1 Oppnevning, mandat og utvalgets arbeid

1.1 Mandatet

Utvalget som skal utrede Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble oppnevnt av Regjeringen i statsråd 27. april 1995. Utvalget fikk følgende mandat:

«Utvalget skal utrede hvordan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som en nyskapning med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil skal utvikles, utrede de målsettinger som bør legges til grunn for virksomheten og utrede og foreslå den framtidige fagstrukturen ved NTNU, slik at den realiserer intensjonene bak konseptet NTNU slik dette framgår av Stortingets behandling av lovforslaget. Utvalget skal herunder utrede:

• hvordan det brede fagtilbudet innen alle hovedområder som universitetet dekker – det teknologiske, det naturvitenskapelige, det humanistiske, det samfunnsvitenskapelige, det medisinske og virksomhet knyttet til Vitenskapsmuseet – skal videreutvikles i hovedtrekk. Videre må utvalget utrede hvordan kunstfag skal inngå som en del av universitetets studietilbud. Utvalget skal ikke vurdere varighet av ulike utdanninger.

• problemer som kan oppstå når bredden og kvaliteten på universitetets samlede fagtilbud skal ivaretas under markering av en teknisk-naturvitenskapelig fagprofil.

• hvordan de ulike fagmiljøenes kontakt med næringsliv, arbeidsliv og forvaltning kan videreutvikles.

• hvordan de ulike fagmiljøer skal fungere i samspill med fagmiljøer ved andre universiteter og i Norgesnettet generelt

Utvalget skal utrede de spesielle forpliktelser NTNU har når det gjelder samarbeid om forskning, undervisning og formidling mellom universitetets hovedområder teknologi, naturvitenskap, humaniora, samfunnsfag og medisin, herunder utrede:

• muligheter for samordning av parallelle fagmiljø som kan bidra til faglig kvalitetsheving og mer effektiv utnyttelse av faglige ressurser.

• hvordan fag fra de ulike hovedområdene kan støtte hverandre ved oppbygging av nye undervisningstilbud.

• nye tiltak og satsingsområder innen forskning, undervisning og formidling som kombinerer ekspertise fra ulike disipliner , spesielt kombinasjoner av teknologiske fag og andre disipliner, hvor NTNU har spesielle forutsetninger for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Disse tiltakene skal stimulere til nye satsninger på alle nivåer, særlig hovedfags- og dr.gradsnivå.

• relevansen av MIT-modellen for NTNU, særlig m.h.t. organiseringen av tverrfaglig samarbeid og faglige satsninger under NTNUs hovedprofil.

Utvalget skal vurdere den fremtidige avdelingsstruktur med hensyn til fakultetenes antall og innhold ved NTNU. Utvalget forholder seg til bestemmmelsene i Lov om universiteter og høgskoler og flertallsmerknadene i Innst. O.nr. 40 (1994-95) om at verken Den allmennvitenskapelige høgskole eller Norges tekniske høgskole skal bestå som forvaltningsnivåer. Utredningen skal også omfatte de kunstutdanninger som skal overføres til universitetet. Forslaget skal sees i lys av både den faglige struktur og hva som er styringsmessig funksjonelt. På bakgrunn av dette skal utvalget fremme forslag til fremtidig faglig organisasjon for NTNU, med tilhørende anbefalt tempoplan for implementering.

Utvalgets vurderinger og anbefalinger må baseres på en kartlegging av dagens virksomhet og de faglige samarbeidsrelasjoner som allerede eksisterer ved Universitetet i Trondheim. I dette inngår også en beskrivelse av hvordan ressursinnsatsen (inkludert oppdragsrelaterte bevilgninger) pr. i dag fordeler seg mellom universitetets hovedområder teknologi, naturvitenskap, humaniora, samfunnsfag og medisin.

Utvalget skal utrede de økonomiske konsekvenser av de ulike tiltakene. Utvalget skal legge fram minst ett forslag til hvordan tiltakene kan gjennomføres innenfor rammen av nåværende ressurser og innenfor dette gi råd om mulige allokeringer innen fagtilbud og organisasjon.

I tillegg til nevnte mandat har Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 21.07.95 bedt utvalget om å vurdere mulighetene for innpasning av den voksenpedagogiske virksomhet i Trondheim (NVI) i universitetet som en del av organiseringen av NTNU sammen med relevante faglige og administrative miljøer.

Utvalget skal avgi innstilling innen 15. oktober 1995.»

1.2 Sammensetning

Utvalget fikk denne sammensetning:

• Professor Arild Underdal, Oslo (leder)

• Førsteamanuensis Rigmor Austgulen, Trondheim

• Rådmann Kari Blegen, Gjøvik

• Førsteamanuensis Julie Feilberg, Trondheim

• Student Odd Arne Fossan, Trondheim

• Førsteamanuensis Kari Hag, Trondheim

• Professor Kolbjørn Hagen, Trondheim

• Professor Jon Kleppe, Trondheim

• Student Kjersti Kvaløy, Trondheim

• Direktør Ivar Ramberg, Bærum

• Professor Asbjørn Rolstadås, Trondheim

• Professor Per Morten Schiefloe, Trondheim

Rune Fløisbonn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo og Ola Moe, Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag, har vært sekretærer.

1.3 Utvalgets arbeid

Møter

Utvalget har i alt hatt 15 møtedager:

Utvalget har hatt møter i Trondheim 26. mai, 12., 26. og 27. juni, 13., 14. august 17., 18. og 30. september, 1. og 14. oktober. Utvalget var samlet i Oslo 25. august og hadde 5., 6. og 7. oktober arbeidsmøte i Selbu. I tillegg er det holdt arbeidsmøter under reisene til Tyskland, England og USA.

Utvalget har i det store og hele vært fulltallig under møtene.

1.4 Reiser og erfaringer fra andre universitet

Gjennom Stortingsbehandlingen og mandatet ble det klart at utvalget ville få behov for en studiereise til MIT i USA. I tillegg ønsket utvalget også å se på organiseringen og arbeidsformene ved en del andre universiteter som kunne være av interesse. Reisene har vært gjennomført slik:

6 av utvalgsmedlemmene reiste til Tyskland og besøkte Universitetene i Aachen og Darmstadt i dagene 22.08 til 24.08. 5 utvalgsmedlemmer reiste i samme periode til England og besøkte Imperial College ved University of London og University of Southampton.

6 av medlemmene var i perioden 7.09 til 12.09 i USA der de besøkte Massachusetts Institute of Technology, Stanford University og University of California at Berkeley.

I tillegg til reisene har utvalget blitt orientert om Linköping Universitet på et av sine møter. Dessuten er det utarbeidet oversikter over organisasjon og arbeidsformer fra en rekke andre universiteter. Her kan det særlig henvises til en oversikt fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved AVH (dokumentlisten datert 1.08.95 ) og bidrag fra Internasjonal avdeling ved NTH.

1.5 Bakgrunnsmateriale

Utvalget har hatt rikelig tilgang på bakgrunnsmateriale. Nedenfor følger en kort oppsummering. En kommer ellers tilbake til utvalgets vurdering av dette materialet i de senere kapitlene. I tilknytning til mandatet har utvalget benyttet seg av en rekke offentlige dokumenter. En liste over de viktigste dokumentene følger som vedlegg. Dokumentene i dokumentlisten oversendes departementet som uttrykte vedlegg.

Av offentlige dokumenter må nevnes Lov om universiteter og høgskoler og Stortingets behandling av lovforslaget, først og fremst slik det kommer til uttrykk i flertallsmerknadene i Innstilling O. nr. 40 (94 -95). Utvalget har også hatt nytte av statsrådens innlegg i stortingsdebatten 25. mars 1995.

I tillegg har utvalget funnet det rimelig å se sine vurderinger i lys av regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk slik den mer allment kommer til uttrykk i flere offentlige dokumenter. Utvalget bygger her først og fremst på de generelle vurderinger av de oppgaver som venter universitetene og høgskolene i årene som kommer, særlig med hensyn til nye satsingsfelter, internasjonalisering og effektivisering av systemet gjennom oppgave- og ansvarsdeling i Norgesnettet.

Utvalget ble videre bedt om å sørge for juryering av den utlyste charterkonkurransen. Utlysingen inviterte til å komme med forslag til charter for det nye Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I uttrykket charter ligger nærmest en noe utvidet beskrivelse av universitetets bærende ideer, formål og hovedoppgaver, de forpliktelser universitetet skal ta på seg som forsknings- og utdanningsinstitusjon.

Utvalget har også benyttet seg av en lang rekke dokumenter fra UNIT, årsmeldinger, budsjettforslag, prinsipielle vedtak med grunnlagsnotater, strateginotater m.v. Dette er dels dokumenter som forelå da utvalget startet sitt arbeid, men for en stor del er det notater og innspill som utvalget har bedt universitetsmiljøene og universitetets ledelse og administrasjon om å komme med mens utvalget var i arbeid.

1.6 Høringer, viktige møter og skriftlige innspill

Utvalget ønsket mens arbeidet pågikk, å ha en løpende dialog med både universitetsmiljøet og eksterne parter som har interesse av utformingen av det nye NTNU. Utvalget fant det derfor praktisk å gjennomføre en del høringer og å delta i og dels selv innkalle til møter med representanter fra universitetsmiljøet og eksterne parter eller mottakere av kandidater og tjenester fra universitetet, slik at en kunne gå nærmere inn på enkelte problemer i direkte samtale. Det ble også invitert til skriftlige innspill både fra styringsorganene, fagmiljøer og enkeltpersoner og eksterne parter.

Utvalget vil spesielt nevne følgende møter og høringer:

Ellers har undergrupper av utvalget og enkeltmedlemmer hatt utstrakt kontakt med miljøene.

Når det gjelder de skriftlige utredningene og forslagene, bygger store deler av innstilllingen på dem. Det er gjort rede for hvor opplysningene kommer fra, likevel er det viktig å understreke at utvalget har redigert, valgt ut og delvis omskrevet bidragene slik at det som er skrevet i innstillingen står for utvalgets regning, dersom det ikke er gjengitt som direkte sitat.

I denne sammenheng vil derfor utvalget benytte anledningen til å takke universitetsdirektøren og hans administrative apparat og universitetsledelsen på alle nivå for bidrag som har vært helt nødvendig for å få fram denne innstillingen.

1.7 Løpende informasjon om utvalgets arbeid

Utvalget har gitt løpende tilbakemeldinger om sitt arbeid til universitetsmiljøene i takt med drøftingene. Det har ført til at det til en viss grad har vært en prosess mellom utvalget og fagmiljøene. Prosessen har likevel vært såpass uformell at alle forslagene står fullt og helt for utvalgets regning. De formelle reaksjoner på forslagene regner utvalget med vil komme i høringsrunden.

Ellers har utvalget informert gjennom faste meldinger til Nye universitetsavisa. Arild Underdal har også stilt opp til intervju for Universitetsavisa.