Meld. St. 31 (2023–2024)

Perspektivmeldingen 2024

Til innholdsfortegnelse

2 Beregning av retningsvalg for økt sysselsetting

Retningsvalgene for økt sysselsetting i kapittel 3 og 7 illustrerer mulige gevinster av å få flere i arbeid, ved å justere forutsetninger i fremskrivingene. Beregningene gir ikke anslag på virkningene av konkrete tiltak, men er regneeksempler som kan illustrere potensialet for økt arbeidsinnsats i ulike grupper. I beregningene legges det rent teknisk til grunn at tiltak for å realisere retningsvalgene innføres fra 1. januar 2025. I praksis vil mange av tiltakene kreve utredninger, regelverksutvikling og høringsrunder, slik at gjennomføring av tiltak allerede i 2025-budsjettet vil være urealistisk. For å beregne årsverk tas det utgangspunkt i tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som viser en gjennomsnittlig stillingsprosent i 2023 på 88,2 pst.

Enkelt eksempel som utgangspunkt for sammenligning: Redusere sykefraværet til svensk nivå

I kapittel 3 og kapittel 7 vises det til virkninger av å redusere sykefraværet til svensk nivå som et sammenligningsgrunnlag for retningsvalgene. Ifølge tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i 2023 i gjennomsnitt 123 000 personer midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom i Norge.1 Det tilsvarer 4,3 pst. av alle sysselsatte. Dette omfatter både korttids- og langtidsfravær. Til sammenlikning tilsvarte sykefraværet i Sverige 2,6 pst. i 2023. Dersom sykefraværet i Norge skulle vært like lavt som Sverige i 2023, ville fraværet blitt redusert fra 123 000 til om lag 75 000 personer, en reduksjon på om lag 48 000 personer.

For å beregne effekten på antall årsverk tar vi utgangspunkt i tall fra nasjonalregnskapet. I 2023 var forholdet mellom antall sysselsatte årsverk og antall sysselsatte personer 0,892. Legger vi dette forholdstallet til grunn, vil 43 000 færre årsverk være fraværende fra arbeid på grunn av sykdom. Det kan avrundes til 40 000 årsverk.

Retningsvalg 1: Økt yrkesaktivitet blant eldre

I referanseforløpet legges det til grunn at yrkesaktive eldre, i aldersgruppen 62–74 år, i gjennomsnitt står tre år lenger i arbeid frem mot 2060. Siden om lag 30 pst. av eldre ikke er i arbeid før pensjonering, vil gjennomsnittlig avgangsalder øke med om lag to år. Beregningsteknisk innebærer dette blant annet at yrkesfrekvensen for en 64-åring i 2060 vil tilsvare yrkesfrekvensen til en 62-åring i 2022, og yrkesfrekvensen til en 74-åring i 2060 vil tilsvare yrkesfrekvensen til en 72-åring i 2022.

Retningsvalget innebærer at yrkesaktive eldre står fire år lengre i arbeid, og dermed fullt ut kompenserer for levealdersjusteringen i alderspensjonen. Det innebærer at gjennomsnittlig avgangsalder øker med om lag tre år.

  • Retningsvalget innebærer at yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 62–74 pst. øker fra 32,1 pst. i 2022 til 49,7 pst. i 2060. Til sammenligning øker yrkesdeltakelsen i denne aldersgruppen til 43,9 pst. i referanseforløpet.

  • Retningsvalget innebærer at sysselsettingen i 2060 blir 1,6 pst. høyere enn i referanseforløpet, tilsvarende 53 600 personer.

  • Det legges til grunn samme gjennomsnittlig stillingsprosent som øvrige arbeidstakere.

    • Det gir 47 300 flere årsverk i 2060.

Last ned CSVFigur 2.1 Effekt av flere eldre i arbeid på antall sysselsatte og antall årsverk sammenlignet med referanseforløpet

Figur 2.1 Effekt av flere eldre i arbeid på antall sysselsatte og antall årsverk sammenlignet med referanseforløpet

Kilde: Finansdepartementet.

Retningsvalg 2: Økt sysselsetting blant innvandrere

Sysselsettingsandelen blant innvandrere fra landgruppe 33 var 57,4 pst. i aldersgruppen 15–74 år i 2023. Til sammenligning var sysselsettingsandelen blant ikke-innvandrere 69,7 pst.

Sammensetningen av befolkningen i yrkesaktiv alder er ulik for innvandrere og ikke-innvandrere. Innvandrerne er yngre enn ikke-innvandrere, noe som isolert sett trekker sysselsettingsandelen blant innvandrere opp. Dersom ikke-innvandrere hadde hatt samme alderssammensetning som innvandrere fra landgruppe 3, ville sysselsettingsandelen blant ikke-innvandrere vært 77,3 pst. Sysselsettingsandelen blant innvandrere fra landgruppe 3 (57,4 pst.) utgjør imidlertid bare om lag 75 pst. av dette.

  • I retningsvalget legges det til grunn at sysselsettingsandelen blant innvandrere fra landgruppe 3 øker fra 75 pst. til 85 pst. av øvrig befolkning. Retningsvalget fases inn over ti år.

    • Det gir en økning på 3 500 sysselsatte årlig i innfasingsperioden.

    • I 2034 har sysselsettingen økt med om lag 35 000 personer.

    • 35 000 flere sysselsatte ville økt sysselsettingsandelen blant innvandrere fra landgruppe 3 i alderen 15–74 fra 57,4 pst. til 64,7 pst. i 2023.

  • Det legges til grunn at gjennomsnittlig arbeidstid er som for resten av befolkningen, dvs. 88,2 pst.

    • Det gir 30 900 flere årsverk i 2034.

  • Det legges til grunn at 1/3 av den økte sysselsettingen motsvares av færre mottakere av AAP og uføretrygd, 1/6 motsvares av færre sosialhjelpsmottakere, og at halvparten ikke ville mottatt noen ytelse dersom de ikke hadde blitt sysselsatt.

    • Det gir 3 100 færre AAP-mottakere, 7 600 færre uføretrygdede og 5 300 færre sosialhjelpsmottakere i 2034 enn i referanseforløpet.

Retningsvalg 3a: Redusert overgang til uføretrygd

Dette retningsvalget består av flere komponenter:

  • Redusert sykefravær og overgang fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger

  • Færre nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 35 år

  • Høyere overgang fra arbeidsavklaringspenger til arbeid

Færre nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 35 år

Følgende forutsetninger legges til grunn:

  • Antall nye mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) under 35 år, som ikke har rett til sykepenger reduseres med 20 pst.

    • Det gir om lag 1 400 færre nye mottakere av AAP årlig fra 2025.

  • Det legges til grunn at gjennomsnittlig AAP-periode er tre år.

    • Det innebærer 4 200 færre AAP-mottakere fra og med 2027.

  • Det legges til grunn at 45 pst. av de som avslutter AAP, går over til uføretrygd.

    • Antall nye mottakere av uføretrygd reduseres med om lag 600 personer årlig fra og med 2028.

  • Reduksjonen i antall mottakere av AAP og uføretrygd motsvares av en tilsvarende økning i sysselsettingen. Det legges videre til grunn at denne gruppen i gjennomsnitt er sysselsatt i 20 år. Det innebærer at effekten fases inn frem mot 2044.

    • I 2044 vil det være 4 200 færre AAP-mottakere og 10 600 færre uføretrygdede enn i referanseforløpet.

    • Dette motsvares av 14 800 flere sysselsatte.

Redusert sykefravær og fravær fra arbeidslivet

Følgende forutsetninger legges til grunn:

  • Sykefravær med mer enn tre måneders varighet reduseres med 20 pst.

    • Dette øker antall årsverk med 12 000.

  • Samtidig reduseres antallet som går fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger/uføretrygd også med 20 pst.

    • Det gir om lag 5 100 færre nye mottakere av AAP årlig fra og med 2026.

    • Det gir om lag 1 000 færre nye mottakere av uføretrygd årlig fra og med 2026

  • Det legges til grunn at gjennomsnittlig AAP-periode er tre år.

    • Det innebærer om lag 15 300 færre AAP-mottakere fra og med 2028.

  • Det legges til grunn at 45 pst. av de som avslutter AAP, går over til uføretrygd.

    • Antall nye mottakere av uføretrygd reduseres samlet sett med 3 300 personer årlig fra og med 2029.

  • Reduksjonen i antall mottakere av AAP og uføretrygd motsvares av en tilsvarende økning i sysselsettingen. Det legges videre til grunn at denne gruppen i gjennomsnitt er sysselsatt i 15 år. Det innebærer at effekten fases inn frem mot 2039.

    • Ved full innfasing, fra og med 2039, vil det være 15 300 færre AAP-mottakere og 39 400 færre uføretrygdede enn i referanseforløpet.

    • Dette motsvares av 54 700 flere sysselsatte.

Høyere overgang fra arbeidsavklaringspenger til arbeid

Følgende forutsetninger legges til grunn:

  • Andelen som går fra arbeidsavklaringspenger til arbeid øker med fem prosentenheter, mot en tilsvarende nedgang i andelen som går over til uføretrygd.

    • Dette øker sysselsettingen med 2 700 personer årlig fra og med 2025, motsvart av en tilsvarende reduksjon i antall mottakere av uføretrygd.

  • Det legges til grunn at de som kommer i arbeid i gjennomsnitt er sysselsatt i 15 år. Det innebærer at effekten fases inn frem mot 2039.

    • I 2039 vil det isolert sett være 39 800 flere sysselsatte, motsvart av en tilsvarende reduksjon i antall mottakere av uføretrygd.

    • Dersom det legges til grunn at antall AAP-mottakere er lavere grunnet de andre komponentene i retningsvalget, se beregningene ovenfor, vil effekten bli noe lavere. Den partielle effekten er beregnet til 38 800 flere sysselsatte i 2039.

Samlet sett innebærer dette retningsvalget 108 000 flere sysselsatte ved full innfasing i 2044, se figur 2.2. Retningsvalget innebærer samtidig 19 500 færre AAP-mottakere og 88 500 færre uføretrygdede. Redusert sykefravær gir også en økning i antall årsverk. Siden dette er en utsatt gruppe i arbeidslivet, der mange trolig fortsatt vil ha en del helseplager, legges det til grunn at arbeidstiden og/eller produktiviteten er lavere enn hos den gjennomsnittlige arbeidstaker. Teknisk legges det til grunn at gjennomsnittlig arbeidstid er 75 pst. av øvrige arbeidstakere. Samlet sett gir dette en økning i antall årsverk på 90 600.

Last ned CSVFigur 2.2 Økning i antall sysselsatte ved retningsvalget «Redusert overgang til uføretrygd»

Figur 2.2 Økning i antall sysselsatte ved retningsvalget «Redusert overgang til uføretrygd»

Kilde: Finansdepartementet.

Retningsvalg 3b: Flere uføre i delvis arbeid

Følgende forutsetninger legges til grunn:

  • Andelen nye mottakere av uføretrygd som også er i et arbeidsforhold, øker med 10 prosentenheter.

    • Dette gir om lag 4 000 flere sysselsatte årlig fra og med 2025.

  • Det legges til grunn at de som kommer i arbeid, i gjennomsnitt er sysselsatt i 15 år. Det innebærer at effekten fases inn frem mot 2039.

    • Det gir 60 500 flere sysselsatte fra og med 2039.

  • Personer som har fått innvilget uføretrygd, vil ha betydelig nedsatt inntektsevne grunnet helse, skade eller lyte. Det tilsier at gjennomsnittlig arbeidstid og/eller produktivitet er lavere enn hos den gjennomsnittlige arbeidstaker. Teknisk legges det til grunn en gjennomsnittlig arbeidstid på 30 pst.

    • Dette gir isolert sett en økning i antall årsverk på 18 100 fra og med 2039.

    • Siden gjennomsnittlig arbeidstid er såpass lav, legges det ikke til grunn at retningsvalget vil gi færre uføretrygdede. Utgiftene til uføretrygd vil imidlertid reduseres, enten gjennom avkorting av uføreytelsen eller gjennom økt andel med gradert uføretrygd.

Last ned CSVFigur 2.3 Mulige virkninger av retningsvalget «Flere uføre i arbeid»

Figur 2.3 Mulige virkninger av retningsvalget «Flere uføre i arbeid»

Kilde: Finansdepartementet.

Retningsvalg 4: Økt gjennomføring av yrkesfaglig opplæring

I alderen 20–61 år er sysselsettingsandelen om lag 25 prosentenheter høyere blant dem med yrkesfaglig opplæring som høyeste utdanningsnivå enn blant dem med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Blant yrkesfagelever er det kun om lag 70 pst. som fullfører innen seks år. Det kan indikere at økt gjennomføring av yrkesfaglig opplæring er viktig for å øke arbeidstilbudet. I retningsvalget legges det til grunn at andelen som fullfører yrkesfag, øker med 10 prosentenheter.

Følgende forutsetninger legges til grunn:

  • Andelen elever som fullfører yrkesfag innen seks år, øker fra 70 pst. til 80 pst., noe som tilsvarer om lag 3 000 flere fullførte per år.

  • Det legges til grunn at deler av forskjellen i sysselsettingsandel mellom de som har fullført yrkesfag og blant de som ikke har fullført yrkesfag kan forklares med andre forhold enn gjennomført utdanning. Av den grunn legges det til grunn at virkningen av økt gjennomføring av yrkesfag er noe lavere enn det den deskriptive statistikken tilsier.

  • Det legges til grunn at sysselsettingsandelen blant de ekstra som fullfører, øker med 15 prosentenheter sammenlignet med referanseforløpet.

    • Det gir 450 flere sysselsatte per år.

  • Det legges til grunn at effektvarigheten er 36 år. Det innebærer at differansen i sysselsettingsandel mellom de som fullfører yrkesfag og de som ikke fullfører varer i 36 år.

    • Bakgrunnen for den lange varigheten er at målgruppen for retningsvalget er unge mennesker, og at differansen i sysselsettingsandel mellom de med grunnskole og de med yrkesfag som høyeste utdanningsnivå er relativt stabil, mellom 25 og 30 pst., i alle aldersgrupper mellom 20 og 61 år.

    • Effekten fases inn mot 2060, der antall sysselsatte er 16 200 flere enn i referanseforløpet.

  • Mange i denne gruppen kan ha sammensatte utfordringer. Det legges dermed til grunn at gjennomsnittlig arbeidstid er 75 pst. av øvrige sysselsatte.

    • Det gir en økning på 10 700 årsverk i 2023.

  • Det legges til grunn at halvparten av den økte sysselsettingen motsvares av færre mottakere av AAP og uføretrygd, mens 10 pst. av den økte sysselsettingen motsvares av færre sosialhjelpsmottakere. Det antas at i gjennomsnitt 40 pst. ikke ville mottatt noen trygdeytelser dersom de ikke hadde blitt sysselsatt, f.eks. ved at de ville blitt forsørget privat.

    • Det gir 2 300 færre AAP-mottakere, 5 800 færre uføretrygdede og 1 600 færre sosialhjelpsmottakere i 2060.

Retningsvalg 5: Tidligere start og fullføring av høyere utdanning

Følgende forutsetninger legges til grunn for beregningene:

  • 53 000 studenter fullfører hvert år4. To tredeler av disse har vært i arbeid under studiene, med en gjennomsnittlig arbeidstid per heltidsstudent på 40 pst.5

    • Det gir 35 000 sysselsatte studenter som utfører 14 000 årsverk under studietiden.

  • Det legges til grunn at 95 pst. av de som fullfører studiene, kommer i arbeid6, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 89 pst.

    • Det gir 50 000 sysselsatte per årskull etter fullført utdanning, og 45 000 årsverk.

    • Med disse forutsetningene vil antall sysselsatte øke med 15 400, og antall årsverk med 31 000, dersom studentene kommer ett år tidligere i arbeid.

  • I retningsvalget legges det til grunn et studentene blir ferdig med studiene ett halvt år tidligere. Effekten blir halvparten så stor som ved ett års tidligere gjennomføring.

    • Det gir 7 700 flere sysselsatte og 15 500 flere årsverk.

Retningsvalg 6: Redusere ufrivillig deltid

Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU)7 var det 730 000 deltidssysselsatte i 2023. Om lag 14 pst. av disse arbeidet ufrivillig deltid, dvs. at de ønsker å jobbe mer, tilsvarende om lag 100 000 personer. Av disse var om lag 66 000 undersysselsatte, dvs. at de har forsøkt å få lengre arbeidstid og kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Om lag 2/3 av de undersysselsatte ønsker fulltidsarbeid. I retningsvalget legges det til grunn at alle som jobber ufrivillig deltid i alderen 25–54 år, går over til fulltidsarbeid, mens alle som jobber ufrivillig deltid i øvrige aldersgrupper, får høyere stillingsprosent. Gjennomsnittlig arbeidstid er beregnet på bakgrunn av registerbasert statistikk som viser hvordan de sysselsatte er fordelt etter stillingsprosent i ulike aldersgrupper.

  • 15–24 år: 29 000 er ufrivillig deltidssysselsatte, tilsvarende 12 pst.

    • Legger til grunn at gjennomsnittlig stillingsprosent øker fra 31 pst. til 50 pst.

    • Det gir 5 400 flere årsverk.

  • 25–39 år: 38 000 er ufrivillig deltidssysselsatte, tilsvarende 21 pst.

    • Legger til grunn at gjennomsnittlig stillingsprosent øker fra 54 pst. til 100 pst.

    • Det gir 17 300 flere årsverk.

  • 40–54 år: 26 000 er ufrivillige deltidssysselsatte, tilsvarende 18. pst.

    • Legger til grunn at gjennomsnittlig stillingsprosent øker fra 60 pst. til 100 pst.

    • Det gir 10 400 flere årsverk.

  • 55–74 år: 10 000 er ufrivillig deltidssysselsatte, tilsvarende 6 pst.

    • Det legges til grunn at de fleste som ønsker høyere arbeidstid, tilhører den yngre del av aldersgruppen, og det legges til grunn at gjennomsnittlig stillingsprosent øker fra 45 pst. til 90 pst.

    • Det gir 4 500 flere årsverk.

Beregningene tilsier at en reduksjon i ufrivillig deltid kan gi om lag 38 000 flere årsverk.

Oppsummering

Figur 2.4 og 2.5 viser forløpene for de beregnede virkningene av de ulike retningsvalgene fra 2025 til 2060. Dersom alle retningsvalgene gjennomføres samtidig vil den samlede virkningen bli mindre enn summen av hvert enkelt retningsvalg. For eksempel vil retningsvalget som fører til redusert overgang til uføretrygd, føre til redusert virkning av retningsvalget som bidrar til økt sysselsetting blant uføre.

Last ned CSVFigur 2.4 Mulige virkninger av retningsvalgene på antall sysselsatte. Sammenlignet med 2024

Figur 2.4 Mulige virkninger av retningsvalgene på antall sysselsatte. Sammenlignet med 2024

Kilde: Finansdepartementet.

Last ned CSVFigur 2.5 Mulige virkninger av retningsvalgene på antall årsverk. Sammenlignet med 2024

Figur 2.5 Mulige virkninger av retningsvalgene på antall årsverk. Sammenlignet med 2024

Kilde: Finansdepartementet.

Fotnoter

1.

Antall personer som er fraværende fra arbeid omfatter både korttids- og langtidsfravær, og de må ha vært fraværende hele undersøkelsesuken.

2.

Forholdet mellom sysselsatte og årsverk i nasjonalregnskapet avviker noe fra gjennomsnittlig stillingsprosent som brukes i beregningen av retningsvalgene. Avviket kan for eksempel skyldes at tallene stammer fra to ulike statistikkilder, med blant annet ulik populasjon.

3.

Øst-Europa utenfor EU, Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania (utenom Australia og New Zealand). Landgruppe 3 klassifiseres siden 2023 som G2 i SSBs statistikker.

4.

SSB (6. juni 2023), Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, Statistikkbanken

5.

SSB (2023), Høy arbeidsbelastning blant studenter med jobb.

6.

SSB (2022), Høy sysselsetting blant unge med høyere utdanning.

7.

Ifølge registerbasert sysselsetting arbeidet 740 000 personer deltid i 2023.

Til forsiden