9 Administrative og økonomiske konsekvenser

9.1 Innledning

Medlemmene av utvalget stiller seg bak forskjellige forslag. Enkelte av medlemmene ønsker ingen endring i dagens situasjon. Dette vil i så fall ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

Det er nedenfor sagt litt om konsekvensene av de forskjellige forslag. Et fellestrekk er at de medfører små administrative og økonomiske konsekvenser.

Utvalget har ikke sett det som sin oppgave å vurdere hvorvidt noen av forslagene vil påvirke lønnsnivået for ansatte i politiet, eller for statsansatte mer generelt.

9.2 Ordinær streikerett for politiet

Dersom en streik i politiet medfører samfunnsskadelige virkninger, vil det måtte vedtas lov om tvungen lønnsnemndsbehandling. Forberedelsen av en slik lov tilligger Kommunal- og arbeidsdepartementet. Dersom politiet får streikerett på linje med statsansatte generelt, antas det ikke å medføre merarbeid av betydning.

Streikerett kan både medføre økte utgifter og besparelser avhengig av hvilke grupper som tas ut i streik. Under en streik vil utbetalingen av lønn stanse. En streik vil således innebære mindre lønnsutgifter. Størrelsen vil avhenge av streikens varighet og omfang og er ikke mulig å anslå konkret. En del av politiets arbeid er inntektsgivende for staten. Dersom disse oppgaver blir rammet av streik, vil disse inntektene i en viss utstrekning falle bort.

9.3 Rett til begrenset streik for politiet

Ordningen forutsetter en lov, eventuelt kombinert med forskrift eller avtale, som i detalj regulerer streikerettens omfang. Både en forskrift og avtale vil måtte oppdateres fra tid til annen. Dette arbeidet vil måtte utføres i Administrasjonsdepartementet, eventuelt i Justisdepartementet.

De økonomiske konsekvensene vil være de samme som under punkt 9.2.

9.4 Streikerett på vilkår

Ordningen medfører at det må etableres en egen nemnd til å vurdere hvorvidt en varslet streik får alvorlige skadevirkninger. Nemnda antas å ville tre i funksjon forholdsvis sjelden. Godtgjørelsen til medlemmene vil derfor bli svært begrenset.

9.5 Særskilt lønnsnemnd (Restads forslag)

Forslaget innebærer at det opprettes en lønnsnemnd med seks medlemmer og en formann i tillegg til den ordinære lønnsnemnda. Forslaget vil innebære godtgjørelse til medlemmene av den særskilte lønnsnemnda. Samtidig vil Rikslønnsnemdas medlemmer bli fritatt for behandling av lønnstvister i politiet. Det antas at de frigjorte ressursene i Rikslønnsnemnda i stor grad vil tilsvare ressursbruken i den særskilte lønnsnemnda. Forslaget antas derfor ikke å ha vesentlige konsekvenser.

9.6 Rikslønnsnemnd med særskilt sammensetning

Forslaget innebærer at Rikslønnsnemnda settes med tre medlemmer, hvorav partene oppnevner et medlem hver. Forslaget antas ikke å medføre vesentlige administrative konsekvenser. Forslaget vil medføre noe lavere utgifter enn dagens ordning der Rikslønnsnemnda settes med syv medlemmer.