7 Virksomheten i Posten 2012–2015

Konsernet Posten omfatter morselskapet Posten Norge AS og en rekke hel- og deleide datterselskaper. Posten driver i dag virksomhet innenfor de to segmentene post og logistikk, hvorav logistikksegmentet er det største målt i andel av konsernets omsetning (62 prosent ved utgangen av 2015). De to segmentene består av en rekke forretningsområder som har sin virksomhet både i Norge og Norden. Postsegmentet består av adressert og uadressert post, digital post, banktjenester og dialogtjenester. Logistikksegmentet består av pakker, stykk- og partigods, termotransport, ekspress og lagerservice. Posten leverer tjenester under merkevarene Posten (til privatkunder) og Bring (til bedriftskunder).

Posten solgte i 2015 sin eierandel på 40 prosent i EVRY ASA, som etter hvert utviklet seg til et rent finansielt eierskap. Posten besitter i dag kun industrielt/strategisk eierskap.

Bemanningen i morselskapet er kraftig redusert over de siste 15 årene. Fra 2000 til 2015 er mer enn 11 000 årsverk falt bort som følge av strukturelle omlegginger og rasjonalisering innen postvirksomheten. Ved utgangen av 2015 hadde konsernet en bemanning på rundt 20 000 ansatte/18 000 årsverk, hvorav rundt 80 prosent er ansatt i Norge.

7.1 Økonomisk utvikling

Den økonomiske utviklingen i konsernet (nøkkeltall) i perioden fra forrige eiermelding ble lagt fram for Stortinget og til i dag (2012–2015) fremgår av tabell 7.1 nedenfor.

7.1.1 Resultat- og balanseutvikling

Som vist i tabell 7.1 har konsernets omsetning økt årlig i perioden 2012–2015. Omsetningsveksten har vært størst utenfor Norge og driftsinntektene fra utenlandske selskaper utgjorde 35,3 prosent av konsernets omsetning i 2015 mot 28,1 prosent i 2012. Den gjennomsnittlige inntektsutviklingen i postsegmentet har vært negativ i perioden 2012–2015, mens det har vært en årlig omsetningsvekst i logistikksegmentet, jf. tabell 7.2. Fra 2014 til 2015 falt inntektene i postsegmentet med 0,7 prosent (10 069 mill. kroner i 2015 mot 10 144 mill. kroner i 2014), mens logistikksegmentet økte med 5,2 prosent (16 777 mill. kroner i 2015 mot 15 941 mill. kroner i 2014). Omsetningen i postsegmentet har falt som følge av lavere brevvolumer, fall i uadressert postreklame og fortsatt nedgang i banktransaksjoner i ekspedisjonsnettet. Omsetningsøkningen i logistikksegmentet tilskrives både organisk vekst og oppkjøp, hvor særlig økningen i netthandel har skapt volumvekst. Logistikk er i dag konsernets største segment med 62 prosent av omsetningen i 2015, mens postsegmentet står for 38 prosent av omsetningen.

Konsernet har realisert betydelige kostnadseffekter fra effektiviseringsprogrammer innen både post- og logistikksegmentet. Til tross for omfattende restruktureringer har det likevel ikke vært mulig å kompensere fullt ut for fallende brevvolumer og lønnsomhetsutfordringer for flere av forretningsområdene innen logistikkvirksomheten. Som en konsekvens har resultatene fra den underliggende driften (EBIT før engangseffekter og nedskrivninger/EBITE) blitt svekket over de siste årene. Mens EBITE lå på tilnærmet samme nivå i 2012 og 2013, falt resultatet med 17,1 prosent (192 mill. kroner) i 2014 og med 26,5 prosent (247 mill. kroner) i 2015. I postsegmentet falt resultatene fra 2014, men har likevel holdt seg på et relativt høyt nivå med EBITE på 816 mill. kroner i 2015 mot 847 mill. kroner i 2014. I logistikksegmentet har resultatene svingt over perioden og er påvirket av omsetningsutvikling, effektene av effektiviseringstiltak og krevende markedsforhold med pris- og marginpress. I 2015 falt EBITE med 336 mill. kroner fra året før (71 mill. kroner i 2015 mot 407 mill. kroner i 2014), sterkt preget av den reduserte aktiviteten i oljesektoren med direkte og indirekte konsekvenser for både innenlandsk og utenlandsk virksomhet i konsernet.

Konsernets driftsresultatet (EBIT) styrket seg i perioden 2012–2014, men ble betydelig svekket fra 2014 til 2015 med en resultatnedgang på 605 mill. kroner (239 mill. kroner i 2015 mot 844 mill. kroner i 2014). Svekkelsen skyldes i tillegg til nedgangen i EBITE at resultatet er belastet med vesentlige engangsposter. Driftsresultatet er også i tidligere år belastet med engangsposter, som hovedsakelig tilskrives omstillingskostnader innen postsegmentet samt nedskrivning av goodwill og tapsavsetninger innenfor logistikksegmentet.

Resultatandelen fra tilknyttede selskap inkluderer EVRY ASA, Danske Fragtmænd A/S (fra 2013) og Bring Citymail Stockholm (fra 2015). Inntektene fra disse investeringene økte fra 126 mill. kroner i 2014 til 245 mill. kroner 2015. I 2015 er salgsgevinsten fra EVRY ASA inntektsført med 219 mill. kroner.

Ordinært resultat før skatt utviklet seg positivt i perioden 2012–2014. I 2015 ble resultatet før skatt 151 mill. kroner mot 720 mill. kroner i 2014. I 2015 fikk konsernet et negativt resultat etter skatt på 61 mill. kroner mot positivt 449 mill. kroner i 2014.

Posten har god finansiell soliditet og løfteevne. Ved utgangen av 2015 har konsernet en egenkapitalandel på 36,8 prosent og netto rentebærende gjeld på 231 mill. kroner (mot henholdsvis 37,9 prosent og 1 458 mill. kroner i 2014). Samlede investeringer ekskl. oppkjøp har i perioden 2012–2015 beløpt seg til 3 925 mill. kroner, og er de siste årene hovedsakelig relatert til bygging av fellesterminaler for pakker og gods samt IT-investeringer. I samme periode har konsernet investert 661 mill. kroner i oppkjøp av selskaper.

Kontantstrøm fra driften var 1 213 mill. kroner i 2015 mot 1 175 mill. kroner i 2014. Konsernets langsiktige likviditetsreserve var 6 394 mill. kroner ved utgangen av 2015 mot 3 540 mill. kroner året før. Økningen tilskrives restrukturering av gjeld og salget av EVRY ASA, som medførte en innbetaling på 1 711 mill. kroner.

7.1.2 Avkastning og utbytte

Ved behandling av Meld. St. 18 (2011–2012)/Innst. 362 S (2011–2012) ble det fastsatt et avkastningsmål for selskapets egenkapital på 9 prosent. Avkastningsmålet ble vurdert som realistisk ut fra virksomhetens karakter, planlagte effektiviserings- og omstillingstiltak og utfordringer knyttet til markedsutviklingen.

Til tross for at kostnadsreduserende tiltak har gitt gode effekter, har resultatene fra den underliggende driften blitt svekket over de siste tre årene. Avkastningen på investert kapital er redusert med 8,4 prosentpoeng fra 2012 til 2015 (9,9 prosent i 2015 mot 18,3 prosent i 2012).

Når det gjelder avkastningen på egenkapitalen etter skatt har denne vært svakere enn kravet fra eier i alle årene mellom 2012 og 2015. Dette skyldes primært avsetninger og nedskrivninger som har belastet resultatet. Avsetningene gjelder hovedsakelig omstillingskostnader knyttet til omleggingen av ekspedisjonsnettet, mens nedskrivningene gjelder immaterielle eiendeler innen logistikkvirksomheten. For 2015 er egenkapitalavkastningen også betydelig påvirket av den svake resultatutviklingen i logistikksegmentet som følge av blant annet nedgangen i oljesektoren.

Det er for Posten vedtatt en utbyttepolitikk som legger til grunn et forventet utbytte på 50 prosent av konsernoverskuddet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2009–2010) og Meld. St. 18 (2011–2012)/Innst. 362 S (2011–2012). For et heleid selskap som Posten bestemmer staten utbyttet gjennom vedtak på generalforsamlingen og legger vekt på at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Utbetalt utbytte og utbytteandel for årene 2012–2015 fremgår av tabell 7.1.

7.2 Oppfølging av hovedstrategier

Postens konsernstrategi ble sist endret i 2013 og har i all hovedsak ligget fast etter den tid. I henhold til konsernstrategien skal Posten videreutvikle posisjonen som markedsleder i Norge gjennom industrialisering og organisk vekst. Posten skal også utvikle lønnsomme posisjoner i Norden innen utvalgte tjenesteområder. I tråd med markedsutfordringene og eiers forventninger til bidrag fra ny virksomhet, bygger Postens forretningsstrategi på gjensidige synergieffekter mellom de ulike virksomhetsområdene. Videre tar forretningsstrategien som utgangspunkt at postvirksomheten må omstilles og videreutvikles på måter som både ivaretar de ansatte og legger grunnlaget for fremtidig konkurransedyktighet.

7.2.1 Synergier i virksomhetsporteføljen

I forrige eiermelding ble det lagt vekt på at Postens virksomhet har potensial til å skape synergieffekter og bidra til økt aktivitet inn i den norske postvirksomheten. På overordnet nivå finnes det både kostnads- og salgssynergier av betydelig omfang innen Postens virksomhetsportefølje. På kundesiden skapes synergier gjennom at tilbud av en eller flere tjenester skaper økt salg eller er en forutsetning for at store kunder velger Posten som leverandør av logistikktjenester. På kostnadssiden skapes synergier gjennom en bredere base for kostnadsdeling, kompetanseoverføring og bedre kapasitetsutnyttelse.

Flere av de tiltak Posten har iverksatt har potensial for synergieffekter både på kostnads- og kundesiden. Kostnadssynergiene er størst mellom brev-, pakke- og godsvirksomheten, men finnes også i øvrig logistikkvirksomhet. Mens volumene innen den tradisjonelle postvirksomheten går ned, vokser volumene innen pakke- og godsområdet. For å legge til rette for større synergier på transportsiden har Posten startet arbeidet med etablering av en ny felles terminalstruktur. Fram mot 2018 skal det i Norge etableres totalt 18 terminaler med samlokalisering av post, pakker og gods. Tilsvarende nettverksprosjekt er under oppstart i Sverige. Samlokaliseringen vil gi fordeler for kundene i form av økt punktlighet og tilgjengelighet og har også positive miljøeffekter i form av redusert CO₂-utslipp gjennom færre biler på veien.

Med den hensikt å styrke samordningen av kundetilbudet og ytterligere standardisere driften etablerte konsernet prosjektet «Nye Posten og Bring» i 2014. Nye Posten og Bring bygger på en felles IT-plattform som skal gi grunnlag for betydelige kostnadsbesparelser samtidig som det tilrettelegger for felles IT-løsninger som gir bedre koordinerte verdikjeder ut mot kundene.

Markedsutviklingen bekrefter at det er viktig med nordisk tilstedeværelse for å sikre volumer til/fra Norge og dermed også tilføre det nasjonale ekspedisjonsnettet mer trafikk. Posten har siden 2012 gjennomført enkelte strategiske oppkjøp for å styrke sin tilstedeværelse og konkurransekraft i Norden. I 2013 kjøpte Posten 34 prosent av aksjene i Danske Fragtmænd A/S, som er Danmarks ledende logistikkselskap innen stykkgods, og overtok i 2015 alle aksjene i selskapet. I januar 2014 kjøpte Posten det svenske logistikkselskapet West Cargo Vårgårda AB, som med sitt innenlandske godsnettverk i Sverige styrker konsernets nordiske nettverk.

For å kompensere for nedgangen i den fysiske postmengden og utnytte synergier på kundesiden har Posten lansert det digitale postsystemet Digipost. I 2014 ble Digipost valgt som leverandør til å sende offentlig digital post, som dermed substituerer post som tidligere ble distribuert fysisk. Ved utgangen av 2015 har om lag 590 000 personer registrert seg som brukere av Digipost og ca. 2500 bedrifter har inngått avtale om å sende post i løsningen, og kundetilgangen er stadig økende.

7.2.2 Omstillingen av ekspedisjonsnettet

Etter at Posten for over 15 år siden startet omleggingen fra postkontor til PiB, har kundene fått anledning til å utføre alle grunnleggende posttjenester på tredjepartsteder (primært dagligvarebutikker). I behandlingen av forrige eiermelding ga Stortinget sin tilslutning til at Posten kunne fortsette omleggingen av et nærmere angitt antall postkontorer til PiB. Dette arbeidet er nå i all hovedsak sluttført. Postens ekspedisjonsnett består ved utgangen av 2015 av 38 postkontorer, 1362 PiB og om lag 1500 landpostruter.

Departementet la i forrige eiermelding til grunn at det som tidligere vil opprettholdes minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune som tilbyr alle leveringspliktige tjenester og at tjenestetilbudet i landpostrutene ikke berøres. Når det gjelder konverteringsomfang, konverteringstempo og virkemidler, produkttilbud, tilgjengelighet og service i ny struktur la departementet følgende premisser til grunn:

• Posten gis mulighet til å konvertere inntil 149 postkontorer til PiB, slik at antall gjenværende postkontorer blir 30.

• Samlet antall ekspedisjonssteder som tilbyr alle leveringspliktige tjenester skal minst utgjøre 1420 enheter. I tillegg åpnes det for at Posten, på kommersielt grunnlag, kan etablere nye enheter med et begrenset tjenestetilbud.

• Det skal sikre god tilgjengelighet til og god kvalitet i alle deler av ekspedisjonsnettet.

• Postens samlede tjenestetilbud til næringslivet skal ikke svekkes.

• Posten skal involvere berørte kommuner ved endring av lokaliseringssted for postkontor eller PiB og det skal tilstrebes sentral lokalisering og universell utforming.

Som i tidligere omstillingsprosesser forutsatte departementet at omleggingen skulle skje i samarbeid med og med stor grad av åpenhet og involvering av de ansatte og deres organisasjoner. Ledelsen i Posten og de ansattes organisasjoner har blitt enige om omstillingstiltak og tidsløpet for gjennomføring av omstillingsprosessen. Posten har tatt i bruk et bredt omfang av virkemidler i den interne omstillingsprosessen og har funnet varige løsninger for nær sagt alle de overtallige.

Posten har informert, og ved behov hatt særskilt dialog med, fylkeskommuner og berørte kommuner om omstillingen i postkontornettet. Erfaringene viser at det enkelte steder er krevende å finne drivere til fullskala ekspedisjonssteder, men samlet sett har omstillingen vært i rute med Postens planer. Posten har også søkt å styrke tjenestetilbudet gjennom egne pakkeutleveringsenheter. Omleggingene har ført til bedre tilgjengelighet for kundene i form av en betraktelig utvidelse av åpningstidene. Ved utgangen av 2015 har 93 prosent av ekspedisjonsstedene åpent lenger enn åtte timer mandag–fredag. Til sammenligning hadde kun 20 prosent av postkontorene åpent mer enn åtte timer i 2001. Posten har i tillegg 23 bedriftssentre med ekstra tilbud til bedriftsmarkedet.

7.3 Postens arbeid med samfunnsansvar

Eiers krav og forventninger til Postens arbeid med samfunnsansvar er hjemlet i selskapets vedtekter og følger av statens prinsipper for god eierstyring, jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Konsernet retter særlig innsats mot tre hovedområder: HMS, miljø/klima og mangfold/integrering. Nedenfor oppsummeres sentrale tiltak og resultater innenfor de tre satsningsområdene.

• HMS: Posten satser betydelig på systematisk oppfølging av sykefravær og helsefremmende arbeid. Sykefraværet er redusert fra 9,3 prosent i 2006 til 6 prosent i 2015 og konsernet ligger i dag under gjennomsnittet i det norske arbeidsmarkedet. Konsernet har dermed oppnådd 35 prosent nedgang i sykefraværet siden 2006, noe som innebærer at 550 flere er på jobb hver dag. For Posten gir dette årlige besparelser på rundt 200 mill. kroner, mens samfunnet årlig sparer 315 mill. kroner. Posten har også en lavere uførefrekvens enn øvrig norsk arbeidsliv, og har gått ned fra et nivå på 2 prosent nye uføre i 2006 til 1,1 prosent i 2015. Antall fraværsskader viser en positiv nedgang og H-verdien er betydelig redusert1. Undersøkelser viser at medarbeidertilfredsheten er jevn og økende over de siste 15 årene. Posten ble i 2014 tildelt Arbeidsmiljøprisen for godt HMS-arbeid.

• Miljø og klima: Konsernet har fastsatt et mål om 40 prosent mindre CO₂-utslipp innen 2020 sammenlignet med 2008. I 2015 ble CO₂-utslippene redusert med 28 658 tonn, noe som gir en nedgang på seks prosent fra året før. Konsernet har i dag Norges største elektriske kjøretøypark og totalt mer enn 1100 lavutslippskjøretøy. Blant andre miljøtiltak har Posten innført CO₂-fri postdistribusjon flere steder i Norge og etablert et miljøfond for alle ansatte. Posten gjennomfører også kursing i miljøeffektiv kjøring og miljøsertifiserer alle egendrevne enheter. Posten og Bring ble i 2014 tildelt NHO Logistikk og Transports miljøpris for godt miljø- og klimaarbeid, blant annet for satsningen på alternative kjøretøy.

• Mangfold og integrering: Konsernet sysselsetter over 70 nasjonaliteter og har vært «rasismefri sone» siden 2001. Som en del av satsningen tilbyr Posten et internt utviklingsprogram til medarbeidere med innvandrerbakgrunn og et mentorprogram for arbeidsledige innvandrerkvinner. Posten har også arbeidet aktivt for å sikre økt kvinneandel i ledende stillinger og konsernledelsen består i dag av 50 prosent kvinner. 38 prosent av medarbeiderne i den norske delen av konsernet er kvinner og andelen kvinnelige ledere utgjør 31 prosent.

Posten rapporterer på samfunnsansvar i henhold til Global Reporting Initiative (GRI) og legger International Labour Organizations (ILO) åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet. Posten har utviklet en felles integritetsstandard som gjelder hele konsernet, med særlig fokus på korrupsjon, konkurranseforhold, sosial dumping og informasjonshåndtering. For å sikre etterlevelse av integritetsstandarden er det utviklet ulike tiltak. For eksempel følges alle betydelige leverandører systematisk opp gjennom Postens egenutviklede system for leverandørstyring, hvor de må besvare en nettbasert egenrapportering i henhold til konsernets standarder innen etikk, helse, miljø og sikkerhet. Leverandører med særlig risiko følges opp med revisjon og forbedringsplan, alternativt avvikles kontrakten.

7.4 Departementets vurderinger

7.4.1 Forretningsmessig utvikling

For å kompensere for inntektsbortfallet i postsegmentet og utnytte synergier har Posten styrket sin innsats på e-handelsområdet. Som et ledd i satsningen har Posten utvidet tjenestetilbudet for nettbutikker og e-handlere og etablert flere utleveringsalternativer i form av blant annet pakkeautomater. I tråd med omtalen i forrige eiermelding har Posten også lansert det digitale postsystemet Digipost. Når det gjelder logistikkvirksomheten kunne konsernet i 2014 for første gang etter finanskrisen vise til organisk topplinjevekst innenfor logistikksegmentet. Omsetningsveksten er størst utenfor Norge. Samlet sett anser departementet at Posten har hatt en god omsetningsutvikling, gitt de markedsutfordringer konsernet står overfor.

Posten har over flere år gjennomført omfattende effektiviseringstiltak innenfor både post- og logistikksegmentet. Omstillingen av ekspedisjonsnettet og andre effektiviseringstiltak har lenge bidratt til å kompensere for volumnedgangen innen postsegmentet, men potensialet for ytterligere gevinster av betydelig omfang er nå i ferd med å bli uttømt. Posten har videre realisert vesentlige kostnadsreduksjoner innen logistikksegmentet, men markedssituasjonen har samtidig gjort det krevende å oppnå lønnsom vekst. Til tross for en betydelig effektivisering av konsernets drift, har avkastningen på egenkapitalen etter skatt har vært svakere enn kravet fra eier i perioden 2012–2015. Departementet viser til at resultatene har vært belastet med engangsposter som har svekket egenkapitalavkastningen. Enkelte engangseffekter gjelder tiltak som forutsettes å styrke konsernets konkurransedyktighet, herunder avsetninger knyttet til omstillingen av ekspedisjonsnettet. Andre engangseffekter gjelder markedstilpasninger og nedskrivning av goodwill knyttet til oppkjøpt virksomhet. Departementet tar til etterretning at deler av logistikkvirksomheten har særlige utfordringer og at Posten kontinuerlig søker tiltak for å bedre inntjeningsevnen og/eller redusere kostnadene.

Konsernet har i flere år fokusert på kapitaldisiplin og effektivisering og har i dag god soliditet og løfteevne. Samferdselsdepartementet vurderer det slik at kapitalstrukturen til Posten er hensiktsmessig og forsvarlig sett i forhold til selskapets formål og risiko. Spesielt legger departementet vekt på at Postens kapitalstruktur er tilpasset behovet for å gjennomføre planlagte investeringer som har til hensikt å styrke konsernets langsiktige konkurransekraft, herunder investeringer i felles terminaler.

Departementet gjennomfører normalt verdivurderinger av konsernet i forbindelse med utarbeidelsen av eiermeldinger. Verdivurderingen gjennomføres av en ekstern konsulent. Siste verdivurdering av Posten ble gjennomført høsten 2011. Departementet legger til grunn at det vil være hensiktsmessig å foreta en ny verdivurdering av Posten når selskapets rammevilkår og konkurranseposisjon er nærmere avklart og det er inngått avtale om leveringspliktige tjenester. I denne prosessen legger departementet også til grunn at det foretas en ny vurdering av statens langsiktige forventninger til avkastning og utbytte.

7.4.2 Strategisk utvikling

Postens strategi bygger på avklaringer gjennom tidligere eiermeldinger hvor det er lagt vekt på forventningene om langsiktig lønnsomhet og virksomhetens potensial til å skape synergieffekter. Med utgangspunkt i de markedsutfordringer Posten står overfor, med økte krav til samhandling og synergiuttak på kunde- og kostnadssiden, er det departementets vurdering at Posten har tatt viktige koordinerende grep for å videreutvikle konsernet. Departementet vil spesielt fremheve byggingen av felles terminaler, som legger til rette for bedre leveringskvalitet til kundene, økte kostnadssynergier på transportsiden og positive miljøsynergier.

Når det gjelder forventningene om lønnsom utvikling i enkeltselskaper er Posten i en svært krevende markedsposisjon ved at konsernet både driver virksomhet i et fallende postmarked og i sterkt konkurransepregede og konjunkturavhengige logistikkmarkeder med pris- og marginpress. I vurderingen av lønnsomheten i oppkjøpt virksomhet vil flere faktorer spille inn, blant annet potensialet for synergiuttak, forbedringer som følge av lokale omstillingsprosjekter og vekstutsikter i markedet. Med utgangspunkt i Postens strategiske retning har departementet vurdert potensialet for og de reelle effektene av konsernsynergier som særlig viktig.

Gitt behovet for videre strategisk utvikling av Postens faste ekspedisjonsnett, ble det i forrige eiermelding lagt enkelte premisser til grunn for omleggingen. Departementet har hatt jevnlig dialog med selskapet om gjennomføringen av omleggingsprosessen i henhold til forutsetningene. Tilsvarende som hva styret i Posten gir uttrykk for, er det departementets vurdering at omstillingen har vært vellykket. Posten har funnet varige løsninger for de overtallige, styrket tilbudet til privat- og bedriftskunder gjennom bedre tilgjengelighet og økt tilstedeværelse samt redusert kostnadene ved driften av ekspedisjonsnettet.

7.4.3 Samfunnsansvar

Posten innfrir samtlige av statens forventninger når det gjelder anvendelse av internasjonalt anerkjente retningslinjer og rapporteringsstandarder på samfunnsansvarsområdet. Posten arbeider etter vesentlighetsprinsippet for å identifisere og prioritere de meste relevante områdene for konsernets virksomhet. Vesentlighetsanalysen er i dag koblet tett opp mot Postens strategi, noe som innebærer at innsatsområdene skal støtte opp under konsernets langsiktige levedyktighet og evne til verdiskaping.

Det er departementets vurdering at Posten jobber langsiktig og systematisk med sitt samfunnsansvar. Departementet vil spesielt fremheve at Posten har oppnådd en markant reduksjon i sykefraværet i en periode med kontinuerlige omstillinger av driften. Reduksjonen i sykefraværet har gitt betydelige besparelser både for Posten og samfunnet og bekrefter at Posten har rettet innsatsen mot et samfunnsansvarsområde som konsernet har spesielt gode forutsetninger for å jobbe med. Nedgangen i sykefraværet reflekterer også at Posten har opptrådt ansvarlig i de omstillingsprosessene konsernet har vært gjennom.

Departementet vil videre fremheve at konsernet har et bredt og offensivt engasjement på miljø/klimaområdet, et arbeid som har gitt betydelige resultater i reduksjon av CO₂-utslipp over tid. Med utgangspunkt i at logistikkbransjen har økt oppmerksomhet mot miljøeffektive transportløsninger bidrar også konsernets arbeid til å støtte opp under den forretningsmessige utviklingen i selskapet.