som ble presentert i 2018, viser at rentebærende gjeld som andel av inntjening i foretakene økte betydelig under finanskrisen i 2008 og har holdt seg på om lag samme nivå siden.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer og tillit mellom aktørene er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. Det finansielle systemet er tett sammenkoblet og det er mange inngangsporter til sentrale deler av infrastrukturen. Sårbarheten forsterkes av konsentrasjon av risiko hos store, systemviktige aktører. Også digital kriminalitet kan være en kilde til systemrisiko. Finanstilsynet overvåker systemet nøye. Den finansielle infrastrukturen i Norge har så langt vist seg å være robust, og tilliten mellom aktørene er høy.

6.4 Tilsyn

6.4.1 Generelt

Tilsyn er viktig for å avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Finanstilsynet gjennomfører løpende dokumentbasert tilsyn, på grunnlag av omfattende rapportering fra foretak under tilsyn.

Innrapporteringen sammen med overvåking av markedene og norsk økonomi gir grunnlag for en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn er viktig for å identifisere eventuelle problemforetak eller problemområder i foretakene. Stedlig tilsyn gir dessuten mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, bl.a. for å muliggjøre analyser og sammenlikninger i EØS-markedet.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper, gjennom såkalte «peer reviews» og med anbefalinger for utøvelse av tilsyn. Det er etablert såkalte tilsynskollegier («colleges») for foretak med virksomhet i flere EØS-land. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (for DNB-, Gjensidige- og Storebrand-konsernene), og deltar i om lag 20 andre kollegier.

6.4.2 Banker og finansieringsforetak

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet har utarbeidet risikomoduler som brukes i forbindelse med stedlig tilsyn hos banker og finansieringsforetak. Modulene er basert på internasjonale tilsynsstandarder, og dekker kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og overordnet styring og kontroll. På de ulike tilsynsområdene vurderer Finanstilsynet både det aktuelle risikonivået og de systemene som foretakene har for å styre og kontrollere risikoen.

Finanstilsynet gjennomførte i 2018 til sammen 21 stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak, i tillegg til å foreta dokumentbasert oppfølging av offshore-engasjementene i fem banker. I tillegg ble det i 2018 gjennomført fire stedlige tilsyn knyttet til oppfølging av IRB-godkjennelser og fem stedlige tilsyn knyttet til IKT-infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap.

Finanstilsynet har fortsatt hatt størst oppmerksomhet rettet mot kredittområdet for tidlig å kunne avdekke økt risiko og svakheter knyttet til taps- og nedskrivningsvurderinger og engasjementsoppfølging, men forbrukslån og tiltak mot hvitvasking var også prioriterte områder i 2018.

Vurdering av risiko og kapitalbehov i finansforetakene

Gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP) er en viktig del av tilsynsarbeidet. SREP-prosessen inkluderer fastsettelse av individuelle pilar 2-krav for foretakene. Inndelingen av foretakene i grupper etter størrelse og risikoprofil avgjør hvor hyppig prosessen gjennomføres for det enkelte finansforetaket.

I 2018 fattet Finanstilsynet 26 pilar 2-vedtak. De to systemviktige foretakene, DNB og Kommunalbanken, og foretak som behandles i internasjonale kollegier, får vedtak hvert år. Vedtakene blir fortløpende offentliggjort på Finanstilsynets nettsider.

Pilar 2-kravene omfatter risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. De fastsatte pilar 2-kravene skyldes i hovedsak kredittrisiko, inkludert konsentrasjonsrisiko, og markedsrisiko.

Oppfølging av bankenes offshore-eksponering

Finanstilsynet fulgte også i 2018 opp bankenes eksponering mot offshore-næringen. Formålet med kartleggingen var å belyse utviklingen i bankenes offshore-eksponering og porteføljekvalitet og ikke minst bankenes tapsnedskrivninger. Ved utgangen av andre kvartal 2018 utgjorde offshore-porteføljen i underkant av fem prosent av bankenes samlede bedriftsmarkeds-portefølje. Nærmere to tredjedeler av porteføljen er på ulike måter innvilget betalingslettelse. Tapsnedskrivningene økte i løpet av første halvår 2018 med en tredjedel.

Oppfølging av forbrukslån

Finanstilsynet gjennomførte i 2018 stedlige tilsyn i et utvalg banker og finansieringsforetak som driver med forbruksfinansiering. Hovedformålet med tilsynene var å kartlegge bankenes etterlevelse av Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Tilsynene viste bl.a. at mange av bankene overvurderer kundenes betjeningsevne. Enkelte banker informerte også kundene sine i søknadsprosessen om det maksimale lånebeløpet som bankens interne retningslinjer tillater, og dermed åpnet de for at kundene kunne øke lånebeløpet i søknadene sine. Det fremkom under tilsynene at flere banker først nylig hadde redusert nedbetalingstiden for forbrukslån til fem år, selv om retningslinjer om dette ble innført i juni 2017. De avdekkede forholdene er tatt opp i foreløpige tilsynsrapporter til bankene. Endelige rapporter vil foreligge i løpet av første halvår 2019.

Oppfølging av systemviktige filialer

EBA offentliggjorde i februar 2018 «Guidelines on supervision of significant-plus branches», som legger vekt på behovet for utvidet vertslandstilsyn for systemviktige filialer. Tilsynsmyndighetene i Sverige, Danmark, Finland og Norge samt den europeiske sentralbanken (ESB) har tidligere inngått en samarbeidsavtale (MoU) om tilsyn med signifikante filialer. Samarbeidsavtalen som supplerer EU-reglene, omhandler informasjonsutveksling, deltakelse på stedlige tilsyn og resiprositetsvurderinger. Finanstilsynet anser filialene av Nordea Bank, Handelsbanken og Danske Bank som systemviktige i Norge. For disse filialene deltok Finanstilsynet i 2018 i drøftelsene om konsernenes kapital og likviditet. Finanstilsynet deltok også i drøftelsene om konsernenes gjenopprettingsplaner.

Nordea Bank vedtok i 2018 å flytte foretaket fra Sverige til Finland. Flyttingen ble gjennomført i oktober 2018 og medførte at ESB overtok ansvaret for gruppetilsynet med Nordea.

Gjenopprettingsplaner

Endringene i finansforetaksloven som gjennomfører EUs krisehåndteringsdirektiv i norsk rett, trådte i kraft 1. januar 2019. Bestemmelsene innebærer at alle norske banker, kredittforetak og morselskap og holdingforetak i finanskonsern og finansieringsforetak som inngår i finanskonsern, skal utarbeide gjenopprettingsplaner. Planene skal angi hvilke tiltak foretakene kan gjennomføre for å gjenopprette sin finansielle stilling hvis den er blitt vesentlig svekket. Finanstilsynet skal vurdere om gjenopprettingsplanene har tilstrekkelig kvalitet og om planene er realistiske.

I 2018 evaluerte Finanstilsynet gjenopprettingsplanen for DNB som en del av tilsynskollegiets behandling, og deltok i vurderingen av planene i tilsynskollegiene for Santander-konsernet og Société Générale og for de systemviktige filialene Nordea Bank, Handelsbanken og Danske Bank.

Tilsyn med interne modeller (IRB-modeller)

I perioden november 2017 til februar 2018 ble det gjennomført stedlige tilsyn i alle IRB-bankene1, unntatt én. Bankene validerer jevnlig sine IRB-systemer, og gjennomgang av valideringsrapporter var en sentral del av IRB-tilsynene. Ved behandling av søknader om IRB-godkjennelse vurderer Finanstilsynet bl.a. modellenes egenskaper, datagrunnlag og IRB-systemenes anvendelse i bankens risikostyring. Finanstilsynet besluttet i 2018 å endre forvaltningspraksis slik at nye IRB-tillatelser som hovedregel ikke vil bli gitt til banker med utlån til foretakssektoren på under 30 milliarder kroner.

Oppfølgingen av IRB-tillatelsene skjer gjennom løpende overvåking av parameterverdiene som framgår av bankenes rapportering ved årlige stedlige tilsyn og ved annen dialog med bankene. Finanstilsynets tilsynsmerknader gjaldt i stor grad bankenes valideringsmetodikk og -resultater.

Oppfølging av boliglånsforskriften

Den nye boliglånsforskriften som trådte i kraft 1. juli 2018, viderefører hovedprinsippene i den forrige boliglånsforskriften, og Finanstilsynet innhentet i 2018 de kvartalsvise styrerapportene om etterlevelse av forskriften fra 23 banker og filialer. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling.

I første kvartal 2018 brøt tre banker fleksibilitetsgrensen for samlet avvik på åtte prosent for lån med pant i Oslo, hvorav én bank også overskred denne grensen i tredje kvartal. I dette kvartalet lå i tillegg de fem største norske bankene svært nær fleksibilitetsgrensen i Oslo. Finanstilsynet understreket overfor bankene som hadde brudd på fleksibilitetsgrensen viktigheten av at de iverksetter nødvendige tiltak for å redusere avviket og betydningen av tett oppfølging fra styrets og ledelsens side. Etter et moderat fall i avviksandelene for lån med pant i bolig i Oslo i 2017, økte avvikene tilbake til opprinnelig nivå i løpet av de tre første kvartalene i 2018.

Boliglånsundersøkelsen 2018

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis og bankenes etterlevelse av boliglånsforskriften. Formålet med boliglånsundersøkelsen er å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Undersøkelsen inneholder også informasjon som kan belyse husholdningenes sårbarhet.

I boliglånsundersøkelsen høsten 2018 rapporterte 30 av de største norske og utenlandske bankene informasjon om nær 8000 nye nedbetalingslån og 4000 nye rammekreditter med pant i bolig som var innvilget etter 15. august 2018. Antall rapporterte lån økte med omtrent 50 pst. sammenlignet med året før. Utvalget er endret for å få et mer robust grunnlag og for bedre å reflektere bankenes markedsandeler. Bankene i utvalget har en samlet markedsandel på om lag 90 pst. av utlån med pant i bolig i Norge.

Etter Finanstilsynets vurdering har boliglånsforskriften i hovedsak fungert godt. Innstrammingen fra januar 2017 har bidratt til strammere utlånspraksis. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne har likevel økt markert de siste årene. Selv om færre låntakere har en gjeldsgrad høyere enn 5, har langt flere låntakere nå en gjeldsgrad tett oppunder 5. Som følge av det høye gjeldsnivået, vil selv en beskjeden økning i rentenivået gi en kraftig økning i andelen låntakere som ikke ville oppfylt boliglånsforskriftens krav til tilstrekkelig betjeningsevne.

6.4.3 IKT, betalingstjenester og betalingsforetak

Svikt i bankenes kunderettede systemer følges tett opp av Finanstilsynet, og Finanstilsynet legger vekt på det enkelte foretaks håndtering av hendelser for å sikre gjenoppretting, samt gjennomføring av relevante forebyggende tiltak. Foretakene rapporterte 188 hendelser til Finanstilsynet i 2018, som var omtrent det samme antallet som i 2017. Tilgjengeligheten til betalingstjenestene var likevel bedre i 2018, ettersom det ikke var like alvorlige hendelser som i 2017 målt mot hvor mange kunder som ble rammet, og hvor lenge avbruddene varte. Utviklingen tyder på at tapene på misbruk av betalingskort fortsetter å synke, og indikerer en halvering av tapene i forhold til for to år siden.

Det ble rapportert tre hendelser med DDoS-angrep2 mot banker i 2018. Til tross for angrep med relativ høy intensitet, begrenset konsekvensene seg til korte perioder med redusert tilgjengelighet til bankenes selvbetjente løsninger.

Finanstilsynet gjennomførte 17 spesialtilsyn på IKT-området i 2018 innenfor de ulike tilsynsområdene (hvorav 10 banker, ett finansieringsforetak, to skadeforsikringsforetak, ett verdipapirforetak, to infrastrukturforetak og ett forvaltningsselskap for verdipapirfond). I tillegg var IKT tema på ytterligere 11 tilsyn (5 tilsyn i banker, ett i inkassoforetak, ett i livsforsikringsforetak, to autoriserte regnskapsførere og to revisorer).

To av tilsynene i 2018 var med betalings- og e-pengeforetak, og omfattet både IKT og hvitvasking.

De stedlige tilsynene omfattet bl.a. utkontraktering av tjenester, tilgangsstyring, beredskapsløsninger, styring og kontroll av cybersikkerhet og systemer som avdekker hvitvasking og terrorfinansiering, og i tillegg etterlevelsen av krav til datasystemer for rapportering til Bankenes sikringsfond.

Finanstilsynet fant svakheter i foretakenes kontroll med tilgangsstyringen til brukere med administrasjonsrettigheter hos leverandørene. Foretakene har fått bedre verktøy for å sammenstille logger fra systemene, men bruken av loggene for å analysere bl.a. trafikkmønstre for å avdekke skadevare, kan bli bedre. Kvaliteten på bruken av elektronisk transaksjonsovervåking i anti-hvitvaskingsarbeidet øker, men det er utfordringer knyttet til treffsikkerhet, screening-frekvens og det å sikre komplette transaksjonsgrunnlag.

Finanstilsynet leder og er sekretariat for Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI). Det ble gjennomført tre møter og en beredskapsøvelse i BFI i 2018. Finanstilsynet forberedte i 2018 etableringen av en avtale med Nordic Financial CERT om samarbeid i oppfølgingen av sikkerhetshendelser i tråd med krav til sektorvise responsmiljøer (SRM) i rammeverket til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), for å håndtere IKT-sikkerhetshendelser.

6.4.4 Forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet gjennomførte fire stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2018. To av tilsynene var ordinære tilsyn som dekket overordnet styring og kontroll, kapitalforvaltningsområdet og forsikringsområdet, herunder beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav. Ett tilsyn var et tematilsyn der formålet var å gå gjennom konsernintern utkontraktering, med hovedvekt på IKT-området, og ett var et tematilsyn på hvitvaskingsområdet.

I 2018 ble det gjennomført stedlig tilsyn i én pensjonskasse. Formålet med tilsynet var en gjennomgang av pensjonskassens system for styring og kontroll, samt risikoeksponering og kapitalisering.

Det ble gjennomført stedlige tilsyn i fire skadeforsikringsforetak og i ett forsikringsformidlings-foretak. Tre av tilsynene i skadeforsikringsforetakene var ordinære tilsyn som dekket overordnet styring og kontroll, kapitalforvaltningsområdet og forsikringsområdet. Det fjerde tilsynet var et tematilsyn rettet spesifikt mot foretakets overholdelse av hvitvaskingsregelverket.

Rapportering

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser og stedlige tilsyn. Alle forsikringsforetak og pensjonskasser rapporterer regnskapsinformasjon til finansdatabasen «Forsikringsforetakenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering (FORT)» og «Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering (PORT)». Rapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå.

Alle livs- og skadeforsikringsforetak, samt pensjonskasser med mer enn én milliard kroner i forvaltningskapital, rapporterer nøkkeltallskjema til Finanstilsynet.

Solvens II-rapporteringen, som er en fullharmonisert rapportering i EU, ble innført i Norge i 2016. Rapporteringskravene er omfattende og krevde betydelige ressurser både for foretakene og Finanstilsynet i 2017 og 2018.

Tilsynssamarbeid

Tilsyn med forsikringsforetak som opererer i flere land gjennom datterselskaper eller store filialer, blir koordinert gjennom tilsynskollegier der de berørte landenes tilsynsmyndigheter er representert. Finanstilsynet leder tilsynskollegiet for Gjensidige- og Storebrand-konsernene, og deltar i tilsynskollegier for forsikringsforetak med virksomhet i Norge (Danica pensjonsforsikring, Tryg A/S, If, Nordea Life and Pensions og Help Forsikring).

Silver Pensjonsforsikring

Offentlig administrasjon av Silver Pensjonsforsikring ble avsluttet i 2018. Silver Pensjonsforsikring AS ble satt under offentlig administrasjon i februar 2017. Administrasjonsstyret som var oppnevnt av Finanstilsynet, kom fram til at kundenes interesser best ble ivaretatt ved å konvertere fripoliser med avkastningsgaranti til fripoliser med investeringsvalg og overføre kundene til et annet livsforsikringsforetak. Administrasjonsstyret besluttet å inngå avtale med Storebrand Livsforsikring AS om overtakelse av Silvers portefølje, og løsningen fikk bred tilslutning fra kundene i Silver. Foretakets portefølje ble i januar 2018 overført til Storebrand Livsforsikring AS.

6.4.5 Verdipapirmarkedet

Tilsyn med verdipapirforetakene

Finanstilsynet gjennomførte i 2018 13 stedlige tilsyn med virksomheten til norske verdipapirforetak og filialer av utenlandske verdipapirforetak i Norge. Det var åtte stedlige tilsyn i verdipapirforetak, to stedlige tilsyn i filialer og tre dokumentbaserte tilsyn i verdipapirforetak. Finanstilsynet deltok også i et temabegrenset stedlig tilsyn i et nordisk konsern. Tilsynet som ble ledet av den svenske Finansinspektionen, undersøkte spesielt markeds-overvåkings-funksjonen. I tillegg ble det gjennomført ett stedlig tilsyn spesielt rettet mot verdipapirforetakets IKT-løsninger.

Åtte av tilsynene i 2018 var begrenset til noen aktuelle temaer. På fem tilsyn ble kundedokumentasjon og tiltak mot hvitvasking undersøkt, og på tre tilsyn ble informasjonshåndtering og ordredokumentasjon kontrollert.

Finanstilsynet gjennomførte i 2018 også to dokumentbaserte undersøkelser. Den første rettet seg mot samtlige norske verdipapirforetak og filialer, og gjaldt etterlevelse på tre utvalgte områder innen MiFID II: produkthåndtering, investeringsrådgivning og kompetansekrav for ansatte. Den andre undersøkelsen var mot de ti største foretakene/filialene og gjaldt MiFID II-kravet om egnethetserklæring. Undersøkelsene gir Finanstilsynet grunnlag for å følge opp foretakene videre i 2019.

Verdipapirforetakenes virksomhet knyttet til pensjonsrådgivning er et prioritert område. I 2018 ga Finanstilsynet endelige merknader etter tilsyn med tre verdipapirforetaks pensjonsrådsrådgivning i 2017. Finanstilsynet gjennomførte ytterligere ett tilsyn med pensjonsrådgivning i et verdipapirforetak i 2018.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond

Verdipapirfond er et regulert spareprodukt med høy grad av investorbeskyttelse gjennom lovgivningen. Tilsynet på dette området er i stor grad innrettet for å se til at forbrukernes interesser ivaretas, slik at verdipapirfond kan egne seg som spareprodukt for ikke-profesjonelle investorer.

Basert på en overordnet risikovurdering, og målet om en best mulig utnyttelse av tilsynsressurser, prioriteres tematilsyn fremfor større ordinære stedlige tilsyn. Tilsyn som har en side mot forbrukerbeskyttelse prioriteres. Det ble i 2018 gjennomført en undersøkelse av bruk av referanseindeks i rentefond som en oppfølging av et tematilsyn om kombinasjonsfond i 2016. Problemstillinger knyttet til aktiv forvaltning av aksjefond («skapindeksfond») følges opp med jevne mellomrom.

Det er gjennomført ett stedlig tilsyn med forvaltningsselskap i 2018. Dette tilsynet vil ikke avsluttes før i 2019. Det ble dessuten igangsatt et IT-tilsyn hos et forvaltningsselskap for verdipapirfond. På grunnlag av det dokumentbaserte tilsynet ble det i 2018 avdekket overtredelse av kapitalkravene hos ett forvaltningsselskap (utbetalt for mye utbytte).

Det ble i 2018 gjennomført en undersøkelse rettet inn mot de største leverandørene av aksjesparekonto (både forvaltningsselskaper, verdipapirforetak og banker). Formålet var å undersøke om leverandørene har nok kompetanse og ressurser til å håndtere ordningen, herunder særlig flyttemarkedet, på en tilfredsstillende måte for kundene.

Tilsyn med forvaltere av alternative investeringsfond (AIF)

Tilsynsaktiviteter som støtter opp om forbrukerbeskyttelse prioriteres også på dette området. Det ble gjennomført ett stedlig tilsyn i 2018. Tilsynet var særlig rettet inn mot utkontraktert markedsføring av fond. Det ble i tillegg igangsatt et tematilsyn om etterlevelsen av kravene til gjennomføring av egnethetstester ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer. Også i 2018 ble det foretatt undersøkelser av ulike fondsstrukturer og vurdert om strukturene er å anse som alternative investeringsfond, og dermed omfattet av regelverket.

På grunnlag av det dokumentbaserte tilsynet ble det i 2018 avdekket overtredelse av kapitalkravene hos en AIF-forvalter. Det ble sendt varsel om mulig tilbakekall av tillatelser. Ansvarlig kapital ble brakt i samsvar med kravene innen den frist som ble satt, slik at ytterligere oppfølging ikke ble nødvendig.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Tilsynet med infrastrukturen i verdipapirmarkedet omfatter tilsyn med ulike handelsplasser for finansielle instrumenter. Dette vil si regulerte markeder, herunder børser, multilaterale handelsfasiliteter (MHF-er) og organiserte handelsfasiliteter (OHF-er). Videre omfatter det tilsyn med sentrale motparter, verdipapiroppgjørssystem og verdipapirregistre. Det føres også tilsyn med finansielle og ikke-finansielle foretaks forpliktelser etter den europeiske markedsinfrastrukturforordningen (EMIR). Forpliktelsene omfatter bl.a. rapportering av derivatkontrakter som foretakene inngår, og i visse tilfeller en clearingforpliktelse (som det kan søkes unntak fra for konserninterne transaksjoner).

Det løpende tilsynet med infrastrukturforetakene består bl.a. i egnethetsvurderinger av ledelsen, godkjenning av foretakenes eget regelverk og vurdering av risikoforhold og kapital. Det holdes jevnlige møter med foretakene. I samarbeid med Norges Bank evaluerer Finanstilsynet VPS' register- og oppgjørsfunksjon i lys av prinsippene for finansielle infrastrukturforetak fra CPMI-IOSCO3.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn hos Nasdaq Oslo ASA høsten 2018. Tilsynet ble iverksatt på bakgrunn av misligholdet som oppstod hos den sentrale motparten Nasdaq Clearing AB da et børs- og clearingmedlem ikke klarte å stille nødvendig sikkerhet overfor Nasdaq Clearing for sine forpliktelser i forbindelse med derivattransaksjoner inngått på den norske varederivatbørsen Nasdaq Oslo. Under tilsynet ble det særlig sett på foretakets risikostyring og internkontroll, forholdet mellom Nasdaq Oslo og Nasdaq Clearing, medlemsvilkår og -oppfølgning, posisjonsregimet for varederivater og store enkeltaktørers betydning for Nasdaq Oslo.

En hendelse hos Nasdaq Oslo ASA 18. april 2018 førte til at handelsplassen var ute av drift deler av handelsdagen. Alle Nasdaqs handelsplasser i Norden og Baltikum ble berørt. Hendelsen hadde dermed betydning også utenfor Finanstilsynets virkeområde. Etter hendelsen har Nasdaq Oslo ASA lagt arbeid i å gjøre handelsplassens systemer og rutiner mer robust dersom en tilsvarende hendelse skulle inntreffe på nytt.

Posisjonsgrenser og rapportering av posisjoner i varederivater

Finanstilsynet har fastsatt forskrift med grenser for hvor store nettoposisjoner som kan holdes i varederivater som handles på handelsplasser i Norge og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter. Ved vesentlige endringer i markedet skal Finanstilsynet vurdere og eventuelt endre posisjonsgrensene. Posisjonsgrensene ble endret to ganger i 2018. Norges handelsplasser gir daglig Finanstilsynet en oversikt over posisjoner i varederivater som innehas av personer på handelsplassen, herunder medlemmene og deres kunder ned til sluttkundenivå. Videre skal verdipapirforetak som handler utenfor handelsplass daglig rapportere sine posisjoner i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter, herunder posisjoner som innehas av deres kunder ned til sluttkundenivå. På bakgrunn av denne rapporteringen fører Finanstilsynet tilsyn med om posisjonsgrensene overholdes.

Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

Det overordnede målet med tilsyn og overvåkning av de generelle atferdsreglene er å bidra til å sikre det norske verdipapirmarkedets omdømme og dermed dets funksjon som velfungerende kapitalkilde.

Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om shortsalg, listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder samt meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel. Finanstilsynet har et nært samarbeid med ØKOKRIM og Oslo Børs på dette området.

Flertallet av sakene som ble fulgt opp i 2018, ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetak og investorer. Mange saker ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på grunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets eget overvåkningssystem har utløst mange alarmer som har ført til videre undersøkelser.

I 2018 undersøkte Finanstilsynet følgende:

• 111 saker om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt/listeføring

• 54 saker om markedsmanipulasjon/urimelige forretningsmetoder

• 25 saker om flaggeplikt verdipapirhandel

• 46 saker om meldepliktig verdipapirhandel

• 836 alarmer fra Finanstilsynets eget overvåkningssystem

• 809 alarmer fra overvåkningssystemet om eierpasseringer

Totalt mottok Finanstilsynet 77 rapporter fra verdipapirforetak i henhold til bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon.

Prospektkontroll

Finanstilsynet skal godkjenne EØS-prospekter ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer på minst fem millioner euro beregnet over en periode på tolv måneder, som rettes til 150 personer eller flere i det norske verdipapirmarkedet. Det samme gjelder ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk regulert marked, inkludert kapitalforhøyelser på over ti prosent i selskaper med aksjer som allerede er notert på regulert marked.

I 2018 ble det godkjent noen færre aksjeprospekter enn foregående år. Totalt var det ti prospekter i forbindelse med førstegangs notering av aksjer på Oslo Børs eller Oslo Axess, mot 15 i 2017.

2018 var et godt år for å hente inn egenkapital, og særlig i de ni første månedene. Markedet ble noe mer utfordrende mot slutten av året. Det var høy aktivitet i denne perioden for førstegangs notering av aksjer, som for bl.a. Elkem, Shelf Drilling, Star Bulk Carriers og Fjordkraft Holding. Som et resultat av et tyngre marked i fjerde kvartal, valgte Ice Group å avbryte sin noteringsprosess etter å ha fått prospektet godkjent av Finanstilsynet.

Antall obligasjonsprospekter i 2018 var lavere enn i 2017. Dette var også et resultat av et noe mer utfordrende kapitalmarked mot slutten av 2018, da man så økte kredittpåslag. I årets tre første kvartaler var det historisk sett veldig høy aktivitet, særlig innen eiendom, kraft, shipping og olje og gass.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

Finanstilsynet kontrollerer den finansielle rapporteringen fra norskregistrerte foretak notert på regulert marked i Norge eller i annet EØS-land, og visse utenlandske foretak notert på regulert marked i Norge.

Finanstilsynet gikk i 2018 gjennom hele, eller deler av den finansielle rapporteringen til 30 foretak. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Alle noterte foretaks revisjonsberetninger ble gjennomgått. Åtte saker ble fulgt opp nærmere, og sju av disse er fortsatt under arbeid.

Finanstilsynet mottok ingen meldinger fra revisorer om at den finansielle rapporteringen fra utstederen ikke ga et riktig bilde. Finanstilsynet mottok én melding om at revisor trekker seg fra et oppdrag før ny revisor var valgt. Dette selskapet blir fulgt opp.

6.4.6 Revisjon og regnskapsføring

Tilsyn med revisorer

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at revisor ivaretar sin uavhengighet, samt utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen og god revisjonsskikk.

Samarbeid med bransjeforeningen

Den periodiske kontrollen er samordnet med Revisorforeningens kvalitetskontroll av egne medlemmer. Dersom Revisorforeningen finner forhold som kan gi grunnlag for vedtak om tilbakekall av godkjenning som revisor, blir saken sendt til Finanstilsynet for videre oppfølging. Revisorforeningens rapport om kvalitetskontrollarbeidet i 2018 er gjengitt i Finanstilsynets årsmelding. Samordningen gjelder ikke revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse. For disse gjennomfører Finanstilsynet alt tilsynsarbeidet. Foretak av allmenn interesse som revideres av de mindre revisjonsselskapene, er i hovedsak lokale sparebanker og mindre forsikringsforetak.

Tilsyn

I 2018 mottok Finanstilsynet om lag 80 signaler om mulige svakheter i revisjonen. Signalene kommer fra Revisorforeningen, skattemyndighetene, konkursbo, politiet og andre. Alle signaler blir gjennomgått og vurdert med tanke på videre oppfølging fra Finanstilsynet. Saker som Finanstilsynet ikke prioriterer å følge opp med stedlig tilsyn, kan bli avsluttet med at revisor blir bedt om å foreta en egenevaluering.

I 2018 gjennomførte Finanstilsynet 16 stedlige tilsyn. Tre av disse var selskapstilsyn hos selskaper som reviderer foretak av allmenn interesse. Revisjonsselskaper som kan påta seg revisjon av foretak notert på børs i USA, er også underlagt tilsyn av revisortilsynsmyndigheten i USA, Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB). To av tilsynene ble gjennomført som fellestilsyn med PCAOB, ledet av Finanstilsynet.

Finanstilsynet gjennomførte ingen tematilsyn på revisjonsområdet i 2018, men utarbeidet og publiserte samlerapporter etter de to tematilsynene som ble gjennomført i 2017.

Tilsyn med regnskapsførere

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, samt registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at regnskapsfører utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen, herunder god regnskapsføringsskikk.

Samarbeid med bransjeforeninger

Med til sammen rundt 14 400 regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig tilsynsdekning, selv om tilsynsarbeidet i hovedsak rettes mot regnskapsførerselskaper og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag.

Regnskap Norge gjennomfører kvalitetskontroll med sine medlemmer minst hvert sjuende år. Revisorforeningen gjør det samme for de av medlemmene som driver med regnskapsføringsvirksomhet. Bransjeforeningenes kontrollarbeid inngår i Finanstilsynets vurdering av hvordan tilsynsarbeidet kan drives mest hensiktsmessig ut fra en risikobasert tilnærming.

Tilsyn

I 2018 mottok Finanstilsynet 122 signaler om mulige svakheter i oppdragsutførelsen hos regnskapsførere.

I 2018 ble det gjennomført 63 stedlige tilsyn. Med unntak av tilsynene med de største regnskapsførerselskapene og grupperingene, rettes Finanstilsynets ressurser i stor grad mot saker med indikasjoner på at regnskapsførervirksomheten ikke drives i samsvar med gjeldende regelverk. I 2018 ble det gjennomført tilsyn med de to største regnskapsførergrupperingene. Mot slutten av 2017 ble det gjennomført et tematilsyn rettet mot hvordan oppdragsansvarlige regnskapsførere ivaretar sitt oppdragsansvar. Resultatene fra tilsynet ble publisert i en rapport i juni 2018. I desember 2018 ble det gjennomført et tematilsyn rettet mot foretak som utfører betalinger på vegne av sine oppdragsgivere. En rapport fra tilsynet vil foreligge i 2019.

6.4.7 Tjenestetilbyderes etterlevelse av hvitvaskingsloven

Autorisasjonsordningen for tilbydere av virksomhetstjenester ble lagt til Finanstilsynet med virkning fra 1. juli 2017. Det som faller inn under Finanstilsynets tilsynsområde er tjenestetilbydernes etterlevelse av hvitvaskingsloven.

6.4.8 Eiendomsmegling

I 2018 gjennomførte Finanstilsynet 21 ordinære stedlige tilsyn, hvorav 17 i eiendomsmeglingsforetak og fire hos advokater. I tillegg ble det gjennomført seks stedlige tilsyn på hvitvasking. Sentrale krav for boligformidlingen av betydning for forbrukere er prioritert. Et tematilsyn fra 2017 om off market-salg resulterte i skjerpede retningslinjer i 2018. Finanstilsynet gjennomførte omfattende undersøkelser av to advokaters eiendomsmeglingsvirksomhet, bl.a. på bakgrunn av advokatenes tilknytning til Boligbyggsaken. Begge ble ilagt forbud mot å drive virksomheten videre, og mistet advokatbevillingen på samme grunnlag.

Advokaters manglende etterlevelse av etterutdanningskravet resulterte i en nærmere vurdering og oppfølging av 167 advokater, hvorav 38 ble ilagt eiendomsmeglingsforbud. I tillegg er det i 2018 tilbakekalt totalt ti tillatelser, hvorav to foretakstillatelser, én meglertillatelse og sju advokaters rett til å drive eiendomsmegling pga. alvorlige regelbrudd eller manglende oppfyllelse av konsesjonsvilkår.

6.4.9 Inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med bevilling til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso). I 2018 ble det gjennomført fire stedlige tilsyn i inkassoforetak. I tillegg ble det gjennomført 14 undersøkelser på bakgrunn av tips, hvor Finanstilsynet mottok redegjørelse fra inkassoforetakene i enkeltsaker og fulgte opp foretakene der dette var nødvendig. I tillegg ble det gjennomført dokumentbaserte undersøkelser på økning i utleggsbegjæringer og payback-avtaler.

6.5 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2018 til driftsutgifter var opprinnelig på 360,5 mill. kroner, men ble økt med 6,0 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 13,9 mill. kroner fra 2017 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 380,4 mill. kroner. Utgiftene i 2018 summerte seg totalt til 402,2 mill. kroner, en økning på 8,8 pst. fra 2017.

De samlede lønnsutgiftene var på 274,7 mill. kroner, som var 7,0 pst. mer enn i 2017. Økningen i lønnsutgiftene kan delvis forklares med en tilbakeføring av for høy betalt pensjonspremie til Statens pensjonskasse tidligere år som ble gjort i 2017. Dersom pensjonspremien holdes utenfor blir veksten i lønnsutgiftene 4,4 pst. Styrkingen av budsjettrammen ble bl.a. brukt til å ansette flere. Tallet på årsverk var beregnet til 282 ved utgangen av 2018, som var elleve årsverk mer enn ved utgangen av 2017. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser en økning på 12,0 pst. fra 2017. Veksten skriver seg fra behov for å tilrettelegge lokalene for flere arbeidsplasser, fra utstyrskjøp og utvikling av IT-systemer. Økt budsjettramme har også gitt rom for å prioritere økt satsing på digitalisering sammenlignet med 2017.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, for behandling av konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak og for behandling av bevilling etter inkassoloven. Samlet ble det innbetalt 12 mill. kroner i 2018, mot 11,9 mill. kroner i 2017. Av dette var gebyr for kontroll av prospekter 11,4 mill. kroner, mot 11,2 mill. kroner i 2017.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av foretak som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike foretaksgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Stortinget har vedtatt at det fra 2018 er de budsjetterte utgiftene i året som er utgangspunktet for fordeling. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket etter utfyllende regler i forskrift. Statens innkrevingssentral krever årlig inn tilsynsavgift og andre gebyrer på vegne av Finanstilsynet. Dette arbeidet omfatter også regnskapsføring og rapportering av innbetalinger i statsregnskapet.

Etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene ble tilsynsavgiften sendt til foretakene under tilsyn for betaling i mai 2018. Samlet krav utgjorde 389,2 mill. kroner. I alt 14 769 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen, se fordelingen i figur 6.1. Av disse var 89 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere, med 11 347 enheter ved inngangen av 2018.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2018 skal foreligge innen 1. mai 2019, og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Kilde: Finanstilsynet.