9 Politiets rolle og ansvar under Covid 19-pandemien
Politiet er et viktig ledd i samfunnets samlede innsats for å begrense smittespredningen under den pågående Covid 19-pandemien. Politiet skal prioritere, uavhengig av hendelse, å sikre liv og helse, opprettholde ro og orden og bidra som en del av samfunnets samlede beredskap. Politiet har i likhet med en rekke andre myndigheter en generell lovhjemlet plikt til å bistå med gjennomføringen og håndhevelsen av bestemmelsene i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Politiet har i tillegg etter anmodning plikt til å bistå helsemyndighetene med gjennomføring og håndhevelse av enkelte særskilte bestemmelser i smittevernloven (møteforbud, stenging av virksomhet, forskrifter om karantenetiltak og tvangsvedtak for enkeltpersoner). Som ledd i håndhevingen av brudd på smittevernloven har riksadvokaten utarbeidet retningslinjer for håndtering av smittevernlovbrudd til bruk for politiet og påtalemyndigheten. I tillegg har politiet iverksatt egne tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. Blant annet ble publikumstjenestene stengt for fysisk oppmøte i en periode.
En pandemi kan føre med seg behov for forsterket ordenstjeneste, grensekontroll på indre Schengen-grense og vakthold. Under Covid 19-pandemien har politiets oppgaver og prioriteringer endret seg i takt med regjeringens arbeid med å begrense smittespredning i landet, samtidig som flere tiltak har stått fast, for eksempel grensekontroll på indre Schengen-grenser.
Politidirektør Benedicte Bjørnland har uttalt:
«Vår viktigste jobb er å sikre trygghet, lov og orden i Norge. Vi skal fortsatt bekjempe kriminalitet, og politiet skal være tilstede for befolkningen også når samfunnet settes på prøve».
9.1 Råd og veiledning
Regjeringens tiltak har primært vært veiledende og rådgivende. Politiet følger samme strategi når de bistår helsemyndighetene. Politiet gir råd og veiledning før de tar i bruk pålegg, eller i ytterste konsekvens bruker makt eller straffeforfølger. Åpenbare brudd på smittevernloven har blitt straffeforfulgt. Per 26. mai forelå det 231 anmeldelser for brudd på smittvernsbestemmelsene. Antall påtaleavgjørelser var 157, og i 68 saker forelå det forelegg, tiltale eller siktelser for tilståelsesdom.
9.2 Grensekontroll
For å begrense smittespredning fra personer som ankom Norge fra andre land ble det 16. mars 2020 innført innreisebegrensninger både på indre og ytre Schengen-grense. Fra samme tidspunkt ble det gjeninnført personkontroll på indre Schengen-grense. Regjeringen besluttet samtidig at politiet eller utlendingsmyndighetene kunne treffe vedtak om bortvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse etter utlendingsloven. En sentral oppgave for politiet har vært å håndheve innreisebegrensningene og sørge for at alle som passerer indre grenser har adgang til å reise inn i Norge. Personer uten rett til innreise bortvises. For perioden f.o.m. 4. mai 2020 t.o.m. 1. juni 2020 ble det bortvist i overkant av 850 personer og pågrepet litt over 20 personer.
Grensekontroll er en svært ressurskrevende oppgave. Norge har om lag 100 grensepasseringssteder som det er mulig å passere med bil. Kapasiteten i politiet ble derfor styrket ved tilførsel av 400 midlertidige stillinger. I tillegg har politiet fått bistand fra Heimevernet og Tollvesenet. Heimevernet har bistått med mer enn 13 000 dagsverk fra 16. mars til 15. juni 2020.
9.3 Samarbeid
Under håndteringen av Covid 19-pandemien har de etablerte rutinene og kontaktpunktene mellom beredskapsaktørene vært effektive. Politiets anmodninger om bistand fra Forsvaret har blitt raskt håndtert, og utstrakt bruk av liaisoner har gitt mer effektiv informasjonsdeling og saksgang. Politidirektoratet har fra før faste bindeledd til Forsvarets operative hovedkvarter og Direktoratet for sikkerhet og beredskap, og under Covid 19-pandemien har politiet også hatt personer utsendt til Heimevernet og Helsedirektoratet. Politidirektoratet har deltatt på relevante arenaer, blant annet Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser og Sentralt Totalforsvarsforum. Disse arenaene har lagt til rette for gjensidig orientering, samvirke og koordinering mellom aktørene. Politidirektoratet har også deltatt i en direktoratsgruppe for å sikre oppfølging av sårbare og utsatte barn under Covid 19-pandemien.
9.4 Smitte blant politiansatte
Også politiet har hatt betydelig risiko for at ansatte kunne bli eksponert for potensiell smitte. På lik linje med andre aktører hadde politiet utfordringer relatert til mangel på smittevernutstyr. Sentral lagerbeholdning av smittevernsutstyr var mangelfull, men Politiets fellestjenester har i samarbeid med helsevesenet sikret tilgang på mer utstyr. Politiet hatt god operativ evne gjennom håndteringen av Covid 19-pandemien. Etaten har per mai 2020 hatt et lavt antall smittede.
9.5 Nedbygging av restanser
Det har vært en økning i antall påtaleavgjørelser i ukene etter at omfattende smitteverntiltak ble iverksatt i midten av mars i år, sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. Restansene for saker eldre enn tre måneder er redusert med 26 prosent og restansene for saker eldre enn 12 måneder er redusert med 29 prosent. Dette var mulig fordi antall anmeldelser av kriminalitet gikk ned og påtalemyndigheten i politiet fikk frigjort tid gjennom færre oppmøter i retten. En konsekvens av dette er at det bygges opp restanser innen iretteføring i påtalemyndigheten. Regjeringen har fulgt opp denne utviklingen ved å foreslå økte bevilgninger til påtalemyndigheten og domstolene for å øke saksavviklingen i domstolene og hindre at det bygges opp nye restanser i påtalemyndigheten.