8 Styrket beredskap

Politireformen var nødvendig for å styrke politiets beredskapsevne og politiets evne til å forebygge og motvirke truslene.

For beredskapsarbeidet i politiet er det iverksatt tiltak rundt tre hovedpilarer:

• å sikre en god grunnberedskap for hele landet,

• å sikre god spisskompetanse i de nasjonale beredskapsressursene, og

• å sikre et godt samarbeid mellom beredskapsaktørene.

Det er innført krav til responstid, differensiert etter befolkningstetthet, i forbindelse med hasteoppdrag. Det er også innført krav til maksimalt 20 sekunders ventetid ved henvendelser på nødnummeret 112.

Ny våpenlov er vedtatt og skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2021. Loven innfører forbud mot halvautomatiske rifler med størst skadepotensiale, men med unntak på strenge vilkår for blant annet sportsskyttere og våpensamlere.

Nødnett er på plass, og det er etablert et kriseledelsesapparat som er bedre trent og øvet enn noen gang.

Til sammen har disse tiltakene styrket politiets forutsetninger for å håndtere hendelser og kriser, og anbefalingene i rapporten fra 22. juli-kommisjonen vil være fulgt opp i 2020.

8.1 Beredskapen er styrket gjennom bemanningsøkning og økt innsatsevne

For at politiet skal evne å trygge befolkningen i hele landet må politiet ha god grunnberedskap, tilgang til nasjonale beredskapsressurser og godt samarbeid med andre beredskapsressurser.

Politifolk er den viktigste beredskapsressursen. De utgjør grunnberedskapen ved å være til stede i hele landet og ved å ha rett kompetanse. Regjeringen har satset på å styrke grunnberedskapen gjennom bemanningsøkning i alle politidistriktene, og ved å øke treningsmengden for operativt tjenestepersonell. I tillegg er det lagt til rette for at alt innsatspersonell er godkjent for å bære våpen, og har våpen raskt tilgjengelig i tjenestebilen.

De nasjonale beredskapsressursene er styrket gjennom økt bemanning i beredskapstroppen og bombetjenesten, og med nye aksjonsbåter og politihelikopter med transportkapasitet. Med dette er de nasjonale beredskapsressursene en reell kapasitet i et større geografisk område enn tidligere. Når politiets nasjonale beredskapssenter står ferdig i 2020 vil alle de viktigste nasjonale beredskapsressursene (beredskapstroppen, bombetjenesten, helikoptertjenesten og krise- og gisselforhandlerne) være samlet på ett sted med gode fasiliteter for øvelser og samordning.

Samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende for den samlede beredskapsevnen. Det er lagt til rette for dette blant annet ved å forenkle instruksen for Forsvarets bistand til politiet, og å innføre felles nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående, livstruende vold (PLIVO). Det er også innført felles nasjonal prosedyre for trippelvarsling mellom nødetatene. Denne bidrar til omforent situasjonsforståelse ved første meldingsmottak, samlet og bedre ressursutnyttelse, gjensidig forståelse og mer effektiv samvirke mellom nødetatene.

8.1.1 Innsatsevnen til politiet er styrket

Ved å utdanne og ansette flere politifolk har innsatsevnen fått et stort løft.

Det har også blitt flere politifolk som utgjør innsatspersonell kategori 3 (IP3). Dette er tjenestepersoner som trener mer, og som er rustet til å håndtere ekstra krevende situasjoner i politidistriktene inntil distriktene får støtte fra de nasjonale bistandsressursene, for eksempel ved kidnapping og terrorhandling. Dagens IP3 gjennomfører årlig 103 timer trening i samsvar med fagplaner. Antallet tjenestepersoner med IP3-godkjenning har økt fra om lag 650 i 2013 til om lag 1 040 ved utgangen av 2019. Videre gjennomfører innsatspersonell i kategori 4 (IP4) årlig opplæring og trening på 48 timer i samsvar med egne fagplaner. Nyutdannede studenter fra Politihøgskolen har IP4-godkjenning.

8.1.2 Operasjonssentralen koordinerer innsatsen ved hendelser

Færre og større politidistrikt med robuste operasjonssentraler har vært et vesentlig grep for å styrke politiets beredskapsevne. Operasjonssentralen leder politiets operative virksomhet på døgnbasis, og er således navet i styringen av de operative ressursene. Den tar imot nødanrop og andre henvendelser og styrer patruljene dit de trengs mest, eventuelt til forhåndsplanlagte oppdrag. I alle distrikter håndteres kriser av politimesteren, så operasjonssentralen har også en sentral rolle i distriktets krisehåndteringsapparat. For å sikre bedre beredskap på operasjonssentralene er det etablert «back-up» sentraler. Det betyr at hvis en operasjonssentral settes ut av funksjon i et distrikt, kan funksjonen raskt overtas av en av «back-up sentralene».

Omorganiseringen til færre og større operasjonssentraler har vært vesentlig for arbeidet med styrkingen av beredskapen. Det er gjennomført omfattende opplæring og kompetanseheving på operasjonssentralene, det er utviklet nye rutiner for bedre samarbeid mellom sentralene og det er investert i nye kartløsninger. Den døgnkontinuerlige bemanningen på operasjonssentralene er styrket, og operasjonssentralenes tette samarbeid med den nye funksjonen felles straffesaksinntak bidrar til at nødvendige etterforskningstiltak iverksettes raskt.

Politiet registrerte i 2019 i overkant av 821 000 oppdrag i sitt operative system. I tillegg løser for eksempel politipatruljen en rekke oppgaver utover de registrerte oppdragene.

Registreringen har variert over tid og mellom politidistriktene. Vi har derfor ikke sikre tall som grunnlag for å sammenligne det totale antall utrykninger før og nå. På grunn av økt robusthet og styrket kompetanse er dagens operasjonssentraler i større grad enn tidligere i stand til å håndtere flere og mer alvorlige hendelser enn tidligere.

8.1.3 Krav til responstid for alvorlige hendelser differensieres etter befolkningstetthet

Før 2015 ble det ikke stilt krav til responstid for alvorlige hendelser. Det stilles nå krav til hvilken responstid politiet skal innfri i 80 prosent av den typen hasteoppdrag som er beskrevet, jf. figur 8.2, og det er stilt ulike krav til responstid ut fra hvor hendelsene skjer. Det er tatt utgangspunkt i SSBs tettstedskategorier som deler tettsteder inn i tre kategorier etter antall innbyggere. I tettsteder hvor det bor 20 000 eller flere innbyggere er kravet til responstid 11 minutter. I tredje tertial 2019 brukte politiet 12 minutter. I tettsteder hvor det bor mellom 2000 og 20 000 innbyggere er kravet til responstid 19 minutter. Dette kravet ble innfridd i tredje tertial 2019. For tettsteder med færre enn 2000 innbyggere er kravet til responstid 30 minutter. I tredje tertial 2019 brukte politiet 31 minutter. Tallene viser at politiet er nær ved å innfri kravene i alle kategorier. Resultatene viser at for tettsteder med flere enn 2000 innbyggere, er responstiden omtrent på samme nivå som for 2015. For steder med færre enn 2000 innbyggere er responstiden bedre enn i 2015.

Regjeringen vil opprettholde kravet til responstid på dette nivået.

Kilde: Politidirektoratet

8.1.4 Kontakt med politiet på telefon

Den som ringer nødnummer 112 har som regel behov for rask hjelp. Det er viktig at politiet svarer raskt. Dette er også viktig for politiets evne til å håndtere oppdraget effektivt.

Resultatet for 2019 viser at politiet nasjonalt besvarte nesten 98 prosent av alle telefonhenvendelser til nødnummeret 112 innenfor 20 sekunder, og dermed nådde resultatkravet som var på 95 prosent jf. figur 8.3 Selv om antall nødsamtaler inn til politiets operasjonssentraler har økt, er resultatene på nasjonalt nivå forbedret med 1,2 prosentpoeng fra 2018 til 2019. Dette er en vesentlig forbedring, og er et resultat av systematisk arbeid og tydelige prioriteringer ved operasjonssentralene.

Når det ikke er fare for liv og helse, kan innbyggerne ringe 02800 for å komme i kontakt med politiet. Ifølge Difis innbyggerundersøkelse fra 2019 er publikum mindre fornøyd med tilgjengelighet og tilstedeværelse i 2019 enn i 2017. Folk venter at politiet skal være tilgjengelig på telefon og på nett, slik andre offentlige virksomheter er det. Politidirektoratet skal derfor vurdere hvordan tilgjengeligheten for «vanlige» henvendelser bl.a. for svartjenesten 02800, kan effektiviseres og forbedres.

8.1.5 Bevæpning i politiet

Norsk politi skal som hovedregel være ubevæpnet. Det er også svært høy terskel for bruk av skytevåpen i politiet. I 2019 var antallet bevæpnede oppdrag i underkant av 10 000. I 13 oppdrag ble skudd avfyrt.

Politiet er gitt nye hjemler for bevæpning under denne regjeringen. Det er nå adgang til tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter, såkalt punktbevæpning. Det er også adgang til tidsubegrenset patruljering mellom sårbare objekter. Dette endrer ikke gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel er ubevæpnet.

Politidirektoratet prøver i 2019 og 2020 ut bruk av elektrosjokkvåpen (ESV) i politiets operative tjeneste. Deler av innsatspersonell i politidistriktene Øst, Sør-Vest, Troms, samt Oslo politidistrikt (beredskapstroppen), bærer ESV i daglig tjeneste som et tilgjengelig maktmiddel i oppdragsløsningen. Elektrosjokkvåpen som maktmiddel vil være et mildere alternativ i de situasjonene hvor politiet vurderer bruk av skytevåpen som nødvendig. Utprøvingen har til hensikt å skaffe kunnskap om bruk av effekter av elektrosjokkvåpen. Utprøvingen evalueres av Umeå universitet og fortsetter ut 2020. Departementet vil på bakgrunn av utprøvingen og evalueringen vurdere om ESV bør innføres som maktmiddel i politiet.

8.2 De nasjonale beredskapsressursene er styrket

De nasjonale beredskapsressursene har blitt styrket slik at de nå har en reell kapasitet i et større geografisk område. Dette gir den nasjonale beredskapen et løft.

Beredskapstroppen har økt med nærmere 60 prosent og er i døgnkontinuerlig tjeneste. Politiet har i 2019 mottatt tre nye helikoptre og disse er satt i operativ drift. De nye helikoptrene har økt kapasitet til informasjonsinnhenting og informasjonsdeling gjennom forbedret sensorkapasitet og kommunikasjonsmuligheter. Helikoptrene har større rekkevidde og lengre flytid i oppdrag enn de gamle helikoptrene. De nye helikoptrene kan også transportere tjenestepersoner og utstyr, samt har større kapasitet til å operere som skarpskytterplattform. Dette vil gi en bedre kapasitet både for de nasjonale beredskapsressursene og til politidistriktene i deres oppdragsløsning.

Beredskapssenteret samler de nasjonale beredskapsressursene. Å få samlet mer trening på ett sted gjør det mulig å planlegge for at personell i trening er en reell beredskapsressurs, og at personellet i tjeneste er operative på kort tid. Det gir betydelig raskere og bedre respons når det er påkrevd, og vil kunne sette politiet i bedre stand for å håndtere flere samtidige hendelser. Senteret er også et viktig tiltak for å ivareta objektsikring av de nasjonale beredskapsressursene. Det er i tillegg lagt til rette for at senteret skal bidra til bedre fagutvikling og samtrening, også utover de nasjonale beredskapsressursene. Senteret skal være fullt ut operativt i løpet av 2020.

I 2016 ble det opprettet et situasjonssenter som skal understøtte Politidirektoratet i direktoratets funksjon ved alvorlige hendelser og kriser.

8.3 Samarbeidet mellom beredskapsaktørene er styrket

God samhandling internt i politiet og med eksterne aktører er avgjørende for at politiet kan løse sine oppgaver på en god måte.

8.3.1 Samarbeid med nødetatene

Politiet har blitt kritisert for at responstiden er for lang, og at de heller ikke overholder responstidskravene når det virkelig gjelder. De tre nødetatene brannvesenet, helsevesenet og politiet utfører oppdrag i grenseland av hverandres ansvarsområder. Regjeringen vektlegger godt samarbeid mellom nødetatene.

Et viktig tiltak er samlokalisering. Operasjonssentralen er samlokalisert med brann- og redningsetatens 110-sentraler i fem av politidistriktene. I Nordland politidistrikt er den også samlokalisert med helsetjenestens akuttmedisinske kommunikasjonssentral (AMK). Det arbeides videre med å legge til rette for samlokalisering flere steder, blant annet i Finnmark og i Agder.

8.3.2 Beredskap i nord

For å sikre at politiets helikopterberedskap opprettholdes når flertallet av Forsvarets Bell-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge, har politiet inngått en kontrakt med Airlift om leie av helikopter. Helikopteret vil være stasjonert på Tromsø Lufthavn og støtte Troms, Nordland og Finnmark politidistrikt. Helikopteret er tilgjengelig 24 timer i døgnet, med en times responstid, hele året, for transport av personell fra politiet med våpen og utstyr over fastlandet.

Helikopteret kan også bistå med enklere søk og redning som er et ledd i politimessige formål, i tillegg til bruk av skredsøker.

Politiet har de siste årene inngått avtaler med både Kystverkets loshelikoptere (base i Hammerfest og Bergen) samt Luftambulansen (ved PLIVO-hendelser) om bruk av deres helikoptre til transport av politipersonell.

Politiet i Nord-Norge kan, i likhet med de øvrige politidistriktene, også anmode om bistand fra redningshelikoptrene.

8.3.3 Styrking av samarbeidet med Forsvaret

I 2017 trådte den nye bistandsinstruksen i kraft. Samfunnets samlede ressurser må utnyttes på best mulig måte. Derfor er det viktig at Forsvaret og politiet samarbeider godt om beredskap. Rutinene for å utløse bistand fra Forsvaret skal være enkle og effektive, samtidig som behovet for rutiner for politisk styring og kvalitetssikring ivaretas.

Dagens bistandsinstruks sikrer at beslutninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan tas så raskt som mulig i en krisesituasjon. Nå tas alle beslutninger om anmodning og innvilgelse av bistand i etatene, som regel hos Forsvarets operative hovedkvarter og i det relevante politidistriktet eller Politidirektoratet. Departementene utøver en reaktiv styringsrett.

I 2017 ble det også opprettet en ny felles årlig nasjonal kontraterrorøvelse, kalt øvelse Nordlys. Nordlys skal øve og videreutvikle evnen til samhandling og felles nasjonal innsatsevne fra både justis- og forsvarssektoren. I tillegg skal den gi rom for å inkludere andre viktige nasjonale funksjoner innen krisehåndtering. Politiet er ansvarlig for håndtering av terrorhendelser i Norge og har derfor det overordnede ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av Øvelse Nordlys. En annen relevant kontraterrorøvelse er Gemini, som har til formål å styrke og videreutvikle Forsvarets evne til å støtte politiet i gjennomføringen av maritime kontraterroroperasjoner. Som følge av Covid 19-pandemien er Nordlys 2020 avlyst, mens Gemini er utsatt med endret innretning.

8.3.4 Utvidet samarbeid med svenske innsatsstyrker

Politiet er ansvarlig for håndtering av alvorlige kriser og hendelser i Norge, og det er avgjørende å ha tilstrekkelige polisiære ressurser til å håndtere krisesituasjoner. Norsk politi har begrensede ressurser og kapasiteter på området. Dersom en situasjon strekker ut i tid eller øker i omgang, eventuelt om det skulle skje flere angrep på ulike steder, er det av vesentlig betydning å ha adgang og mulighet til å få bistand fra nærliggende lands spesielle innsatsenheter.

Beredskapstroppen og den svenske Nationella innsatsstyrken trener regelmessig sammen både bilateralt og gjennom EU-nettverket Atlas.

Norge og Sverige har inngått en avtale om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner. Avtalen ble undertegnet 4. september 2018, og Stortinget samtykket til avtaleinngåelsen 11. juni 2019 i henhold til Innst. 359 S (2018–2019) jf. Prop. 103 S (2018–2019). Avtalen trådte i kraft 2. april 2020.

Politidirektoratet har utarbeidet retningslinjer for politiets bruk av avtalen. Retningslinjene legger til rette for hurtig etablering av nødvendig og sikkert samarbeid og rask iverksettelse av bistandsoppdrag etter avtalen. Retningslinjene beskriver prosedyrer for fremsendelse og besvarelse av bistandsanmodninger, og hvordan bistandsoppdrag skal gjennomføres. Det er departementet som beslutter hvorvidt anmodning om bistand fra Sverige skal sendes, og om bistand til Sverige skal gis.