2 Filmpolitiske mål

Regjeringen vil sette følgende mål for filmpolitikken framover:

2.1 Mål 1: Et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

Kvaliteten i norske filmer og serier skal styrkes. Norske filmer og serier skal holde høy internasjonal standard. Kvalitet i norsk film omfatter både kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet1. Kulturell verdi handler om å skildre og fortolke den kultur og det samfunn vi lever i, bearbeide kulturelle fenomener, historiske begivenheter og sosiale konflikter, og gjøre det på en slik måte at publikum blir engasjert, underholdt og begeistret. Kunstnerisk kvalitet handler om originale verk som estetisk og fortellermessig er med på å utvikle og fornye filmspråket og som utfordrer, beriker og gir rom for ettertanke.

Tilbudet av norske filmer og serier bør være variert, både når det gjelder format, sjanger, målgruppe og tematikk. Det bør både lages store produksjoner som henvender seg til et bredt publikum og eksperimentelle produksjoner med kunstneriske ambisjoner og en mer begrenset målgruppe. Bredden og mangfoldet i det norske samfunnet må representeres. Det er behov for et visst produksjonsvolum for å sikre kritisk masse, men det bør ikke gis tilskudd til flere norske filmer og serier enn det er rom for i markedet.

2.2 Mål 2: God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Formidling er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken. Alle grupper i samfunnet bør ha tilgang til gode kunst- og kulturopplevelser. Norske filmer og serier bør være tilgjengelige for alle målgrupper – på kort og lang sikt. Innholdet bør være tilgjengelig på relevante plattformer.

Distribusjonsleddet er helt sentralt i prosessen med å få filmen ut til sitt publikum. Det er et mål at alle norske filmer som mottar statlig støtte er tilgjengelige i markedet, slik at publikum har mulighet til å se dem. Markedsføring og promotering er viktig for at publikum skal være informert om det tilbudet som til enhver tid finnes, og for at filmene skal realisere sitt kulturelle og økonomiske potensial.

Den kunstnerisk utfordrende filmen og kvalitetsfilmer fra andre språk- og kulturområder har verdier for publikum som gjør at de bør være tilgjengelige for et norsk publikum, både på det store lerretet og i andre visningsvinduer.

Formidling i et kulturelt og pedagogisk perspektiv handler om å sette filmen inn i en større sammenheng. Dette kan gjøres f.eks. ved å fasilitere visning av filmklassikere og kvalitetsfilmer i en filmhistorisk og tematisk ramme. I en tid med et massivt tilbud av filmer fra hele verden blir slik kuratering viktigere også for nye filmer.

Barn og unge skal ha tilgang til gode filmopplevelser. Det er viktig å gjøre barn og unge i stand til å være reflekterte og kritiske brukere av et bredt utvalg av audiovisuelle uttrykk.

For at det skal være mulig å drive filmformidling også i tiden etter ferskvareperioden må filmene være tilgjengelige og i brukbar stand. Det er derfor viktig at filmarven fortløpende blir restaurert og deretter oppbevart slik at den er tilgjengelig for framtiden.

2.3 Mål 3: Solid publikumsoppslutning

Med publikumsoppslutning menes den faktiske bruken av filmene og seriene som produseres. Norskproduserte filmer og serier skal velges av publikum i Norge og internasjonalt, enten produksjonene retter seg mot et stort publikum eller har en mer begrenset målgruppe. Det er viktig at flest mulig filmer kan realisere sitt publikumspotensial, samtidig som det må forventes høyere publikumstall for brede, kommersielle filmer enn for smale, kunstneriske filmer.

Den høye norskandelen i kinomarkedet bør opprettholdes, og norskandelen på andre plattformer bør økes. Bransjen bør legge større vekt på promotering og salg av innholdet, også i tiden etter premierevisning, og tilskuddsordningene bør i større grad oppmuntre til dette.

2.4 Mål 4: En profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Regjeringen vil i større grad vektlegge film som næring, og vil legge til rette for at filmbransjen har kompetanse og økonomi til å drive på en god måte. Sunn økonomi i filmnæringen er en forutsetning for å utnytte potensialet for sysselsetting og innovasjon.

Selv om det eksisterer større produksjonsselskaper med stabil økonomi, framstår den norske bransjen som relativt fragmentert med overvekt av små og økonomisk svake selskaper. Det er betydelig risiko knyttet til å investere i norsk film. De fleste norske kinofilmer går med underskudd, og lønnsomheten er jevnt over lav. I det digitale markedet er det enda viktigere enn tidligere at det eksisterer økonomisk solide produksjonsselskaper, som har kapasitet og kompetanse til å posisjonere norsk film i det internasjonale markedet. Dette vil gjøre bransjen mindre sårbar for endringene i den internasjonale audiovisuelle industrien og bedre i stand til å dra nytte av de mulighetene omveltningene skaper.

Det er et mål for Regjeringen at den private finansieringen i filmsektoren opprettholdes og på sikt økes. En sunnere bransjeøkonomi og mer målrettede tilskuddsordninger vil kunne redusere risikoen ved å investere i norske filmer og serier – og dermed øke investeringsviljen fra private aktører.

En sterk bransje er avhengig av både inntekter og nyskaping for å utvikle seg. Alle norske filmer er en del av et kretsløp som er med på å drive utviklingen av norsk film framover. Nyskapende og kunstnerisk ambisiøse filmer bidrar til å vise vei og sette nye standarder og forventninger. Dette kan bidra til å heve nivået også på de mer kommersielle filmene og viljen til å utfordre sjangergrensene.

Regjeringens filmpolitikk skal stimulere til en filmbransje som vokser ut fra et lokalt engasjement og tilrettelegge for sterke fagmiljøer på filmområdet også regionalt. Regjeringen vil tilrettelegge for solide, regionale kraftsentre som kan utgjøre en reell motvekt til miljøet i det sentrale Østlandsområdet. Det er derfor ønskelig med en konsolidering av de mer næringsorienterte regionale filmmiljøene.

Regjeringen vil legge til rette for internasjonal filmproduksjon i Norge. Flere utenlandske filminnspillinger vil kunne føre til styrket kompetanse og erfaring hos norske filmskapere og filmarbeidere gjennom samarbeid med utenlandske aktører. Det kan også styrke den internasjonale eksponeringen og markedsføringen av norsk film. Større innslag av internasjonal filmproduksjon i Norge vil trolig også øke etterspørselen etter varer og tjenester i tilstøtende næringer og medføre samlet verdiskaping.

Målet om en profesjonell filmbransje med sunn økonomi framstår slik som en avgjørende faktor for den samlede måloppnåelsen, og det er her utfordringene og utviklingsbehovet er størst. Framover vil det derfor være særlig viktig å prioritere dette målet for å oppnå en solid, bærekraftig bransje som er i stand til å utnytte mulighetene som ligger i en spennende digital utvikling slik at de øvrige filmpolitiske målene også nås.