3 Utviklingstrekk i postmarkedet

Det har de siste årene skjedd store endringer i postmarkedet på grunn av endringer i bruksmønsteret og overgang fra fysisk post til elektronisk kommunikasjon. Fra årtusenskiftet til i dag er brevmengden halvert, egendrevne postkontorer er i stor grad erstattet av PiB og etterspørselen etter banktjenester i Postens ekspedisjonsnett er redusert.

Fallet i brevmengden er dramatisk, med en halvering fra år 2000 og til i dag. Fallet har ligget på seks til åtte prosent i året, men i årene fremover er det ventet at nedgangen vil øke, blant annet som følge av at offentlig sektor går over til sikre digitale postløsninger. Postens foreløpige tall for de to første månedene i 2016 viser at fallet i brevmengden har økt til 12 prosent siste 12 måneder. Dersom dette fortsetter, vil utviklingen bli enda mer alvorlig enn figur 3.1 viser.

Volumfallet vil resultere i et fall i inntektene, uten et tilsvarende fall i kostnadene. Kostnadene oppstår i stor grad knyttet til nettverket som er laget for å distribuere postsendinger til og fra alle kanter av landet. Disse kostnadene vil for en stor del være faste kostnader som ikke reduseres ved et lavere volum. Dette kan medføre at tilbydernes merkostnader ved å tilby leveringspliktige posttjenester øker. Som en følge av dette vil behovet for statlig kjøp av ulønnsomme tjenester kunne øke i årene fremover.

Posten er pålagt å tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett gjennom lov 21.06.2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett. Etterspørselen etter banktjenester i landpostnettet er imidlertid fallende. Transaksjonsvolumet (omfatter alle giro inn- og utbetalinger, innskudd og uttak) er sterkt fallende og har falt med 35 prosent fra 2013 til 2015.

Kilde: Posten Norge AS

Den delen av postmarkedet som opplever vekst, er pakkemarkedet. Her bidrar økt netthandel til at volumene stiger, selv om den svake kronekursen har gjort at veksten har avtatt noe. De siste årene har både Posten og PostNord opplevd stor vekst i pakkemarkedet. Markedet preges av sterk konkurranse om ulike fraktalternativer, noe som har gitt seg utslag i at de to store distributørene av B2C-pakker (pakker til forbrukermarkedet) begge har over 1400 utleveringssteder for pakker1. Videre utvikling i dette markedet vil imidlertid avhenge av endringer i kronekursen og fremtidsutsiktene for norsk økonomi.

Økningen i netthandelspakker, særlig fra Kina, Singapore og enkelte andre land, kan imidlertid innebære en økonomisk utfordring for tilbyder med plikt til å utveksle postsendinger over landegrensene etter reglene i Verdenspostkonvensjonen. Gjennom Verdenspostforeningens (UPUs) system for prising av mottak av rekommanderte sendinger, er blant annet Kina gitt en gunstig pris for formidling av sendinger til Norge og andre tradisjonelle i-land. Denne prisen dekker ikke kostnadene Posten har ved å formidle sendingene frem til mottakerne. Den økte netthandelen av lavprisvarer som forbruksteknologi og kosmetikk, sammen med de lave UPU-prisene for oppgjør mellom posttilbyderne, har medført en stor økning i antall rekommanderte sendinger. Posten får som en følge av dette store kostnader for manuelle rutiner knyttet til håndtering av rekommanderte sendinger i Norge.

Dette er en problemstilling som trenger en løsning på internasjonalt plan, og Norge har over lengre tid jobbet for å gjøre det internasjonale regelverket mer kostnadsorientert. På kort sikt innebærer imidlertid denne utviklingen en økonomisk utfordring for Posten.