6 Samfunnssikkerhet, redning og beredskap

6.1 Innledning

I perioden siden forrige melding til Stortinget om Svalbard ble lagt frem, har det vært rettet stor oppmerksomhet mot å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet, redning og beredskap på og rundt Svalbard. Sektorprinsippet gjelder på Svalbard som ellers i landet. Den enkelte sektor har ansvar for å vurdere risiko, sårbarhet og eventuelle avbøtende tiltak.

Beredskapsevnen lokalt er god. Det er stor evne og vilje til å håndtere hendelser fra de etablerte ressursene, fra lokalbefolkningen og fra næringsliv og andre aktører på Svalbard. Dette er illustrert ved gjentatte tilfeller hvor tilgjengelige krefter og ressurser lokalt har bistått ved ulike hendelser. Beredskapen er imidlertid ikke dimensjonert for å håndtere større hendelser eller hendelser som skjer samtidig over lengre tid. Det vil i slike tilfeller være behov for tilførsel av ressurser fra fastlandet.

Kapittelet gir en beskrivelse av utviklings- og utfordringsbildet, involverte aktører og deres roller, ansvar og ressurser, samt tiltak.

6.2 Utviklingsbilde og utfordringer

6.2.1 Klimaendringer og økt aktivitet

Norsk klimaservicesenter1 la i 2019 frem klimaprofil for Longyearbyen. Longyearbyen vil i fremtiden oppleve mer nedbør i form av regn, og økt snø- og bresmelting. Endringene vil resultere i flere og større flommer, og snø- og sørpeskred vil skje oftere. Varmere vær og økt nedbør gir økt slitasje på bygg og infrastruktur, som i større grad må sikres mot erosjon og ras.

Forstørr bilde

Kilde: Kystverket/Fiskeridirektoratet

Mindre is innebærer at seilingssesongen rundt Svalbard blir lengre, og området som er seilbart blir større. Operasjonsområdet for søk og redning forstørres parallelt. Risikoen for skipsulykker i fjerntliggende og sårbare områder øker som følge av økt aktivitet, i tillegg til forhøyet risiko og behov for medisinsk evakuering fra fartøy som befinner seg langt unna Longyearbyen. Veksten i aktivitet på og rundt Svalbard innebærer at det til tider er langt flere mennesker der enn det tilgjengelige beredskapsressurser er dimensjonert for. I Sysselmesterens risiko- og sårbarhetsanalyse for 2022–2026 er risikoen for ulykker til sjøs vurdert overordnet til å være høy.

6.3 Aktørene og deres virkemidler

6.3.1 Sysselmesteren på Svalbard

Sysselmesteren er den sentrale instansen for planlegging og gjennomføring av tiltak innen samfunnssikkerhet og beredskap på øygruppen, og har ansvaret for redningstjenesten på og rundt Svalbard.

Sysselmesteren leder beredskapsrådet på Svalbard i egenskap av å ha samme myndighet som en statsforvalter. I beredskapsrådet deltar Sysselmesteren, Longyearbyen lokalstyre, Kings Bay AS, CHC Helikopter Service AS, COOP Svalbard, Avinor Svalbard, Norges vassdrags- og energidirektorat, Svalbard kirke, Meteorologisk institutt, Longyearbyen brann og redning, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Telenor Svalbard, Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps, Universitetssenteret på Svalbard, Leonard Nilsen & Sønner AS, Universitetssykehuset Nord-Norge Longyearbyen og Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø.

Sysselmesteren er som politimester leder for redningsledelsen ved den lokale redningssentralen (LRS) på Svalbard. Medlemmene i redningsledelsen overlapper i noen grad med medlemmene i beredskapsrådet. Ved hendelser er håndteringen avhengig av innsats fra frivillige og tilførsel av ressurser fra fastlandet ved behov.

Nødmeldetjenesten på Svalbard

Justis- og beredskapsdepartementet utreder hvordan nødmeldetjenesten (nødanrop 112) på Svalbard kan organiseres og driftes mest hensiktsmessig. Utredningen vil ferdigstilles i 2024.

Svalbard-ROS

Sysselmesteren utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for eget ansvarsområde. Inneværende Svalbard-ROS gjelder for perioden 2022–2026. Analysen gir blant annet en vurdering av akutt forurensning, atomhendelser, ulykker til sjøs, skred, flom og cyberangrep. Sysselmesteren har utarbeidet en helhetlig plan for oppfølging av analysen, med oversikt over risikoreduserende tiltak, ansvarsavklaringer og statusbeskrivelser. Sysselmesteren har også planverk for forsyningssikkerhet mv.

Sysselmesterens ressurser

De samlede transportressursene til Sysselmesteren er nødvendige for å kunne drive oppsyn og utøve myndighet, for en effektiv politi- og redningstjeneste, og for ambulanse og syketransport i og utenfor Svalbards territorialfarvann. Fra 2016 til 2024 er bevilgningen på svalbardbudsjettet kap. 0006 Sysselmesterens transporttjeneste økt med om lag 33 pst. I samme periode er bevilgningen på Sysselmesterens driftsbudsjett, svalbardbudsjettet kap. 0005, økt med nær 72 pst. Bevilgningsøkningene styrker Sysselmesterens evne til å føre kontroll på Svalbard. Videre følger bevilgningsøkningene den økte aktiviteten på og rundt Svalbard generelt, og derav flere forvaltningsoppgaver for Sysselmesteren.

Helikopter

Sysselmesteren disponerer to allværshelikoptre av typen Super Puma redningshelikoptre, som benyttes til søk og redning på Svalbard og i nærliggende områder. Utrykkingstiden er to timer. Hvert helikopter kan hente opp inntil 18 personer innenfor en radius på 120 nautiske mil.

Justis- og beredskapsdepartementet inngikk i 2021 kontrakt med en privat aktør om drift av en ny sivil redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste. Ansvaret for driften av Svalbardbasen ble overtatt av CHC Helikopter Service i 2022.

Forstørr bilde

Foto: Stein Olav Bredli, Sysselmesteren

Tjenestefartøy

Sysselmesteren har siden 2014 disponert det innleide tjenestefartøyet «M/S Polarsyssel». Fartøyet har bl.a. isklasse og helikopterdekk. Seilingssesongen ble utvidet til hele året fra 2020. Sysselmesteren disponerer også det mindre fartøyet «Fjordsyssel».

6.3.2 Kystvakten

Kystvakten og Sysselmesteren har samarbeidsavtaler for Kystvaktens støtte til Sysselmesteren ved myndighetsutøvelse, innen søk og redning, ved oljevernaksjoner, ved kontroll av verneområder og i forbindelse med slepekapasitet. Kystvakten, Sysselmesteren, Tolletaten og Sjøfartsdirektoratet samarbeider om kontrolloppgaver mot fartøy som anløper Svalbard. Kystvakten og Sysselmesteren øver jevnlig sammen, og Kystvakten har fartøy med isklasse og helikopterdekk som kan benyttes av Sysselmesterens helikoptre. Kystvakten har normalt kontinuerlig tilstedeværelse i fiskevernsonen ved Svalbard.

6.3.3 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt varsler vær og bølger for havområdene nord for 65°. Meteorologisk institutt kartlegger også isforholdene for bruk i navigasjon rundt Svalbard og publiserer oppdaterte iskart på hverdager. Værvarslene oppdateres to ganger i døgnet. Meteorologisk institutt lager ordinære værvarsler for landområdene på øya Spitsbergen.

Meteorologisk institutts bemanning på Bjørnøya og Hopen utgjør en vesentlig del av infrastrukturen for beredskap, søk og redning i Ishavet. Aktiviteten på Hopen og Bjørnøya sørger blant annet for beredskap og drivstofflager for helikoptertrafikk.

6.3.4 Longyearbyen lokalstyre

Longyearbyen lokalstyre reviderte overordnet beredskapsplan for Longyearbyen i 2023. Planen gir rammene for lokalstyrets arbeid med beredskap og krisehåndtering.

Longyearbyen lokalstyre leverer brann- og beredskapstjeneste, brannforebyggende arbeid, varslingstjeneste samt drift av ambulansetjeneste på vegne av Longyearbyen sykehus. Longyearbyen lokalstyre utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse i 2023 som omhandler uønskede hendelser.

6.3.5 Svalbard Lufthavn AS

Svalbard lufthavn fungerer som evakueringsrute ved nødsituasjoner og ved medisinsk evakuering, og sikrer en kontinuerlig forsyningskjede av kritisk personell og materiell. Avinor har planverk for håndtering av ulykker, akutt forurensing, trusler, terror, sabotasje og epidemier.

Lufthavnen er kritisk infrastruktur for aktiviteten som foregår på øygruppen. Helseberedskapen, næringslivet og lokalsamfunnet for øvrig baserer seg på tilgang til effektiv persontransport til og fra fastlandet og enkel tilgang til varer og tjenester fra fastlandet. Forstyrrelser i flytrafikken kan i løpet av kort tid få alvorlige konsekvenser for innbyggerne på Svalbard. Regjeringen ser det som viktig at flytrafikk som støtter opp om lokalbefolkningens behov og behovene til lokalt næringsliv gis prioritet.

6.3.6 Tolletaten

Svalbard ble etablert som eget tollområde i mai 2022. Tolletaten er etablert på Svalbard med seks tolltjenestepersoner, og gjennomfører fysisk kontroll med varesendinger som inn- eller utføres. Det er lagt opp til at kontrollen med tiden i størst mulig grad bør tilsvare kontrollen med vareførselen til og fra fastlandet, med enkelte mulige tilpasninger til de lokale forholdene på Svalbard, og med de plikter det innebærer for aktørene i vareførselen. Se punkt 6.4.2 for nærmere omtale av vareførselskontroll på Svalbard.

6.3.7 Helseberedskap

Helseberedskapen for akutt syke og skadde på Svalbard og omliggende farvann er bygget opp rundt bemanningen og kompetansen ved Longyearbyen sykehus, kommunikasjon med Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, og rask evakuering til fastlandet. Det akuttmedisinske tilbudet på Svalbard består av medisinsk nødmeldetjeneste, akutt hjelp, ambulansetjeneste, bemanning med anestesilege fra akuttmedisinsk klinikk i den ordinære luftambulansetjenesten på Sysselmesterens redningshelikoptre og ambulansefly til fastlandet ved behov.

Helse Nord overførte i 2022 alle medisinske nødsamtaler fra Longyearbyen sykehus til AMK Tromsø for å øke kapasiteten ved tjenesten.

Det vil bli igangsatt en prosess for å gjennomgå status for psykososial beredskap og oppfølging på Svalbard.

Ambulansefly

Luftambulansetjenesten HF, helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste, er sentral for effektiv behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom og skade på Svalbard. Luftambulansetjenesten har forhåndslagret noe utstyr på Svalbard, slik at både kortbaneambulansefly og jetambulansefly kan brukes til oppdrag på Svalbard.

Helsedirektoratet har avtaler om forsterkningsressurser fra Forsvaret, fra sivil luftfart og fra andre land. Avtalene kan utløses i tilfelle større hendelser, og benyttes til transport av medisinsk utstyr og personell fra fastlandet til Svalbard, eller til evakuering av skadde pasienter fra Longyearbyen.

Smittevern og covid-19

Verken ressurser, lokal beredskap eller kapasitet på Svalbard var eller er dimensjonert for å kunne håndtere en epidemi over lengre tid. Svalbard ble derfor prioritert ved tildeling av vaksiner under covid-19-pandemien. Det ble innført kvantitative begrensninger for reiselivet, testkrav, og etablert rutiner for evakuering av smittede personer til fastlandet. I 2020 ble et av Sysselmesterens helikoptre utstyrt med en Epi Shuttle, et medisinsk transportsystem for smittsomme pasienter.

Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps

Redningstjenesten på Svalbard er organisert på samme måte som på fastlandet, med et stort innslag av frivillig innsats. Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps (LRKH) er en sentral aktør, og har 80 aktive frivillige og to spesialgrupper, en skredgruppe og en bregruppe. Hjelpekorpset har store materielle ressurser.

6.3.8 Andre aktører

En rekke aktører på Svalbard som ikke har samfunnssikkerhet, redning eller beredskap som hovedoppgave, har allikevel betydelig kompetanse på beredskapsområdet og er viktige for den samlede beredskapen på Svalbard. Dette gjenspeiles i at beredskapsrådet for Svalbard er bredt sammensatt av offentlige, frivillige og private aktører som på sine områder har fagkunnskap om beredskapsarbeid, og ressurser og utstyr av stor betydning ved eventuelle hendelser. Lokale offentlige, frivillige og private aktører innehar videre stor kjennskap til lokale forhold, noe som er helt sentralt for den samlede beredskapen på øygruppen.

6.4 Særskilte temaer

6.4.1 Nødkommunikasjon og kystradio

Kystradiotjenesten

En god kystradiotjeneste er viktig for den maritime aktiviteten rundt Svalbard. Telenor kystradio leverer kystradiotjeneste på vegne av staten og lytter kontinuerlig etter nødvarsler over VHF (veldig høy frekvens) og MF (medium frekvens/mellombølge) fra to bemannede kystradiostasjoner på fastlandet, samlokalisert med Hovedredningssentralen. Under redningsoppdrag besørger kystradiostasjonene kontakt mellom redningstjenesten og nødstedt, og kontakt mellom skip som går til assistanse.

Det ble etablert forbedret HF-dekning (høy frekvens/kortbølge) i nordområdene i 2021, for å styrke beredskapen og ivareta Norges redningsansvar i nordlige havområder. Det lyttes kontinuerlig på nødvarsler over HF.

Ny nød- og beredskapskommunikasjon

På fastlandet benytter nød- og beredskapsaktører Nødnett som kommunikasjonssystem når de løser sine oppgaver, mens på Svalbard benyttes Sysselnett som hovedkanal for slik kommunikasjon.

Dagens Nødnett er basert på utgående teknologi og må erstattes i løpet av noen år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble i 2024 styrket med 40 mill. kroner til et forprosjekt for ny nød- og beredskapskommunikasjon. Forprosjektet omfatter vurderinger av mulighet og behov for etablering av nytt nødnett også på Svalbard. Forprosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2024.

En eventuell etablering av et nytt og moderne kommunikasjonssystem på Svalbard vil kunne gi økt håndteringsevne når hendelser oppstår og bedre muligheter for raskt å håndtere hendelser som krever tilførsel av ressurser fra fastlandet. Nød- og beredskapsaktører på fastlandet kan tilsvarende få bedre og mer effektive muligheter til å understøtte pågående hendelser og kriser på Svalbard.

Nødvarsel

Nødvarsel, statens nye system for befolkningsvarsling på mobil, ble tatt i bruk i februar 2023. Befolkningen på Svalbard vil motta nasjonale varsel på lik linje med resten av landet, og det kan ved behov sendes lokale varsler kun på Svalbard.

Oppgradert reservesamband

Et forsterket reservesatellittsamband mellom Svalbard og fastlandet har vært operativt siden august 2022 og skal i utgangspunktet vare i tre år. Reservesatellittsambandet kan tas i bruk dersom det skulle skje utfall på fiberkabelforbindelsen, og gjør det mulig å opprettholde grunnleggende telefon- og mobildatatjenester for alle mobilkunder i Longyearbyen.

Kommunikasjons-, vær- og jordobservasjonssatellitter

Det er skutt opp og planlegges nye kommunikasjons- og jordobservasjonssatellitter med dekning i området rundt Svalbard. Arctic Broadband Mission, eid av Space Norway, skal gi bredbånd nord for 65°.

Flere nasjonale småsatellitter kan overvåke skip eller gi toveis kommunikasjon mellom skip, satellitter og land, og det planlegges flere satellitter i et samarbeid mellom nasjonale myndigheter og kommersielle aktører. Dette inkluderer Arctic Ocean Surveillance, en konstellasjon av småsatellitter for maritim overvåkning med god dekning i Arktis. Bruk av satellitter inngår i dag i kartlegging og varsling av snøskred på fastlandet, og tjenesten vil bli utvidet til noen områder på Svalbard i løpet av de nærmeste årene.

Meteorologisk institutt benytter tilgjengelige satellittdata til vær- og klimakartlegging av Svalbard og havområdene rundt. Målinger fra værballonger i atmosfæren som sendes opp fra Ny-Ålesund og Bjørnøya er viktige for god værvarsling.

6.4.2 Personkontroll og kontroll med vareførselen til og fra Svalbard

Personkontroll på Svalbard

Personkontroll på Svalbard ble innført i mai 2022, se kapittel 2.3.6. Sysselmesteren gjennomfører personkontrollen for å håndheve forskrift om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard. Norge har plikt til å nekte innreise i hele territoriet for personer som er omfattet av reiserestriksjoner vedtatt av FN, og må også lojalt kunne følge opp andre internasjonalt vedtatte reiserestriksjoner som Norge har sluttet opp om. Innføringen av personkontroll på Svalbard innebærer at Sysselmesterens myndighet og mulighet til å kontrollere reisendes identitet er styrket, og tilsvarer myndigheten politiet har på fastlandet til å gjennomføre samme kontroll.

Personkontroll gjennomføres i hovedsak ved Svalbard lufthavn i midlertidige lokaler, i felt og om bord på fartøy. Personkontrollen på Svalbard har siden oppstarten i mai 2022 vært på sporadisk nivå, hvilket innebærer at Sysselmesteren gjør et utvalg basert på ulike kriterier, herunder kontroll av passasjerlister, og kontrollerer personenes identitet.

Kontroll med vareførselen til og fra Svalbard

Kontroll med vareførselen (vareførselskontroll) til og fra Svalbard ble innført i mai 2022, se kapittel 2.3.6.

Vareførselskontroll på Svalbard er viktig av de samme grunnene som for fastlandet, blant annet for å bidra til å beskytte samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer ved å sikre at restriksjoner gitt av hensyn til blant annet samfunnssikkerhet overholdes, og å sikre at Norge overholder internasjonale forpliktelser. Til dette hører det å hindre at Svalbard blir benyttet til omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverket.

Tolletaten ble etablert med egen enhet for gjennomføring av vareførselskontroll på Svalbard i mai 2022. Tolletaten gjennomfører fysisk kontroll med varer som inn- eller utføres til og fra øygruppen. Ved Svalbard lufthavn kan i dag fysisk vareførselskontroll kun gjennomføres i begrenset omfang. Tolletaten gjennomfører også vareførselskontroll blant annet ved skip som ankommer Svalbard. Nivået på dagens kontroll er basert på en minimumsløsning uten blant annet de varslings-, melde- og opplysningspliktene som gjelder på fastlandet. Utvidelse av personkontroll og kontroll med vareførselen fra dagens nivå ved Svalbard lufthavn forutsetter utvidelse av arealene ved flyplassen.

Regjeringen legger opp til at vareførselskontrollen med tiden i størst mulig grad bør samsvare med kontrollen på fastlandet, med eventuelle tilpasninger til de lokale forholdene. Dette vil innebære innføring av plikter for aktørene i vareførselen sammenlignet med dagens situasjon. Eventuelle forslag til regelverksendringer vil bli sendt på høring.

6.4.3 Flom, skred og sikringstiltak

Longyearbyen er utsatt for skred, noe som forsterkes av klimaendringene. Longyearbyen har vært rammet av to store snøskred i nyere tid. I skredet i 2015 gikk to menneskeliv tapt. Skredet i 2017 førte til store materielle skader. I etterkant av skredene har store ressurser blitt brukt for å hindre nye skredulykker i sentrumsområdet i Longyearbyen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. Svalbard er siden 2013 omfattet av NVEs bistand til å forebygge flom- og skredskader på linje med kommuner på fastlandet.

Forstørr bilde

Foto: Martin Indreiten, Arctic Safety Centre

Varsling og evakuering

Longyearbyen lokalstyre har etter forskrift om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre ansvar for sikkerheten til innbyggerne i Longyearbyen. Overvåkning og varsling av flom og skred bidrar til å redusere konsekvenser ved hendelser, og til økt trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte områder. Meteorologisk institutt utsteder varsel om blant annet nedbør som kan føre til lokal flom og ulike former for skred. Sysselmesteren, NVE og Longyearbyen lokalstyre samarbeider om forebygging av flom- og skredskader på Svalbard. I tillegg til fysiske skredsikringstiltak er de viktigste tiltakene varsling og eventuell evakuering ved skredfare. Sysselmesteren tar avgjørelsen om evakuering eller ferdselsbegrensning, basert på skredfaglige råd. NVE gjennomfører regional snøskredvarsling for regionen Nordenskiöld Land. Det er i tillegg lokal snøskredvarsling for Longyearbyen, i samarbeid mellom Longyearbyen lokalstyre, Universitetssenteret på Svalbard og NVE.

Kartlegging av flom og skred

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatte og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre, og er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

Skredvurderingen gjort i 2023 viser at skredfaren er vesentlig større enn det tidligere kartlegginger har vist. Flere boliger under fjellet Sukkertoppen lar seg heller ikke sikre med fysiske installasjoner. Utredningen viser fortsatt sårbarheter for ulike typer skred for Longyearbyen etter at de påbegynte fysiske sikringstiltakene er etablert. Etter at sentrumsområdet er sikret er risikoen størst mot bebyggelse i Nybyen, samt ved deler av havneområdet. Det er av flere årsaker ikke ønskelig å tilrettelegge for personopphold, herunder boliger, i Nybyen og området vil ikke bli prioritert for skredsikringstiltak.

Flom- og skredsikring

Sikringstiltak innebærer i denne sammenhengen fysiske installasjoner med videre for å redusere skadevirkninger av flom og skred på mennesker, bebyggelse og infrastruktur. Sikringstiltak på Svalbard er finansiert på svalbardbudsjettet, og over bevilgningen til NVE fra Energidepartementet.

Konsekvensene av skred i Longyearbyen er spesielt store for sentrumsområdet nedenfor området Lia og fjellet Sukkertoppen, samt området langs Vannledningsdalen. Disse områdene var særlig utsatte for henholdsvis snø- og sørpeskred. På bakgrunn av dette har disse områdene blitt prioritert for skredsikring.

Sikringstiltakene mot snøskred i området Lia ble igangsatt i 2019 og fullført i 2023 til en kostnad av 170 mill. kroner. Sikringstiltakene består av støtteforbygninger i fjellsiden og en fangvoll nedenfor fjellsiden.

Sikringstiltakene mot sørpeskred fra Vannledningsdalen ble igangsatt i 2022 og ventes fullført i 2024 til en kostnad av 105 mill. kroner. Sikringstiltakene består av skrednett og erosjonssikret ledevoll langs elven. NVE har stått for gjennomføringen av sikringstiltakene under Sukkertoppen og i Vannledningsdalen.

NVE ferdigstilte flom- og erosjonssikringen av Longyearelva i 2019. Etter senere flommer er det gjennomført oppgradering og vedlikehold av sikringsanlegget. Det er totalt benyttet om lag 50 mill. kroner til sikringsanlegget langs Longyearelva.

Forstørr bilde

Foto: Eva Therese Jenssen, Sysselmesteren

6.4.4 Totalberedskapskommisjonen

Totalberedskapskommisjonen leverte i juni 2023 NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid til justis- og beredskapsministeren. Kommisjonens rapport tar blant annet for seg beredskapen på Svalbard. I rapporten fremhever kommisjonen ulike styrker ved beredskapen på Svalbard.

Rapporten trekker frem forsyningssikkerhet som en utfordring, og at det er behov for tydeliggjøring av hva virksomheter og leverandører er forventet å levere til Svalbard i en krisesituasjon. Kommisjonen anbefaler tiltak for å sikre økt robusthet og redundans på Svalbard innen ulike områder som elektronisk kommunikasjon, vannforsyning og energikilder. Videre trekker kommisjonen frem begrensninger ved helseberedskapen på Svalbard i tilfelle større hendelser. Kommisjonen påpeker behov for retningslinjer i tilfeller med ulykker med cruiseskip.

6.4.5 Forsyningssikkerhet

Longyearbyen er ikke koblet sammen med et større, eksternt system for vann eller energi. Dette underbygger viktigheten av å ha en tilstrekkelig beredskap lokalt for kritisk infrastruktur.

Longyearbyen er avhengig av å få tilbrakt nesten alt som skal benyttes på øygruppen, herunder mat og andre forbruksvarer, medisiner, drivstoff og reservedeler. Longyearbyen er derfor sårbar for avbrudd i forsyningslinjene. Sysselmesteren har planverk for forsyningssikkerhet.

Sysselmesteren, i kraft av sin myndighet som statsforvalter, har det koordinerende ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap på Svalbard. I dette inngår forsyningssikkerhet for energi. Sysselmesteren på Svalbard sendte i mars 2024 bistandsanmodning til Forsvaret via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å få hjelp til å gjennomføre tiltak som på kort sikt ville bedre redundansen i energiforsyningen i Longyearbyen. Sysselmesteren sendte bistandsanmodningen etter en helhetlig vurdering, hvor det ble besluttet at det var behov for å få bedret forsyningssikkerheten for energi raskt. Det var gjennom hele prosessen tilstrekkelig energikapasitet i Longyearbyen, men det ble vurdert at det var behov for å styrke reservekapasiteten.

Forsvaret var den instansen som kunne levere kompatible strømaggregater raskest til Svalbard. Det er etablert praksis at Forsvaret kan bistå ved hendelser på Svalbard, og Forsvaret gjennomførte et sivilt oppdrag med flytypen C-17 Globemaster. Forsvaret stilte aggregatsett til rådighet for lokalsamfunnet i Longyearbyen, og bidro med nødvendig personell for oppkobling og opplæring. For å heve redundansen i energiforsyningen på lengre sikt, ble to tidligere gruveaggregater tilhørende Store Norske Spitsbergen Kulkompani som Svalbard Energi har fått benytte, integrert i energisystemet i Longyearbyen. Hendelsen illustrerer den samlede effekten i totalberedskapen i Norge, hvor ressurser fra fastlandet ble transportert hurtig til, og installert på, Svalbard, og hvor ressurser tilgjengelig lokalt gradvis ble faset inn.

Forstørr bilde

Foto: Stein Olav Bredli, Sysselmesteren

6.5 Skipsfart, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing

6.5.1 Generelt om skipsfart i Arktis

Skipsfarten i farvannene rundt Svalbard har økt de senere årene. Denne type skipsfart byr på særskilte operasjonelle utfordringer, samtidig som området har store naturverdier som er sårbare for påvirkning. Øygruppens beliggenhet og klimatiske forhold er en utfordring for sjøsikkerheten og beredskapen rundt øygruppen. For å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene og for å forhindre ulykker og skadelige utslipp, er det viktig at skipsfarten opererer med høye sikkerhets- og miljøstandarder, og at regelverket er tilpasset rådende forhold. Virkemidler for å forebygge ulykker omfatter krav til skip og mannskap, maritim infrastruktur, trafikkovervåkning og tjenester som lostjenesten. I tillegg er det viktig med beredskap for de tilfeller der ulykker skjer.

Losplikt

Losplikt på Svalbard gjelder innenfor grunnlinjen og generelt for fartøy på 70 meters lengde eller mer, men med lavere lengdegrense på 50 meter for passasjerfartøy og fartøy som frakter farlig og forurensende last. Kystverket har egen losstasjon i Longyearbyen som betjenes av loser fra Troms og Finnmark losoldermannskap. Losbåten driftes av Longyearbyen havn.

Fyr og merker

Fyr og merker er innretninger for visuell eller radarbasert navigasjonsveiledning og derav sikker navigasjon langs kysten. Kystverket og Norsk Polarinstitutt samarbeider om drift og vedlikehold av navigasjonsinnretningene på Svalbard. Omfanget av merkingen er konsentrert om de mest trafikkerte områdene. Etablering av virtuelle navigasjonsinnretninger vurderes og ses i sammenheng med utviklingen av øvrige sjøsikkerhetstiltak på Svalbard.

6.5.2 Regelverk

FNs havrettskonvensjon av 1982 danner det juridiske rammeverket for bruk av havet. Skipsfart i polare farvann er på lik linje med skipsfart i andre farvann omfattet av internasjonale konvensjoner fastsatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Polarkoden ble vedtatt i IMO i 2014, trådte i kraft 1. januar 2017 og inneholder globalt bindende regler for skip som skal ferdes i polare farvann. Polarkoden består av to deler, en sikkerhetsdel og en miljødel. Koden stiller særskilte krav til konstruksjon, utstyr, operasjon, beskyttelse av det marine miljø, navigasjon og mannskapets kompetanse. De viktigste miljøkravene omhandler utslipp av olje, kjemikalier, kloakk og søppel.

Et viktig bidrag for å regulere og legge til rette for sikker sjøtrafikk på Svalbard har vært innføringen av det samme juridiske rammeverket som for fastlandet på sjøsikkerhetsområdet. For norske skip gjelder lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) uansett hvor de befinner seg. Skipssikkerhetsloven er gitt anvendelse for alle skip, også utenlandske, innenfor territorialfarvannet ved Svalbard, med enkelte tilpasninger. Sjøfartsdirektoratet har etter regelverket bl.a. myndighet til å utføre havnestatskontroll med utenlandske skip. Lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) kommer til anvendelse for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på norske skip uavhengig av hvor de seiler, herunder ved Svalbard.

Sjøfartsdirektoratet fastsatte 7. juni 2019 ny forskrift om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard. Formålet med reglene var å heve sikkerhetsnivået for alle passasjerskip som opererer i territorialfarvannet ved Svalbard.

Ny havne- og farvannslov trådte i kraft 1. januar 2020. Loven erstatter havne- og farvannsloven fra 2009 og losloven fra 2014, og består av en farvannsdel og en havnedel. Loven er gjort gjeldende på Svalbard ved forskrift 12. mars 2021 nr. 721 om havner og farvann på Svalbard, med noen tilpasninger. Nærings- og fiskeridepartementet ved Kystverket har blant annet ansvar for farvannsforvaltningen, og myndighet til å fastsette konkrete farledstiltak som eksempelvis ferdselsrestriksjoner.

Det internasjonale regelverket om sikring av skip og havneanlegg (ISPS-koden) er gjort gjeldende på Svalbard. Det er fem havneanlegg som er godkjent for internasjonal skipstrafikk; fire i Longyearbyen og ett i Ny-Ålesund.

6.5.3 Satellittkommunikasjon og digitale informasjonssystemer

Velfungerende kommunikasjonssystemer er en nødvendig forutsetning for sikker navigasjon og for en effektiv og sikker redningstjeneste og nødkommunikasjon. Eksisterende satellittkommunikasjonssystemer har imidlertid liten eller ingen dekning nord for 75°. Det er viktig å få på plass gode kommunikasjonsløsninger for havområdene i nord.

Automatic Identification System (AIS) er et automatisk identifikasjonssystem som bidrar til å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåkning og sjøtrafikktjenester. Det er etablert 21 AIS-basestasjoner på Svalbard, som gir oversikt over skipstrafikken i de fleste fjordene, langs kysten og om lag 100 kilometer utover. Lenger fra kysten overvåkes skipstrafikken ved hjelp av satellitter med AIS-mottakere. Kystverket publiserer trafikkinformasjonen fra Svalbard. Informasjonen er tilgjengelig for alle maritime myndigheter, fiskerimyndigheter og grensekontrollmyndigheter.

ArcticInfo er en tjeneste spesielt rettet mot skipstrafikk som dominerer i arktiske områder. Tjenesten bidrar til å gi sjøfarende informasjon om seilingsforhold i arktiske farvann, og tilbyr en rekke tjenester som er viktig for sikkerhet, fremkommelighet og miljø i Arktis. ArcticInfo er utviklet av BarentsWatch.

Satellittjenesten Iridium SafetyCast har vært i operativ bruk siden 2021. Tjenesten sikrer at fartøy som ferdes i polare strøk mottar nød- og sikkerhetsmeldinger.

6.5.4 Referanseruter og maritim sikring på Svalbard

En referanserute er en kvalitetssikret og anbefalt rute fra Kystverket, som inneholder informasjon som er relevant for seilasen og som skal gi støtte til fartøyenes ruteplanlegging. Kystverket har utarbeidet 22 referanseruter for skipstrafikken på Svalbard, som nå er gjort tilgjengelig for skipsfarten.

6.5.5 Beredskap mot akutt forurensing

Svalbardmiljøloven fastslår at den som driver virksomhet på Svalbard har plikt til å forebygge akutt forurensing, og å sørge for å iverksette tiltak dersom forurensing skjer. Miljødirektoratet stiller krav til beredskapen til virksomhetene på Svalbard. Kystverket er tilsynsmyndighet, og kan eventuelt delegere myndigheten til Sysselmesteren. Akutt forurensing inngår i Sysselmesterens risiko- og sårbarhetsanalyse for 2022–2026. Det er innført tungoljeforbud for skip som anløper territorialfarvannet rundt Svalbard, se kapittel 3.4.

Kystverket har i 2022 gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for hele landet. Analysen viser at responstiden ved hendelser på Svalbard kan være lang, og at tilgangen på ressurser er begrenset. Kystverket har derfor utvidet kapasiteten i beredskapen med avtaler med fire nye fartøy i kystnær beredskap lokalisert i Longyearbyen.

6.6 NOU 2022: 1 Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder

Cruiseutvalget overleverte utredningen NOU 2022: 1 Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder til justis- og beredskapsministeren i februar 2022. Utvalget konkluderte med at det ikke er mulig å dimensjonere beredskapen for en hendelse med et cruiseskip med flere tusen passasjerer om bord. Utredningen fokuserte primært på sannsynlighetsreduserende tiltak for å redusere risikoen i cruisetrafikken, samt tiltak for å styrke eksisterende beredskap. De konsekvensreduserende anbefalingene tar sikte på forbedringer av eksisterende beredskap og håndtering der dette er hensiktsmessig. En del av anbefalingene berører særskilt sjøsikkerhet på Svalbard. Utredningen viser til at det er begrensede redningsressurser tilgjengelig lokalt, og at en hendelse med et cruiseskip i farvannene ved Svalbard vil kunne få store konsekvenser.

Forstørr bilde

Foto: Tommy Dahl Markussen

Begrensning på antall personer om bord på cruiseskip og begrensning på antall cruiseskip

Et flertall i utvalget anbefaler begrensning i størrelsesorden 500–750 personer om bord på cruiseskip som seiler i territorialfarvannet ved Svalbard. Flertallet viser til at regulering av antall personer om bord er nødvendig sett fra et beredskapsperspektiv, grunnet kapasitetsbegrensningene i beredskapen som omtalt over.

Et større regelverksarbeid for Svalbard ble igangsatt i 2020, blant annet med sikte på at regelverket skal bidra til å begrense den negative miljøpåvirkningen fra ferdsel og øke sikkerheten til de som ferdes i felt. De foreslåtte endringene legger ikke opp til å begrense antallet turister som kan komme til Svalbard, men regulerer hvor og hvordan ferdsel skal foregå.

Den samlede cruiseaktiviteten er økende og legger press både på miljø, beredskap og infrastruktur. Det er derfor nødvendig å vurdere omfanget av denne virksomheten. Regjeringen vil innføre begrensning på antallet personer om bord på cruiseskip i territorialfarvannet ved Svalbard. Regjeringen vil også vurdere begrensning på antallet cruiseskip som seiler i territorialfarvannet ved Svalbard. Det skal utredes videre hvordan slike reguleringer kan utformes, og reiselivsnæringen skal konsulteres.

Risikoveileder og samseiling

Cruiseutvalget anbefaler at det utarbeides en veileder for risikovurdering for næringen, samt at myndighetene bør oppfordre cruisenæringen til å inngå samarbeid med andre fartøy om å seile tilstrekkelig nær, for å komme hverandre til unnsetning i områder med lang responstid for redningsressurser.

Det er viktig for Norge som kyst- og havnestat at risikovurderinger gjennomføres på bakgrunn av mest mulig oppdatert informasjon om risikoforhold som er særegne for norske farvann. Videre kan en oppfordring fra myndighetene til cruisenæringen om samseiling være et risikoreduserende tiltak for å avhjelpe begrensninger i forventet bistand fra beredskapsressurser. Dette gjelder særlig for rederier som vil tilby turer i svært avsidesliggende områder eller i skuldersesonger med lite øvrig trafikk.

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å utarbeide en veileder for risikovurdering for cruisenæringen. Veilederen skal inneholde en oppfordring til cruisenæringen om å inngå samarbeid med andre fartøy om å seile tilstrekkelig nær i områder med lang responstid for redningsressurser.

I veilederen skal det samtidig presiseres at cruiseskip har begrensninger som redningsfartøy, og at de i gitte situasjoner risikerer å sette eget skip og ombordværende i fare ved å gi bistand til en havarist. Veilederen skal utarbeides i samarbeid med Kystverket, Hovedredningssentralen, Sysselmesteren og relevante aktører fra næringen.

Sivilforsvaret

Cruiseutvalget anbefaler at Sivilforsvaret gis mulighet og ressurser til å yte bistand på Svalbard ved alvorlige hendelser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har fått i oppdrag å starte arbeidet med å etablere Sivilforsvaret som forsterkningsressurs på Svalbard. I dette ligger å forhåndslagre utstyr for Sivilforsvaret på Svalbard, samt inngå avtale med sivilforsvarsenhet på fastlandet om å bistå som forsterkningsressurs på Svalbard ved alvorlige hendelser.

Kompetansebygging

Cruiseutvalget anbefaler at norske myndigheter bør stille krav om at alle dekks- og maskinoffiserer på passasjerskip som opererer på Svalbard, skal ha grunnleggende kompetanse og tilpassede kurs som bygger på Polarkoden.

Operasjon av skip i polare farvann medfører særskilte operasjonelle utfordringer for både skip og mannskap. Sjøfolks kompetanse er et sentralt element for å sikre god sjøsikkerhet, samt å redusere sannsynligheten for uønskede hendelser til sjøs. Det er derfor viktig å arbeide med generell kompetansebygging for alle som opererer i polare farvann.

Det er skip med sertifikat for internasjonal reise som har krav om polarsertifikat, og dekksoffiserer som er sertifisert etter Polarkoden har allerede krav om grunnleggende kurs som bygger på koden. I dag er det skip med lengde over 24 meter, men under bruttotonnasje 500, og som frakter inntil 12 passasjerer på Svalbard som ikke har krav om sertifisering. Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å foreta nødvendige forskriftsendringer slik at også disse skipene omfattes av kravene til grunnleggende kurs som bygger på Polarkoden.

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at den eksisterende grunnutdanningen for maskinoffiserer gir tilstrekkelig opplæring og kompetanse i å håndtere teknisk utstyr som eksponeres for lave temperaturer.

Cruiseutvalget anbefaler videre at norske myndigheter i samarbeid med cruisenæringen etablerer krav om at ansatte om bord som har en sentral rolle i forbindelse med evakuering fra passasjerskip som opererer på Svalbard, skal ha et påbyggingskurs for passasjer- og krisehåndtering med fokus på utfordringene i polare farvann.

Gjeldende internasjonalt regelverk omfatter ikke i tilstrekkelig grad opplæring i å håndtere tilleggsrisikoer som kan oppstå i forbindelse med krisehåndtering i polare farvann. Regjeringen ønsker å styrke sjøfolks kompetanse til krisehåndtering på passasjerfartøy som opererer innenfor hele Polarkodens virkeområde, og vil derfor arbeide for å få på plass globale, bindende krav gjennom IMOs pågående revisjon av Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk.

Sjømåling og sjøkart

Cruiseutvalget anbefaler å styrke Kartverkets kapasitet til arbeid med sjøkartlegging og sjøkartproduksjon. Det har i perioden siden forrige melding til Stortinget om Svalbard ble lagt frem vært en økning i sjømålingen rundt Svalbard. Det ble ikke gjennomført sjømålinger i 2020 eller 2023, som følge av henholdsvis covid-19 og vedlikehold av Kartverkets skip. Målingene fra 2017 til 2023 har samlet gitt 8 286 kvadratkilometer. Kartverket jobber med IT-prosjektet Nautilus som vil bedre kapasiteten til sjøkartproduksjon om distribusjon av innsamlede data. Dette vil komme farvannene rundt Svalbard til gode ved at det vil gå kortere tid fra målinger gjennomføres til data kommer til nytte for brukerne.

Flysikkerhetsnivå

Arktisk klima gir økt flysikkerhetsrisiko på Svalbard sammenlignet med tilsvarende operasjoner på fastlandet. Det er i dag lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS-fullmektiger) men ikke flygekontrolltjeneste (flygeledere) på Svalbard. Forskrift om tilleggskrav for luftfartsoperasjoner på Svalbardstiller en rekke ekstrakrav for flyoperasjoner internt på Svalbard, både i form av ekstra treningskrav til besetningen og særlige utstyrskrav i luftfartøyet. Ved Svalbard lufthavn er det også stasjonert meteorologisk fagpersonell.

Svalbard lufthavn er gradert til C, hvilket gir Luftfartstilsynet anledning til å sette særskilte krav for rutestrekninger, områder eller flyplasser basert på særskilte forhold. Luftfartstilsynet viser til en viss økning i innrapporterte flysikkerhetsrelaterte hendelser på Svalbard de senere årene. De samlede tallene er imidlertid så lave at en ikke uten videre kan konkludere med at økningen gir uttrykk for en trend.

6.7 Tiltak

Regjeringen vil:

• Følge opp ulike risiko- og sårbarhetsanalyser for Svalbard sammen med Sysselmesteren, Longyearbyen lokalstyre og andre aktuelle aktører.

• Ferdigstille de påbegynte skredsikringstiltakene i Longyearbyen.

• Overføre lokal varsling av skred i Longyearbyen til Longyearbyen lokalstyre på sikt.

• Legge til rette for gradvis utvikling av vareførselskontrollen på Svalbard, og sende eventuelle forslag til regelverksendringer på høring.

• Vurdere hvordan dagens system for nød- og beredskapskommunikasjon på Svalbard kan erstattes av nytt nødnett.

• Innføre begrensning på antallet personer ombord på cruiseskip i territorialfarvannet ved Svalbard.

• Vurdere begrensning på antallet cruiseskip som seiler i territorialfarvannet ved Svalbard.

• Utarbeide en veileder for risikovurdering for cruisenæringen.

• Innføre krav til at dekksoffiserer på skip med lengde over 24 meter, men under bruttotonnasje 500, og som frakter inntil 12 passasjerer på Svalbard skal ha grunnleggende kurs som bygger på Polarkoden.

• Arbeide gjennom IMO for å få på plass globale, bindende krav til påbyggingskurs i passasjer- og krisehåndtering med fokus på utfordringene i polare farvann.

• At flytrafikk som støtter opp om lokalbefolkningens behov og behovene til lokalt næringsliv, gis prioritet ved Svalbard lufthavn.