4 Norsk filmtilbud i dag

4.1 Innledning

I kap. 3 er det en gjennomgang av økonomien i den norske filmbransjen, med utgangspunkt i produksjon og distribusjon av film og inntekter fra konsumpsjon av film. Kap. 4 tar for seg norsk film fra et innholdsperspektiv og supplerer kap. 3 ved å gi en statusrapport for norsk film i dag, hvilke filmer som lages, hvordan film formidles og hvordan de tas imot av publikum i Norge og internasjonalt.

4.2 Tilbud av norske filmer og serier

Som vist i figur 4.1 har økningen i antall norske spillefilmer vært stor de siste 15 årene. I mange år hadde norsk spillefilm en lav årlig produksjon. I 2001 var det ikke mer enn åtte filmer som hadde kinopremiere. Etter omleggingen av filmpolitikken i henholdsvis 2001 og 2007 ble det fokusert på at produksjonsvolumet skulle økes, og i perioden 2007 til 2014 var det i snitt 25,8 norske kinopremierer per år.

Kilde: NFI

Det statlige tilskuddssystemet skal bidra til å skape variasjon i innhold, ved at det både finnes ordninger for de kommersielle filmene med stort publikumspotensial og for de mer kunstnerisk ambisiøse filmene. Blant de norske kinofilmene i perioden 2009 til 2014 har 66 pst. mottatt forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt. Av disse mottok 76 pst. tilskudd etter kunstnerisk vurdering, mens 24 pst. mottok tilskudd etter markedsvurdering. Et kjennetegn ved norsk film de seinere årene er en god spredning av ulike filmtyper. Filmene fordeler seg på sjangre som drama, action, komedie, kinodokumentar, eventyr, familiefilm, thriller, gangsterkomedie m.fl. Ved en grov inndeling i noen hovedkategorier fordeler filmene seg som vist i figur 4.2. De fleste filmene er imidlertid en miks av sjangre. Selv om det er en egen kategori for barn/unge/familie, er det filmer for denne målgruppen også i de andre sjangrene.

Kilde:  NFI

Figur 4.3 viser at det produseres kinofilmer og serier innenfor alle budsjettkategorier. Det er flest kinofilmer og serier med et produksjonsbudsjett på mellom 10 og 20 mill. kroner, mens kun et fåtall filmer har et budsjett på mer enn 30 mill. kroner. Det er imidlertid en betydelig andel serier med et produksjonsbudsjett over 40 mill. kroner. Det produseres også et betydelig antall filmer med produksjonsbudsjett under 10 mill. kroner. Mange av filmene med produksjonsbudsjett under 5 mill. kroner er kinodokumentarer, som ofte er rimeligere å produsere enn fiksjonsfilm. Gjennomsnittlig produksjonsbudsjett for kinofilmer med premiere i perioden 2000 til 2014 var 15,5 mill. kroner, mens gjennomsnittlig produksjonsbudsjett for fiksjonsserier med produksjonstilskudd fra NFI i samme periode var 28,6 mill. kroner.

Kilde:  NFI

Bredde og variasjon handler også om hvilke målgrupper en film eller serie henvender seg til. Dagens tilskuddssystem gir sterke insentiver til å satse på filmer for barn. Mens etterhåndstilskuddet tilsvarer 100 pst. av filmens dokumenterte salgsinntekter, med et øvre tak på 7 mill. kroner1 for filmer som oppnår et kinobesøk på minst 10 000, tilsvarer etterhåndstilskuddet for barnefilm 200 pst. av filmens salgsinntekter, med et øvre tak på 9 mill. kroner2. Dette gjør barnefilmer til sikrere investeringsobjekter som i de fleste tilfeller gir overskudd.

Også ordningen med tilskudd etter markedsvurdering er gunstig for barnefilm. Barnefilm, og særlig barne- og familiefilmer basert på kjente univers, er ofte sikre publikumssuksesser og har derfor gode sjanser til å vinne fram i markedsordningen. Av de 34 filmene i markedsordningen fra 2008 til 2014 er 16 barnefilmer. En kritikk av barnefilmens orientering mot markedsordningen er at den fører til en kommersialisering av barnekulturen, og at filmskapere heller vil satse på «de sikre kortene» enn på nyskapning og kunstnerisk dristighet. At andelen barnefilmer som er basert på originalmanus er lav, bygger opp under denne påstanden.

Barnefilm trekker til seg store publikumsgrupper, og tendensen er økende. Mens barnefilmenes andel av kinobesøket var 36 pst. i gjennomsnitt i perioden 2008 til 2010, var 47 pst. det tilsvarende gjennomsnittet i perioden 2011 til 2014. Som det framgår av figur 4.4 hadde 48 norske barne- og ungdomsfilmer premiere på norske kinoer i perioden 2007 til 2014. Dette gir et snitt på seks filmer i året og utgjør 23 pst. av alle norske filmer med premiere i perioden.

Kilde:  NFI

Figur 4.5 viser antall serier som har fått produksjonstilskudd fra NFI i perioden 2008 til 2014, og hvor mange av disse som er rettet mot barn. 45 pst. av produksjonstilskuddene som ble gitt til serier i perioden 2008 til 2014 var til produksjoner for barn.

Kilde:  NFI

Norge er et langstrakt land med variert geografi og ulike tilhørigheter. Hvor norske filmer spilles inn kan si noe om hvilke historier som formidles til publikum, mens produksjonsselskapenes postadresse kan si noe om filmskapernes regionale tilhørighet.

En og samme film har ofte flere innspillingssteder, og innspillingen kan fordele seg på flere landsdeler eller være spilt inn helt eller delvis i utlandet. Som vist i figur 4.6 fordeler innspillingsdagene av alle norske premierefilmer i perioden fra 2011 til 2014 seg med 37 pst. i Oslo og Akershus, 35 pst. i resten av Norge og 28 pst. i utlandet.

Kilde:  NFI

De statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon skal støtte opp under filmproduksjon i hele landet. Figur 4.7 viser hvordan tilskudd til produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentar, serier og utvikling av dataspill fordeler seg på de ulike landsdelene for årene 2011 til 2014. Den geografiske fordelingen av tilskuddene vil variere fra år til år avhengig av både tallet på søknader og kvaliteten på prosjektene som søker støtte fra de ulike regionene. I 2014 gikk 85 pst. av fondsmidlene til produksjonsselskaper med postadresse i Oslo og Akershus. Dette må ses i sammenheng med at 77 pst. av de ansatte i produksjonsbransjen i 2012 hadde adresse i Oslo og Akershus, slik tabell 4.1 viser.

Kilde:  NFI

Det har de seineste årene vært en positiv utvikling når det gjelder kjønnsbalansen i norsk filmproduksjon til tross for at det ikke har vært innført en kjønnskvotering. NFI praktiserer imidlertid en moderat kjønnskvotering, jf. at det er nedfelt i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner at tilskuddene til norske audiovisuelle produksjoner over tid skal bidra til likestilling i filmbransjen. Kvinneandelen i nøkkelposisjoner i prosjekter som er tildelt produksjonstilskudd var i 2014 på 54 pst. Innenfor dokumentarfilm og kortfilm er det relativt sett betydelig flere prosjekter med høy kvinneandel blant søknadene til NFI.

4.3 Formidling og tilgjengeliggjøring av filmtilbudet

I tillegg til å planlegge og produsere filmen er en viktig del av prosessen det arbeidet som gjøres for å få filmen ut til publikum.

4.3.1 Distribusjon og markedsføring

Formidling handler om å gjøre filmene fysisk tilgjengelige i markedet slik at publikum har mulighet til å se dem. Arbeidet med å distribuere og lansere filmene består f.eks. av å markedsføre og selge filmene til kinoer, filmfestivaler og andre visningsarenaer, både internasjonalt og på hjemmemarkedet. For nye filmer er den første tiden etter premiere primært innrettet mot inntjening og kommersielt salg. Markedsføring er avgjørende for at publikum skal eksponeres for informasjon om det tilbudet som til enhver tid finnes.

Kap. 3 inneholder nærmere beskrivelse av distribusjon av film i Norge.

4.3.2 Tilrettelegging for målgrupper med særskilte behov

For at norske filmer og serier skal være reelt tilgjengelige for alle grupper i samfunnet, er det nødvendig med tilrettelegging av innholdet for publikummere med særskilte behov. For barn og personer med nedsatt syn eller hørsel kan dette gjøres gjennom teksting, synstolking og såkalt «dubbing».

Teksting

Alle norske filmer som vises i ordinær kinodistribusjon og som har mottatt tilskudd fra NFI, blir vist med undertekster. Dette ble innført som krav i forskrift om audiovisuelle produksjoner f.o.m. 2012. Per i dag foreligger ikke krav om teksting av innhold på andre plattformer.

Synstolking

Synstolking er et hjelpemiddel som gjør at blinde og svaksynte kan oppfatte det som skjer i filmen ved hjelp av et lydspor med beskrivelse av levende bilder. Film & Kino har tidligere gitt tilskudd til synstolking av norske filmer på dvd og blu-ray fra de statlige avgiftsmidlene i Norsk kino- og filmfond, som Film & Kino forvalter. På grunn av reduserte inntekter til fondet utgikk tilskudd til synstolking fra Film & Kinos budsjett fra og med 2014. Tilbudet om synstolkede norske filmer sto dermed i fare. For å sikre et tilbud av norske filmer også for denne gruppen ble det for 2014 og 2015 gitt ekstrabevilgning over statsbudsjettet øremerket synstolking. I 2014 ga Film & Kino tilskudd til synstolking av tre filmer fra disse midlene. Siden 2007 er 35 norske kinofilmer synstolket.3 Disse er tilgjengelige på dvd og blu-ray.

Mens synstolking fram til nå kun har vært tilgjengelig på dvd og blu-ray er det nå teknologisk mulig å tilby synstolking på kino via såkalt smarttelefon. På denne måten kan blinde og svaksynte oppleve film på kino i samme forestilling som andre – uten at dette innebærer ekstra kostnad eller merarbeid for kinoene.

Dubbing av filmer for barn

For barn som ikke kan lese undertekster kan filmvisningen tilrettelegges gjennom dubbing. Film & Kino gir i dag tilskudd til dubbing av barnefilm fra de statlige avgiftsmidlene i Norsk kino- og filmfond, som Film & Kino forvalter. Tilskuddet bidrar til at kvalitetsfilmer beregnet på et ungt publikum blir satt opp på norske kinoer. Alle norske filmdistributører kan søke om tilskudd. Seks filmer mottok tilskudd til dubbing i 20144.

4.3.3 Tiltak for å sikre tilgang til norsk og utenlandsk kvalitetsfilm

Flere formidlingstiltak bidrar på ulike måter til å sikre tilgang på norske og utenlandske filmer i tilfeller der dette ikke nødvendigvis er økonomisk lønnsomt, f.eks. fordi filmen har en begrenset målgruppe.

Tilskuddsordninger for import og distribusjon av kvalitetsfilmer

Film & Kino gir i dag tilskudd til distribusjon og import av kvalitetsfilmer til norske kinoer gjennom distribusjonsgarantier og importstøtte. Formålet er å bidra til oppsetting av importert kvalitetsfilm på så mange kinoer som mulig over hele landet. Utvalget av filmer gjøres i samarbeid med de store kinoene i Oslo, Bergen og Trondheim, som så garanterer oppsetting av filmen. Til sammen 20 av filmene med kinopremiere i 2014 inngikk i Film & Kinos garantistøtteordning (herunder sju barnefilmer), og 17 av filmene mottok importstøtte.

I tillegg gir Film & Kino tilskudd til distribusjon av kvalitetsfilm på dvd/blu-ray – såkalt S-film-støtte. Alle norske distributører av videogram kan søke. Søknadene vurderes ut fra faglige kvaliteter og kriterier, med vekt på europeiske kvalitetsfilmer og uavhengige produksjoner. I 2014 ble det gitt tilskudd til 91 slike filmer5.

Filmfestivaler

Filmfestivaler er viktige formidlere av filmkultur, og bidrar til å bringe kvalitetsfilmer som ikke får ordinær kinodistribusjon ut til publikum. I tillegg fungerer flere filmfestivaler som salgsmarkeder og utstillingsvinduer for filmer. Filmfestivalene er særlig av stor betydning for den typen filmer som er underrepresentert i de øvrige visningsarenaene for film, som eksempelvis kort- og dokumentarfilm og filmer fra andre verdensdeler enn USA og Europa.

De siste tiårene har antall filmfestivaler vokst kraftig, både her i Norge og i verden ellers. I 2014 mottok 57 norske filmfestivaler statlig tilskudd6. Festivalene spenner fra brede publikumsfestivaler med rundt 50 000 besøkende til mindre nisjefestivaler med et par tusen besøkende. De fleste drives ved hjelp av betydelig frivillig innsats.

En kartlegging av norske filmfestivaler fra 20137slår fast at festivalene spiller en viktig rolle for utviklingen av den norske filmbransjen. Festivalene gir visningsmuligheter, inspirasjon, kunnskap og muligheter for å knytte kontakt med filmskapere fra andre steder og andre land. Festivalene betyr også mye for filmmiljøet lokalt og regionalt, og de er slik med på å spre kompetansen innenfor filmfeltet til hele landet. Flere festivaler har egne visningsarenaer for lokalt produsert film og egne tilbud til ungdom og skoleelever. Festivalene har dermed også stor betydning for talentutvikling lokalt.

Cinemateker

Cinematekene ivaretar kino- og filmkulturen gjennom formidling av norsk og internasjonal filmhistorie og filmkultur, og tilbyr kuraterte program på linje med museer og gallerier. Et cinematek er en visningsarena som drives med kulturelle og pedagogiske målsettinger for å stimulere filmkulturen lokalt og nasjonalt. I tillegg til filmvisninger arrangerer cinematekene bl.a. seminarer, foredrag og filmbransjeutviklende tiltak. Publikum kan her få presentert filmkunst med høy kvalitet, profesjonalitet og fagkompetanse på det store kinolerretet. Cinematekene er geografisk plassert i Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer og Oslo.

Cinematekene spiller også en viktig rolle når det gjelder formidling av filmarven, jf. omtale nedenfor. Ikke minst gjelder dette de cinematekene som fortsatt har analoge filmframvisere i tillegg til digitale, og som er de eneste kulturinstitusjonene i Norge som har mulighet til å vise analogt restaurerte filmer på stort lerret.

Et cinematek drives normalt i nær relasjon til et filmarkiv eller en filmsamling, og vil i stor grad basere virksomheten på verkene i denne samlingen. I Norge gjelder dette samlingen med utenlandske visningskopier som Nasjonalbiblioteket har tatt hånd om siden 2008, da ansvaret for filmarkiv og restaurering ble overført fra NFI til NB. Denne samlingen av visningskopier disponeres av de cinematekene som fortsatt viser analog film (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand). I tillegg lånes kopier ut til FIAF8-medlemmer i utlandet.

Cinemateket i Oslo er en del av Norsk filminstitutt, og koordinerer det faglige og praktiske samarbeidet mellom de norske cinematekene. Cinemateket i Oslo har status som nasjonalt cinematek, og er norsk medlem i FIAF.

Filmklubber

Filmklubber er ideelle og frivillige foreninger med filmvisning som hovedaktivitet. Filmklubbene drives ofte i samarbeid med lokale kinoer eller andre kulturinstitusjoner. Dette tilbudet fungerer som en alternativ kino på mindre steder og i lokalmiljøer. Filmklubbene er et visningssted som setter fokus på filmhistoriens klassikere og nyere filmkunst, samt et forum for møter mellom publikum og filmskapere, filmdebatt og analyse av film. I 2014 var 87 filmklubber tilsluttet Norsk filmklubbforbund, herunder 22 ungdomsfilmklubber og barnefilmklubber.9

Innkjøpsordninger for film til bibliotekene

Norsk filminstitutt er i ferd med å etablere en innkjøpsordning for kort- og dokumentarfilm som strømmetjeneste til norske bibliotek. Tjenesten skal gi tilgang til å strømme filmer som inngår i ordningen for en avgrenset låneperiode. Tjenesten skal fungere både på biblioteket og hjemme hos den enkelte, samt på alle plattformer som er koblet til Internett.

Bygdekinoen

Bygdekinoen tilbyr kino på steder som ikke har egen fast kino. Bygdekinoen har mobilt utstyr og viser film i alle typer lokaler, for tiden på om lag 175 steder i 148 kommuner over hele landet. Bygdekinoen hadde 122 500 besøk i 2014, en oppgang på 9 pst. fra 201310. Åtte av de ti best besøkte filmene var barne- og familiefilmer. Seks av filmene på Bygdekinoens topp ti-liste var norske, og besøket på norske filmer utgjorde nær 51 pst. av det samlede besøket.

Bygdekinoen retter seg særlig mot barn og ungdom og viser én barnefilm og én ungdoms-/voksenfilm per kveld. Det arrangeres også skolekinoforestillinger, og det vises film i tilknytning til festivaler og andre arrangementer utenom det ordinære filmprogrammet. Bygdekinoen viser fersk og aktuell film, både filmer som når et bredt publikum og smalere filmer. Film vises i alt fra gymsaler og samfunnshus til kulturhus med amfi og faste kinoanlegg.

4.3.4 Bevaring og tilgjengeliggjøring av filmarven

For å kunne drive filmformidling også i tiden etter ferskvareperioden må filmene være tilgjengelige og i brukbar stand. Restaurering og oppbevaring av filmer for framtiden er derfor en viktig del av formidlingsarbeidet. Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument innebærer bl.a. at alt filmmaterial som offentliggjøres i Norge skal avleveres. Videre er systematisk digitalisering av norsk filmarv en grunnpilar for å sikre tilgangen til norsk film nå og for framtiden. Nasjonalbiblioteket har ansvar for oppfølging av avleveringsplikten, arkivering, bevaring, restaurering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av den norske filmarven. Nasjonalbiblioteket har også ansvar for samlingen av utenlandske filmer.

Nasjonalbibliotekets samling inneholder norskprodusert film i alle sjangre og formater fra 1903 til i dag11. Tilvekst i samlingen skjer i dag først og fremst gjennom pliktavlevering, men Nasjonalbiblioteket tar også imot historisk filmmaterial fra institusjoner og privatpersoner. Nasjonalbiblioteket har dessuten en omfattende samling filmdokumentasjon, bl.a. stillbilder, plakater, programmer, manuskripter og annet arkivmaterial.

Den digitale revolusjonen har stor betydning for bevaring av filmarven. Filmarkiver må operere på to nivåer: Digitalt og analogt. Mulighetene som digitaliseringen gir for bedre tilgang til publikum forutsetter at digitalisering av verkene prioriteres. Kompleksiteten og kostnadene ved å klarere rettigheter er en av utfordringene når det gjelder tilrettelegging for nettilgang til digitale filmsamlinger.

Formidling av filmarven er delt mellom private aktører på den ene siden, og statlige aktører (NFI og Nasjonalbiblioteket) for de filmene som private aktører ikke ser et inntjeningspotensial i. Nasjonalbiblioteket har et ansvar for å legge til rette for formidling, og at materialet i størst mulig grad stilles til disposisjon for brukerne. Etter hvert som Nasjonalbiblioteket systematisk digitaliserer filmer fra samlingen, blir filmene tilgjengelige i det digitale biblioteket. De fleste filmene er kun tilgjengelige for påsyn i Nasjonalbibliotekets lokaler, men filmer som er rettighetsklarert gjøres fritt tilgjengelig på Internett.

NFI tilgjengeliggjør flere norske spillefilmer og dokumentar- og kortfilmer gjennom strømmetjenesten filmarkivet.no, samt gjennom nettbutikken filmbutikken.no. I tillegg har NFI ansvar for strømmetjenesten filmrommet.no, som er en abonnementstjeneste der filmene er tilrettelagt for undervisning på skoler, bibliotek og andre institusjoner. Kommersielle strømmetjenester er også med på å tilgjengeliggjøre filmarven. Imidlertid ser norske filmer ut til å være underrepresentert i disse tjenestene, særlig når det gjelder de abonnementsbaserte strømmetjenestene. Dette omtales nærmere i kap. 3.

4.4 Publikumsoppslutning om norsk film

Publikumsoppslutningen til norsk film var lenge beskjeden sammenlignet med andre nordiske land og land i Europa for øvrig. I 2001 hadde norsk film en markedsandel på kino på 6,1 pst. Dette hadde sammenheng med lav årlig produksjon, jf. tidligere omtale.

De samlede besøkstallene på kino i Norge for perioden 2000 til 2014 er relativt stabile. Andelen som velger å se norsk film på kino har imidlertid økt betydelig. I 2007 var det 1,8 millioner besøkende på norske filmer, mens det i 2014 var 2,7 millioner besøk. Som vist i figur 4.8 ga dette en markedsandel på henholdsvis 16,4 og 24,4 pst.

Kilde:  NFI

Den norske markedsandelen er per i dag mer på linje med hjemmemarkedsandelen i de andre skandinaviske landene. Danmark ligger fremdeles foran med en gjennomsnittlig markedsandel på 28,3 pst. for årene 2011 til 2014, mens Sverige og Norge har en gjennomsnittlig markedsandel i samme periode på henholdsvis 23 og 22,4 pst.

Kilde:  NFI

Figur 4.10 viser gjennomsnittlig antall premierefilmer i året i de skandinaviske landene for 2011 til 2014. Sverige og Danmark hadde et snitt på henholdsvis 43,8 og 30,3 premierefilmer i året i perioden 2011 til 2014. Tilsvarende tall for Norge er 28,5. Sverige og Danmark har imidlertid et større hjemmemarked enn Norge, og trakk i 2014 henholdsvis 16,3 og 12,2 millioner besøk til landenes kinoer totalt. I Norge var det totalt 11,1 millioner besøk på kino i 2014.

Kilde:  NFI

Selv om kvalitet ikke er en objektiv størrelse, finnes det flere indikatorer som kan fortelle oss noe om kvaliteten i norske audiovisuelle produksjoner. Én indikator er publikums vurdering av norsk film. Ifølge Norsk Filmmonitor oppfattet mellom 63 og 67 pst. av det norske kinopublikummet norsk film som «ganske god» eller «svært god» i perioden høsten 2012 til våren 201412. Andelen som synes norsk film er «dårlig/ganske dårlig» eller «meget dårlig/svært dårlig» varierer fra 9,4 til 11,1 pst., mens andelen som svarer «verken/eller» ligger mellom 22 og 25 pst. Et stort flertall av det norske kinopublikummet er altså positive til norsk film.

Kilde:  NFI

4.4.1 Norske filmer og seriers posisjon internasjonalt

En annen indikator for kvalitet er norsk films suksess i utlandet, som deltakelse på anerkjente festivaler og salg på utenlandske markeder. De seinere årene har norske filmer fått større oppmerksomhet internasjonalt, og interessen for norsk film i utlandet er økende. Norske filmer har for eksempel blitt nominert til prestisjefylte priser som Golden Globe, Oscar og César. Forespørsler fra utenlandske festivaler blir stadig flere, og norske filmer vekker oppsikt og selger godt på internasjonale markeder.Kinofilmene Louder than Bombs, Blind, Reisen til Julestjernen, Hodejegerne, Brev til kongen og Mot naturen og kortfilmene Ja, vi elsker og Moulton og meg samt dokumentarene Tvillingsøstre og Drone er et knippe eksempler på filmer som på ulike måter har gjort seg bemerket i utlandet de seineste årene. Internasjonaliseringen av norsk film gjør at stadig flere norske skuespillere, regissører og filmarbeidere etterspørres i internasjonale filmproduksjoner.

Utenrikstjenesten bidrar til internasjonalisering av norsk film gjennom en rekke tiltak, bl.a. når det gjelder å invitere utenlandske eksperter til norske filmfestivaler, og tiltak knyttet til norsk film i utlandet, både i direkte samarbeid med utenlandske festivaler og med utenlandske distributører. Utenrikstjenesten samarbeider tett med Norsk filminstitutt i gjennomføring av tiltak for internasjonalisering av norsk film, og bruker betydelige kulturmidler på de forskjellige tiltakene.

Etterspørselen etter norske filmer fra prioriterte festivaler er stor. Norge har et langvarig og godt samarbeid med de viktigste filmfestivalene, som Cannes, Berlin, Toronto, Montreal, Venezia, Sundance, Karlovy Vary, San Sebastian, Annecy og IDFA i Nederland. Det er likevel vanskelig å bli tatt ut til konkurranse på verdens største festivaler.

Formålene med en internasjonalisering av norsk filmbransje er flere. For det første vil et marked utenfor Norge øke filmbransjens inntektspotensial. Det norske markedet er lite, og økt eksport av filmer kan bidra til å styrke økonomien i bransjen. For det andre handler det om kulturell profilering av norske filmer og norsk films omdømme i utlandet. For det tredje bidrar internasjonaliseringen til kompetanseheving og profesjonalisering av bransjen. Internasjonalt samarbeid er nyttig både for å åpne nye markeder, for nettverksbygging, for «best practice» og for å lage nyskapende prosjekter. Dette bidrar igjen til høyere kvalitet i norske produksjoner. For det fjerde vil en sterkere posisjonering av norsk film og serier internasjonalt være viktig for å fremme merkevaren norsk film og serier i de internasjonale visningsvinduene, som opererer både på det nasjonale og internasjonale hjemmemarkedet.

Boks 4.1 Historien om Alexandra og Mia fenger en hel verden

Foto: Moment Film AS

I konkurranse med 300 filmer fra hele verden vant Tvillingsøstrene av Mona Friis Bertheussen publikumsprisen på verdens største dokumentarfilmfestival, IDFA i Amsterdam, i 2013. Å få innpass på IDFA har hatt stor betydning for filmen. Her samles tv-innkjøpere fra hele verden, og «alle» var interessert i historien om de eneggede tvillingsøstrene fra Kina som ble adoptert bort til hver sin familie på hvert sitt kontinent – og som ble gjenforent flere år seinere.

Tvillingsøstrene har i tillegg til publikumsprisen på IDFA vunnet ti andre filmpriser, og høstet gode anmeldelser i internasjonal presse, herunder i New York Times og USA Today. Filmener nå solgt til 30 land, og blant de mest prestisjefylte salgene er PBS i USA, BBC i England, CBC i Canada og NHK i Japan. Filmen har hatt bred distribusjon i Europa, men er også solgt til tv-kanaler i Brasil, Sør-Korea, Russland, Australia og New Zealand. Filmen selges på iTunes i USA og Canada, er tilgjengelig på Vimeo og ligger på bestselgerlista til Platekompaniet her hjemme.

Utviklingen av eksportverdien for norsk film gjenspeiler også en større interesse for norsk film i utlandet. Som det framgår av figur 4.13, har det vært en jevn stigning i utenlandssalget av norsk film siden 2002. I tiden etter 2008 har det vært en betydelig vekst i eksportverdien til norsk film, men med store svingninger fra år til år. 2012 framstår som et foreløpig toppår, med en samlet eksportverdi beregnet til 57 mill. kroner.13

Kilde:  NFI

Ifølge ideas2evidence har antallet filmer som har blitt eksportert økt med nesten 60 pst. i perioden 2002 til 201114. Samtidig tyder tall fra NFIs årlige eksportundersøkelse på at andelen norske kinofilmer som blir solgt til utlandet har gått noe ned de seinere årene, fra 90 pst. i 2008 til 70 pst. i 2012. Hvor stor andel av de norske filmene som selges til utlandet avhenger imidlertid i stor grad av hvor mange og hvilke norske filmer som har premiere hvert år. Andelen norske filmer som eksporteres til utlandet kan dermed variere mye fra et år til et annet.

NFI sine eksportundersøkelser omfatter ikke tv-produksjoner, og det finnes av den grunn liten informasjon om utenlandssalget av norske drama- og dokumentarserier. De siste årene har man imidlertid sett at flere norske tv-produksjoner og -formater har blitt solgt til utlandet, både i form av visningsrettigheter og rettigheter til å lage egne versjoner av norske serier/formater. Til tross for at flere utenlandske tv-produsenter har kjøpt rettigheter til å lage egne versjoner av norske serier, har så langt ingen norsk serie blitt nyinnspilt i utlandet15. Det finnes imidlertid eksempler på at norske tv-formater har blitt produsert i andre land.