3 Nettilknytning og forholdet til kraftsystemet
Foto: Samferdselsdepartementet
Kraftsystemet utgjør en viktig ramme for etablering av ladeinfrastruktur. For å etablere flere hurtigladestasjoner, og sikre et ladetilbud som står i forhold til etterspørselen, er et effektivt system for nettilknytning og nettutnyttelse viktig.
3.1 Rammevilkår knyttet til kraftsystemet
Nettilknytning og anleggsbidrag
For å etablere en ladestasjon trenger man nettilknytning. Nettselskapene har plikt til å tilknytte alle som etterspør nettjenester. Aktøren som skal etablere ladeinfrastruktur må derfor kontakte det lokale nettselskapet (områdekonsesjonær) for å avklare om det er plass i eksisterende nett. Det lokale nettselskapet er også kundens kontaktpunkt mot overliggende nettselskap og avklarer nettkapasitet mot overliggende nett på vegne av kunden. Nettselskapet skal gi kunden informasjon om forventet behandlingstid for å avklare om det er ledig kapasitet i nettet. Nettselskapet skal deretter sørge for nettilknytning uten ugrunnet opphold.
Dersom det ikke er plass i eksisterende nett, har nettselskapet plikt til å gjennomføre nødvendige nettinvesteringer for å kunne gi tilknytning uten ugrunnet opphold. Dersom en nettilknytning utløser investeringer i nettet, må kunden dekke hele eller deler av investeringskostnaden (anleggsbidrag). Nettselskapet skal inngå en skriftlig avtale med kunden som spesifiserer hva kunden har bestilt, estimert anleggsbidrag og estimert tidspunkt for ferdigstillelse av anlegget. Det endelige anleggsbidraget fastsettes i en etterberegning basert på faktisk påløpte kostnader etter at anlegget er ferdigstilt. Nettselskapet kan imidlertid ikke fakturere kunden for kostnader som overstiger det estimerte anleggsbidraget mer enn femten prosent, med mindre overskridelsen skyldes forhold på kundens side.
Formålet med anleggsbidrag er å synliggjøre kostnadene ved en ny tilknytning eller forsterkning av eksisterende tilknytning, samt å fordele kostnadene mellom kunden(e) som utløser investeringen og nettselskapets øvrige kunder. Avhengig av plassering og effektbehov, kan det være stor variasjon i hvilke tiltak i nettet som er nødvendige for å tilknytte en ladestasjon, og dermed også stor variasjon i størrelsen på anleggsbidraget. Når kunden mottar estimat på anleggsbidrag fra nettselskapet, får den grunnlag for å vurdere nettilknytning på ønsket lokasjon opp mot alternative løsninger.
Konsesjonsplikt og eierskap
De fleste hurtigladestasjoner har et effektbehov som tilsier at det må etableres en nettstasjon i tilknytning til ladestasjonen, for å transformere fra høyspent til lavspent. Det lokale nettselskapet har som områdekonsesjonær7 plikt til å levere elektrisk energi til alle kunder i sitt område. Dette innebærer også en plikt til å investere i nye nettanlegg som nettstasjoner når det er nødvendig. Når nettselskapet bygger slike anlegg skal de ikke konsesjonsbehandles av NVE, og det er nettselskapet selv som sjekker ut tiltaket mot kommune, grunneier mv.
I noen tilfeller ønsker eller trenger utbygger av hurtigladeinfrastruktur å drive og eie nettstasjonen selv, for eksempel dersom man ønsker andre tekniske løsninger enn det nettselskapet leverer. Da må aktøren søke NVE om anleggskonsesjon for nettstasjonen. NVE gir kun anleggskonsesjon dersom søker kan gi en god begrunnelse for hvorfor det er hensiktsmessig at aktøren eier anlegget selv. Dersom aktøren får anleggskonsesjon for nettstasjonen skal områdekonsesjonær (nettselskapet) levere høyspent forsyning fram til nettstasjonen, mens aktøren eier nettstasjonen og transformerer strømmen fra høyspent til lavspent. Det er ikke krav til anleggskonsesjon for ladestasjoner så lenge aktøren selv ikke eier høyspentanlegg.
Generelt kan det dermed etableres en ladestasjon så lenge det er gitt tillatelse fra grunneier og det er gjort eventuelle nødvendige avklaringer mot kommunen. Ved de fleste ladestasjonsutbygginger er det ikke behov for å søke anleggskonsesjon, og områdekonsesjonær står ansvarlig for utbygging og drift av nettanlegget.
Omsetningskonsesjon er en tillatelse til å omsette strøm. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har konkludert med at tilbydere av ladetjenester ikke trenger omsetningskonsesjon.
Nettleie
Alle kunder som er tilknyttet nettet betaler nettleie. Nettleien til lavspentkunder med forbruk over 100 000 kWh/år består av fastledd, energiledd og effektledd.8 Effektbasert nettleie innebærer at fastleddet i nettleien skal differensieres på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt. Effektbasert nettleie gir prissignaler som legger til rette for at nettkundene, f.eks. ladestasjoner, gjennomfører tiltak for å jevne ut effektforbruket. På denne måten legger nettleien til rette for bedre utnyttelse av nettet, som kan redusere behovet for nettutbygging.
Nettselskapene har separat nettleie for høyspentkunder og lavspentkunder. Høyspentkunder skal ikke betale nettkostnader for lavspenningsnettet, og har derfor stort sett alltid lavere tariffsatser enn lavspentkunder. Ladestasjoner som har fått anleggskonsesjon for egen nettstasjon betaler høyspenttariff, og vil derfor ofte få lavere nettleie. Til gjengjeld har eier av ladestasjonen selv ansvar for, og må dekke kostnadene ved, drift, vedlikehold og reinvestering av nettstasjonen.
3.2 Utfordringer knyttet til kraftsystemet
Køen i konsesjonsbehandlingen har økt de siste årene
Etableringen av ladestasjoner krever avklaringer mot mange ulike aktører, herunder grunneier, kommune, nettselskap og eventuelt NVE. Alle disse prosessene kan være tidkrevende, og ha perioder uten framgang i saken.
Dersom utbygger av ladeinfrastruktur har et teknisk behov for å eie høyspentanlegg (nettstasjonen) selv, må aktøren søke om anleggskonsesjon fra NVE. Før det sendes inn søknad om anleggskonsesjon, krever NVE at det er gjort avklaringer mot grunneiere og nettselskap. Dette skyldes at NVE ikke ønsker å gi tillatelse til å etablere nettstasjoner for ladeanlegg uten at grunneier og nettselskap har godkjent etablering av ladestasjon og løsningen for dette, og uten at anlegget er blitt tildelt nettkapasitet.
I noen tilfeller vil etablering av større ladestasjoner medføre at nettselskapene må oppgradere det overliggende regionalnettet for å få levert strøm til ladestasjonen. Dersom tilknytningen utløser investeringer i overliggende nett, må nettselskapet søke om anleggskonsesjon fra NVE.
NVE har siden 2019 sett en økning i antall søknader om anleggskonsesjon, og forventer at antall søknader vil fortsette å øke også i årene framover. Konsesjonsbehandlingen hos NVE kan ta noe tid, og for tiden har NVE også saksbehandlingskø, slik at søknader kan bli liggende før en saksbehandler ser på saken. Hvor lang tid saksbehandler bruker på å behandle saken vil avhenge av størrelsen på saken. NVE ble høsten 2022 bedt av Olje- og energidepartementet om å gjennomføre tiltak for å få ned konsesjonsbehandlingstiden for nettanlegg.
Nettkapasitet
Hovedregelen for nettilknytning er at kunder skal kobles til nettet fortløpende, etter prinsippet «først i tid, best i rett». For tiden er det imidlertid mange som etterspør nettkapasitet og mange steder er det lite eller ingen nettkapasitet som ikke er tildelt eller reservert. Nettselskapene har leverings- og tilknytningsplikt, som skal sikre at alle kunder får nettilknytning med den kapasiteten de har behov for uten ugrunnet opphold. Det tar imidlertid lang tid å planlegge og bygge nett, og det vil ikke til enhver tid være tilstrekkelig tilgjengelig nettkapasitet på alle lokasjonene der det er ønskelig å tilknytte ladeinfrastruktur. Det betyr at det kan være en del ventetid før kunden kan gis tilknytning.
Dialogen med nettselskapet
Flere utbyggere av ladestasjoner mener at nettselskapene bruker for lang tid på å gi dem nettilknytning, og at nettselskapene har få insentiver til å tilby rask tilknytning av kunder til strømnettet. Spesielt får RME tilbakemeldinger på at tiden det tar før kunden får tilknytningsavtale med estimert anleggsbidrag trekker ut i tid.
Det er nettselskapet som har oversikt over nettet i sitt konsesjonsområde. For å identifisere hvor i strømnettet det er ledig kapasitet, eller hvor en ladestasjon bør etableres for å få et lavere anleggsbidrag, må utbygger av ladeinfrastruktur gå i dialog med nettselskapet. Mange utbyggere mener at denne dialogen er for tidkrevende. Utbyggere av ladeinfrastruktur har også opplevd at nettselskapene i liten grad gir informasjon om hvor i nettselskapets område det er ledig kapasitet, eller kommer med forslag til alternative tilknytningspunkt. Det er viktig at nettselskapene legger til rette for en god dialog med sine kunder. Det er både i kundens og nettselskapets interesse at ladeinfrastrukturen lokaliseres på et egnet sted i nettet.
Et prosjekt med tilknytning av en ladestasjon består grovt sett av to faser. Den første fasen er tidsrommet fra utbygger kontakter nettselskapet med forespørsel om nettilknytning, til de blir forelagt et skriftlig tilbud med estimert anleggsbidrag. Utredning av nettløsning og detaljprosjektering kan ta lang tid, særlig dersom det er behov for investeringer i overliggende nett. For komplekse tilknytningssaker tar det tid å gjøre nødvendige avklaringer. Nettselskapet må avklare om det er kapasitet i overliggende nett, innhente tillatelser fra grunneiere og i noen tilfeller ekspropriasjonstillatelse. Videre må nettselskapet undersøke grunnforhold og innhente tilbud fra eksterne aktører. Dersom tiltaket krever endringer i overliggende nett, krever dette konsesjonsprosess med NVE. Den andre fasen i et prosjekt med tilknytning av en ladestasjon er tidsrommet fra kunden aksepterer tilbudet om tilknytning og frem til kunden tilknyttes nettet. Nettselskapet plikter å utføre både første og andre fase uten ugrunnet opphold.
Dersom en kunde mener at nettselskapet ikke har gitt nettilknytning uten ugrunnet opphold, kan forholdet bringes inn for RME. Dersom RME kommer til at nettselskapet har brutt regelverket, kan nettselskapet bli pålagt å rette forholdet samt pålegges reaksjoner som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Den siste tiden har RME fått et økende antall klager på nettselskapenes tidsbruk ved tilknytning.
Tiden det tar å gi tilknytning er viktig for kunder som ønsker å tilknytte seg nettet, samtidig som man mangler konkret informasjon om nettselskapenes tidsbruk til tilknytning. RME har derfor påbegynt et prosjekt der det skal utarbeides en standardisert metode for å måle nettselskapenes tidsbruk ved tilknytning av nye kunder, og hvordan nettselskapene skal rapportere dette til RME. Målet er at nettselskapene skal få bedre oversikt over egen tidsbruk i de ulike fasene ved tilknytninger. Prosjektet skal også gi RME en nasjonal og sammenliknbar oversikt over nettselskapenes tidsbruk ved tilknytninger. Prosjektet forventes å være ferdigstilt ved årsskiftet 2023/2024.
Den 14. juni 2022 leverte Strømnettutvalget sin utredning Nett i tide – om utvikling av strømnettet til Olje- og energidepartementet9. Strømnettutvalget har foreslått en rekke tiltak for å forbedre tilknytningsprosessen, og redusere tidsbruken ved nettforsterkninger og nettilknytninger. De foreslåtte tiltakene berører all nettilknytning, herunder ladestasjoner. Som del av oppfølgingen er NVE allerede bedt om å gjennomføre tiltak for å få ned konsesjonsbehandlingstiden.
Regjeringen vil:
- vurdere Strømnettutvalgets anbefalinger for å redusere tiden det tar å gjennomføre nettforsterkninger og få tilknytning til nettet
- redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og har derfor foreslått å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE betraktelig i statsbudsjettet for 2023
- effektivisere konsesjonsprosessene og kraftsystemutredningene som brukes i planleggingen av strømnettet gjennom økt digitalisering, og har derfor foreslått økte bevilgninger til NVEs digitaliseringsarbeid i statsbudsjettet for 2023