1 Sammendrag

Forstørr bilde

Foto: Olav Heggø

Utslippene fra veitrafikk må reduseres – fortsatt elektrifisering er et viktig tiltak

I 2021 stod veitransport for nesten 18 prosent av norske utslipp. Disse utslippene må reduseres kraftig for at vi skal innfri Norges internasjonale forpliktelser om utslippsreduksjoner. En slik reduksjon krever mer sykkel, gange og kollektivtransport blant bilbrukere og økt bruk av sjøtransport og tog blant godstransportørene, samt tilrettelegging for redusert transportbehov, mer bruk av biodrivstoff og en overgang til nullutslippskjøretøy innen både person- og godstransport.

Sannsynligvis vil elektriske kjøretøy fortsatt være den foretrukne nullutslippsteknologien i mange kjøretøysegmenter fram mot 2030, selv om andre teknologier kan bli mer relevante på sikt. Skal målene for bilparken i 2025 og 2030 nås, må tilbudet av offentlig tilgjengelig hurtiglading være tilfredsstillende, og det må etableres et grunnleggende nettverk av hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy.

Denne strategien konkretiserer hva regjeringen vil gjøre for å videreutvikle den nasjonale ladeinfrastrukturen for elektriske kjøretøy. Hurtiglademarkedet for lette biler er nå i en moden fase hvor infrastrukturen kan bygges på kommersielt grunnlag, uten ytterligere offentlig støtte. For tunge kjøretøy kan det bli nødvendig med offentlig tilskudd i en oppstartsfase. I begge tilfeller er det viktig med hensiktsmessige rammebetingelser for bruk av arealer og nettkapasitet. Det er også nødvendig å gjøre ladeinfrastrukturen mer forbrukervennlig slik at det blir enkelt for alle å være kunde i lademarkedet.

Et effektivt system for nettilknytning og nettutnyttelse

Kraftsystemet er en viktig ramme rundt etablering av ladeinfrastruktur. Et effektivt system for nettilknytning og nettutnyttelse er en forutsetning for å kunne etablere flere hurtigladestasjoner og sikre et ladetilbud som står i forhold til etterspørselen.

For å etablere en ladestasjon trenger man nettilknytning. Nettselskapene har plikt til å tilknytte alle som ønsker det til strømnettet, og forespørsler om tilknytning skal håndteres basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Nettselskapene og energimyndighetene opplever nå stor pågang fra aktører som ønsker rask tilknytning til nettet, både fra ladeoperatører og andre. Nettselskapene skal sørge for at alle kunder får nettilknytning med den kapasiteten de har behov for, uten ugrunnet opphold. Mange nettkunder, herunder ladeoperatører, mener at prosessen mot nettselskapene er krevende, og at saksbehandlingstiden hos nettselskap i mange tilfeller begrenser etableringen. Samtidig vil det ikke til enhver tid være tilstrekkelig tilgjengelig nettkapasitet på alle lokasjoner hvor det er ønskelig å tilknytte nytt forbruk, og det tar tid å planlegge og bygge nett.

I juni 2022 leverte Strømnettutvalget sin utredning Nett i tide – om utviklingen av strømnettet til Olje- og energidepartementet. Utvalget har foreslått flere tiltak for å forbedre tilknytningsprosessen og redusere tidsbruken ved nettforsterkninger og nettilknytning. Som del av oppfølgingen er NVE allerede bedt om å gjennomføre tiltak for å få ned konsesjonsbehandlingstiden.

Regjeringen vil:

• vurdere Strømnettutvalgets anbefalinger for å redusere tiden det tar å gjennomføre nettforsterkninger og få tilknytning til nettet
• redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og har derfor foreslått å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE betraktelig i statsbudsjettet for 2023
• effektivisere konsesjonsprosessene og kraftsystemutredningene som brukes i planleggingen av strømnettet gjennom økt digitalisering, og har derfor foreslått økte bevilgninger til NVEs digitaliseringsarbeid i statsbudsjettet for 2023

Ladeinfrastruktur krever arealer

Etablering av hurtigladere er arealkrevende, særlig gjelder dette ladestasjoner for tunge kjøretøy. Spesielt i og rundt de store byene kan arealer være en knapp ressurs, og etablering av ladestasjoner kan lett komme i konflikt med andre hensyn, ønsker og samfunnsinteresser.

Arealer til ladeinfrastruktur er omfattet av plan- og bygningsloven. I egenskap av plan- og bygningsmyndighet har kommunene et betydelig ansvar for å sette av tilstrekkelig arealer til ladeinfrastruktur i sine arealplaner. Statens virkemidler i arealpolitikken er særlig knyttet til å gi veiledning og styringssignaler.

Regjeringen vil

• styrke veiledningen overfor kommunene i bruken av plan- og bygningsloven for å sette av tilstrekkelig areal til etablering av ladeinfrastruktur
• omtale behovet for etablering av ladeinfrastruktur i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027
• vurdere å fastsette statlig planretningslinje for å bidra til at kommunene setter av areal til etablering av ladeinfrastruktur

Tilrettelegging gjennom Enova, Statens vegvesen og Nye Veier

Enova har lenge vært statens viktigste virkemiddel for å støtte etableringen av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for lette biler. Etter hvert som antallet elbiler har økt har også etterspørselen etter hurtiglading langs veiene økt, og de fleste ladestasjonene har blitt etablert på rene markedsmessige vilkår og uten offentlig støtte. Denne utviklingen er forventet å fortsette.

Innfasingen av tunge, elektriske kjøretøy har derimot kommet mye kortere. Det er ikke forventet at antallet kjøretøy blir høyt nok til å sikre tilstrekkelig lønnsomhet for et rent kommersielt ladetilbud før markedet er bedre etablert, og de første ladestasjonene vil trolig være avhengig av offentlig støtte. Ladeinfrastruktur for tunge biler krever dessuten større arealer og bedre kapasitet i strømnettet enn ladeinfrastruktur for lette biler, og de to ladetilbudene må være fysisk adskilt av trafikksikkerhetsgrunner. I tillegg bør lading kunne kombineres med sjåførenes lovpålagte hviletid, for å unngå at tidsbruken og sjåførkostnadene knyttet til elektriske lastebiler blir vesentlig høyere enn for biler som bruker diesel. Utviklingen av ladetilbudet for tunge biler bør derfor sees i sammenheng med utviklingen av veinettet og eksisterende og nye døgnhvileplasser. Det er behov for en plan for hvor og når det bør etableres ladetilbud for tunge biler langs riksveinettet. Det kan også bli behov for et ladetilbud i nærheten av store byer, på godsterminaler, havner og andre steder det lastes og losses mye gods, samt depot-lading over natten.

Regjeringen vil

• be Statens vegvesen videreføre arbeidet med å kartlegge behov og muligheter for etablering av ladeinfrastruktur langs riksveinettet, for både lette og tunge kjøretøy
• be Statens vegvesen bidra til å redusere barrierer for utbygging av ladeinfrastruktur både for tunge og lette biler ved å kommunisere en tydelig utleiestrategi og vilkår ved etablering på etatens egne arealer, inkludert døgnhvileplasser og rasteplasser
• at Enova skal være statens virkemiddel for å støtte etablering av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy i en tidlig fase der det er behov for offentlig støtte og der utviklingen ikke vil skje på kommersielle vilkår
• gi Statens vegvesen i dialog med Nye Veier og Enova i oppdrag å utarbeide en plan for ladestasjoner for tunge kjøretøyer langs riksveinettet som viser hvor og når det er behov for etablering. Planen skal være ferdig innen 1. juli 2023 og oppdateres ved jevne mellomrom, i tråd med utviklingen i markedet
• be Statens vegvesen, Nye Veier AS og Enova samarbeide om etableringen av de første offentlig tilgjengelige ladestasjonene for tunge kjøretøy på døgnhvileplasser og rasteplasser, eventuelt andre arealer langs riksveinettet
• at etablering og drift av ladestasjoner for tunge kjøretøy så raskt som mulig skal kunne skje på kommersielle vilkår, uten offentlig støtte

Et ladetilbud som er enkelt å bruke

Et tilstrekkelig tilbud av offentlig tilgjengelige hurtigladere er en forutsetning for at målene for innfasingen av nullutslippskjøretøy skal kunne realiseres. I tillegg må ladeinfrastrukturen være enkel å bruke for alle, og helst bør det være like enkelt å lade strøm som å fylle bensin og diesel. Slik er det i ikke i dag.

For det første kan det være vanskelig å skaffe seg informasjon om hvor det finnes tilgjengelige ladere, om de er i drift og om de er opptatt eller ledige. Særlig i tungbilsegmentet er det viktig å unngå at sjåførene må bruke tid på å lete etter en ledig og fungerende lader eller stå i ladekø, og det bør være mulig å booke lading.

For det andre er det behov for en enkel, standardisert betalingsløsning i et marked preget av mange ulike varianter for betaling ved hurtiglading. De fleste ladeoperatørene har egne løsninger med utgangspunkt i SMS-betaling, mobilapplikasjoner/apper, QR-kode med lenke til app/nettside, RFID-brikker koblet mot bruker i ladetjeneste/app, eller direkte tilkobling med elbilen. Det er kun et fåtall av ladestasjonene som tilbyr kortbetaling.

For det tredje er det ofte vanskelig å vite hva man skal betale, hva man betaler for, og hvilket ladetilbud som er best. Ladeoperatørene kan benytte ulike beregnings- og prismodeller, og prisen kan være en kombinasjon av laderens effekt, hvor mange kWt som lades og hvor lenge bilen opptar ladepunktet.

Krav om universell utforming er forankret i flere norske lover. Likevel er tilgjengeligheten til hurtigladere utfordrende f.eks. for rullestolbrukere og andre med redusert mobilitet. Skal målene for innfasing av nullutslippskjøretøy nås, må ladeinfrastrukturen være tilgjengelig for alle bilbrukere.

En del av utfordringene over henger sammen med at ladeoperatørene er opptatt av å minimere investerings- og driftskostnader, og å sikre kundelojalitet gjennom fordelsprogrammer og abonnementer. Isolert sett er god lønnsomhet for ladeoperatører positivt med tanke på ladestasjonetablering og målene for nybilsalget. Kostnadskrevende krav fra myndighetene kan dempe både innovasjonslysten og etableringslysten blant ladeoperatørene, og øke prisen for forbrukerne. På den annen side kan manglende informasjon om hvor man kan finne en lader som virker, kompliserte betalingsløsninger, manglende prisinformasjon og mangelfull fysisk tilrettelegging føre til frustrasjon og lengre køer ved ladestasjonene enn om tilbudet hadde vært mer strømlinjeformet. I verste fall kan lav brukervennlighet forsinke innfasingen av elektriske kjøretøy.

Regjeringen vil:

• sende på høring et forslag om å stille krav om kortbetaling og/eller kontaktløs betaling (NFC) ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023, og at det vil bli satt en frist for ettermontering ved eksisterende ladepunkter
• stille krav om enhetlig prisopplysning for lading, og at prisinformasjon skal være lett tilgjengelig før lading, slik at man enkelt kan sammenligne priser på tvers av ladeoperatører
• utrede en markedsportal for hurtiglading av lette kjøretøy
• innføre krav om at offentlig tilgjengelige ladestasjoner leverer sanntidsinformasjon/dynamiske data om laderne er ledige eller opptatt, samt driftsstatus til NOBIL-databasen
• be Statens vegvesen initiere utvikling av en brukervennlig felles app for navigasjon, booking og eventuell betalingsløsning for tunge kjøretøyer, i samarbeid med markedsaktørene
• medvirke til at det etableres en norsk standard for universell utforming av ladeinfrastruktur