5 Kunnskap, forskning og høyere utdanning

5.1 Innledning

Forskning og høyere utdanning er et av de viktigste områdene for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard.

Svalbard er en viktig plattform for forskning og høyere utdanning, og for internasjonalt samarbeid. Norge skal fortsatt være en sterk polarforskningsnasjon, og samtidig ha høy kvalitet på undervisning i høyere utdanning. Svalbard har en unik plassering i Arktis, og er utgangspunktet for en mengde forskningsaktiviteter, samt nasjonale og internasjonale samarbeidstokt.

Kunnskap om klimaendringer og miljøpåvirkning i polarområdene er viktig for å forvalte natur i rask endring. Gjennom å forske på de polare økosystemene får vi verdifull kunnskap om den fremtidige utviklingen også i andre områder. Svalbardforskningen bidrar til et solid kunnskapsgrunnlag for norsk politikk og forvaltning. Utdanningstilbudene ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) gir verdifull polarkompetanse til kandidater som skal ut i næringsliv og forvaltning, og de legger et grunnlag for fremtidens polarforskere. Kunnskap er dessuten viktig for omstilling og utvikling av næringsvirksomhet. Forskning og høyere utdanning er en sentral del av svalbardpolitikken, og bidrar til å oppfylle overordnede mål, blant annet om norske samfunn på øygruppen.

Svalbard er interessant for forskere fra hele verden og gir grunnlag for betydningsfullt internasjonalt samarbeid om miljø-, klima- og polarforskning. Svalbard må betraktes som en begrenset ressurs, også som forskningsarena. Det er etablert en rekke virkemidler og plattformer for samarbeid og deling, noe som bidrar til å redusere belastningen på naturen og sikre at forskningsfasilitetene benyttes bedre. Det er av stor verdi å samle forskere fra forskjellige fag og land til å samarbeide for å frembringe ny kunnskap og utvikling. Forskning på Svalbard krever omfattende planlegging, og alle som skal gjennomføre forskning på øygruppen må sette seg inn i gjeldende regelverk. All forskningsaktivitet skal skje innenfor gjeldende svalbardpolitikk, og som vertskap for den internasjonale forskningsvirksomheten har norske myndigheter tydelige forventninger til forskningsaktørene.

5.2 Mål for forskning og høyere utdanning på Svalbard

Regjeringens mål for kunnskap, forskning og høyere utdanning på Svalbard ligger fast. Disse ble senest slått fast gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, jf. Innst. 88 S (2016–2017):

• Forskning og høyere utdanning skal være en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard i årene fremover.

• Svalbard skal videreutvikles som plattform for internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking. Øygruppens infrastruktur og unike forskningsmuligheter skal utnyttes enda bedre enn i dag. Infrastrukturen må suppleres med tiltak som ytterligere styrker Svalbards posisjon innenfor internasjonal kunnskapsutvikling.

• Norge skal være en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på og om Svalbard, ikke bare tilrettelegger. En faglig ledende rolle må særlig sikres gjennom tyngde og kvalitet i norsk polarforskning.

• All aktivitet skal være i tråd med et overordnet hensyn til miljøet. Forskning og høyere utdanning innenfor klima/miljø er et naturlig fokusområde, og denne forskningen er selv avhengig av at området i størst mulig grad bevares uberørt av lokal påvirkning.

Med utgangspunkt i disse målene og oppfølging av forrige svalbardmelding er det utarbeidet en strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Her er det trukket opp ytterligere mål og rammer som også skal videreføres.

5.3 Aktørbilde

5.3.1 Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Universitetssenteret på Svalbard AS er et statlig aksjeselskap, eid av Kunnskapsdepartementet. UNIS er kjerneinstitusjonen i Forskningsparken i Longyearbyen. Svalbard forskningspark (Svalbard Science Center) ble åpnet i 2005, og er hovedarenaen for utdanning og forskning i Longyearbyen.

UNIS tilbyr høyere utdanning og driver forskning med utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbard gir. UNIS har ikke egen eksamensrett, men studietilbudet inngår i ordinære studieløp ved fastlandsuniversitetene. UNIS har fem studieretninger: Arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk, arktisk teknologi og arktisk sikkerhet med tilhørende forskning. UNIS tilbyr også kurs i fornybar energi. Undervisningen er i stor grad felt- og toktbasert, og fasilitetene i Ny-Ålesund forskningsstasjon benyttes når det er relevant. UNIS leier også de fredede bygningene som står igjen i Svea for bruk i undervisning og forskning, da dette er det eneste området på vestsiden av Svalbard med stabil og forutsigbar sjøis om vinteren.

I 2022 hadde UNIS 106 fast ansatte, der 60 av disse hadde vitenskapelige stillinger. Om lag halve staben er norske statsborgere. I tråd med gjeldende praksis i akademia lyses vitenskapelige stillinger ut internasjonalt for å få de beste søkerne. Det er imidlertid ønskelig å øke den norske andelen. Norskandelen blant studenter og rekruttering av norske forskere er viktig for at UNIS fortsatt skal være et viktig bidrag til et norsk familiesamfunn i Longyearbyen. UNIS deltar i flere sentre for fremragende forskning, et senter for fremragende utdanning og store EU-prosjekter. UNIS driver et arktisk sikkerhetssenter (ASC) som har som formål å øke kompetansen om sikker og bærekraftig menneskelig aktivitet i Arktis.

UNIS er en samarbeidsarena med ansatte og studenter fra mange land. De har samarbeidsavtaler med alle norske universiteter, og gode relasjoner til en rekke norske og internasjonale institusjoner. Mange forskningsprosjekter ved UNIS har direkte relevans for Svalbard, og resultatene blir tatt i bruk lokalt. Se boks 6.1.

Med unntak av 2020 og 2021 har UNIS utdannet mellom 208 og 217 studentårsverk i perioden 2016–2022, fordelt på over 700 studenter pr. år. Målet er at halvparten av studentene skal være fra norske institusjoner. I perioden 2016–2022 har det vært 45–51 pst. studenter fra norske universiteter ved UNIS.

Norske studenter som reiser på utveksling til utlandet gjennom Erasmus+, får et månedlig stipend. Studenter som reiser utenfor Europa mottar også støtte. Det er ingen tilsvarende støtteordning for opphold ved UNIS, og studenter som velger UNIS fremfor utenlandsopphold, kommer derfor dårligere ut økonomisk. Dette kan gjøre det mer krevende å rekruttere norske studenter. Regjeringen vil vurdere ulike tiltak for å øke andelen norske studenter ved UNIS.

Longyearbyen ble kåret til Norges beste studentby i 2023 i en undersøkelse fra studentum.no. Det var uteliv og hybeldekning som fikk toppskår, med studiemiljø og faglig kvalitet like bak.

Forstørr bilde

Foto: Norges arktiske studentsamskipnad

De nye studentboligene på Elvesletta ble offisielt åpnet i oktober 2021. Studentboligene har kapasitet til 300 studenter totalt. Disse boligene erstattet de gamle studentboligene som ligger i et rasutsatt område i Nybyen.

5.3.2 Norges forskningsråd – Svalbardkontoret

Forskningsrådets svalbardkontor er lokalisert i Forskningsparken i Longyearbyen, og har som hovedoppgave å bidra til et tydelig norsk vertskap gjennom koordinering av forskningen på Svalbard. Svalbardkontorets mål og virkemidler er derfor rettet inn mot å styrke forskningssamarbeidet både nasjonalt og internasjonalt.

Svalbardkontoret er både leder og sekretariat for Svalbard Science Forum (SSF), se kapittel 5.4.2. Kontoret har ansvaret for RiS-databasen, se kapittel 5.4.2 og gir støtte til samarbeid og feltarbeid på Svalbard gjennom egne tilskuddsordninger. En viktig del av Svalbardkontorets arbeid er faglig rådgiving til Sysselmesteren knyttet til behandling av søknader om forskningstillatelser.

5.3.3 Norsk Polarinstitutt (NP)

Norsk Polarinstitutt (NP) er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. NP har ansvar for kartlegging, miljøovervåkning og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis. Videre er NP faglig og strategisk rådgiver for sentralforvaltningen, sitter i Det interdepartementale polarutvalget og er faglig rådgiver for Miljødirektoratet og Sysselmesteren på Svalbard. NP har en omfattende virksomhet på Svalbard med bl.a. forskning, miljøovervåkning, topografisk kartlegging, geologisk kartlegging, forsknings- og logistikkservice, rådgivning og fyrettersyn. NP er en viktig kunnskapsprodusent og har en bred forskningsbasert kompetanse på områder der miljøforvaltningen har et direkte forvaltningsansvar i nord- og polarområdene eller har en helt sentral pådriverrolle både nasjonalt og i internasjonale prosesser. Videre utvikler, reviderer og leder NP Miljøovervåkningssystem for Svalbard og på Jan Mayen (MOSJ). Det er også en viktig oppgave for NP å delta aktivt i internasjonalt forskningssamarbeid, være et internasjonalt kontaktpunkt i polarsaker og formidle kontakt mellom norske og internasjonale fagmiljøer. NP samarbeider også gjennomå gi tilgang til instituttets infrastruktur, som kontorlokaler, feltutstyr og transport. NP bidrar, sammen med UNIS, med viktige logistikktjenester til en rekke norske og internasjonale forskningspartnere på Svalbard. I tillegg til lokaler i Longyearbyen, har instituttet kontorer i Ny-Ålesund og eier luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet. NP bruker forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» regelmessig rundt Svalbard. NP leder også Ny-Ålesund forskningsstasjon og følger opp forskningsstrategien for Ny- Ålesund. NPs portefølje på Svalbard evalueres kontinuerlig og tilpasses myndighetenes behov, og ble sist evaluert av Norges forskningsråd i 2023 (EVALBIOVIT). NPs forskning fikk meget gode skussmål, og ble generelt evaluert til veldig god. NPs forskere er godt representert på listene over de mest publiserte og siterte forskerne både nasjonalt og internasjonalt.

5.3.4 Kings Bay AS

Kings Bay AS er et heleid statlig selskap med hovedkontor i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier infrastrukturen, grunnen og de fleste byggene i Ny-Ålesund, og har ansvaret for drift og utvikling i Ny-Ålesund.Kings Bay AS leier ut 13 bygg til forskningsinstitusjoner fra 10 ulike nasjoner, og rundt 20 forskningsinstitusjoner har hvert år forskningsprosjekter i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier og vedlikeholder Svalbards største samling av automatisk fredede bygninger på Svalbard. Klima- og miljødepartementet har styrket Kings Bay AS sitt drifts- og investeringsbudsjett, slik at selskapet i 2024 har 79,1 millioner kroner i drifts- og investeringstilskudd, noe som er 57,5 millioner kroner mer enn i 2018.

5.4 Virkemidler og forskningsaktivitet

5.4.1 Norsk forskningsledelse – overordnede rammer og prinsipper for forskning og høyere utdanning

Ingen andre steder i Arktis kan tilby en forskningsplattform som har så lett tilgjengelig og velutbygd forskningsinfrastruktur for klima- og miljøforskning som Svalbard. Samtidig setter målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur samt lokal infrastruktur begrensninger for omfang og aktivitet.

Regjeringen vektlegger en fremtidsrettet og bærekraftig videre utvikling av forskning og høyere utdanning på Svalbard. Aktiviteten skal være i tråd med etablerte internasjonale standarder for vitenskapelig praksis, og skal foregå innenfor rammene av norsk forskningspolitikk og norsk forskningsledelse på Svalbard, i tråd med norske lover og regelverk. Norge har lagt til rette for høyere utdanning gjennom UNIS, og UNIS skal være eneste institusjon for høyere forskningsbasert utdanning på Svalbard. Det innebærer at det ikke vil bli lagt til rette for at det etableres nye høyere utdanningstilbud på Svalbard utenom UNIS.

Forstørr bilde

Foto: Marjolaine Verret, UNIS

Med utgangspunkt i forrige stortingsmelding om Svalbard ble det i 2018 utarbeidet en strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Den beskriver mål og ambisjoner, samt rammer og overordnede prinsipper for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Innenfor rammen av den overordnede strategien la Norges forskningsråd frem en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund forskningsstasjon i 2019.

Regjeringen mener strategiene har fungert godt for å nå målet om å utvikle kunnskap og kompetanse på høyt vitenskapelig nivå. Strategiene gir en god plattform og policy for forskningsvirksomheten og forskningssamarbeidet. Strategiene uttrykker ambisjoner om og virkemidler for bedre ressursutnyttelse og koordinering, tydeligere prioritering av naturvitenskapelige fag, styrket kvalitet og faglig ledelse, samarbeid og deling av utstyr og data. Regjeringen vil videreføre strategiene og de mål og rammer for forskning og høyere utdanning på Svalbard som følger av disse.

Gjennom strategiene har norske myndigheter tydelige forventninger til forskningsaktørene. Norsk forskningsledelse utøves gjennom å holde oversikt, regulere og koordinere forskningsvirksomheten for å redusere den samlede belastningen på naturmiljøet på Svalbard og for å sikre at forskningsaktiviteten skjer innenfor gjeldende svalbardpolitikk.

Regjeringen forutsetter at forskningsmiljøene på Svalbard har de høyeste vitenskapelige ambisjoner for sin forskning, og etterstreber kvalitet gjennom internasjonalt samarbeid. Forskningsresultater og data skal gjøres åpent tilgjengelig og publiseres på en slik måte at de bidrar til utvikling av forskningsfronten og kan tas i bruk. Regjeringen ser fortsatt et potensial i mer systematisk og forpliktende samarbeid om forskningsinfrastrukturen på Svalbard. Målet er at alle forskningsinstitusjonene som opererer på Svalbard, skal se en merverdi i økt samarbeid og deling og gjensidig tilgang til forskningsinfrastruktur.

Forskningsaktivitet og utdanningstilbud skal ta utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet gir, dvs. at klima, natur og miljø skal være fokusområder. Aktiviteten skal være av en slik art at den bare eller best kan utføres på Svalbard.

All forsknings- og utdanningsaktivitet skal ta hensyn til behovet for å minimere fotavtrykk og samlet belastning på miljøet. Dette kan oppnås gjennom samordning av aktivitetene og deling av data og resultater fra feltarbeid. Forskningsdata skal gjøres tilgjengelig og deles i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper.

Forskningen på Svalbard skal i hovedsak foregå med utgangspunkt i etablerte lokalsamfunn og etablerte forskningsstasjoner. Dette vil gjelde for forskningsaktivitet i alle lokalsamfunn. Den restriktive praksisen når det gjelder tillatelse og vilkår etter svalbardmiljøloven for virksomhet som medfører natur- og landskapsinngrep utenfor planområdene, videreføres. Dette innebærer at det ikke kan påregnes tillatelse til opprettelse av nye forskningsstasjoner eller annen større, permanent forskningsinfrastruktur utenfor planområdene.

Innenfor planområdene er det press på eksisterende infrastruktur. I både Longyearbyen og Ny-Ålesund skal forvaltningen av grunn og eiendom, og etablering og bruk av bygninger for forskning- og utdanningsformål, være i samsvar med arealplan og bestemmelser, samt prinsipper og rammer for høyere utdanning og forskning.

Prinsippet om at forskning i hovedsak skal foregå med utgangspunkt i etablerte lokalsamfunn og etablerte forskningsstasjoner, får også betydning for forskningsaktivitet som drives ut fra hytter på statens grunn på Svalbard. Regjeringen vil se nærmere på reglene som gjelder for hytter på statens grunn, med sikte på å oppdatere rettstilstanden til dagens situasjon. Forskningsvirksomhet i de vernede områdene på øygruppen bør begrenses til det som ikke kan foregå andre steder.

Som hovedregel vil de fleste aktiviteter i felt kreve tillatelse fra Sysselmesteren. For aktivitet i territorialfarvannet kan det være nødvendig med tillatelse fra andre myndigheter, herunder Fiskeridirektoratet og Sokkeldirektoratet. Ferdsel i felt krever høy grad av sikkerhetsstyring, sikkerhetsopplæring og logistikkstøtte for både studenter og forskere. Regjeringen vil vurdere hvordan man kan sikre at all forskningsaktivitet i felt skjer etter tilstrekkelig sikkerhetsopplæring og med nødvendig logistikkstøtte.

5.4.2 Samarbeidsfora og støtteordninger

De overordnede prinsippene for forskning og utdanning på Svalbard ligger i dag til grunn for arbeidet i ulike koordinerings- og samarbeidsfora.

Svalbard Science Forum (SSF)

SSF er et forum for samarbeid mellom alle de viktigste forskningsfasilitetene og -aktørene på Svalbard. Dette inkluderer også aktørene i Hornsund og Barentsburg, men aktørene i Barentsburg er midlertidig suspendert. Forskningsrådets svalbardkontor stiller med leder og sekretariat. SSF har et eget mandat vedtatt av Kunnskapsdepartementet, senest revidert i 2019. Det viktigste formålet med SSF er å bidra til høy vitenskapelig kvalitet i all forskning på Svalbard gjennom god koordinering av forskningsaktiviteter, tilby lett tilgjengelig informasjon om forskningen og styrke samarbeidet mellom både enkeltforskere og institusjoner.

Research in Svalbard (RiS)

RiS-databasen er en søkbar oversikt over pågående forskningsprosjekter på Svalbard. Databasen administreres av Forskningsrådet, og det er de senere år gjort betydelige forbedringer av databasen. De fleste forskningsprosjektene på Svalbard registreres i portalen, og alle prosjekter som søker Sysselmesteren om tillatelser eller Forskningsrådet om finansiering, skal være registrert i RiS. Det samme gjelder alle prosjekter som innebærer opphold i Ny-Ålesund. Forskningsrådet kvalitetssikrer at det er reelle forskningsaktører og forskningsprosjekter som registreres med prosjekter i RiS-databasen.

Arctic Field Grant (AFG) og Svalbard Strategic Grant (SSG)

Arctic Field Grant og Svalbard Strategic Grant er en del av Forskningsrådets støtteordninger for å fremme polarforskning. Arctic Field Grant støtter masterstudenter, doktorgradsstudenter og forskere som ikke allerede er etablert på Svalbard. Det lyses normalt ut inntil 4 mill. kroner. Midlene skal i hovedsak dekke kostnader knyttet til feltarbeid på Svalbard, og dermed stimulere til økt norsk forskningsaktivitet ved Ny-Ålesund forskningsstasjon.

Svalbard Strategic Grant er et virkemiddel som tar sikte på å fremme koordinering, samarbeid og datadeling mellom forskere med relevans for Svalbard. SSG er et virkemiddel som støtter forskernettverk, men en norsk institusjon må stå som ansvarlig søker.

Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS)

SIOS er et norskinitiert, internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur og deling av data. SIOS har i alt 29 medlemmer fra 10 land. Samarbeidet skjer i form av en forening der foreningens styreleder skal være tilsatt ved en av de norske medlemsinstitusjonene.

Fellesaktivitetene i SIOS er organisert gjennom SIOS Svalbard AS, som er et heleid datterselskap av UNIS. Disse aktivitetene er for det meste finansiert gjennom et forskningsrådsprosjekt, SIOS Knowledge Centre, men også av en medlemsavgift.

Medlemmene i SIOS skal gjøre sine observasjonsdata tilgjengelige og forståelige for hverandre. Observation Facility Catalogue er en kartbasert tjeneste som gir oversikt over alle lokaliteter med observasjoner under SIOS. SIOS bidrar til å redusere unødig duplisering av observasjoner, og reduserer dermed fotavtrykket på det sårbare miljøet på Svalbard.

SIOS utgir SESS-rapporten (State of Environmental Science in Svalbard) som beskriver status og behov for observasjonssystemet for jordsystemforskning innen mange forskjellige domener.

Det er fortsatt en utfordring at flere institusjoner ikke er med i SIOS. Det er et langsiktig mål å endre dette. Det er behov for en evaluering av SIOS, og Forskningsrådet har satt i gang en evaluering av SIOS Knowledge Centre. Den forventes avsluttet i løpet av 2024.

Svalbardkonferansen

Svalbard Science Conference ble arrangert første gang i 2017 og arrangeres deretter hvert annet år. På hver konferanse har det vært om lag 300 deltakere, noe som gjør konferansen til en sentral internasjonal møteplass for dialog om forskningen på Svalbard. Svalbard Science Conference blir arrangert av Norges forskningsråd og Norsk Polarinstitutt i samarbeid med Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC).

Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC)

Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) er et uformelt samarbeidsorgan for forskningsinstitusjonene som forsker ved Ny-Ålesund forskningsstasjon. NySMAC har 18 medlemsinstitusjoner og Norsk Polarinstitutt er sekretariatet for forumet. NySMAC har vært sentralt for utvikling av de fire felles flaggskipsprogrammene som omfatter det marine systemet i Kongsfjorden, økologiske prosesser på land, atmosfærens tilstand og glasiologisk forskning.

5.4.3 Omfang og kvalitet på svalbardrelatert forskning

Norge er blant de største bidragsyterne til verdens polarforskning, særlig i Arktis. Norge er også overlegent størst når det gjelder publiseringer fra Svalbard. Forskere ved norske institusjoner bidrar i flertallet av de spesielt høyt siterte svalbardartiklene. Det har ikke vært gjennomført noen kartlegging av ressursinnsatsen i norsk polarforskning etter 2018, men Forskningsrådet har bestilt en slik gjennomgang fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og den forventes ferdig sommeren 2024.

I statistikkåret 2018 ble det lagt ned ca. 500 årsverk innen forskning og utvikling på Svalbard. Dette inkluderer de internasjonale bidragene, samt undervisning og støttefunksjoner.

Forskningsrådets Kartleggings- og publiseringsanalyse fra 2014 viste at norske forskere siteres noe sjeldnere enn andre store polarforskningsnasjoner, og at svalbardforskning siteres mindre enn annen polarforskning. Årsaken til det siste kan være at resultatene er for stedsspesifikke. Som et svar på dette utlyste Forskningsrådet inntil 50 mill. kroner til «Svalbard i en pan-arktisk kontekst» i 2023, gjennom det øremerkede programmet for polarforskning, og alt gikk til naturvitenskapelig forskning.

Forskningsrådets evaluering av norsk polarforskning fra 2017 og oppfølgingsplanen fra 2020 pekte særlig på betydningen av konkurransebaserte ordninger for å øke kvaliteten i norsk polarforskning. Konkurransemidlene til polarforskning gjennom Forskningsrådet er styrket med 15 mill. kroner fra og med budsjettåret 2020, fra om lag 50 mill. kroner til om lag 65 mill. kroner. Prosjekter med svalbardrelevant forskning utgjør om lag 30 pst. av de konkurransebaserte polarforskningsmidlene i Forskningsrådet.

Både evalueringen og oppfølgingsplanen pekte på viktigheten av store tverrfaglige satsinger. De to store polhavsprogrammene Arven etter Nansen og GoNorth er gode eksempler på dette. Disse to store forskerkonsortiene har operert i havområdene i Barentshavet og Polhavet nord for Svalbard, men med Svalbard som utgangspunkt for toktene. Norges isgående forskningsfartøy FF «Kronprins Haakon» har muliggjort banebrytende og forvaltningsrettet forskning om det marine økosystemet og studier av vannsøylen fra havbunnen, inkludert undersjøisk geologi, til sjøisen. Arven etter Nansen har hatt et totalbudsjett på 740 mill. kroner over 7 år, der 50 pst. er finansiert fra Kunnskapsdepartementet gjennom Norges forskningsråd, og 50 pst. er egenfinansiering fra institusjonene. Go North har bestått av flere delprosjekter med hver sin eksterne finansiering. Institusjonene arbeider med planer om videreføring av prosjektene, og gjennom dette også videre samarbeid med andre lands isgående forskningsfartøy.

Forstørr bilde

Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Infrastruktur

Omfanget og kvaliteten på forskningsaktiviteten er avhengig av moderne og tilgjengelig infrastruktur. Fiberkablene mellom Svalbard og fastlandet er av svært stor betydning. Datamengdene øker, og bruk av digitale sensorer av ulike slag produserer data uten at forskeren selv er der. Alt dette krever hurtig og stabil internettforbindelse.

Forskningsfartøyet FF «Kronprins Haakon» ble satt i drift i januar 2018. Fartøyet er designet for å kunne støtte alle typer marin forskning i både åpent og islagt farvann. FF «Kronprins Haakon» eies av Norsk Polarinstitutt, mens Havforskningsinstituttet er operatør. Kystvakten gir også verdifull støtte til norsk polarforskning ved å gi tilgang til forskningstokt med KV «Svalbard».

Forskningsstasjonen Ny-Ålesund er en viktig infrastruktur i seg selv, med sin forskningsaktivitet og den felles infrastrukturen som er bygget opp der.

5.5 Utviklingstrekk og utfordringer

Behovet og interessen for klima- og miljøforskning med utgangspunkt i polområdene, samt hensynet til nasjonal kontroll, dels forsterker og dels gir nye utfordringer for forskning- og høyere utdanning på Svalbard.

Det er økende interesse for forskning på Svalbard fra utenlandske institusjoner. Per mai 2024 er det 678 aktive forskningsprosjekter som ledes av forskere fra 192 institusjoner fra til sammen 30 land. Norske institusjoner står for nesten halvparten av aktiviteten, og leder 291 prosjekter registrert i Research in Svalbard (RiS), og er partnere i ytterligere 69 prosjekter. Forskning på hvordan klimaendringene i Arktis påvirker vær og klima i andre deler av verden tiltrekker forskere fra hele den nordlige halvkule.

Det er behov for en tydelig og sterk norsk forskningsledelse på Svalbard. Gjennomgangen av aktørene og virkemidlene i forskning og høyere utdanning viser et godt grunnlag, men regjeringen ser behov for ytterligere tiltak. Regjeringen vil derfor opprette et eget Svalbard forskningskontor (Svalbard Science Office) innenfor gjeldende budsjettramme, bestående av ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd, for å få en tydeligere norsk forskningsledelse og få enda bedre oversikt over utviklingen av forskningen på Svalbard. Kontoret skal følge opp og implementere forskningsstrategien for Svalbard, være et tydelig kontaktpunkt for utenlandske forskningsmiljøer og utarbeide en årlig rapport over all forskningsaktiviteten på Svalbard. Svalbard forskningskontor bør være lokalisert i Forskningsparken i Longyearbyen.

Regjeringen vil videreføre satsingen på polarforskning og den spesielle vektleggingen av svalbardforskningen. For Norge som polarnasjon er det en prioritert forskningspolitisk oppgave å fremme en sterk og synlig polarforskning. Dette gjelder Svalbard, men også forskning med tilknytning til Arktis og Antarktis, inkludert polhavene. Norges forskningsråd har som regjeringens rådgiver, forskningspolitiske aktør og finansiør, en viktig rolle her. Det er behov for god og strategisk bruk av tilgjengelige midler til polarforskningen i tråd med de politiske prioriteringene som gis, og videreutvikling av solide fagmiljøer med god rekruttering.

EUs interesse for Svalbard og Arktis har økt, og samarbeidet er økende. Likeledes har polarsamarbeid og polarforskning økende oppmerksomhet i det bilaterale samarbeidet med flere land. Regjeringen vil legge til rette for internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger. De generelle virkemidlene gjennom Norges forskningsråd, og norsk deltakelse i de europeiske rammeprogrammene, skal bidra til dette. Norge bør ha en sterk og tydelig stemme i dette samarbeidet.

Det er utviklet flere mekanismer for koordinering og virkemidler for samarbeid og deling av infrastruktur og data. Det eksisterer flere samarbeidsarenaer, men potensialet for deling og samarbeid er ikke tatt helt ut. Åpen forskning og samarbeid er essensielt på Svalbard, særlig for å redusere den totale belastningen på naturen.

Det må arbeides videre med virkemidler for å få flere norske forskere til å benytte Ny-Ålesund forskningsstasjon, herunder vurdere modellene for betaling for opphold i Ny-Ålesund, samt finansieringsmodellene for forskningsstøtte. I 2023 styrket regjeringen finansieringsordningen «Arctic Field Grant» med et engangsbeløp.

UNIS er den største forskningsinstitusjonen på Svalbard målt i publikasjoner (NIFU 2017:6) og i antall prosjekter (RiS-databasen). De bidrar sterkt til internasjonalt forskningssamarbeid og til rekruttering av nye polarforskere.

UNIS har bygd opp betydelig lokal kunnskap om blant annet naturforhold, geologi, permafrost og teknologi for arktiske forhold som gir viktige bidrag til samfunnsutviklingen i Longyearbyen og for forvaltningen av natur og miljø på øygruppen. UNIS har også bygd opp kompetanse som er relevant for utvikling av fornybare energiløsninger på Svalbard. Arctic Safety Centre (ASC) har potensial for å videreutvikles gjennom kobling mellom naturvitenskap, teknologi og sikkerhetsfaget.

Med en høy andel norske studenter og forskere, bidrar UNIS positivt til et norsk familiesamfunn i Longyearbyen. Det er fortsatt behov for virkemidler som gjør UNIS mer attraktiv for norske søkere til både studieplasser og stillinger. Regjeringen vil vurdere en målsetting om ansettelse av norske fagpersoner ved UNIS. Det er ønskelig at flere programstudenter ved de norske universitetene tar et semester ved UNIS, og regjeringen vil arbeide videre med virkemidler for å oppnå dette. Det er viktig at UNIS fortsetter det gode samarbeidet med fastlandsuniversitetene for å styrke rekrutteringen av norske studenter og kvaliteten i studietilbudene. Regjeringen vil at UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanningstilbud på Svalbard.

5.6 Særlig om Ny-Ålesund forskningsstasjon

5.6.1 Innledning

Ny-Ålesund forskningsstasjon er viktig i norsk svalbardpolitikk som en norsk plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid. Norsk Polarinstitutt leder Ny-Ålesund forskningsstasjon og Kings Bay AS drifter lokalsamfunnet. Bygninger og annen viktig infrastruktur i Ny-Ålesund forskningsstasjon, inkludert større/felles forskningsinfrastrukturer, eies og driftes av norske statlige institusjoner og statlig eide selskaper.

Ny-Ålesund utvikler seg videre som den klart ledende forskningsstasjonen for polarforskning i Arktis. Kings Bay AS leier ut 13 bygg til forskningsinstitusjoner fra 10 ulike nasjoner, og rundt 20 forskningsinstitusjoner har hvert år forskningsprosjekter i Ny-Ålesund. I 2023 ble det registrert 267 forskningsprosjekter i Ny-Ålesund, og dette er på tilsvarende nivå som de siste fem årene. Antall gjestedøgn fra forskere har variert mellom 15 115 (2019), 13 906 (2022) og 13 473 (2023). Den norske andelen av besøkende forskere varierer mellom ca. 3 500 og 6 500. Aktiviteten har over tid gitt uttelling i form av svært lange og verdifulle tidsserier. Flere tidsserier er nå 50 år gamle.

Statens Kartverk gjør jordobservasjoner fra sitt anlegg utenfor Ny-Ålesund. Dette inngår i produksjon av global referanseramme og utgjør grunnlaget for alle posisjonstjenester som benyttes på kloden.

5.6.2 Forskningsstrategi for Ny-Ålesund

Som oppfølgning av svalbardmeldingen fra 2016, fikk Forskningsrådet i oppgave å utarbeide en forskningsstrategi for Ny-Ålesund, som kom våren 2019. Det er Norsk Polarinstitutt som har ansvaret for koordineringen av forskningen og den daglige implementeringen og oppfølgningen av forskningsstrategien for Ny-Ålesund. Regjeringen vil videreføre forskningsstrategien for Ny-Ålesund og de mål og rammer for forskning og høyere utdanning som følger av denne.

5.6.3 Forskningsaktiviteten

Hele området og omgivelsene rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon er i seg selv et naturvitenskapelig laboratorium i et uberørt arktisk naturmiljø, der den lokale miljøpåvirkningen og belastningen fra ferdsel skal være redusert til et minimum. Det er derfor svært viktig at belastningen av annen aktivitet enn forskning, og spesielt belastningen fra fartøy og turister i området, er begrenset. Undervisning er begrenset til forskningsrelatert undervisning på mastergradsnivå, men med unntak for UNIS, som på grunn av sin særstilling på Svalbard, også kan benytte Ny-Ålesund i undervisningen på bachelornivå.

Norsk Polarinstitutt gjorde i 2022 undersøkelser i Kongsfjorden. Det er mye båttrafikk i Kongsfjorden, med størst trafikk i juni-september. I denne perioden overskrider støynivået ofte de internasjonalt aksepterte terskelverdiene for forstyrrelse av sjøpattedyr. Regjeringen ser at det er behov for å kartlegge støybelastningen på livet i fjordene på Svalbard som har mye trafikk, herunder Isfjorden og Kongsfjorden, og vurdere behovet for tiltak. I tillegg medfører skipsanløp brudd på det forskriftsfestede forbudet mot radiosendere med signaler i frekvensbåndet 2–32 GHz og forstyrrelser på Kartverkets jordobservasjoner.

Forstørr bilde

Foto: Roar Blomstrand, Kings Bay AS

Kings Bay AS og Norsk Polarinstitutt har sørget for en utvikling der forskningsinstitusjonene i større grad benytter seg av tematiske sentre knyttet til prioriterte områder med utstyr for felles bruk, som driftes av Kings Bay AS. Dette arbeidet fortsetter.

Kings Bay AS, Norges Forskningsråd og Norsk Polarinstitutt har vurdert tiltak for å stimulere norske forskere til i større grad å benytte forskningsmulighetene i Ny-Ålesund. Det er blant annet pekt på behov for å vurdere modellene for betalingen for opphold i Ny-Ålesund samt finansieringsmodellene for forskingsstøtte.

Klimautfordringene og endringene i permafrosten fører til skade på bygningsmassen i Ny-Ålesund, på grunn av ustabile grunnforhold. Det er behov for refundamentering av et stort antall bygninger og reparasjoner av skader. Regjeringen har derfor styrket Kings Bay AS økonomisk gjennom å øke drifts- og investeringstilskuddet. Energiforsyningen i Ny-Ålesund er basert på diesel. Systemene er relativt gamle og må etter hvert fornyes. I den forbindelse vil det være nødvendig å vurdere mer fremtidsrettede, grønne energikilder.

Ny-Ålesund ble i 2023 koblet på mobilnettet. For ikke å forstyrre forskningsinstrumenter, kan man ikke bruke trådløst nett og blåtann.

5.7 Tiltak

Regjeringen vil:

• Videreføre strategiene og følgende mål og rammer for forskning og høyere utdanning på Svalbard som følger av disse:

  • Forskningsaktivitet og utdanningstilbud skal ta utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet gir.

  • Forskningsmiljøene skal ha de høyeste vitenskapelige ambisjoner for sin forskning, og etterstrebe kvalitet gjennom internasjonalt samarbeid.

  • Forskningsdata og -resultatene skal gjøres åpent tilgjengelig og deles og publiseres på en slik måte at de bidrar til utvikling av forskningsfronten.

  • All forsknings- og utdanningsaktivitet skal ta hensyn til behovet for å minimere fotavtrykk og samlet belastning på miljøet.

  • Arbeide for et mer systematisk og forpliktende samarbeid om forskningsinfrastrukturen på Svalbard.

  • Forskningsmiljøene skal dele informasjon om planlagte prosjekter i felt og samordne aktiviteter så langt det er mulig.

  • Alle forskere, studenter og institusjoner som har aktivitet i felt må besitte riktig kompetanse og ha nødvendig logistikkstøtte.

  • Forskningen på Svalbard skal i hovedsak foregå med utgangspunkt i etablerte lokalsamfunn og etablerte forskningsstasjoner.

  • UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanningstilbud på Svalbard.

• Videreføre satsingen på polarforskning og den spesielle vektleggingen av svalbardforskningen.

• Innenfor gjeldende budsjettramme opprette et eget Svalbard forskningskontor bestående av ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd for å få en tydeligere norsk forskningsledelse på Svalbard.

• At Svalbard forskningskontor får ansvar for å utarbeide en årlig rapport om forskningsaktiviteten på Svalbard.

• Legge til rette for internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger, bl.a. gjennom finansieringsordningene.

• Vurdere reglene som gjelder for hytter på statens grunn med sikte på å oppdatere rettstilstanden til dagens situasjon.

• At UNIS skal videreutvikle sin rolle og profil som en av de mest sentrale institusjonene i norsk polar- og svalbardforskning og høyere utdanning.

• At UNIS skal videreutvikle samarbeidet med fastlandsuniversitetene for å styrke rekruttering og kvalitet til studietilbudene.

• Vurdere en målsetting om ansettelse av norske fagpersoner ved UNIS.

• Vurdere ulike tiltak for å øke andelen norske studenter ved UNIS.

• At Arctic Safety Centre (ASC) skal videreutvikles for forskning og utdanning.

• Arbeide videre med virkemidler for å få flere norske forskere til å benytte Ny-Ålesund forskningsstasjon.