1 Framtidig organisering av Likestillingsrådet

Likestillingsrådets uttalelse til utvalget, 5. oktober 1994

Likestillingsrådet har drøftet den framtidige organiseringen av Likestillingsrådet og dets sekretariat, og ønsker å gi uttrykk for følgende:

På bakgrunn av ønsket om omorganisering av Likestillingsrådet fra Stortinget og regjeringen, ser Likestillingsrådet positivt på at det er nedsatt et utvalg som på en helhetlig måte skal gå igjennom og foreslå endringer i organiseringen av Rådet. Vi beklager imidlertid at utvalget ikke har fått et videre mandat, for derved å kunne se på hele det offentlige likestillingsapparatet, ikke bare Rådet.

Likestillingsrådet er en del av et større apparat som bør sees i sammenheng. Ikke minst gjelder det i forhold til likestillingsarbeidet i kommunene og fylkeskommunene. Rådet fungerer som en koordinator for de kommunale og fylkeskommunale likestillingsutvalgene, og arrangerer annethvert år landskonferanser for å skolerer og inspirere utvalgsmedlemmene. Utvalgene er særdeles viktig for Rådets kommunikasjon med likestillingsarbeidet som gjøres på lokalplanet. De senere årene har vi sett en tendens til at utvalg legges ned, en utvikling som etter vår mening er svært bekymringsfull dersom ansvaret for likestilling i kommunene dermed ikke får egen forankring. Likestilling står ikke så høyt på dagsorden lenger. Omlag 100 kommuner har ikke eget likestillingsutvalg. Det kommunale likestillingsapparatets fremtid er viktig. Omfanget og videreføringen av arbeidet burde ha vært tillagt utvalget.

Det offentlige likestillingsarbeidet har endret seg over tid. Det har skjedd endringer i problemstillinger og behov som kan tilsi en ny organisering av statens sentrale arbeid med likestillingsspørsmål. Det offentlige likestillingsarbeidet er konsentrert om andre spørs­mål og oppgaver enn for få år tilbake. Likestillingsrådet har andre, nyere funksjoner å ivareta. For 20 år siden dreide likestilling seg om nybrottsarbeid og pionérarbeid, det var viktig å sette likestilling på dagsorden og vinne forståelse for saken. I dag er likestilling en selvfølgelig del av offentlig politikk og ideologi. Dagens utfordringer er mer spesifikke, knyttet til spesielle saker og områder.

I den forbindelse er det viktig for oss å understreke enkelte grunnelementer i Rådets virksomhet og organisering som bør føres videre i en ny modell. Vi ser at endringer i problemstillinger og arbeidsmåter, for eksempel i media, tilsier at en ny organisering kan bli en styrke for Likestillingsrådet. Ønsket om endringer i måten Rådet er organisert på, er ikke et uttrykk for at likestillingsarbeidet er i krise. Det bunner tvert imot i et ønske og behov for å styrke arbeidet med likestilling.

Likestillingsrådet bør fortsatt være en uavhengig pådriver

Rådet har følgende mandat, gitt av Stortinget 3. april 1979:

«Likestillingsrådet har som formål å arbeide for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder, familieliv, utdanning og samfunnet for øvrig. Rådet skal følge utviklingen i samfunnet med sikte på å klarlegge og peke på forhold som motvirker likestilling og likeverd mellom kvinner og menn og gi det offentlige råd om tiltak som bør treffes for å rette opp slike forhold. Rådet skal være et kontakt- og samarbeidsorgan mellom offentlige myndigheter, organisasjoner og publikum i likestillingsspørsmål.»

Dette er et nokså vidt mandat. Hva som i dag er relevante arbeidsoppgaver for Likestillingsrådet og dets sekretariat, er et viktig spørsmål som må besvares når ny modell for Rådet formes. På hvilken måte kan den nye likestillingsenheten arbeide for bedre likestilling mellom kvinner og menn.

En av de viktigste oppgaver for dagens Likestillingsråd er å være pådriver i det offentlige likestillingsarbeidet. I dette arbeidet er det særlig fokusert på politikerer og media som to viktige målgrupper. Likestillingsspørsmål bør ha en høy mediaprofil, slik vi har sett de siste årene. For Rådet har det vært viktig å synliggjøre likestilling også i saker som andre jobber med, det være seg organisasjoner, departementer, kommuner osv. Rådet skal være vaktbikkje, ha en overvåkningsfunksjon.

Informasjonsarbeid er en annen sentral oppgave for Rådet. Det informeres på mange måter, med foredrag, møter, konferanser, seminarer og skriftlig materiell. Forespørselen etter fore­drag og skriftlig faktamateriell har vært sterkt økende de siste årene. For eksempel folderen Minifakta om likestilling som utgis årlig og som nå har et opplag på 120 000. Rådets kvartalsmagasin har et opplag på 10 000. Likestillingsrådets publikasjonsserie er populær. Forskningsformidling er en viktig del av informasjonsvirksomheten. Rådet driver ikke egen forskning, men er en profesjonell bruker av forskningen ved blant annet kunnskapsformidling.

Rådet vil også understreke dagsordenfunksjonen. Det å delta i og påvirke den offentlige debatten blir stadig viktigere ved å ta initiativ og være premissleverandør i forhold til opinionen. Både ved å ta opp nye temaer (eks. seksualisert vold, spiseforstyrrelser) og ved å gi nye perspektiver på kjente tema (eks. Øst-Europa). Rådet skal også fungere som rådgiver i likestillingsspørsmål. En idébank som selger kompetanse. I tillegg til den valgte leder må daglig leder av den nye organisasjonene gis rom til å stå fram på organisasjonens vegne i de dagsaktuelle debattene.

Viktige funksjoner for Likestillingsrådet

Dersom de nevnte oppgaver skal ivaretas på en skikkelig måte også i fremtiden, må den nye organisajonen inneha visse egenskaper. For eksempel er fleksibilitet og evne til å handle raskt viktige egenskaper for en organisasjon som skal være en pådriver og delta i dagsaktuelle diskusjoner og samfunnsdebatten for øvrig. Ledelsen må kunne stille opp overfor mediene på kort varsel. Likestilling er også en mediasak. Organisasjonen bør være godt synlig i mediene. Den bør fungere som et kompetansesenter med velkvalifiserte medarbeidere som har god oversikt og godt samspill med andre miljøer. At det er en bredde blant medarbeiderne i forhold til erfaring, kunnskap og kompetanse, er også av stor betydning.

Overvåkningsfunksjonen er bare mulig dersom den nye organisasjonen har en fri og uavhengig stilling i forhold til departementene. Organisasjonen bør etter vår mening fungere som en faglig forsterkning for departementenes likestillingsansvarlige. Det vises til Forum for likestillingsarbeidere, et nettverk etablert av Likestillingsrådet, som i dag har 300 medlemmer som alle har likestilling som sin jobb eller deler av sin jobb. Likestillingsrådets nettverksfunksjon er svært viktig, samt kontakt med frivillige organisasjoner.

Stortinget om Likestillingsrådets uavhengige stilling

Ved Stortingets behandling av likestillingsmeldingen (mai 1993) ble det understreket at dagens frie stilling må bevares slik at vaktbikkjefunksjonen kan ivaretas. For å opprettholde denne rollen må den nye organisasjonen sikres uavhengighet og selvstendighet i forhold til departementene.

Stortinget sa seg enig med Forbruker- og administrasjonskomitéen som i sin innstilling om likestillingspolitikk for 1990-åra mente:

«Komiteen er samd med Regjeringa i at Likestillingsombodets framtidige oppgåver må sjåast i lys av ynskje om å gjere handhevinga av likestillingslova meir effektiv. I takt med dei nye utfordringane likestillingsarbeidet står overfor ser komiteen det som ynskjeleg å samordne det sentrale likestillingsapparatet på ein slik måte at ein betre kan utnytte dei faglege, administrative og økonomiske ressursane med sikte på ei målretta og meir rasjonell drift.

Komiteen har merka seg den breie kompetansen sekretariatet i Likestillingsrådet sitter inne med. Denne faglege kunnskapen bør etter komiteen si meining ha ein sentral plass også i ein framtidig organisasjonsmodell. For å utnytte denne kompetansen, samstundes som ein betre samordnar det sentrale likestillingsarbeidet, ser komiteen eit behov for å endre den organisasjonsstrukturen som vi i dag har. Komiteen viser til at dei andre nordiske landa har valt andre organisasjonsmodellar for organ av samme typen, se vedlegg. Komiteen vil be om at desse ordningane vert vurderte nærmare, og at ei omorganisering av likestillingsapparatet sikrar at man fortsatt har eit organ som har ein sjølvstendig uttalerett og har ei uavhengig rolle vis-a-vis den sitjande regjeringa. Komiteen ber om at ei omorganisering av likestillingsapparatet blir lagt fram for Stortinget som eiga sak. Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Arbeiderpartiet, er enig med dei som understrekar behovet for eit uavhengig og sjølvstendig likestillingsråd. Ein slik autonomi er tufta på ynskje om at Likestillingsrådet også i framtida bør være ein viktig pådrivar i like­stillingsarbeidet samstundes som dei skal skape debatt, være ein overvakningsinstans og eit senter for informasjon om likestillingsarbeid. Ei for nær binding til departementet, eller integrering av arbeidet, ser fleirtalet vil kunne svekke fleire av desse funksjonane. Fleirtalet ser imidlertid ingen hindring for at desse funksjonane kan bli ivaretatt innanfor ein annan organisatorisk modell enn den vi i dag har.»

Likestillingsrådets forslag til ny modell

Som komitéinnstillingen viser, fokuserer et flertall på Stortinget på betydningen av at den nye organisasjonen har en uavhengig rolle i forhold til regjeringen. Likestillingsrådet støtter denne vurderingen.

Etter Likestillingsrådets mening vil dagens oppgaver best kunne ivaretas i en organisasjon som er oversiktlig for organisasjonens ledelse i forhold til departementet og Ombudet. Den nye organisasjonen bør ha en fri og selvstendig rolle i forhold til Barne- og familiedepartementet.

Den nye organisasjonen bør være ledet av et styre. Virksomheten må være finansiert av staten. Daglig leder rapporterer til styret, som står ansvarlig overfor bevilgende myndigheter.

Styret bør være politisk og faglig sammensatt. Styret bør befatte seg med overordnede retningslinjer, likestillingspolitiske prioriteringer, satsningsområder og budsjetter. Styret bør bestå av sju personer og møtes etter behov. Det bør være et overordnet krav at styremedlemmene er opptatt av kvinne- og likestillingspolitikk.

Styret bør ha ansvar for:

• økonomisk forvaltning

• satsingsområder/politisk premissleverandør

• strategiske valg

En slik modell som her skissert vil etter vår mening best kunne tilfredsstille de viktigste kriteriene for at organisasjonen skal kunne opprettholde sin rolle som pådriver, vaktbikkje og kompetansesenter.

Den nye organisasjonene bør også i fremtiden hete Likestillingsrådet. Likestillingsrådet er en godt innarbeidet begrep i det offentlige Norge, etter mer enn 20 års eksistens. Ulempene ved å bytte navn er opplagt mange.

For å styrke kontaktfunksjonen bør det opprettes et rådgivende organ på 30-35 personer bestående av ledende representanter fra arbeidslivets parter i offentlig og privat sektor, de politiske partienes kvinneorganisasjoner, kvinne og mannsforskningsmiljøene, kvinneorganisasjonene m.fl. Det må legges vekt på at kontaktorganet får bredde slik at det ikke blir Oslo-dominert. Gruppen bør underlegges likestillingsstatsråden, og møtes to til fire ganger i året. Sekretariatsfunksjonen kan legges til departementet. Statsråden, eventuelt andre representanter fra regjeringen, bør delta i møtene. Pressen bør gis adgang til møtene.

Møtene bør være et forum for idé- og erfaringsutveksling, heldagsmøter med (eksterne) innledere fokusert på aktuelle likestillingspolitiske tema.

Advarer mot sammenslåing

Når det gjelder andre konkrete modeller for hvordan den nye organisasjonen bør de ut i fremtiden, vil vi bestemt advare mot en organisering som innebærer at den nye organisasjonen blir en avdeling under Likestillingsombudet.

En slik modell vil medføre uklare linjer for ledelsen mht. ansvar og oppgavefordeling. Ombudets og Rådets arbeidsoppgaver er klart adskilt i dag, og det er ikke nærliggende å tenke seg en blanding av disse oppgavene. I dag er det lovforvaltning som er Ombudets viktigste oppgave. Rådet er et policy-making organ, med oppgaver som er beskrevet ovenfor. Disse to hovedoppgavene, som hver for seg bør tillegges stor betydning, bør etter Rådets mening verken blandes eller underordnes hverandre.

Tvert imot bør det framtidige likestillingsarbeidet organiseres med klar grenseoppgang til Likestillingsombudets ansvarsområde.

En slik organisering er heller ikke i tråd med det administrative skillet som nå er innført mellom Ombudet og Rådet. Dette medfører også at det er viktig med en organisasjon som kan fungere som et kompetansesenter med velkvalifiserte medarbeidere og som har et godt samspill med andre miljøer.

Sekretariatet vil avgi en egen uttalelse etter vedtak fattet på Rådsmøte 29. september. 1