5 Forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling
Vedtatt av Forbruker- og administrasjonsdepartementet 15. mars 1979 i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) § 10 og delegasjon i kgl. res. av 9. mars 1979. Endret 4. februar 1991, 2. mai 1993 og 17. oktober 1994.
KAPITTEL I – Likestillingsombudet
§ 1 – Oppgaver
Likestillingsombudet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i likestillingsloven ikke overtres. Ombudet skal i sin virksomhet særlig arbeide for en bedring av kvinnens stilling.
Ombudet skal arbeide for å gjøre institusjonen kjent og arbeide for at myndigheter, arbeidsliv, organisasjonene og andre blir kjent med lovens bestemmelser og Ombudets og Klagenemndas praksis.
Ombudet skal samarbeide med andre offentlige organer som behandler likestillingsspørsmål.
Ombudet kan ikke gi forhåndsgodkjennelse av handlinger som aktes satt ut i livet, men kan gi veiledning om lovens bestemmelser.
§ 2 – Klage til Ombudet
Ombudet tar opp saker av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Enhver kan bringe en sak inn for Ombudet. Hvis klagen settes fram muntlig, skal Ombudet sørge for at den blir satt opp skriftlig.
I de tilfelle hvor den som bringer inn saken ikke er part, skal Ombudet, hvis en bestemt person er krenket, innhente dennes samtykke til å behandle saken. Ombudet skal samtidig gi en orientering om behandlingen av saken hos Ombudet og Nemnda. Dersom allmenne likestillingshensyn skulle tilsi det, kan Ombudet behandle en sak, selv om samtykke som nevnt ikke foreligger.
§ 3 – Avvisning
Ombudet skal avvise klager over indre forhold i trossamfunn eller forhold som er unntatt etter likestillingslovens § 2 tredje ledd. Ombudet skal også avvise klager som gjelder familieliv og rent personlige forhold og forhold som ikke kan prøves på grunnlag av loven.
Ombudet skal videre avvise klager over forhold som allerede er avgjort av domstolene eller som er bragt inn for domstolene til avgjørelse.
Ombudets avvisning kan påklages til Nemnda. Ombudet skal begrunne avvisningen og orientere klageren om mulighetene for å bringe saken inn for Nemnda. Ombudet bør også gi klageren en kort orientering om hvor denne kan henvende seg for å få saken behandlet, dersom den hører inn under andre organer. Ombudet kan også selv oversende saken dit.
Nemnda kan be om at Ombudet orienterer om saker Ombudet har avvist.
§ 4 – Henleggelse
Finner Ombudet at det forhold det er klaget over ikke er i strid med loven, skal saken henlegges. Finner Ombudet ellers at likestillingshensyn ikke tilsier at en sak forfølges, kan den henlegges. Ombudet kan videre henlegge en sak dersom den forskjellsbehandling det er klaget over, er opphørt.
Er klagen fremsatt av en annen enn den krenkede, og denne motsetter seg at klagen blir behandlet, skal Ombudet henlegge saken, medmindre Ombudet etter § 2 tredje ledd beslutter å forfølge den.
Klageren skal underrettes om henleggelsen og grunnene til den og om at avgjørelsen kan påklages til Nemnda.
Nemnda kan be om at Ombudet orienterer om saker Ombudet har henlagt.
§ 5 – Behandling av saker
Saker som Ombudet tar opp til behandling, skal i alminnelighet, eventuelt sammen med opplysninger og uttalelser fra en klager, legges fram for den klagen gjelder. Ombudet skal på hensiktsmessig måte gi en orientering om saksbehandlingen hos Ombudet og Nemnda.
Ombudet kan innhente opplysninger i samsvar med reglene i lovens § 15. Når Ombudet finner det nødvendig, kan det innhentes uttalelse fra sakkyndige.
§ 6 – Frivillig ordning
Finner Ombudet at et forhold er i strid med loven, skal Ombudet søke å bringe dette til opphør gjennom frivillig ordning. Ombudet kan sette vilkår for en slik frivillig ordning, herunder fastsette frister for når forholdet skal opphøre.
§ 7 – Fremleggelse av saken for Klagenemnda
Dersom Ombudet ikke oppnår en frivillig ordning, kan Ombudet legge saken framfor Nemnda til behandling etter reglene i likestillingslovens § 13.
Ombudet skal lage et sammendrag med sitt standpunkt i saken. Sammendraget skal:
angi hvem som er parter i saken,
angi hva saken gjelder,
angi de faktiske forhold som er av betydning for å kunne treffe vedtak i saken,
redegjøre for vurdering av bevisene i de tilfelle fakta er uklare,
redegjøre for de synspunkter partene har gjort gjeldende,
gi en vurdering av disse synspunkter og av andre momenter som bør tillegges vekt, samt om nødvendig angi den forståelse av lov eller forskrifter som legges til grunn, og
inneholde forslag til vedtak.
Er saken kurant, kan sammendraget begrenses slik forholdene tilsier det. Sammendraget skal forelegges den krenkede og den innklagede i saken. Eventuelle kommentarer fra disse skal sammen med sammendraget og de nødvendige dokumenter i saken, oversendes Nemnda.
§ 8 – Ombudets vedtak
Dersom Ombudet ikke oppnår en frivillig ordning, kan Ombudet nedlegge forbud og/eller gi påbud i samsvar med reglene i likestillingsloven § 13, jfr. § 12. Dette gjelder bare i de tilfelle hvor det kan antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente et vedtak i Nemnda. Vedtaket skal grunngis samtidig med at det treffes.
Vedtaket skal meddeles den det retter seg mot. Ombudet kan bestemme at vedtaket skal forkynnes etter reglene i domstolslovens kapittel 9 så langt de passer. Ombudet skal gi en orientering om at vedtaket kan påklages til Nemnda og opplyse om fristen for dette. Ombudet skal videre gi en orientering om hvilke strafferettslige følger det kan medføre om avgjørelsen ikke etterleves.
Nemndas ordfører skal varsles om vedtaket. Ombudet skal til førstkommende møte gi Nemnda en orientering.
§ 9 – Oppfølging av Nemndas avgjørelse
Ombudet skal:
sørge for at Nemndas avgjørelser settes i verk,
når det er grunn til det se til at Nemndas påbud eller vilkår blir fulgt,
legge fram forslag for Nemnda om i hvilke tilfelle Nemnda bør begjære påtale av det offentlige,
bistå politi og påtalemyndighet i en eventuell straffesak, og
informere Nemnda om nye forhold eller erfaringer som kan få betydning for Nemndas arbeid.
§ 10 – Behandlingsmåten forøvrig
For Ombudets saksbehandling forøvrig gjelder likestillingsloven og forvaltningsloven.
§ 11 – Årlig rapport
Ombudet skal innen 1. april hvert år avgi en rapport til departementet. Rapporten skal redegjøre for Ombudets og Nemndas virksomhet i det foregående år.,
§ 12 – Rettshjelp
I de tilfelle en krenket ønsker å reise erstatningssak for domstolene, kan Ombudet yte den krenkede bistand til å søke fri sakførsel.
§ 13 – Sekretariat
Til Ombudet er knyttet et sekreatariat. Ombudet er sekretariatets leder. Sekretariatet skal også ivareta sekretariatsoppgaver for Nemnda.
Ombudet skal sørge for sekretariatshjelp til Nemnda slik at denne på forsvarlig måte kan få drevet sin virksomhet etter loven.
I tillegg til sitt sekretariat kan Ombudet anvende sakkyndig hjelp og annen ekstrahjelp.
§ 14 – Personalforvaltning og økonomiforvaltning
Ombudet oppnevnes av Kongen for 6 år om gangen. De tilsatte i sekretariatet tilsettes av departementet eller den det bemyndiger. Departementet gir nærmere regler om dette.
Departementet utpeker fast stedfortreder for Ombudet, som i Ombudets fravær skal tre inn i dennes sted. Ombudet eller Ombudets faste stedfortreder bør oppfylle de betingelser som er foreskrevne for dommere. Departementet kan gi nærmere regler om fungeringen.
Reglement for økonomiforvaltningen i departementene og reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling skal gjelde så langt de passer.
KAPITTEL II – KLAGENEMNDA FOR LIKESTILLING
§ 15 – Oppnevning av Klagenemnda
Kongen oppnevner Klagenemnda for likestilling. Nemnda skal bestå av ordfører, varaordfører og 5 medlemmer, alle med personlige stedfortredere. Ordfører eller varaordfører skal oppfylle de betingelser som er foreskrevet for dommere. Ett medlem med stedfortreder oppnevnes etter innstilling fra Landsorganisasjonen i Norge og ett medlem med stedfortreder etter innstilling fra Næringslivets Hovedorganisasjon.
Nemndas medlemmer med stedfortredere oppnevnes for 4 år om gangen. I saker som angår arbeidslivet og som berører andre interesseorganisasjoner enn
Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon, kan Nemnda vedta at en representant fra hver av de berørte organisasjoner tiltrer Nemnda med talerett, men uten stemmerett.
§ 16 – Hvilke saker Nemnda behandler
Nemnda skal behandle saker som forelegges den av Ombudet. Nemnda kan kreve at Ombudet forelegger en sak som Ombudet har avvist eller henlagt. Har Ombudet besluttet ikke å bringe en sak inn for Nemnda, skal Nemnda behandle saken dersom den bringes inn av den krenkede eller en som har reist saken uten å være part. Nemnda skal i sistnevnte tilfelle innhente den krenkedes samtykke til å behandle saken. Gir den krenkede ikke samtykke som nevnt, skal saken avvises.
Nemnda skal også avvise en sak dersom saken er avgjort av domstolene eller er bragt inn for domstolene til avgjørelse. Videre skal Nemnda avvise saker hvor forholdet ikke kan prøves på grunnlag av likestillingsloven.
Nemnda kan be Ombudet om å ta en nærmere bestemt sak opp til behandling og kan likeledes be seg forelagt en sak. Sak som bringes inn for Nemnda av annen enn Ombudet, sendes Ombudet til utarbeiding av sammendrag.
§ 17 – Delegasjon
Nemnda kan vedta at Nemndas ordfører utenom møtene skal kunne avgjøre nærmere angitte prosessuelle spørsmål. Myndighet etter lovens § 13 kan ikke delegeres.
§ 18 – Saksforberedelse
Ordføreren har ansvaret for en forsvarlig gjennomføring av Nemndas oppgaver.
Opplysninger innhentes i samsvar med reglene i lovens § 15, om nødvendig ved bevisopptak for de alminnelige domstoler. Nemnda eller representanter for den kan dra på befaring. Nemnda kan nytte sakkyndig hjelp i forbindelse med saker som forelegges Nemnda.
§ 19 – Møter – innkalling til møter
Nemnda kan bare treffe avgjørelser i møter. Nemnda kan beslutte å sette møte der det er gunstig av hensyn til de saker som skal behandles.
Ordføreren berammer Nemndas møter. Møte skal holdes så ofte Nemnda eller ordføreren finner det nødvendig. Dersom minst tre medlemmer krever det, berammes møte innen rimelig tid til behandling av bestemt angitte saker.
Innkalling til møte bør som hovedregel sendes medlemmene og andre som skal eller kan være tilstede i møtet senest to uker på forhånd. Dagsorden og sakspapirer til sakene som skal behandles på møtet bør sendes medlemmene senest en uke før møtet.
Kan et medlem av Nemnda ikke være tilstede i møtet, skal medlemmet si fra om dette så snart som mulig. Sekretariatet innkaller stedfortrederen.
Møtet ledes av ordføreren, eller av varaordføreren om ordføreren ikke er til stede. er verken ordfører eller varaordfører til stede, velges møteleder blant de møtende medlemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 20 – Vedtaksførhet
Nemnda kan bare treffe avgjørelse når minst halvparten av medlemmene deltar i forhandlingene og avgjørelsen.
§ 21 – Ugildhet
Mener et medlem av Nemnda å være ugild i en sak, skal medlemmet si ifra om dette så snart som mulig. Vedkommendes stedfortreder innkalles. Det samme gjelder når Nemndas ordførere eller en part mener det kan være spørsmål om ugildhet for et medlem i en sak.
I spørsmålet om et medlem er ugild, gjelder reglene i domstolslovens §§ 106-108. Forøvrig gjelder reglen i forvaltningslovens kapittel II.
§ 22 – Behandlingen i Nemnda
Før Nemnda treffer sin avgjørelse i saken, bør Ombudet og den innklagede part ha fått anledning til å legge fram sitt syn på saken i møtet. Nemnda innnkaller den krenkede dersom den finner det ønskelig, eller vedkommende selv ønsker det. Nemnda kan innkalle vitner eller sakkyndige. Innkalling til møtet bør så vidt mulig skje med den frist som er fastsatt i § 19 tredje ledd.
Nemnda kan avhøre den innklagede, den krenkede, samt vitner. For parter, vitner og sakkyndige som avgir forklaring for Nemnda, gjelder tvistemålslovens regler så langt de passer.
Anser Nemnda de dokumenter som er lagt fram under saksforberedelsen tilstrekkelige for avgjørelse av en sak, kan saken avgjøres uten muntlig forhandling, så framt den innklagede part ikke motsetter seg dette. Vedtak om dette treffes under saksforberedelsen av ordføreren med forbehold om Nemndas godkjenning.
§ 23 – Avgjørelse
Når forhandlingen er avsluttet, tar Nemnda saken opp til avgjørelse så snart de øvrige har forlatt møtet. Rådslagning og avgjørelse kan utsettes til et senere møte. Nemnda kan utsette avgjørelsen dersom saken ikke er tilstrekkelig opplyst. I så fall skal Nemnda oppgi hvilke ytterligere opplysninger som anses påkrevet eller hvilke nye personer som ønskes innkalt for å gi forklaring.
Finner Nemnda at handlingen er i strid med §§ 3-8 i likestillingsloven, kan Nemnda fatte vedtak eller avgi uttalelse i tråd med lovens § 13. Nemnda kan sette frister for avvikling av den ulovlige forskjellsbehandlingen.
§ 24 – Møteoffentlighet
Forhandlingene i Nemnda bør foregå i offentlig møte, dersom ikke bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for det. Ordfører kan, med forbehold om Nemndas godkjenning, foreløpig avgjøre at forhandlingene i en sak skal foregå for lukkede dører.
§ 25 – Stemmeplikt – avstemninger
Nemndas medlemmer har plikt til å ta standpunkt til de saker som skal avgjøres. Nemndas avgjørelse fattes ved alminnelig flertall. Står stemmetallet likt, er
ordførerens stemme utslagsgivende.
§ 26 – Grunngiving
Nemndas avgjørelser skal grunngis. Nemnda skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.
Det skal opplyses om avgjørelsen er enstemmig, eller i motsatt fall hvilke av Nemndas medlemmer som er uenig i avgjørelsen eller i grunnene for den. Disse medlemmers standpunkt skal også grunngis.
§ 27 – Underretning om Nemndas avgjørelse
Nemndas begrunnede avgjørelse skal meddeles den den retter seg mot. Nemnda kan bestemme at avgjørelsen skal forkynnes etter reglene i domstolslovens kapittel 9 så langt de passer. Samtidig med meddelelsen skal det gis en orientering om hvilke strafferettslige følger det kan medføre om avgjørelsen ikke etterleves. Dessuten skal det opplyses at Nemndas avgjørelse ikke kan overprøves av Kongen eller departementet, og om at avgjørelsen kan overprøves av domstolene.
§ 28 – Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Nemnda eller Ombudet har taushetsplikt etter reglene i likestillingslovens § 16. Forøvrig skal reglene i forvaltningslovens §§ 13-13e gjelde så langt de passer.
Nemndas medlemmer skal når avgjørelse er truffet levere tilbake til sekretariatet dokumenter som inneholder opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt.
§ 29 – Sakskostnader
I forhold til reglene om sakskostnader i forvaltningsloven, skal sak som Ombudet bringer inn for Nemnda, anses som klagesak.
§ 30 – Behandlingsmåten forøvrig
For Nemndas saksbehandling forøvrig gjelder likestillingsloven og forvaltningsloven.
§ 31 – Protokoll
Det skal føres protokoll over Nemndas forhandlinger i hver sak. Protokollen skal inneholde:
Tid og sted for møtet
Hvem som var varslet, og hvem som var til stede.
Kort beskrivelse av saken.
Angivelse av de dokumenter som ble lagt fram
Dersom parter, sakkyndige eller andre har vært til stede og deltatt i forhandlingene eller avgitt forklaring eller uttalelse, skal også nye anførsler og nye fakiske opplysninger tas inn i protokollen.
Nemndas avgjørelse. Det skal opplyses om den var enstemmig. Ved dissens skal det oppgis hvem som dissenterte. Er det framsatt flere forslag i en sak, skal forslagene og avstemningsresultatene angis.
Nemndas begrunnelse. Begrunnelse kan eventuelt gis ved henvisning til Ombudets sammendrag i saken.
Begrunnelse for dissens eller annen særoppfatning.
Føres og godkjennes protokollen ikke i møtet, skal sekretariatet utarbeide forslag til protokoll, som skal legges fram for godkjenning i det neste møtet. Når protokollen er godkjent, skal den undertegnes av medlemmene. Utskrift av protokollen skal deretter sendes samtlige medlemmer av Nemnda, deres stedfortredere og Ombudet.
KAPITTEL III – IKRAFTTREDELSE – OVERGANGSBESTEMMELSER
§ 32 – Ikrafttredelse
Disse forskrifter trer i kraft 15. mars 1979
§ 33 – Overgangsbestemmelse
Saker som på ikrafttredelsestidspunktet er under behandling i Likestillingsrådet og som faller inn under likestillingslovens bestemmelser, oversendes Likestillingsombudet.