7 Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1 Innledning
En omorganisering av det statlige, sentrale likestillingsapparatet slik det er foreslått i denne utredningen, vil ikke føre til betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. I dette kapittelet gis det en kort omtale av endringer, vesentlig av praktisk og budsjetteknisk karakter, som må foretas ved en omorganisering av det statlige apparatet.
En styrking av det regionale og lokale likestillingsarbeidet, som foreslått i denne utredningen, vil imidlertid føre til økte utgifter for staten og disse økonomiske konsekvensene omtales nedenfor. Forøvrig omtales en del administrative konsekvenser av andre forslag.
7.2 Økonomiske konsekvenser
Utvalget går inn for at det opprettes et kontaktutvalg for likestilling for Regjeringen. Ved opprettelse av et slikt kontaktutvalg må det vurderes hvilket budsjett dette vil kreve, men utvalget regner med at det her er tale om relativt beskjedent beløp. Det er forutsatt at kontaktutvalget skal ha to til fire møter pr. år og at sekretariatsfunksjonen legges til Barne- og familiedepartementet.
Flertallets forslag om å gjøre Likestillingsrådet om til et Likestillingssenter med eget styre, vil ikke føre til vesentlige merutgifter idet Likestillingsrådet forutsettes avviklet og det nye styret overtar dette budsjettet. Likestillingssenteret forutsettes å drive videre med samme antall stillinger som det Likestillingsrådets sekretariat har i dag. I tillegg bør 1/2 kontormedarbeiderstilling skilles ut fra Likestillingsombudets budsjett og overføres til Likestillingssenteret. Dette vil ikke medføre vesentlige økte kostnader. Det forutsettes i utredningen at Likestillingsombudet og det nye Likestillingssenteret kan samlokaliseres slik Likestillingsrådets sekretariat og Likestillingsombudet er i dag. Dersom fysisk atskillelse blir aktuelt, kan dette føre til en viss økning i årlige husleieutgifter.
Mindretallets forslag innebærer at den sammenslåtte enheten vil gi muligheter til bedre felles utnyttelse av praktiske og administrative ressurser.
Hovedkonklusjonen – når det gjelder omorganiseringen av det sentrale, statlige likestillingsapparatet – er at man antar å hente ut en mer effektiv innsats av omlag konstante ressurser. Dette gjelder både for flertallets og mindretallets forslag.
Den styrking av det regionale/lokale likestillingsarbeidet som utvalget går inn for, medfører at staten må finansiere 19 stillinger på fylkesnivå. Utvalget anslår kostnadene ved disse stillingene til 7-8 millioner kroner årlig.
7.3 Administrative konsekvenser
Kontaktutvalg for Regjeringen oppnevnes og det må utarbeides mandat for utvalget.
Ved en omorganisering som foreslått i denne utredningen må videre § 9 i likestillingsloven endres. Ved opprettelse av et Likestillingssenter, slik flertallet foreslår, må senterets faglige uavhengighet i forhold til regjering og departement sikres i selve loven. Det må videre utarbeides endrede forskrifter. Dette siste gjelder både for flertallets og mindretallets forslag.
Flertallets forslag innebærer at det må det utarbeides instruks for styret for det nye Likestillingssenteret. Styret forutsettes utnevnt av Regjeringen. Styret bør deretter gis ansvaret for å omorganisere Likestillingsrådets sekretariat til et Likestillingssenter, herunder også utforme arbeidsbeskrivelse for leder av Likestillingssenteret og ansette denne på åremål.
Forøvrig blir det viktig at Barne- og familiedepartementet legger opp til et praktisk, rasjonelt og godt samarbeid mellom de ulike instansene som skal arbeide med likestilling på statlig plan i fremtiden.
Et pålegg til kommunene om å utarbeide handlingsplaner og årsrapporter vil medføre merarbeid for kommuneadministrasjonene. Utvalget har ikke hatt anledning til å foreta noen beregninger av hvor stor ressursinnsats disse påleggene vil innebære, men viser til at Kommunenes Sentralforbund allerede har anmodet kommunene om å utarbeide slike handlingsplaner for likestilling.