Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Fakultetet består av følgende institutter:

• Botanisk institutt

• Fysisk institutt

• Institutt for informatikk

• Institutt for matematikk og statistikk

• Kjemisk institutt

• Zoologisk institutt

Fakultetet har 70 tilsatte i faste vitenskapelige stillinger og 14 stipendiatstillinger. Fakultetet har administrativt og faglig ansvar for cand.mag.-utdanningen innen realfag og for cand.scient- og dr.scient.- utdanningen. I 1994 ble det uteksaminert 105 studenter med cand. scient. grad (herav 50 kvinner), mens 19 dr. scient. og 1 dr. philos.-grad ble tildelt. Av doktorandene var 9 kvinner.

Fakultetet har i relativt lang tid forsøkt å bygge opp en bio- og miljøprofil på sin utdanning, noe som har gjort utdanningene utpreget tverrfaglige. Som et eksempel på en slik tverrfaglig utdanning kan nevnes biodiversitet (bevaring av biologisk mangfold) . Dette er en hovedfags- og doktorgrads-utdanning som er etablert gjennom et samarbeid mellom de biologiske institutter, Institutt for matematikk og statistikk og Botanisk og Zoologisk avdeling og Trondhjem biologiske stasjon ved Fakultet for naturhistorie, Vitenskapsmuseet.

Som eksempel på prioriterte forskningsområder kan nevnes:

• Biodiversitetsforskning

• Forurensningsforskning

• Akvakultur

• Algebra

• NMR- forskning (Nuclear Magnetic Resonance)

• Strukturforskning ved bruk av synkrotronstråling

Dette er forskningsområder hvor en enten har et sterkt forskningsmiljø eller er i ferd med å bygge opp verdifull kompetanse og derfor ønsker videre satsing. Fakultetet har også en rekke andre gode forskningsmiljøer, mange av disse er tverrfaglige.

Fakultet for fysikk og matematikk

Fakultetet består av to institutter:

• Institutt for fysikk

• Institutt for matematiske fag (matematikk, statistikk, numerikk)

Fakultetet har 51 tilsatte i faste vitenskapelige stillinger og 28 stipendiatstillinger. Fakultetet har en felles linje for siv.ing.-utdannelse i fysikk og matematikk. I 3. årskurs velger studentene mellom studieretningene Biofysikk og medisinsk teknologi, Industriell matematikk og Teknisk fysikk. I 1994 ble det uteksaminert 80 sivilingeniører (hvorav 20 kvinner), mens 12 kandidater fikk dr.ing graden. Av disse var 5 kvinner.

Fakultetet ser det som et hovedmål å gi alle siv.ing studenter et godt faglig fundament i fysikk og matematikk, samtidig som en gir et bredt tilbud til fakultetets egne studenter. Fakultetet har i alle år rekruttert spesielt dyktige studenter. Fysikk og matematikk har tverrfaglig samarbeid med de fleste NTH-fakulteter og har stor internasjonal kontaktflate.

Som eksempel på prioriterte forskningsområder kan nevnes:

• biofysikk og bioteknologi

• sikkerhet og pålitelighet

• tungregning (Scientific Computing)

Fakultetet ønsker dessuten å engasjere seg i etterutdanning av realfagslærere.

Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi

Fakultetet består av følgende institutter:

• Institutt for uorganisk kjemi

• Institutt for organisk kjemi

• Institutt for kjemiteknikk

• Institutt for industriell kjemi

• Institutt for fysikalsk kjemi

• Institutt for teknisk elektrokjemi

• Institutt for bioteknologi

Fakultetet har 54 tilsatte i faste vitenskapelige stillinger og 18 stipendiatstillinger. Fakultetet gir grunnutdanning i kjemi til NTHs øvrige fakulteter og har et ansvar for såvel sivilingeniør som dr.ing.-utdanningen innen kjemi på NTH.

I 1994 ble det uteksaminert 114 sivilingeniører (hvorav 55 var kvinner), mens 30 kandidater fikk dr.ing graden. Av disse var 10 kvinner.

Fakultetet har nært samarbeid med deler av Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag, Fakultet for bygningsingeniørfag og Fakultet for fysikk og matematikk. Fakultetet har et formalisert undervisningssamarbeid med AVH innen biokjemi. Fire av landets nasjonale satsingsområder ligger innenfor fakultetes virksomhet: material-, bio-, miljø- og petroleums-teknologi. I tillegg til innsats innen disse feltene vil fakultetet proritere aktiviteter innen polimerteknologi, næringsmiddelteknologi og kunnskapsbasert drift av prosessanlegg.

Fakultet for maskinteknikk

Fakultet for maskinteknikk utdanner sivilingeniører innen maskinteknikk og teknisk design. Studiet er organisert i to linjer med separat opptak. Opptak til maskiningeniørstudiet omfattet i 1995 140 studenter til første årskurs og 51 studenter til tredjeårskurs (studenter med tidligere høgskoleutdanning). Til studiet i teknisk design ble det i 1995 opptatt 14 studenter. Ved Fakultetet er det idag 929 sivilingeniørstudenter og 160 dr.ing.-studenter. I 1994 ble det uteksaminert 171 sivilingeniører og 18 dr.ing. fra Fakultetet.

Fakultetet omfatter 6 institutter:

• Mekanikk, termo- og fluiddynamikk

• Maskinkonstruksjon og materialteknikk

• Produksjons- og kvalitetsteknikk

• Termisk energi og vannkraft

• Klima- og kuldeteknikk

• Produktdesign

Totalt har Fakultetet 61 faste fulltids vitenskapelige stillinger og 16 deltidsstillinger (professor II).

Det er 17 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 51,5 teknisk/administrative stillinger. Av de faste vitenskapelige stillingene er 20 ubesatt eller under tilsetting.

Fakultetet er lokalisert på Gløshaugen, men spredt på i alt 5 bygninger. Denne geografiske spredningen utgjør et problem.

Fakultetet har et nært samarbeide med industrien, i særlig grad teknologiindustrien og prosessindustrien, men også deler av næringsmiddelindustrien.

Fakultetet har nært og integrert samarbeid med SINTEF gjennom følgende avdelinger (tallene i parentes angir antall forsker/ingeniørstillinger ved avdelingen) :

• SINTEF varme og strømningslære (17)

• SINTEF materialteknologi (155)

• SINTEF produksjonsteknikk (25)

• SINTEF sikkerhet og pålitelighet (27)

• SINTEF termisk energi og strømningsmaskiner (18)

• SINTEF klima og kuldeteknikk (55)

SINTEF materialteknologi har virksomhet både i Oslo og Trondheim. De øvrige avdelingene er lokalisert i Trondheim. For alle avdelingene gjelder at virksomheten i Trondheim i hovedsak er samlokalisert med tilsvarende virksomhet på NTH. SINTEF materialteknologi har samarbeid mot Fakultet for berg, petroleums- og metallurgifag, Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. SINTEF sikkerhet og pålitelighet har samarbeid mot flere fakulteter. De øvrige avdelinger samarbeider i hovedsak med Fakultet for maskinteknikk.

Fakultet for marin teknikk

Fakultet for marin teknikk ble i 1973 utskilt fra Fakultet for maskinteknikk (som den gang hadde en egen linje for skipsteknikk) med sikte på sterkere profilering av en utdanning rettet mot skipsindustrien og marin virksomhet i Norge. Selv om linjen for skipsteknikk hadde sitt eget studium med for en stor del egne fag, hadde fakultetet i starten sterke faglige relasjoner til Fakultet for maskinteknikk. I de senere år har imidlertid Fakultetet profilert seg mer mot marin vitenskap og marin teknikk, men samarbeidet med Fakultet for maskinteknikk er forsatt nært og godt.

Fakultetet er lokalisert på Tyholt i Trondheim tilknyttet de nasjonale hydrodynamiske laboratorier. Sammen med Marintek A/S (som er en del av SINTEF-gruppen) ligger hele Fakultetet og dets forskningsaktivitet geografisk samlokalisert. Samspillet med skipsindustrien, offshoreindustrien, rederinæringen og fiskerinæringen er nært og godt.

Fakultetet utdanner sivilingeniører, men har i tillegg et nautikkstudium og et masterstudium. Nautikkstudiet leder fram til graden maritim candidat og omfatter 2 1/2års fulltids studium. Opptaksgrunnlaget er eksamen fra maritim høgskole eller sjøkrigsskole. Masterstudiet er utelukkende rettet mot internasjonale studenter og foregår i sin helhet på engelsk. Det leder fram til en master in maritime technology. Studiets omfang tilsvarer 2 års fulltidsstudium og opptaksgrunnlaget er en bachelor grad eller tilsvarende.

Sivilingeniørstudiet er organisert i en linje med eget opptak. Opptaket omfattet i 1995 100 studenter til førsteårskurs og 19 studenter til andre/tredjeårskurs (studenter med tidligere høgskoleutdanning). Ved fakultetet er det i dag 595 studenter hvorav 55 er dr.ing.- studenter. I 1994 ble det uteksaminert 87 sivilingeniører og 4 dr.ing. fra fakultetet. I 1995 ble det opptatt 7 studenter til MSc-studiet og 9 til nautikk-studiet. Det ble i 1994 uteksaminert 9 kandidater fra MSc-studiet.

Fakultetet omfatter 4 institutter:

• Marin hydrodynamikk

• Marin prosjektering

• Marine konstruksjoner

• Marint maskineri

Totalt har fakultetet 30 faste fulltids vitenskapelige stillinger og 11 deltidsstillinger (professor II). Det er 44 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 28 teknisk/administrative stillinger. Av de faste vitenskapelige stillingene er 6 ubesatt eller under tilsetting.

Fakultetet har nært og integrert samarbeid med SINTEF gjennom Marintek A/S som har 144 forsker-/ingeniørstillinger.

Materialteknologi

Materialteknologi har i en årrekke vært et av Forskningsrådets satsningsområder og har forsatt stor nasjonal betydning. Både fremstilling av materialer og bruk av materialer har et stort industrielt nedslagsfelt i Norge. Flere av de større bedriftene er sterkt opptatt av materialteknologi og satser selv betydelige ressurser på forskning og utvikling. Den senere tids fokus på resirkulering av materialer og bærekraftig utvikling har stilt nye krav til materialteknologien som fagområde, og forsterker betydningen av forskning og utdanning innen dette fagområdet.

Materialteknologi er et tverrfaglig område som i dag ikke behandles ved ett fakultet eller institutt ved NTH. Dette skyldes både et mangfold av materialer og ulike aspekter i den verdikjede hvor materialene inngår.

Følgende fakulteter er i dag involvert i materialteknologi:

• Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag. Hovedvekten her er på fremstilling av metalliske materialer og metallurgiske aspekter ved produksjon. Fagområdet omfatter i hovedsak prosessmetallurgi samt fysikalsk metallurgi.

• Fakultet for bygningsingeniørfag som dekker fremstilling og bruk av sement og betong samt bruk av og egenskaper for metaller benyttet innen bygg- og anleggsektoren.

• Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi som dekker fremstilling og egenskaper til polymerer og keramer.

• Fakultet for maskinteknikk som dekker produktdesign, konstruksjon/materialbruk og bearbeiding av metaller, polymerer og keramer ut fra materialenes mekaniske egenskaper.

• Fakultet for fysikk og matematikk og Fakultet for elektro- og datateknikk som dekker fremstilling og egenskaper til de funksjonelle materialene.

Som det fremgår er praktisk talt alle teknologifakultetene involvert i materialteknologi i større eller mindre grad. Likevel er graden av parallell aktivitet ved flere fakulteter på samme fagområde relativt beskjeden. Det er i dag overlapping mellom prosessmetallurgi ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag (Metallurgisk institutt) og Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. Det er også noe mindre overlapping mellom deler av fysikalsk metallurgi ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag (Metallurgisk institutt) og Fakultet for maskinteknikk (Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk). Endelig arbeider Fakultet for fysikk og matematikk og Fakultet for elektro- og datateknikk med noe beslektede problemstillinger.

En svakhet ved dagens studieopplegg ved NTH er at det mangler et helhetlig studietilbud med fokus på materialteknologi, og da særlig rettet mot konstruksjonsmaterialene metaller, polymerer og keramer samt deres kompositter. Med det fakultetsvise studieopplegg som i dag benyttes ved NTH, kan manglene med hensyn til et helhetlig materialteknologistudium lett forstås når det observeres at nesten alle fakultetene er involvert i materialteknologi på en eller annen måte.

Spørsmålet om et samlet undervisningstilbud og eventuell reorganisering har vært utredet av et eget utvalg nedsatt av Rektor ved NTH. Fagutvalget avga sin innstilling i mai 1994 og konkluderte med at det bør opprettes en egen linje (med eget opptak) innen materialteknologi. Videre foreslo utvalget at det materialtekniske miljø ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag og Fakultet for maskinteknikk skulle samles gjennom en fusjon av Metallurgisk institutt og Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk. Det ble anbefalt at den nye linjen i en overgangsperiode på 5 år skulle ha eget styre og budsjett.

Fagutvalgets innstilling ble sendt på høring, og det viste seg etter hvert at en organisatorisk samordning ville bli vanskelig. Etter at det er blitt kjent for Fagutvalget for materialteknologi at Utvalget for utredning av NTNU vurderte løsninger hvor Metallurgisk institutt var skilt fra det eksisterende Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag har diskusjonen om mulig organisering vært tatt opp igjen. I sitt siste møte 5. September 1995 har Fagutvalget vurdert fordeler og ulemper med fire ulike organisasjonsmodeller:

• Eget fakultet for materialvitenskap og -teknologi

• Linje for materialteknologi ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi

• Linje for materialteknologi ved Fakultet for maskinteknikk

• Linje for materialvitenskap og -teknologi ved Fakultet for fysikk og matematikk

Løsningene er angitt i prioritert rekkefølge. I alle løsningene er Metallurgisk institutt ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag beholdt som en samlet grunnenhet. Instituttet har argumentert sterkt for at det under enhver omstendighet må forbli et eget institutt og ser på en deling av instituttet som faglig uheldig.

Maskinteknikk og marin teknikk

Det synes å være to realistiske alternativer for organisering av Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for marin teknikk:

1. Organisering i ett fakultet

   Dette alternativet forutsetter at begge de to fakultetene slås sammen til ett fakultet.En forutsetning vil være at fakultetets navn avspeiler de to virksomhetene, f. eks: Fakultet for maskinteknikk og marin vitenskap. I favør av en slik løsning taler at Fakultet for marin teknikk i sin tid ble utskilt fra Fakultet for maskinteknikk og at det er flere faglige likhetspunkter, f. eks når det gjelder marint maskineri. Videre at Fakultet for marin teknikk er et lite fakultet og at det derfor kan være en gevinst å hente på den administrative siden. Imot en slik løsning taler at Fakultet for marinteknikk har profilert seg i en ny retning som i vesentlig grad begynner å avvike fra Fakultet for maskinteknikks fagområde, og at fagområdet representerer en viktig næring og et nasjonalt satsingsområde. Fakultetet ønsker i sin nye profil å vektlegge matproduksjon (fiskeri og havbruk), energi (oljeproduksjon til havs) og transport (nasjonal og internasjonal sjøfart) i tillegg til dagens virksomhet rettet mot marine konstruksjoner og marin hydrodynamikk. Videre har Fakultetet profilert seg sterkt i internasjonal sammenheng med hensyn til undervisning gjennom sitt internasjonale M.Sc-studium. Også når det gjelder forskning nyter Fakultetet internasjonal anerkjennelse. Fakultetet har en sterkere bransjemessig tilknytning enn Maskinteknikk. Endelig taler geografisk beliggenhet imot en fusjonering av de to fakultetene samt at Fakultet for marin teknikk har et nært inngrep med Marintek A/S i Marinteknisk senter.

2. Organisering i to fakulteter

   Dette alternativet innbærer at både Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for marin teknikk forblir avdelinger i NTNU. Momenter for og imot denne løsningen blir som under omtalen for alternativ a.

Materialteknologi

Fagutvalget for materialteknologi har skissert fire alternativer til organisering av fagfeltet materialteknologi ved NTNU. Utvalget til utredning av NTNU har vurdert de tre høyest prioriterte alternativene:

1. Eget fakultet for materialteknologi

   Dette alternativet innbærer at materialteknologisk virksomhet ved de fleste av dagens fakulteter ved NTNU skilles ut og går inn i et nytt Fakultet for materialteknologi. I favør av dette alternativet taler at materialteknologi ved NTNU synliggjøres som et viktig fagområde. Det vil rendyrke forskning innen materialvitenskap og vil utvilsomt bety en nyorientering. Uheldig overlapping mellom fakulteter vil kunne unngås. Imot denne løsningen taler at det organisasjonsmessige inngrep er betydelig. Minimum fem fakulteter vil bli berørt, og ved enkelte fakulteter vil flere institutter bli berørt, og da på en slik måte at disse instituttene trolig må deles opp slik at en del går til materialteknologi og en del blir igjen på fakultetet. Imot løsningen taler også at brukertilknytningen for de enkelte deler av materialteknikken blir svekket, noe som må anses som sterkt uheldig. Ønsket om et enhetlig studieopplegg kan trolig ivaretas på andre måter, f.eks. gjennom et multifakultært studieprogram.

2. Metallurgisk institutt ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi

   Dette alternativet innebærer en flytting av hele Metallurgisk institutt til Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi.I favør av denne løsningen taler at det er stor grad av faglig samhørighet mellom det meste av virksomheten ved Metallurgisk institutt og to av instituttene ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. Løsningen beholder en god tilknytning til et miljø som arbeider med fremstilling av materialer, og vil kunne styrke denne siden. Imot alternativet taler at en liten del av Metallurgisk institutt faglig sett ikke hører hjemme på dette fakultetet, og at brukertilknytningen blir noe svekket.

3. Metallurgisk institutt ved Fakultet for maskinteknikk

   Dette alternativet innebærer en flytting av hele Metallurgisk institutt til Fakultet for maskinteknikk. I favør av denne løsningen taler at brukeraspektet ved materialteknikken blir godt ivaretatt. Mot løsningen taler at tyngdepunktet av virksomheten ved Metallurgisk institutt ikke har faglig fellesskap med virksomheten ved Fakultet for maskinteknikk (Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk).

Fakultet for arkitektur

Fakultetet har som mål å utdanne arkitekter med generell kompetanse innen arkitektur og planlegging. De ferdigutdannede kandidatene må ha innsikt i estetiske og kulturelle, samfunnsmessige og sosiale, funksjonelle og tekniske sider ved menneskenes omgivelser som utgangspunkt for å skape arkitektoniske løsninger av god kvalitet.

Det skal utdannes sivilarkitekter med kompetanse innen et bredt spekter av yrkesroller. Det vitenskapelige arbeidet ved fakultetet består av kunstnerisk og kreativt prosjekterende arbeid, som anses likeverdig med forskning, og doktorgradsstudier (dr.ing.) tilbys innen alle fagdisipliner.

Fakultet for arkitektur består av 5 institutter:

• Institutt for arkitekturhistorie

• Institutt for byggekunst

• Institutt for by- og regionplanlegging

• Institutt for bygningsteknologi

• Institutt for form og farge

Ved fakultetet er det i dag 340 sivilarkitektstudenter og 32 doktoringeniørstudenter. I 1994 uteksaminerte fakultetet 58 sivilarkitekter og 2 doktoringeniører. Totalt har fakultetet tilsammen 36 fast vitenskapelig ansatte og 5 deltidsstillinger (professor II). Det er 7 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 14 teknisk/administrative stillinger.

Fakultetet har forskningssamarbeid med SINTEF, som har en egen avdeling for arkitektur, og Norges byggforskningsinstitutt. Videre har man samarbeid med Arkitekthøgskolen i Oslo, og nordiske og europeiske arkitektskoler. Fakultetets styrkeområder er bygningsvern, ressurs- og miljøvennlig prosjektering og planlegging, prosjektering og planlegging i den 3. verden, og fysisk planlegging i offentlig regi.

Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag

Fakultetets fagområder er i vid forstand knyttet til utnyttelse av landets mange forekomster av naturressurser i form av olje, gass, malm og ulike typer av nyttbare mineraler og bergarter. Undervisningen og forskningen omfatter kartlegging, utvinning og foredling av disse naturressursene. I tillegg har man en egen miljø-studieretning, som med utgangspunkt i fakultetets georettede fagkompetanse utdanner geo-teknologer som er spesialisert mot kartlegging og opprensking av forurensing i berggrunnen. Fagspesialitetene ved fakultetet omfatter boreteknologi, produksjonsteknologi, reservoarteknologi, anvendt geofysikk, petroleumsgeofysikk, ingeniørgeologi, ressursgeologi, gruvedrift, oppredning, prosessmetallurgi og fysikalsk metallurgi. I tillegg til sivilingeniørutdanningen tilbys Master of Science studier for utenlandske studenter innen Petroleum Engineering og Petroleum Geoscience. Studentene på masterstudiet kommer hovedsaklig fra utviklingsland, og utgiftene dekkes i stor grad av NORAD. Deler av undervisningen i siste årskull er felles med sivilingeniørstudentene og foregår på engelsk.

Fakultetet for berg- petroleums- og metallurgifag består av 3 institutter:

• Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk

• Institutt for geologi og bergteknikk

• Institutt for metallurgi

Ved fakultetet er det i dag 689 sivilingeniørstudenter og Master of Science-studenter, og 109 dr.ing. studenter (fakultetets egne tall). I 1994 uteksaminerte fakultetet 93 sivilingeniører og 16 doktoringeniører. Totalt har fakultetet tilsammen 44 fast vitenskapelig ansatte og 9 deltidsstillinger (professor II). Det er 16 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 40 teknisk-administrative stillinger. I tillegg har instituttene 45 ansatte forskere og teknisk/administrativt personale gjennom SINTEF-B ordningen.

Fakultetet samarbeider med flere fakulteter innen UNIT om undervisning. Metallurgene samarbeider nært med kjemi- fysikk- og maskinmiljøene ved NTH. Petroleumsteknologene samarbeider med matematikk-, kjemi-, maskin- og marinteknikk-miljøene. Geologene har samarbeid med byggmiljøene og underviser også fag i geologi for AVH. SINTEF-enhetene Materialteknisk avdeling, Avdeling for bergteknikk og IKU har tildels nært samarbeid med instituttene. Lettmetaller er utpekt som felles styrkeområde ved NTH og SINTEF. Alle instituttene har utstrakt vitenskapelig samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter innenlands og utenlands.

Fakultet for bygningsingeniørfag

Fakultetet skal utdanne sivilingeniører og dr.ing. innen konstruksjons- og materialteknikk, hydroteknikk, veg- og trafikkteknikk, bygg- og anleggsteknikk, geoteknikk og kart- og oppmålingsteknikk. I tillegg er det betydelige tverrfaglige aktiviteter innenfor miljøteknikk og informasjonsteknikk. Det tilbys også Master of Science studier for utenlandske studenter innen Hydropower Development. Studentene kommer fra utviklingsland, og utgiftene dekkes av NORAD. Undervisningen er separat og foregår på engelsk.

Fakultetet for bygningsingeniørfag er organisert i 8 institutter:

• Institutt for bygningsmaterialer

• Institutt for geoteknikk

• Institutt for kart og oppmåling

• Institutt for konstruksjonsteknikk

• Institutt for samferdselteknikk

• Institutt for vassbygging

• Institutt for veg og jernbane

• Institutt for bygg og anleggsteknikk

Ved fakultetet er det i dag 850 sivilingeniørstudenter og 100 doktorgradsstudenter. I 1994 uteksaminerte fakultetet 198 sivilingeniører og 10 dr.ing. Fakultetet har 66 fast vitenskapelig ansatte og 15 deltidsstillinger (professor II). Det er 6 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 61 teknisk/administrative stillinger.

Undervisningssamarbeid innen NTH omfatter bl.a. by- og regionplanlegging med arkitektene, ingeniørgeologi med geologene, og akustikk, navigasjon og informasjonsteknologi med ED-fakultetet. Fakultetets hovedsamarbeidspartner innen forskning er SINTEF. I tillegg har en samarbeid med en rekke innenlandske og utenlandske institusjoner.

Metallurgi

Metallurgis plassering er diskutert tidligere.

Geofagene og petroleumsteknologi

Geofagenes betydning for samfunnet kan oppsummeres som følger:

• Geofagene er opptatt av å forklare og forstå den kloden vi lever på og av. Sentrale elementer er hvordan den er oppstått og sammensatt, hvordan den endrer seg over tid, hvilke ressurser den inneholder, og hvilke risikofaktorer som knytter seg til de geologiske prosessene (jordskjelv, ras, vulkanutbrudd, m.v.). De geologiske fag gir innblikk i den historiske utviklingen gjennom tidene, og kan med denne innsikten som verktøy hjelpe oss med å forvalte naturen og prognosere den nærmeste geologiske fremtid mer presist. Basal geokompetanse har en lang rekke anvendelsesområder. Best faglig utvikling oppnås ved å la fagområdene ta utgangspunkt i egne fagpremisser.

• Olje- og gass-virksomheten utgjør en av de mest betydelige industrivirksomheter i dagens Norge, og har fortsatt meget langsiktige perspektiver (både på norsk sokkel og i internasjonal sammenheng). Økonomiske og kompetansemessige ringvirkninger er store. Olje og gass er geologiske ressurser som det kreves geologisk kunskap for å påvise og utvinne. Store nye områder på norsk sokkel er åpnet opp for fortsatt leting etter petroleum, nå også på dypt vann (ref. Vøring og Møre). Effektiv leting etter og utvinning av petroleumsressurser blir svært viktig i årene fremover, ettersom mange av de kjente olje- og gassfelt går inn i en fase med avtakende produksjon.

• Geofagene er sentrale for ressursutnyttelse og ressursforvaltning generelt. Steinlandet Norge besitter ikke bare olje, gass, og metalliske malmressurser, men også pukk, sand, grus, industrimineraler, bergarter og vann. Flere av disse naturressursene representerer potensielt viktige vekstområder for landet, og kunnskap på disse feltene utgjør også en viktig eksport-kompetanse. F.eks. er rent vann en mangelvare i mange land, og i økende grad. Hydrogeologi er en nøkkelfaktor i denne sammenheng. Tilsvarende betraktning gjelder også for en lang rekke naturlig forekommende mineralske (geologiske) ressurser.

• Ressursutnyttelse må balanseres med nødvendig miljøvern. Fremtidens samfunn vil kreve at disse sider er avstemt. Geofaglig kompetanse er like viktig i miljøsammenheng som i ressurssammenheng, problemstillingen er ofte to sider av samme sak. Miljøvern har til nå i stor grad vært dominert av biofagene. Disse er viktige, men mangelen på geokompetanse er ofte stor, både i planleggings-, beslutnings- og implementeringsfasen. Biosfæren utgjør et tynt, delikat skikt på noen få meters tykkelse, omgitt av og avhengig av berggrunnen under og atmosfæren over. Kunnskap om interaksjon mellom de ulike elementer er kritisk for forståelse og styring av den økologiske balanse.

• Konkrete geofaglige utfordringer inkluderer identifisering av trygge avfallsdeponier for ulike typer avfall fra industri og forbrukersamfunn. Eksempler er radioaktivt avfall, men også ulike typer industriavfall og husholdningsavfall krever gode, langsiktige avfallsdeponier. Befolkningsvekst og økende bruk av industrielle produkter har skapt et økende behov for slike deponier i såvel Norge som andre land.

• Ingeniørgeologi, anleggsgeologi og tilgrensede fagområder har vært og vil alltid være viktige utviklingsområder for Norge, både på land og offshore. Tunneldrift og plassering av tunge innretninger (produksjonsplattformer) på havbunnen er blant de områder hvor Norge ligger i kunnskapsfronten, og hvor kunnskap om løsmateriale og bergarter som byggemateriale og fundament er grunnleggende. Geotekniske fag inngår i en lang rekke virksomheter av viktighet for Norge, og er etterspurt know-how og eksportvare.

Mellom Berg-fakultetet og Bygg-fakultetet er det en svært beskjeden faglig overlapping, som i hovedsak omfatter Bergs ingeniørgeologi og Byggs anleggsteknikk. Disse har i en årrekke hatt nært forsknings- og undervisningssamarbeid. Det vil uten tvil være rasjonelt å slå sammen disse to miljøene. Dette har vært diskutert flere ganger tidligere, uten at fakultetene har blitt enige. Faggruppen ved Bygg utgjør 2-3 faste vitenskapelige stillinger, samt 8-10 SINTEF-B-ansatte forskere/stipendiater. Geoteknikk ville være et naturlig element i et geofaglig fakultet, men den geoteknikk som er ved Bygg i dag omfatter hovedsakelig løsmasser, og er sterkt preget av konstruksjonssiden og styrkeberegninger. Det er liten faglig overlapping mellom undervisning og forskning innen geoteknikk ved Bygg og Berg idag. På noen års sikt, er det likevel klart at innenfor et fakultet for geofag og petroleumsteknologi, vil en utvikling i retning av mer geologisk basert og miljørettet geoteknikk være naturlig og selvfølgelig. Dette ville ikke være i konkurranse med den geoteknikk-profil som finnes ved Bygg idag. Ellers har fagområdet vassbygging ved Bygg noe undervisningssamarbeid med ingeniørgeologi ved Berg, men det er ikke faglig overlapping av betydning mellom de to. Grunnen til dette er at hovedproblemstillingen ved Bygg er hydrologi knyttet til utbygging av vannkraft, mens Bergs naturlige interessefelt omfatter grunnvann og strømning i porøse materialer. Spredte geo-relaterte miljøer ved andre deler av UNIT (geokjemi, seismikk, miljøgeografi, geomedisin) bør vurderes senere av styret i NTNU mht. eventuell overflytting til det foreslåtte fakultetet.

Arkitektur

• Fakultet for arkitektur ved NTH videreføres som eget fakultet i NTNU.

• KIT inngår som enhet på instituttnivå i fakultetet under dagens navn. En egen opptakslinje (program) vil være nødvendig, og særskilte regler for studentopptak og budsjettildeling vil være nødvendig. Det bør straks settes i gang et utviklingsarbeid med sikte på nærmere undervisningssamarbeid mellom KIT og fakultetet.

• Fakultet for arkitektur bør, i tillegg til undervisning for arkitektstudenter og sivilingeniørstudenter, tilby et grunnfag innen utvalgte områder for de øvrige studieprogrammene ved NTNU, særlig rettet mot lærere i videregående skole.

Geofagene og petroleumsteknologi

På bakgrunn av fagenes store nasjonale betydning, økonomisk og miljømessig, støtter utvalget forslaget om å opprette et fakultet for geofag og petroleumsteknologi ved NTNU. Det faglige fellesskap med andre fakultet, i første rekke Bygg, Kjemi, og Marin, er ikke tilstrekkelig for å forsvare sammenslåing. Et faglig samarbeid mellom disse enhetene og et sterkt geofaglig miljø anses som en styrking av det samlede miljø.

Enkelte fagområder ved andre fakultet bør vurderes flyttet til det nye fakultetet. Dette gjelder i første rekke deler av faggruppen for anleggsteknikk ved Bygg.

Geofagene bør styrkes i tiden fremover i retning av effektiv ressursforvaltning og miljøvern knyttet til berggrunnen. Grunnfag og senere hovedfag innen geologi og geofysikk i tillegg til siv.ing.-utdanningen bør vurderes utviklet. Geofagene vil inngå både i siv.ing.- og cand.scient.- utdannelsen.

Det nye fakultetet vil i utgangspunktet ha ca. 150 ansatte, hvorav ca. 40 faste vitenskapelige stillinger og ca. 90 dr.ing.-studenter og forskere. Antall uteksaminerte siv.ing.- og M.Sc.-kandidater pr. år vil være ca. 130. Samarbeidende SINTEF-enheter omfatter ca. 180 ansatte.

Bygningsingeniørfagene

Dette fakultetet er sentralt i et teknisk universitet, og det er ingen som stiller spørsmål ved fortsatt eksistens som fakultet. Med unntak av fagområdet anleggsteknikk, som foreslås overført til det nye fakultetet for geofag og petroleumsteknologi, foreslås ingen endringer i fakultetets sammensetning.

SV-fakultetet og NTNU

De samfunnsvitenskapelige fagene står sentralt i det framtidige flerfaglige samarbeidet innenfor NTNU. Sentrale stikkord er økonomi, organisasjon, nye arbeidsformer, personalutvikling, likestilling, læring, planlegging, offentlig styring, beslutningsprosesser, systemforståelse og internasjonalt samarbeid. Ulike innspill utvalget har mottatt, både fra NTH-miljøene, fra næringsliv og organisasjoner bekrefter betydningen av at NTNU klarer å få til et fruktbart samvirke, særlig mellom samfunnsvitenskap og teknologi, men også mellom samfunnsvitenskap og andre fagfelter. Dette inntrykket ble også forsterket gjennom de råd og synspunkter utvalget mottok ved sine besøk hos framtredende amerikanske universiteter.

Både fakultetet sentralt og de enkelte institutter viser stor interesse for å gå inn i og å bygge opp et konstruktivt forsknings- og undervisningssamarbeid med resten av NTNU. Her er det for øvrig ikke bare snakk om å bidra med samfunnsvitenskapelig innsikt til andre fag. Et slikt samarbeid vil også representere interessante muligheter for fakultetets egne studenter og forskere.

Et helsefaglig fakultet

Deler av aktiviteten ved SV-fakultetet har en klart helsefaglig orientering. Dette gjelder både embetsstudiet i psykologi og det studietilbudet i helsefag som nå er under oppbygging. En mulig løsning vil være en organisatorisk samordning av disse studiene med medisinerutdanningen i et nytt helsefaglig fakultet. Fakultetet drøfter selv dette alternativet og gir flere argumenter mot en slik organisering. For det første har psykologimiljøet ved fakultetet en sterk samfunnsvitenskapelig orientering, både når det gjelder forskning og undervisning, der studiene nå fører fram til gradene cand.polit. og dr.polit. Opprettelsen av et helsefakultet vil derfor reise spørsmålet om en organisatorisk deling av psykologimiljøet i en samfunnsvitenskapelig og en klinisk retning. For det andre er det kliniske studiet under oppbygging og derfor sårbart med hensyn til bemanning. En organisatorisk oppsplitting av faglig og administrativ kompetanse vil derfor på det nåværende tidspunkt være uheldig. Embetsstudiet er også helt avhengig av å dra veksler på det fagtilbudet som er bygd opp rundt cand.polit. og dr.polit.-studiene. Et tredje forhold er at medisinstudiet ved UNIT er organisert på en slik måte at det gis små muligheter for gjensidig utnyttelse av undervisningstilbud. Når det gjelder utviklingen av et hovedfag i helsefag, så har dette ved SV-fakultetet en tydelig samfunnsvitenskapelig profil. Departementet uttrykker selv at dette skal være et alternativ til helsefagtilbudene ved de andre universitetene, der en har valgt en forankring i de medisinske fagmiljøene. Studieplanen for helsefaget baseres på tilbud fra flere institutter og en lokalisering til et klinisk dominert helsefakultet vil indikere en annen identitet enn det hittil har vært tiltenkt fra departementets og universitetets side.

Utvalget aksepterer SV-fakultetets begrunnelse i denne saken, men vil understreke at det er viktig å utvikle en fagprofil og et undervisningsopplegg både for embetsstudiet i psykologi og for hovedfaget i helsefag der en søker å dra nytte av det medisinske fagmiljøet.

Faglig utvikling

Utvalget ser det som av avgjørende betydning for realiseringen av intensjonene bak NTNU at en får til et fruktbart faglig samspill mellom fag ved SV-fakultetet og andre deler av universitetets virksomhet, både når det gjelder forskning og undervisning. For studentene vil det særlig være interessant om en kan bringe relevante miljøer ved fakultetet inn i undervisning og vegledning i sivilingeniørstudiet.

Utvalget vil videre gi en særlig merknad til den framtidige situasjonen for hovedfagsstudiet (cand.polit.) i psykologi. For å motvirke at dette blir et residualtilbud for kandidater som ikke får plass i embetsstudiet, ser en det som avgjørende at en her utvikler en særegen faglig profilering, fortrinnsvis slik at denne passer inn i NTNUs hovedprofil. En satsing innenfor feltene arbeidsmiljø, arbeidspsykologi og personalledelse peker seg her ut.

1. Fakultetet for økonomi og arbeidslivsvitenskap

Hoveddelen av de samfunnsvitenskapelige fag ved NTH er samlet i Fakultetet for økonomi og arbeidslivsvitenskap (Fak.9), som ble opprettet for 10 år siden. Fakultetet omfatter to ordinære faginstitutter, Institutt for organisasjon og arbeidslivsfag (ORAL) og Institutt for økonomi. Knyttet til fakultetet er også en etterutdanningsenhet, Utdanningssenter for ledelse og administrasjon (ULA). Lederen for ULA er tilsatt ved fakultetet, mens virksomheten organiseres gjennom SINTEF B. Fakultetet har 38 stillingshjemler for vitenskapelig personale, derav 7 professor II. Medio juni 95 er 22 stillinger besatt, mens 6 er under tilsetting. Ved fakultetets administrasjon og institutter er det videre 10 administrative og 3 tekniske stillinger.

Grunnutdanning

Fakultetet har administrativt og faglig ansvar for en egen linje i sivilingeniørstudiet, Industriell økonomi. Her utdannes årlig ca. 70 ferdige kandidater. I tillegg utdannes ca. 15 med spesialisering innenfor Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Ca. 60 % av studiet utgjøres av basis- og teknologifag, de øvrige 40 % av økonomi og administrative fag. De fleste av studentene gjennomfører den tekniske delen av studiet ved fakultetene for maskinteknikk og for elektro og data.

Studiet er av NTHs mest populære og er et av de som har høyest inntakskrav.

For andre fakultet ved NTH tilbys obligatoriske innføringskurs, de såkalte samfunn- og bedriftfagene. I tillegg gis en rekke valgfrie fag. I studieåret 94/95 ble i alt avlagt nesten 6000 eksamener i de fagene fakultetet gir.

Forskning og forskerutdanning

Ved fakultetet er det nå ca. 50 dr.ing. studenter. I 1994 ble uteksaminert 13 dr.ing. Fakultetets personale og doktorgradsstudenter er engasjert i flere større samarbeidsprosjekter med andre deler av Universitetet og med næringslivet.

Etterutdanning

Fakultetet administrerer en omfattende etterutdanningsvirksomhet. Dette har lange tradisjoner og forløperen for dagens ULA, administrativ etterutdanning, ble startet allerede i 1961. Utdanningsvirksomheten drives dels som åpne kurs, dels som bedriftsinterne prosjekter og oppdrag.

Institutt for Organisasjon og Arbeidslivsfag (ORAL)

Instituttets faglige profil kan deles i to hovedretninger, bedriftsadministrative fag og helse- miljø-og sikkerhetsfag (HMS).

Fagområdet bedriftsadministrasjon omfatter innovasjon og entreprenørskap, industriell markedsføring og innkjøp og produksjonsorganisering. I tillegg kommer prosjektadministrasjon, strategisk planlegging og industriutvikling, internasjonalisering og personalforvaltning. Til området er knyttet 3 professorer, 2 professor II, ett professorstipendiat, 5 amanuenser/førsteamanuenser og en universitetslærer.

HMS-området omfatter yrkeshygiene, ergonomi, ulykkes- og sikkerhetsanalyse, samt miljøkunnskap og miljøledelse. På disse feltene arbeider 2 professorer, en professor II og 3 amanuenser/førsteamanuenser.

Faglige tilknytningspunkter, ORAL

Insituttets virksomhet spenner over et vidt felt, som på flere områder tangerer og i noen grad overlapper aktivitet ved andre deler av universitetet.

Innenfor feltene generell organisasjonsteori og arbeidssosiologi er det et tydelig slektskap med undervisning og forskning ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Det samme gjelder for undervisningen i samfunnsvitenskapelige metoder.

Personalforvaltning og arbeidsmiljø er tema som det også arbeides med ved Psykologisk Institutt. På feltene produksjonsorganisering og prosjektadministrasjon finnes det likeartede aktiviteter ved Fakultetet for maskinteknikk.

Innenfor HMS finner en beslektede aktiviteter ved Psykologisk institutt/helsefag, ved det Medisinske fakultet og ved Fakultetet for maskinteknikk.

Institutt for økonomi

Instituttet var i utgangspunktet samfunnsøkonomisk orientert, men har i de senere år prioritert områdene bedriftsøkonomisk analyse og operasjonsanalyse, med vinkling mot teknologiorienterte undervisnings- og forskningsoppgaver. Viktige satsingsområder er produksjonsøkonomi og logistikk, teknologiprosjekters økonomi og finansiering, økonomisk styring av totale produksjonssystem og risikostyring. Den forskningsprofilen en ønsker er preget av et samvirke mellom bedriftsøkonomisk analyse, operasjonsanalyse og informasjonsteknologi.

Instituttet har i lang tid hatt vansker med rekruttering av personell med nødvendig vitenskapelig kompetanse innenfor bedriftsøkonomi, mens en har lykkes bedre med rekruttering og kompetanseoppbygging innenfor operasjonsanalyse. Instituttet har for tiden tre professorer i full stilling, derav to innenfor operasjonsanalyse. En har videre fire førsteamanuenser/amanuenser og to professor II. Av den faste staben er en siviløkonom og en cand.real. med dr.scient.grad i informatikk, mens de øvrige er sivilingeniører. De fleste av disse har dr.ing. grad innenfor økonomiske emner.

Faglige tilknytningspunkter, Institutt for økonomi

Den mest nærliggende aktivitet finner en ved Sosialøkonomisk institutt ved AVH. Etter hvert som instituttet har orientert seg vekk fra samfunnsøkonomien er det imidlertid her mer nærliggende å snakke om slektskap i metoder og begrepsapparat enn om tematisk overlapping. For den operasjonsanalytisk orienterte virksomheten finnes de nærmeste faglige tilknytningspunktene innenfor matematikk og deler av IT-miljøet.

2. Framtidig organisering. Framlegg fra miljøene

Det er flere punkter i utvalgets mandat som har direkte relevans for dette fagfeltet. Særlig kan nevnes utredning av muligheter for samordning av parallelle fagmiljø som kan bidra til faglig kvalitetsheving og mer effektiv utnyttelse av faglige ressurser, og de pålagte vurderinger av den fremtidige fakultetsstruktur med hensyn til fakultetenes antall og innhold, samt nye tiltak og satsingsområder ... som kombinerer ekspertise fra ulike disipliner, spesielt kombinasjoner av teknologiske fag og andre disipliner.

Med dette som utgangspunkt har en mottatt en rekke innspill vedrørende den fremtidige organisering og faglige utvikling innenfor felter som i dag faller innenfor Fak. 9s virkeområde. Utvalget har også selv tatt initiativ til drøftinger med de mest berørte fagmiljøer.

Fakultetets egne vurderinger

Fakultetets egne vurderinger, som kommer til uttrykk gjennom diverse skriftlige og muntlige framlegg, inneholder en del sentrale elementer.

Fakultetet argumenterer sterkt for viktigheten av å opprettholde og fortrinnsvis også utvide studietilbudet i Industriell økonomi og Helse, miljø og sikkerhet. Begrunnelsen for dette er todelt. Dels framheves at studiet er vellykket, med stor søkning og gode arbeidsmuligheter for ferdige kandidater. Dels pekes på at dette i seg selv må være et sentralt satsingsområde for NTNU.

Fakultetet legger stor vekt på betydningen av å beholde nærheten til de teknologiske fakulteter på Gløshaugen, både organisatorisk og geografisk. Samtidig ser en det ikke som en god løsning å slå fakultetet sammen med et av teknologifakultetene, ut fra en begrunnelse om at en ønsker en organisatorisk plassering som gjør det mulig å samarbeide med alle teknologimiljøer. Når det gjelder forholdet til Det Samfunnsvitenskapelige fakultetet ser en det som ønskelig med en faglig grenseoppgang og samarbeid på områder som fakultetet selv ikke prioriterer. En organisatorisk samordning avvises, med hovedbegrunnelse i forskjellen mellom faglig problemorientering og disiplinorientering

Den organisatoriske løsning som foreslås innebærer derfor i hovedsak en videreføring av dagens situasjon, med en mulig utvidelse av fakultetet gjennom en tilslutning av enheter som Senter for Teknologi og Samfunn og Senter for Miljø- og utvikling. Også en del andre fagmiljøer nevnes som mulige deltakere i en slik konstellasjon. Siktemålet er en utvikling mot en School of Management, slik en finner ved en del amerikanske universiteter, bl.a. ved MIT. Som navn på en slik utvidet enhet antydes Fakultet for teknologiledelse, eller Fakultet for teknologi- og ressursforvaltning. Teknologiledelse omtales som beslutnings- og utviklingsaktivitet i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av teknologi i bedrifters verdiskapningskjede.

Andre innspill

Det Samfunnsvitenskapelige fakultetets vurdering går ut på at det bør etableres et nytt samfunnsvitenskapelig fakultet ved en sammenslåing av disse to fakultetene. Konkret foreslås at Institutt for økonomi vidererføres som et et Institutt for Industriell økonomi, mens en ser for seg en mulig deling av ORAL i en teknologiorientert og en samfunnsfaglig del. Den teknologiorienterte delen kan i såfall samorganiseres med maskinfakultetet, mens studieretningen for Arbeidsmiljø og sikkerhet kan samordnes med beslektet aktivitet ved Psykologisk institutt og helsefagsstudiet og gi grunnlag for et eget institutt for Helse og arbeidsmiljø. Den organisasjonsteoretisk rettede aktiviteten må i så fall sees i forhold til likeartet virksomhet ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Rektor ved NTH drøfter i et notat tre alternativer for framtidig organisering: 1/ en School of management, i overensstemmelse med fakultetetets egen vurdering, 2/ et nytt fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse, bestående av fakultet 9 og instituttene for sosialøkonomi og sosiologi og statsvitenskap ved SV-fakultetet, 3/ flytting av deler av miljøet til maskinfakultetet. I oppsummeringen antydes løsning 2/ som mest aktuell.

UNITs rektorat vurderer den mest naturlige løsning å være en samordning av økonomi- og psykologidelen av fakultet 9 med tilsvarende aktiviteter ved SV-fakultetet, mens organisasjons- og styringsdelen samordnes med maskinfakultetet. Alternativt kan fakultet 9 og SV-fakultetet slås sammen.

Studentrådet ved fakultet 9 mener at studietilbudet best ivaretas ved at det nåværende fakultet utvides gjennom tilvekst fra andre fagmiljøer ved universitetet. På denne måten kan en få til et organisatorisk sentrum som kan fungere som brobygger mellom disiplinorienterte miljøer ved AVH og problemorienterte miljøer ved NTH. Sekundært ønskes at de to instituttene ved fakultetet inngår i et fakultet sammen med andre fagmiljøer som også har oppgaver overfor alle teknologiske studieretninger. En konstellasjon sammen med matematikk og informatikk framstår da som det naturlige alternativet. Studentene ser det som uheldig dersom fagmiljøene plasseres ved et disiplinorientert SV-fakultet. De synes heller ikke det vil være naturlig med en tilknytning til et tradisjonelt teknologifakultet som maskin, fordi dette på sikt vil kunne gjøre det vanskelig å opprettholde den faglige kompetanse innenfor økonomi og organisasjonsfag.

Fakultetet for maskinteknikk stiller seg åpent for ulike løsninger, men er prinsipielt positive til å innlemme ORAL dersom utvalget tilrår dette. Fakultetet ønsker i så fall imidlertid ikke navnendring.

Sekundære vurderinger fra fakultetet og instituttene

Utvalget har også bedt fakultetet og instituttene vurdere alternative løsninger til videreføring av fakultetet som egen enhet. Et klart flertall i fakultetsrådet fremhever at en deling av fakultetet ikke er ønskelig. På spørsmålet om hvilket fakultet det i så fall kan være aktuelt å slutte seg til, skiller imidlertid de to instituttene lag.

ORAL tilkjennegir at de ut fra faglige overveielser og naturlige samarbeidskonstellasjoner ønsker en tilslutning til Fakultetet for maskinteknikk, som i tilfelle bør skifte navn til Fakultet for maskinteknikk og teknologiledelse. Dette kan gjøres ved at de to instituttene går sammen til et institutt, Institutt for teknologiledelse. En ser det og som naturlig at sekretariatet for studieprogrammet følger med til dette fakultetet. Gitt et slikt alternativ kan det være naturlig at enkeltpersoner ved ORAL gis anledning til å flytte til disiplinorienterte institutter. Instituttet understreker at en tilslutning til maskinfakultetet ikke skal ha konsekvenser for studieprogrammets innhold eller for rekrutteringen til studiet fra andre teknologifakulteter.

Stilt overfor et scenario der Institutt for økonomi flyttes til SV-fakultetet, er ORALs vurdering fremdeles at maskinfakultetet er det naturlige organisatoriske forankringspunkt. I en uttalelse som er tiltrådt av et stort flertall av de ansatte, påpekes at ORAL representerer både et samfunnsfaglig og et ingeniørfaglig miljø. Videre sies at Den forskningsmessige angrepsvinkel og vitenskapsteoretiske posisjon har større likhet med ingeniørens søken etter løsninger, enn med disiplinfaglig søken etter grunnleggende strukturer og prosesser. En opplisting av undervisnings- og forskningsmessige tilknytningspunkter dokumenterer at den tetteste faglige kobling er til maskinfakultetet. Konklusjonen er at dette vil være den foretrukne løsning, dersom visjonen om eget fakultet ikke lar seg realisere.

Institutt for økonomi ønsker som sitt sekundære alternativ at de, sammen med ORAL, går inn i et nytt fakultet sammen med informatikk og matematikk. Det gis to begrunnelser for dette. For det første avvises en tilslutning til maskinfakultetet fordi dette vil signalisere en dreining av den faglige profilen, med tilhørende konsekvenser for ekstern synlighet og studentrekruttering. Noenlunde likeartede betraktninger brukes for å avvise en tilknytning til SV-fakultetet. For det andre pekes på at en tilknytning til informatikk og matematikk vil gi organisatorisk tilhørighet sammen med andre fagmiljøer som har alle teknologifakultetene som avtaker av sine undervisningstilbud. Det pekes også på at flertallet av studentene i industriell økonomi i dag har sin teknologiske bakgrunn fra Fakultetet for elektro og data. Dersom ORAL knyttes til maskinfakultetet, foretrekker instituttet uansett å flytte organisatorisk sammen med matematikk og IT. I så fall vil de ha med seg sekretariatet og forankringen for studiet i industriell økonomi. Under enhver omstendighet ønskes en navneendring til Institutt for industriell økonomi. En mulig deling av instituttet i en del for operasjonsanalyse og en del for bedriftsøkonomi avvises.

3. Utvalgets vurderinger

Utvalget baserer sine vurderinger på følgende premisser:

1. Fagmiljøet ved ORAL har sin primære styrke innenfor anvendt og problemfokusert aktivitet, på områder som prosjektledelse, bedriftsutvikling, teknologiledelse, risikoanalyse og arbeidsmiljø. Sett i et videre perspektiv ville en ønske større tyngde innenfor organisasjonsteori, arbeidssosiologi og samfunnsvitenskapelig metode.

2. Miljøet ved institutt for økonomi har sin styrke innenfor operasjonsanalyse og avansert bruk av dataverktøy. På grunn av vansker med rekruttering av kompetent personale står den tradisjonelle bedriftsøkonomien relativt svakt. Samfunnsøkonomien er så godt som utfaset.

3. Forskning og undervisning innenfor teknologiledelse, industriell økonomi, organisasjonsanalyse og arbeidsliv må innta en sentral plass i NTNUs virksomhet, både som selvstendige aktiviteter og i form av bidrag til ulike studieretninger. Området er også av avgjørende betydning for å få til flerfaglig og problemorientert forskning i tilknytning til aktuelle utfordringer i industri, forvaltning og politikk.

   Helse- miljø- og sikkerhetsspørsmål i tilknytning til arbeidslivet er også et viktig arbeidsfelt for et universitet med en sterk teknologisk profil.

4. Studieprogrammet i Industriell økonomi må videreføres og fortrinnsvis gis både større faglig bredde og tyngde, ved at en trekker på NTNUs samlede ressurser.

5. Det må fastholdes at studiet i industriell økonomi er et sivilingeniørstudium, med en tydelig teknologisk forankring. Av dette følger også at hovedaktiviteten bør lokaliseres geografisk til Gløshaugen.

6. Det er nødvendig med en betydelig styrking av det faglige miljøet ved NTNU innenfor det bedriftsøkonomiske fagfeltet, både av hensyn til de teknologiske og de samfunnsvitenskapelige utdanningsløp. Bedriftsøkonomiske problemstillinger er også sentrale i mange flerfaglige forskningsutfordringer.

7. Det vil være en betydelig styrke både for fagfeltet og for undervisningsprogrammet dersom en i sterkere grad kan engasjere relevante fagmiljøer ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet i undervisning og prosjektsamarbeid. På tilsvarende måte er det i dag virksomhet ved fakultet 9 som vil være av stor interesse også for studenter i samfunnsvitenskapelige fag.

8. Utvalget er gjort kjent med det er enighet mellom ORAL og Institutt for sosiologi og statsvitenskap om framtidig arbeidsdeling og samarbeid, der det sosiologiske fagmiljøet tar det primære ansvar for undervisning og fagutvikling innenfor feltene organisasjonsteori, arbeidssosiologi og metode, mens ORAL konsentrerer virksomheten omkring anvendte og spesifikt industrielt orienterte problemstillinger. Utvalget er kjent med at en vesentlig innsats fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap nødvendiggjør en økt ressursramme.

9. Gjennom samtaler er det klargjort at Sosialøkonomisk institutt ved AVH ser det som en naturlig oppgave å ta det faglige ansvar for undervisningen i samfunnsøkonomi for hele NTNU. En vesentlig aktivitetsutvidelse ut over dagens nivå vil også her være ressursbetinget.

10. I utdannings- og forskningsaktiviteten innenfor området Helse-Miljø-Sikkerhet bør en bygge ut et samarbeid med fagmiljøer ved Psykologisk institutt og utdanningen i helsefag. Det er også sterkt ønskelig å bringe det Medisinske fakultet inn i dette samarbeidet.

4. Organisatoriske alternativer

1. School of management / Fakultet for teknologiledelse/ Fakultet for teknologi og ressursforvaltning.

Utvalget vurderer disse utspillene som lite realistiske alternativ, i hovedsak fordi det faglige grunnlaget ved dagens fakultet 9 fremstår med for liten bredde og tyngde til å utgjøre kjernen i en seriøs satsing innenfor slike felter. Det er heller ikke registrert oppslutning om denne typen organisasjonsløsninger fra andre fagmiljøer som eventuelt kunne inngå i en slik konstellasjon. En satsing som kunne gi et nytt fakultet tilstrekkelig tyngde ville også kunne oppfattes som å stå i kontrast til det som skal være NTNUs profil. Det kan også problematiseres i forhold til den nasjonale arbeidsdelingen innenfor norgesnettet. Utvalget ser også en slik løsning som å være i motstrid med overordnede ønsker om samordning av parallelle faglige aktiviteter og forenkling av fakultetsstrukturen.

En større konstruksjon som også fokuserer på miljø- og ressursforvaltning i en videre sammenheng, vil bryte med en bærende ide om at denne typen spørsmål ikke skal organisatorisk lokaliseres til en bestemt enhet. Tvert om ser utvalget det som avgjørende at denne typen perspektiver inntar en viktig plass i mange fagmiljøer.

Fordelen med en løsning slik som fakultetet skisserer, er at en holder fagmiljøene ved de to instituttene samlet og at en bevarer institusjonell kontinuitet for studiet i industriell økonomi.

2. Samorganisering med SV-fakultetet

Utvalget ser på dette som et realistisk alternativ. Det er særlig fire hensyn som taler for en slik løsning.

For det første er det et betydelig faglig slektskap mellom instituttene ved fakultet 9 og fagmiljøer ved SV-fakultetet. Dette gjelder både for ORAL og for Institutt for økonomi. En ser ved en slik organisering både muligheter for en faglig styrking og for faglige synergieffekter. For det andre vil en slik løsning innebære at fagmiljøene med hovedansvar for studieretningen i Industriell økonomi holdes samlet.

For det tredje må en gå ut fra at organisatorisk lokalisering i et samfunnsvitenskapelig fakultet over tid vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde kompetent personale innenfor bedriftsøkonomiske fag.

For det fjerde innebærer dette både organisatorisk samordning og forenkling av fakultetsstrukturen.

Mot en slik løsning kan anføres at dette utad kan framstå som en svekkelse av studieprogrammets teknologiske forankring, særlig i forhold til fremtidige søkere. Det er heller ikke en løsning som fagmiljøene ved fakultet 9 selv ønsker.

3. Samlet overføring til et teknologifakultet

Det er tre forhold som taler for en slik løsning.

For det første at instituttene holdes samlet og at ansvaret for studieretningen blir entydig plassert. For det andre at dette bidrar til en forenklet fakultetsstruktur. For det tredje at dette klart understreker studiets teknologiforankring. Mot en slik løsning taler særlig to forhold.

Ved en samlet tilslutning til maskinfakultetet vil en ikke oppnå noen form for faglig samordning eller synergigevinst for aktiviteten ved Institutt for økonomi. For ORALs vedkommende vil en slik organisering imidlertid fremstå som faglig relevant. Ved en samlet tilslutning til et fakultet der matematikk og informatikk inngår, kan en ikke se faglige synergieffekter av noen betydning for aktiviteten ved ORAL. For den operasjonsanalytiske og IT-orienterte del av virksomheten ved Institutt for økonomi kan pekes på et faglig slektskap. Det samme kan ikke sies for den bedriftsøkonomiske delen av instituttets ansvarsområde. En ser heller ikke at dette vil gi forbedrete vekstmuligheter for denne delen av fagområdet.

Utvalget ser på en slik løsning som mulig, men vurderer den ikke som spesielt gunstig eller fremtidsrettet.

4. Oppsplitting av fakultetet

Utvalget ser to mulige alternativer for deling av fakultetet.

Den ene går ut på at Institutt for økonomi overføres til SV-fakultetet, mens ORAL knyttes til maskinfakultetet. Sekretariatsfunksjonene for studieprogrammet må i så fall følge ORAL. Det andre alternativet innebærer også at ORAL overføres til maskin, mens Institutt for økonomi lokaliseres sammen med matematikk og IT i et realfagsfakultet. Formelt ansvar for studieprogrammet må i så fall følge ett av instituttene.

Utvalget vurderer de faglige argumentene slik at det andre av disse alternativene fremstår som lite relevant. De påfølgende vurderingene gjelder derfor en løsning der Institutt for økonomi legges til SV-fakultetet, mens ORAL organiseres under Fakultetet for maskinteknikk.

For en slik løsning taler flere forhold. For det første vil dette gi begge instituttene en organisatorisk tilkobling som kan realisere faglige synergieffekter. For det andre vil dette kunne gjøre det enklere å bygge opp et større bedriftsøkonomisk fagmiljø, som over tid også vil kunne gi bidrag inn mot andre studieløp ved NTNU. For det tredje vil dette på en forpliktende måte koble SV-fakultetet inn i en viktig del av sivilingeniørutdanningen, faglig såvel som organisatorisk. For det fjerde vil en opprettholde studieprogrammets teknologiske forankring.

De viktigste argumentene mot en slik løsning synes å være som følger: Den formelle, organisatoriske kobling mellom de to instituttene ved fakultet 9 vil svekkes. Hoveddelen av det eksisterende fagmiljøet ved Institutt for økonomi vil få en organisatorisk plassering som de ikke ønsker. Det samme gjelder for en mindre del av fagpersonalet ved ORAL.

Med grunnlag i de generelle prinsipper for organisering av multifakultære studieprogrammer og de overveielser som er gjengitt, ser utvalget på dette som en realistisk og funksjonell løsning.

5. Utvalgets tilråding

Ut fra en samlet vurdering vil utvalget gi følgende tilrådinger:

• Linjen for industriell økonomi videreføres som et multifakultært studieprogram, under navnet Studieprogram for industriell økonomi og organisasjon.

• Institutt for økonomi organiseres som institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, med navn Institutt for Industriell Økonomi.

• Institutt for Organisasjon og Arbeidslivsfag organiseres som institutt ved maskinfakultetet, med navn Institutt for industriell organisasjon. Fakultetet gis navnet Fakultet for maskinteknologi og industriell organisasjon. Det kan være aktuelt å vurdere instituttilknytning for enkeltforskere.

• Sekretariatet for studieprogrammet følger ORAL og lokaliseres ved maskinfakultetet, som også tillegges det formelle ansvaret for studieretningen, jfr. omtalen av multifakultære programmer. Nødvendige ressurser for ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen hentes fra den nåværende fakultetsadministrasjonen ved fakultet 9.

• Samarbeidet med relevante fagmiljøer ved de samfunnsvitenskapelige og medisinske fakulteter samt nødvendige faglige styrkingstiltak søkes utbygget overensstemmende med omtalen ovenfor.

Nåværende organisasjon

Det historisk-filosofiske fakultetet ved Universitetet i Trondheim har idag 12 institutter:

• Engelsk institutt,

• Filosofisk institutt,

• Germanistisk institutt,

• Historisk institutt,

• Institutt for anvendt språkvitensskap,

• Institutt for drama, film og teater,

• Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap

• Lingvistisk institutt.

• Musikkvitenskapelig institutt,

• Religionsvitenskapelig institutt,

• Romansk institutt,

• Sosialantropologisk institutt.

Fakultetet har 144 faste vitenskapelige stillinger og 16 stipendiatstillinger. Fakultetet har adminsitrativt og faglig ansvar for cand.mag. utdanningen innen historisk-filosofiske fag og for cand.philol. utdanningen. I 1994 ble det uteksaminert 71 studenter med cand. philol grad (herav 36 kvinner) mens det ble tildelt 7 dr.grader. Av disse var 2 kvinner. I 1995 er det foreløpig avlagt 9 doktorgrader (hvorav 4 kvinner). I tillegg er 7 doktoravhandlinger innlevert til bedømming, herav 4 av kvinner.

Det historisk-filosofiske fakultetet i Trondheim skiller seg på flere måter fra tilsvarende fakulteter ved de andre universitetene i Norge. Mediefagene og de humanistisk-estetiske fagene utgjør en større del av fakultetets totale virksomhet enn ved de øvrige historisk-filosofiske fakultetene. Studietilbudet er dessuten basert på et vekttallsystem som gir studentene større valgfrihet enn ved de andre universitetene. De teknisk-studieadministrative funksjoner er også organisert slik at studentene på en enkel måte kan bygge opp studiene med fag og emner på tvers av fakultetsgrensene. Konsekvensen av dette er at en stor del av studentene har fag/emner fra flere fakulteter i sine grader. Kombinasjoner av historisk-filosofiske fag og matematisk-naturvitenskapelige eller samfunnsvitenskapelige fag er av denne grunn ikke uvanlig. Fakultetet opplever dessuten i økende grad at studenter fra NTH velger å ta et historisk-filosofisk fag i løpet av sin utdanningstid ved Universitetet i Trondheim.

Med grunnlag i den nåværende forskningskompetansen tilbyr Det historisk-filosofiske fakultetet i Trondheim 16 studier til hovedfags- og doktorgradsnivå. To studietilbud (samfunnskunnskap og medievitenskap) tilbys i samarbeid mellom Det historisk-filosofiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. I tillegg kommer øvrige tilbud fra studieenhetsnivå, via semesteremner til grunnfag/mellomfag.

I tillegg til den disiplinorienterte undervisningen og forskningen ved de enkelte instituttene har fakultetet, alene eller sammen med andre fakultet og UNIT, ansvaret for eller stillinger ved fire sentra: Senter for middelalderstudier, Senter for kvinneforskning, Senter for teknologi og samfunn og Senter for miljø og utvikling. Aktivitetene ved sentrene er flerfaglige. Med utgangspunkt i fokus på felles tema fungerer de som møtepunkt for fagfolk fra ulike disipliner innen de historisk-filosofiske fagene og mellom disse og fag på andre fakulteter.

Det historisk-filosofiske fakultets oppgaver i NTNU

I et framtidig NTNU vil hovedtyngden av fakultetets virksomhet fortsatt være rettet mot studenter i de frie universitetsstudiene og egen fagutvikling. Fakultetet vil i tillegg kunne ta opp sivilingeniørstudenter innen sine fagtilbud uten større problemer. Man ser allerede i dag hvordan flere og flere sivilingeniørstudenter i løpet av studietiden eller etter endt ingeniørstudium, tar et års permisjon fra sivilingeniørstudiene for å studere fag ved fakultetet. Det historisk-filosofiske fakultetet i Trondheim har dermed i lang tid gitt etterutdanning til sivilingeniører. Fakultetet er beredt til å lage studietilbud for studenter knyttet til andre fagfelt enn humaniora når det blir ønskelig.

Det historisk-filosofiske fakultet kan bidra til NTNU som helhet med kompetanse innen følgende områder: kulturfag, idefag, språk- og språkvitenskap, estetiske fag, og mediefag. I en tid da kravet til internasjonalisering er økende, vil denne kompetansen bli stadig viktigere for NTNU.

Det historisk-filosofiske fakultetet må gis mulighet til å fortsette sin brede orientering innen de tradisjonelle historisk-filosofiske disiplinene. I tråd med tenkningen rundt NTNU foreslår fakultetet i tillegg blant annet å opprette studieprogrammer for østeuropastudier og Japanstudier. HF mener også at NTNU bør utvikle et sentrum for humanistisk informasjonsteknologi der både humanistisk og teknologisk innsikt og premisser er integrert. Fagmiljøene ved Det historisk-filosofiske fakultetet har et stort potensiale når det gjelder bidrag til et slagkraftig miljø innen dette feltet. Fakultetet kan både bidra som premissleverandør for utvikling av informasjonsteknologi på bakgrunn av forskning omkring teknologimediert kommunikasjon og læring og som bidragsyter i forhold til humanistiske perspektiver på informasjonsteknologi.

Innspill til fakultetsorganiseringen

Rektoratet ved UNIT foreslår i sitt notat av 11.08. 1995 to hovedalternativer når det gjelder innplasseringen av kunstnerutdannelsene ved NTNU. Det ene alternativet er å legge Kunstakademiet under fakultet for arkitektur som et eget institutt, og Konservatoriet under Det historisk-filosofiske fakultet som et institutt på linje med Musikkvitenskapelig institutt. Det foreslås som en mulighet at akademiet og konservatoriet får en mer assosiert organisasjonsform til disse fakulteter, en annen variant er at både akademiet og konservatoriet legges til HF.

Det andre alternativet som foreslås i rektoratets notat er – å samle de nevnte aktiviteter pluss Institutt for drama film og teater (HF) i en Avdeling for estetiske fag. Rektoratet påpekter at det kan by på fordeler å få samlet miljøer som alle (i varierende grad) har et spesielt forhold til det praktisk-estetiske felt (og alle er kostnadskrevende!) i en avdeling. På den annen side vil en slik konstruksjon stemme dårlig med den mer ingeniørrettede fagprofil som Arkitektur ønsker å vektlegge også innenfor NTNU, samtidig som HF-fakultetet nok vil hevde at i et komplett humanistisk miljø må også estetiske disipliner være representert. En utflytting av de to HF-fagene vil dessuten representere en alvorlig svekkelse av det humanistiske fakultet, noe som er lite ønskelig dersom humaniora fortsatt skal ha en sterk stillling ved NTNU.

Rektor ved NTH foreslår i sitt notat om NTNUs fakultetsstruktur av 21.08.1995 et fakultet for pedagogikk og kommunikasjon der flere fagmiljøer fra det nåværende HF-fakultet kan inngå i kommunikasjonsdelen. NTHs rektor nevner i denne sammenheng drama og teater, film/fjernsyn/video, medievitenskap. NTHs rektor foreslår også at man skal synliggjøre innretning og kompetanse ved fakultetene via fakultetnavn, og at en alternativ betegnelse for HF-fakultetet da ville være Fakultet for språk og kulturfag. Og videre: En slik betegnelse ville være et bedre alternativ hvis Musikkonservatoriet (og eventuelt Kunstakademiet) ble plassert innenfor fakultetet.

HF-fakultetet sier i sin presentasjon av fakultetet i forbindelse med møtet med utvalget 26.06. 1995 at Fakultetet forutsetter. . . at alle de historisk-filosofiske fagene ved NTNU organiseres i et historisk-filosofisk fakultet.

Sosialantropologisk institutt ber i et notat av 27.09.1995 til utvalget om overflytting fra HF til det SV. (Sosialantropologisk institutt er omtalt i avnsnittet om Samfunnsvitenskapelig fakultet.)

Utvalgets anbefalinger

Utvalget tilrår

• Sosialantropologisk institutt overføres til det samfunnsvitenskapelige fakultet, jfr. pkt. 7.5.3.

• Det historisk-filosofiske fakultet opprettholdes forøvrig som nå.

Utvalgets anbefalinger

Utvalget tilrår

• Fakultet for arkeologi og kulturhistorie legges til Det historisk-filosofiske fakultet. Den mer spesifikke instituttstrukturen overlates det til institusjonen å utrede.

• Det opprettes delte stillinger ( joint appointments) mellom museet og instituttet, hvor arbeidsplikten ved instituttet og Museet spesifiseres. Kollegiet fastsetter både antallet og inndelingen av slike stillinger slik at Museets behov blir dekket på en tilsfredsstillende måte. Ansvaret for samlingene vil slik fremdeles tilligge vitenskapelig ansatte.

Institutt for drama, film og teater

Institutt for drama, film og teater er delt i to separate studiefag: Drama/teater og filmvitenskap. Begge fag er utbygd på alle studienivåer t.o.m. doktorgrad. Begge fagområder har en profil med kombinasjon av teoretiske og praktiske disipliner. All undervisning er rettet mot forståelse og ikke mot utøvelse, og all undervisning er forskningsbasert. Instituttet har etterhvert utviklet en særpreget akademisk profil i nasjonal sammenheng hvor teoretisk og praktisk arbeid går sammen på høyt akademisk nivå. Dette gir først og fremst utslag i undervisningsplanene, men har også konsekvenser for forkningsinteresse og forskningsprofil.

Instituttet har pr. 01.01 1995 10 vitenskapelig ansatte, 1 vit.ass., 5 teknisk/administrative, 210 studenter på lavere grad, 68 studenter på høyere grad og 3 doktorgradsstudenter.

Fakultet for Arkitektur

Det henvises til kap. 7.2.3.1, hvor dette fakultetet er beskrevet.

1. Fakultet for kunstnerutdanning bestående av TMK og KIT

Som en oppfølging av departementets vedtak om å plassere TMK og KIT i Universitetet i Trondheim, ba KUF de berørte institusjonene – Kunstakademiet, Universitetet i Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag – om å fremme et forslag om hvordan innplasseringen skulle løses organisatorisk. Dette Koordineringsutvalget avga sin instilling i mars 1995. Utvalget foreslo enstemmig at det skulle opprettes et Fakultet for kunstnerutdanning ved Universitetet i Trondehim. Fakultetet skulle ha to institutter, Musikkonservatoriet i Trondehim; Institutt for utøvende og skapende kunst, og Kunstakademiet i Trondehim; Institutt for billedkunst. Koordineringsutvalget foreslo også at det skulle opprettes et senter for kunstfaglig utvikling kalt arsNTNU for å samordne og videreutvikle kunstfagene innefor NTNU, og for å utvikle samarbeidet mellom utdanning, kirke, kulturliv og offentlige myndigheter utenom universitetet.

Kollegiet støttet utvalgets instilling (K-sak 45/95), men pekte på at organiseringen av kunstnerutdanningen ..likevel må vurderes i forbindelse med arbeidet med NTNU.

Denne organisasjonsmodellen er den alle fagmiljøene prinsipalt ønsker seg. De sier i en felles uttalelse av 09.08. at Det er enstemmig tilslutning til Koordineringsutvalgets enstemmige innstilling av 24. mars 1995 om at MK og KIT går sammen i ett nytt Fakultet for kunstnerutdanning. I fremtiden kan det tenkes at også andre kunstutdannelser som f.eks. dans, kan legges til dette fakultetet, i likhet med utviklingen ved det tilsvarende området ved Lunds Universitet.

KIT refererer til erfaringer fra musikkhøgskolan i Malmø som har vært organisert på flere forskjellige måter i forhold til Lund Universitet i perioden 1977 til 1995. Musikkhøgskolen er nå et såkalt forvaltningsområde, – Det konstnärliga området – som sorterer direkte under universitetsledelsen. Skolen er meget fornøyd med en slik ordning.

KIT og TMK opplever seg som to faggrupper som deler viktige intereresser fordi de i kraft av at de utdanner kunstnere, er forskjellige fra alle andre miljøer ved universitetet. De mener selv at deres potensiale som ressurs for hele NTNU vil være størst dersom de får lov til å fungere som et eget fakultet.

Det er imidlertid flere åpenbare ulemper ved å etablere et fakultet for kunstnerutdanning innenfor NTNU: Et slikt fakultet vil bli svært lite både med hensyn til antall institutter og faste stillinger. Det vil bare ha to institutter, noe som vil gjøre den styringsmessige avstanden mellom fakultetsledelse og instituttene liten. I tillegg har instituttene ingen faglige berøringspunkter bortsett fra at de begge utdanner kunstnere. Dette vil kunne medføre at fakultetstyret får problemer med å foreta faglig begrunnede strategiske vurderinger og prioriteringer. Ingen av de to fagmiljøene har noen erfaring med universitetstradisjonen verken når det gjelder faglige eller administrative forhold. På bakgrunn av disse momentene er utvalget av den mening at kunstnerutdanningne vil kunne bli faglig isolert i forhold til de tradisjonelle universitetsfagene dersom de blir organisert i et fakultet. Et fakultet for kunstnerutdanning er lite ønskelig også ut fra en helhetsbetraktning, fordi en ut fra overordnede hensyn ikke ønsker et for stort antall fakulteter ved NTNU.

2. Universitetssenter for kunstfag, direkte underlagt Kollegiet

Innstilling om Høgre kunstfaglig utdanning i Norgesnettet fra arbeidsgruppa for Trondheimsregionen (februar 1993, Dugstadutvalgets innstilling) foreslo at det opprettes et universitetssenter for kunstfag bestående av KIT og TMK som er direkte underlagt Kollegiet. Utvalget antok at dette ville være en velegnet organisering i forhold til det utviklingsarbeidet som foregår i skoleverket og i kulturlivet. En så også dette som en mulighet til å videreutvikle den samlede kompetanse en fant innenfor de kunstfaglige miljøene i regionen. Man tenkte seg at senteret skulle fungere som en paraplyorganisasjon for Kunstakademiet og Musikkonservatoriet, men også som et koordinerende organ for forskning og utvikling på hele det kunstfaglige området i regionen. Senteret måtte administreres som et fakultet, men i tillegg ha høgre faglig-administrativ ledelse med faglig bakgrunn fra både billedkunst og musikk. Alle fagmiljøene aksepterte konklusjonene i innstillingen om å etablere et kunstfaglig senter innenfor UNIT, selv om det fra Kunstakademiets side ble påpekt at de så på en forsatt fristilling som institusjon som den aller beste løsningen.

Utvalget mener at alternativet med et kunstfaglig universitetssenter direkte underlagt Kollegiet bryter med universitetets organisatoriske oppbygning og derfor er lite gunstig. Ut fra de generelle prinsipper utvalget legger til grunn, bør samarbeid mellom fag og fakulteter primært knyttes direkte til konkrete undervisningsprogrammer, forskningsprosjekter eller annen aktivitet. Slikt samarbeid bør ikke være avhengig av formelle, overordnede organisatoriske konstruksjoner.

3. MK og KIT som enheter på nivå 3, direkte underlagt Kollegiet

I lovens §12, 5 åpnes det for mulighet til å legge grunnenheter direkte under styret: Hvor særlige grunner taler for det, kan en grunnenhet legges direkte under styret. Styret selv har da ansvaret for de funksjoner som etter denne lov er tilllagt avdelingen.

Dette er den løsningen MK og KIT ønsker seg dersom det ikke er aktuelt med et eget kunstnerfakultet eller et senter for kunstfag innenfor NTNU. Utvalget er imidlertid av den mening at en slik løsning dels er organisatorisk uheldig sett fra et makroperspektiv, dels at den vil kunne medføre at kunstnerutdanningene marginaliseres innenfor universitetet. Med denne løsningen vil verken TMK eller KIT ha noen dekan som representerer dem i NTNU eller i nasjonal sammenheng. Økonomisk vil de også være mere utsatt som grunnenheter under kollegiet enn som enheter i et fakultet. Et større fakultet vil ha mulighet for å utnytte ledige midler til å skjerme f.eks. sårbare undervisningstiltak. Denne muligheten vil være vesentlig mindre for grunnenheter under kollegiet. Utvalget er også redd for at mulighetene for faglig samspill vil bli liten med denne form for organisering. I likhet med de to første alternativene som er skissert, vil denne løsningen også faglig sett kunne isolere kunstnerutdanningene istedenfor å føre til en integrasjon i universitetet.

4. Fakultet for estetiske fag der all estetisk utdanning er samlet

En annen mulig organisasjonsform er å samle kunstutdanningen i NTNU i et fakultet for estetiske fag bestående av Kunstakademiet, Konservatoriet, Fakultet for arkitektur, Musikkvitenskapelig institutt og Institutt for drama, film og teater.

Alle de involverte fagmiljøene er sterkt imot en slik løsning. I en felles, skriftlig uttalelse fra møte 09.08. erklærer Musikkvitenskapelig institutt, Kunstakademiet i Trondheim, Musikkonservatoriet i Trondheim, Institutt for drama film og teater og Fakultet for arkitektur følgende: Det er enstemmighet om å forkaste tanken om å opprette et nytt fakultet for estetiske fag der all estetisk utdanning er samlet. Dette baserer seg på en helhetlig vurdering av såvel organisatoriske som faglige sider ved en slik konstruksjon.

Både Institutt for drama film og teater og Fakultet for arkitektur påpeker at bare en liten del av deres totale forsknings- og undervisningsvirksomhet dreier seg om praktisk-estetisk utdanning. Fakultet for arkitektur uttaler at Det har vært diskutert å opprette et mer omfattende fakultet for diverse estetiske fag, der en også kunne innlemme vårt fakultet. Vi vil gjerne her tilkjennegi at vi er sterkt imot en slik løsning på fakultetskabalen. Et slikt fakultet ville få en meget uklar profil da man her vil blande profesjonsfag, frie vitenskapsbaserte fag samt frie praktisk-estetiske fag. Dette vil skape svært kompliserte interne forhold, og svekke identiteten både for oss og andre viktige studieretninger. I sin uttalelse om organiseringen av kunstnerutdanningene tar også HF-fakultetet avstand fra etableringen av et estetisk fakultet der Musikkvitenskapelig institutt og Institutt for drama, film og teater trekkes ut av HF. Disse fagene er humanistiske fag, humanistisk-estetiske, og utgjør en nødvendig betingelse for å konstituere et fullverdig historisk-filosofisk fakultet. HF-fakultetet viser også til at man har trukket samme konklusjon ved Universitetet i Bergen i forbindelse med etableringen av Grieg-akademiet. I den grad undervisningen har praktiske komponenter er dette et ledd i oppøvelsen av en kompetanse i fortolkning. Sett fra HFs-side innebærer det å fjerne Drama, film og teater og Musikkvitenskapelig institutt dessuten å fjerne en av de fire grunnleggende dimensjonene ved et HF-fakultet, den estetiske dimensjonen. Det nasjonale fagråd har arbeidet for en bedre integrasjon av de estetiske fagene i HF-fakultetene, et arbeid som er støttet av Universitetsrådet og departementet. I dette perspektivet vil fjerning av de estetiske fagene fra HF oppfattes som identisk med en fjerning av ett av de bærende elementene i HF-fakultetet.

Ut fra premisset om faglig kryssbefruktning eller faglig utvekslingsrate som et viktig kriterium for fakultetsinndeling, mener utvalget at et Fakultet for estetiske fag er en lite fruktbar konstruksjon. Det er åpenbart at alle fagmiljøene oppfatter denne organisasjonformen som en trussel mot sin faglige identitet og virksomhet. Utvalget er også av den mening at utskillelsen av viktige HF-fag til et estetisk fakultet vil bety en svekkelse av Det historisk-filosofiske fakultet som er lite heldig for NTNU.

5. TMK som eget institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet

Musikkonservatoriet skisserer mulige faglige samarbeidsprosjekt og tilknytningspunkter til en rekke HF-institutter, men er i mot at TMK organiseres innenfor HF-fakultetet. I et siste notat av 04.10.1995 til utvalget, skriver TMK for eksempel at En HF-modell vil være i strid med alle utredninger og notater/innspill fra september 1992 til dags dato fra vårt miljø. Musikkonservatoriet ser det også som faglig uheldig hvis Kunstakademiet og Musikkonservatoriet havner i forskjellige fakulteter. Koodineringsprosessen har vist at de to fagmiljøene har sterke felles interesser, særlig ved at begge er profesjonsutdanninger, men også ved at fagsamarbeidet som til nå ikke er utviklet ligger naturlig til: den geografiske avstanden er liten, og personlige kontakter mellom miljøene er gode. Nye fagkombinasjoner i kryssfeltet mellom disse institusjonen er ønskelige. Dette kan naturligst finne sted innenfor et felles fakultet.

Når det gjelder innplassering i HF, har TMK (og KIT) i andre sammenhenger pekt på at en ved Universitetet i Lund og ved institusjoner i USA har hatt dårlige erfaringer med en sammenblanding av akademisk utdanning og kunstnerutdanning innenfor samme fakultet. Konservatoriet mener at kunstnerutdanningene innenfor NTNU vil bli mindre synlige og tape i kampen om ressursene dersom disse utdanningene skal eksistere innenfor et fakultet sammen med tunge vitenskapelige miljøer.

HF- fakultetet uttaler på sin side at det foreligger gode muligheter for et bredt faglig samarbeid mellom Musikkonservatoriet og Musikkvitenskapelig institutt. Fakultetet går på faglig grunnlag imot at konservatoriet slås sammen med Institutt for musikkvitenskap, og foreslår at Musikkkonservatoriet organiseres som et eget institutt under HF. Fakultet ser på det nåværende tidspunkt ikke noen tilsvarende faglig nærhet mellom Institutt for drama, film og teater og KIT som tilsier at KIT bør organiseres under HF.

Utvalget mener at plasseringen av TMK som et eget institutt innenfor HF er den løsningen som best ivaretar både de overordnede organisatoriske hensyn som må tas når NTNUs organisasjonsstruktur sees under ett, hensynet til kunstnerutdanningenes formelle innflytelse innflytelse i universitetssystemet lokalt og nasjonalt, og hensynet til utvikling av faglige tilknytningspunkter mellom Musikkonservatoriet og beslektede fagmiljøer. Utvalget mener at konservatoriets behov for økonomisk skjerming ved eventuelle budsjettreduksjoner også ivaretas best innenfor et større fakultet. Utvalget vil imidlertid understreke at Konservatoriets behov for synliggjøring må komme til uttrykk ved at Konservatoriets navn beholdes, ved at Konservatoriet skal ha egne opptaksregler, og ved at det utarbeides en budsjettmodell som tilgodeser de kostnadene kunstnerutdannelsen innebærer.

6. KIT som eget institutt ved Fakultet for Arkitektur

Denne løsningen bifalles av både Fakultet for arkitektur og KIT, og er den organisatoriske plasseringen utvalget vil anbefale. Argumentene for dette alternativet er identiske med de argumentene som er gitt for innplasseringen av Musikkonservatoriet i HF. Også når det gjelder KIT, må behovet for synliggjøring av utdannelsen reflekteres i at navnet beholdes. Akademiet må ha egne opptakskrav og kostnadene ved utdannelsen må avspeiles i NTNUs budsjettmodell.

Når det gjelder innpassing i Fakultet for arkitektur, understreker KIT i notat av 25.09. 1995 til utvalget at dersom byggfakultetet eller deler av dette skal slås sammen med arkitektur er ikke situasjonen den samme. En slik løsning vil ikke være akseptabel, da vi ikke vil kunne regne med den nødvendige forståelsen i et slikt miljø.

Senter for teknologi og samfunn:

Senter for miljø og utvikling:

UNIGEN:

Program for anvendt koordineringsteknologi:

Senter for middelalderstudier:

Senter for kvinneforskning:

Program for medisinsk teknologi:

Utvalgets syn er at sentra av denne typen verken bør opprettes som eller få anledning til å utvikle seg til permanente organisatoriske enheter.

Utvalgets erfaring fra besøkene ved de utenlandske unvisersitetene, var at de fleste hadde et relativt avslappet forhold til betegnelsen for slike konstruksjoner og brukte benevnelser som senter, program eller gruppe eller lignende uten nærmere presisering. Det reelle forhold var som regel at en gruppe forskere, gjerne fra ulike fagmiljø, av forskjellige grunner var blitt enige om å etablere en form for samarbeid i forskningen sin. Som regel var også noe ekstern finansiering inne i bildet. Universitetets bistand til opprettelsen var som regel å skaffe lokaler, noe infrastruktur og kanskje noe penger som stimulans. Forskerne var fremdeles tilsatt i sine basisinstitutter og hadde undervisningsplikten sin der. Flere av programmene hadde et større felles laboratorium som basis. Bare unntaksvis hadde sentrene eller programmene undervisningsansvar. Sentrene eller programmene levde så lenge det var faglig interesse for dem og/eller så lenge det eksisterte finansieringsgrunnlag.

Samtidig understreket også flere av utvalgets samtalepartnere at det ofte var lettere å opprette enn å nedlegge sentra. Alle uttrykte at det var av vital betydning for forskerne og universitetene at en hadde muligheten til å få i stand slike koblinger på en fleksibel og relativt rask måte.

Organisering i NTNU

Utvalget mener NTNU bør benytte seg av disse erfaringene som også stemmer godt overens med det en etterhvert mener i Norge. NTNU bør organisere seg slik at universitetet på en fleksibel og rask måte er i stand til å bygge opp slike tverrfaglige grupper. Dette må være et sentralt poeng i forskningsstrategien fremover. Med bakgrunn i det ansvar NTNU har for å initiere tverrfaglighet vil det å kunne sette sammen grupper av forskere være et viktig virkemiddel. Når det gjelder de sentrene utvalget har fått opplysninger om, har de noe forskjellig karakter. Utvalget har imidlertid ikke fått anledning til å gå nærmere inn i virksomheten. Sentrene selv er opptatt av å sikre sin virksomhet videre. For eksempel foreslår Senter for teknologi og samfunn at det skal innpasses ved Historisk institutt. Utvalget mener også at disse sentrene arbeider innenfor viktige satsingsområder for NTNU og universitetet bør ta vare på denne faglige aktiviteten og kanskje bygge den ut. Utvalget er imidlertid tilbakeholden med å fremme forslag som kan tolkes som permanentisering på grunnenhetsnivå.

Utvalget har derfor ikke tatt noe klart standpunkt til hvordan sentrene skal drives videre, men utvalgets syn kan summeres opp slik:

• Sentrene representerer innsats på viktige satsingsfelter.

• Slike sentra eller programmer bør være et viktig virkemiddel for fleksibelt å kunne etablere tverrfaglig virksomhet. Universitetsledelsen bør oppmuntre til slike dannelser gjennom økonomiske incentiver og ved å legge forholdene til rette med rom og annen infrastruktur når tiltakene er innenfor viktige satsingsfelter.

• Forskere som knytter seg til sentrene bør gjøre det for en periode. De bør beholde tilsettingsforholdet ved sitt basisinstitutt og også ha sin undervisningplikt der.

• Sentrene bør sortere faglig under det fakultet og det forskningsutvalg som er mest faglig beslektet.

• Når det gjelder de sentrene og programmene UNIT har i dag, forlslår utvalget ingen organisatoriske løsninger, men overlater til det nye styret å vurdere hvordan de skal håndteres.

Konsekvenser for instituttet

Om instituttet skal kunne innrette seg i forhold til et slikt utgangspunkt må det:

• Bygge opp et tverrfaglig miljø

• Utvide kontakt- og samarbeidsnettet utad betydelig

• Innrette seg på mer oppdragsvirksomhet både for å komme i kontakt med relevante arbeidsoppgaver og for å styrke finansieringsgrunnlaget.

Opplæring av lærere til voksenopplæringsfeltet bør være de ordinære utdanningsinstitusjonenes oppgave.

Innpassing i universitetet

På bakgrunn av det som er sagt ovenfor mener utvalget det er en del problemer forbundet med å finne en hensiktsmessing innpassing i universitetet. Årsakene er flere:

Instituttet må arbeide med tverrfaglige prosjekter og ha en stab med variert faglig bakgrunn. Dette vil stå i motsetning til de mer disiplinorienterte universitetsinstituttene. Det er vanskelig å forestille seg at en innpassing i f.eks. pedagogisk institutt vil bidra til å understøtte hele bredden av de målsettinger og oppgaver instituttet bør ta seg av.

Ved universitetet kan det være visse motforestillinger mot å integrere en enhet for voksenpedagogikk. Det er langt fra enighet om at voksenpedagogikk er å forstå som et eget forskningsfelt som kan forsvare en egen grunnenhet i en universitetsstruktur.

De som er ansatt ved NVI i dag er ikke vurdert i forhold til universitetsstillinger. Mange har god fagkompetanse og tilsettinger skjer alltid med grunnlag i sakkyndig vurdering, likevel må det foretas en ny vurdering ved en eventuell innpassing.

NVI har ikke undervisningsoppgaver i dag og bør heller ikke få undervisning som primæroppgave.

En innpassing i universitetet vil understreke forskningsaspektet ved instituttet, men sannsynligvis vil motivasjonen og interessen for å engasjere seg i forhold til brukerfeltet og for å arbeide for økt oppdragsportefølje ikke stimuleres spesielt.

Det vil heller ikke være like lett for departementet eller den poltiske ledelse å bruke instituttet som et redskap i utdanningspolitikken.

På denne bakgrunn har utvalget vurdert andre tilknytningsformer til universitetet og er kommet til at en løsning der NVI knyttes til ALLFORSK kan være en bedre veg å gå for å realisere de oppgaver instituttet etter Stortingets vedtak har i dag. Det betyr at NVI integreres i universitetsmiljøet, men at det ikke direkte innpasses i NTNU.

Fordeler ved en ALLFORSK-tilknytning

Instituttet kan bygge opp en flerfaglig stab. Det vil bli integrert i et større fagmiljø som åpner for faglig samarbeid. Det vil komme inn i et miljø som er bruker- og oppdragsorientert. Det ligger godt til rette for faglig utvekslingsvirksomhet med universitetet ved tilknytning av II-stillinger, innengasjering av vitenskapelig personale som kan arbeide med permisjon fra universitetet, samarbeid om hovedfags- og doktorgradsarbeider m.v. Dersom Stortinget og departementet opprettholder en grunnbevilgning kan det knyttes klare forutsetninger til bevilgningen som er styrende for arbeidet slik at instituttet fortsatt kan være et utdanningspolitisk redskap. Det er viktig å opprettholde grunnbevilgningen siden det i dag ikke finnes andre forskningsmiljøer i Norge som ser på voksenpedagogikk som sitt særskilte satsingsfelt.

Utvalget har sett på organiseringen av Norsk senter for barneforskning og mener at en eventuell innpassing av NVI i ALLFORSK må bygge på de samme premissene.

Utvalget er klar over at det også er ønskelig å få fram et undervisningstilbud i opplæring av voksne. Dette kan skje gjennom å opprette en toppstilling ved NTNU slik Stortinget forutsatte allerede i 1976 og at det opprettes delemner i voksenopplæring ved Pedagogisk institutt. Sammen med en stabil tilknytning av NVI til ALLFORSK vil en da kunne ha et grunnlag for den knutepunktfunksjon Trondheimsmiljøet er tiltenkt. Ved ALLFORSK er det allerede etablert en gruppe for utdanningsforskning. NVI vil bli en verdifull tilvekst til den.

NVI i ALLFORSK

Nedenfor følger en oppsummering av de premisser og vilkår som bør oppfylles i sammenheng med tilknytning til ALLFORSK dersom instituttet skal kunne fylle den rolle Stortinget hadde tiltenkt instituttet og Trondheimsmiljøet kan ta på seg den knutepunktfunksjon som er tiltenkt:

NVI tilsluttes ALLFORSK med

• Eget faglig styre med representanter for brukergrupper, forvaltning, NTNU og de ansatte.

• Egne vedtekter som skal godkjennes av departementet.

• Egen grunnbevilgning direkte fra departementet omtrent på nivå med i dag for å sikre en nasjonal knutepunktfunksjon og en strategisk basis.

• Økonomisk ansvar for egen drift.

Forhold til universitetet

• NVI lokaliseres på Dragvoll.

• Det opprettes en toppstilling ved Pedagogisk institutt evt. med II-tilknytning til NVI.

• Pedagogisk institutt oppretter delemner i voksenpedagogikk.

• Det arbeides for II-stillingstilknytning til NVI for forskere ved andre aktuelle fagmiljø, Sosiologi, økonomi, psykologi, ORAL/ULA.

• Ansatte ved NVI med toppstillingskompetanse knyttes til NTNU i bistilling.

• Samarbeid om hovedfags og doktorgradskandidater.

• Universitetstilsatte oppfordres til å delta i forskningsprosjekt sammen med NVI og kan ellers engasjeres som vegledere av NVI.

Forutsetninger i forhold til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Avtale om fast årlig tilskudd knyttet til ivaretakelse av nasjonalt ansvar og til bestemte funksjoner innen feltet utredning, kompetanseutvikling og dokumentasjon.

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utvikler med basis i sin nye rolle som politisk sekretariat sin rolle som aktiv bruker av instituttets tjenester.

Forutsetninger i forhold til brukersiden

• NVI profilerer seg tydeligere i forhold til kompetanseutviklingsproblematikken i privat og offentlig sektor.

• NVI utvikler en aktiv og markedsorientert oppdragsvirksomhet både på forsknings-, utrednings- og utviklingssiden.

• NVI utvikler brukerorientert kursvirksomhet i samarbeid med NTNUs Senter for etterutdanning.

• Brukersiden utvikler en aktiv brukerrolle i forhold til NVI.

Ved en innpassing i ALLFORSK må en drøfte med de ansatte hvordan de endrede tilsettingsforholdene skal ordnes med hensyn til pensjon m.v.

Eventuell alternativ modell

Siden utvalget ble bedt om å se på innpassing i NTNU og forslaget ovenfor innebærer en noe friere tilknytning, har utvalget også vurdert en eventuell alternativ modell, selv om det er vanskelig å finne en god løsning.

Utvalget ser det slik at det er to grunnenheter i dagens UNIT som kunne være aktuelle samarbeidspartnere: Pedagogisk institutt og Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling. Utvalget mener at en tilknytning til Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling antagelig ville være det beste for å opprettholde noe av den utadrettede profilen.

Utvalget er imidlertid av de grunner som det er gjort rede for ovenfor av den oppfatning at en slik innpassing ikke kan skje uten at en foretar en vesentlig endring av instituttets målsettinger. En innpassing vil bety en mer ensidig vektlegging på undervisning og forskning. Det vil bety en faglig avgrensning og fokusering på pedagogikk og fagdidaktikk. F.eks. vil sosiologiske og økonomiske analyser av voksenopplæringsfeltet komme mer i bakgrunnen. Den utadrettede brukerorienteringen vil ikke kunne markeres på samme måte. Departementet vil heller ikke kunne bruke instituttet som sitt redskap på den måten det kan skje overfor et ALLFORSK-tilknyttet institutt som får vedtekter, budsjett og oppgaver mer direkte fra departementet.

Utvalget vil derfor ikke anbefale en slik innpassing.

Et profesjonsrettet program for lærerutdanning

• NTNU bør opprette et program for lærerutdanning, ledet av et eget programstyre.

  Dette programmet bør ta særlig sikte på:

  Å styrke utdanningstilbudet i teknisk-naturvitenskapelige fag og utvikle teknologiske emner som er velegnet i en lærerutdanningssammenheng. Alle fakulteter ved NTNU bør ha et medansvar for lærerutdanning i større eller mindre grad. Programmet bør ta sikte på å få fram fagtilbud som er særskilt lagt til rette for studenter som har bestemt seg for å bli lærere. Det vil si at fagtilbudene må være planlagt ut fra et lærerutdanningsbehov. Slike emner bør ha en særskilt koding – en L-merking – som identifiserer dem som profesjonsutdanningstilbud.

  Å etablere slike særskilte emner forhindrer ikke at også andre emner kan være velegnet i en lærerutdanningssammenheng, men i motsetning til emnetilbud i de frie studier som ikke er særskilt innrettet mot noe bestemt yrke, skal L-emnene ha en slik innretning.

  For NTNU bør det være et spesielt ansvar å få fram slike emner i teknisk-naturvitenskapelige fag. Høringsuttalelser anbefaler opprettelse av egne skolelaboratorierer i teknisk-naturvitenskapelige fag. Dette bør utredes videre.

  Programmet bør legge stor vekt på å få fram etter- og videreutdanningstilbud som må planlegges sammen med brukerne. Programstyret må også ha ansvar overfor den praktisk-pedagogiske utdanningen ved NTNU.

• Programmet må ha et eget programstyre oppnevnt av Kollegiet med tverrfaglig sammensetning og ekstern brukerrepresentasjon.

  Programmet vil være spesielt siden det vil omfatte alle fakultetene ved NTNU i varierende grad. Ingen fakulteter vil ha noe naturlig hovedansvar. Det faglige ansvaret for elementene i programmet ivaretas på fakultets- og grunnenhetsnivå. Ekstern representasjon er viktig for å få den brukerorientering som er nødvendig.

• Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling må ivareta den praktisk-pedagogiske utdanningen på NTNUs vegne. Utvalget har valgt å foreslå at ALS blir en egen grunnenhet under styret. Utvalget vil peke på at denne løsningen representerer et avvik fra grunnregelen om å legge ansvar for forsknig og undervisning til fakultetene. Dette kan tilsi at løsningen bør vurderes nærmere i lys av de erfaringer som vinnes med denne løsningen.

  Det er viktig at Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling fortsetter arbeidet med å utvide tilbudet for yrkeslærere og at en her legger vekt på å samarbeide med både NTH-miljøer og høgskoler utenfor NTNU. Utvalget mener at Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling også kan få oppgaver knyttet til pedagogisk skolering av NTNU-ansatte.

• NTNU bør vurdere å opprette et eget tilbud for assistanse til studenter med særskilte læringsvansker. Dette bør til en viss grad kunne koordineres med det spesialpedagogiske miljøets faglige profileringer og ellers koordineres med studentenes helsetjeneste.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningen ved UNIT ivaretas i dag av flere enheter, knyttet dels til de to høgskolene, dels organisert gjennom stiftelsene ALLFORSK, SEVU og Sintef. Dette er en aktivitet av tildels betydelig omfang, som etter utvalgets vurdering drives på en profesjonell måte.

Utvalget tilrår at det universitetstilsatte personalet som arbeider med etter- og videreutdanning samles i en egen enhet i universitetsadministrasjonen. Med utgangspunkt i denne bør en arbeide for å utvikle det praktiske samarbeidet, både med hensyn til opplegg, markedsføring og gjennomføring av denne typen aktiviteter.

På tilsvarende måte bør en søke å få til et samarbeid mellom aktivitetene i regi av de tre stiftelsene, med sikte på en framtidig samorganisering.

Det faglige ansvaret for etter- og videreutdanning må fremdeles ligge til de ordinære faglige enheter.

Det bør opprettes et eget utvalg for etter- og videreutdanning ved NTNU, eventuelt samordnet med et sentralt undervisningsutvalg.

Forholdet til forskningsstiftelsene

SINTEF

1. SINTEFs etablering og utvikling

SINTEF ble etablert i 1950 etter et initiativ fra sentrale professorer ved NTH. Hensikten var å bringe NTH aktivt inn i utbyggingen av landets forskningsressurser, samt å stille NTHs forskningspotensiale til disposisjon for norsk næringsliv og forvaltning. Etter at NTNF hadde besluttet å legge sitt forskningsinstitutt for industriell forskning til Oslo var det makt-påliggende å etablere et organ med forskningstyngde i Trondheim. Uten slik forskningstyngde ville det ikke være mulig å opprettholde sivilingeniørutdanning på høyt internasjonalt nivå. Selv om SINTEF er en egen juridisk stiftelse, har hensikten helt fra etableringen vært at SINTEF skal være NTHs organ for oppdragsforskning og derfor eksistere i faglig symbiose med NTH.

I starten var SINTEF en slags oppdragsfordelingssentral. NTHs vitenskapelige personale utførte oppdragsforskningen koordinert av SINTEF. Denne linjen måtte tidlig oppgis, og SINTEF fikk etterhvert en egen stab, både faglig og administrativt. Innflytelsen fra NTH var stor inntil midten av 70-tallet. NTH hadde i denne tiden en-proffesorale institutter med en sterk faglig ledelse, og SINTEF var betydelig mindre enn NTH når det gjaldt antall ansatte.

Fra midten av 70-tallet blir den faglige ledelse ved NTHs institutter endret til en valgt ledelse. Dette medfører sterkere vekt på den enkelte persons mulighet for å drive individuell forskning. Samtidig vokser SINTEF kraftig, og rendyrker en avdelingsstruktur med lokal ledelse. På midten av 80-tallet er antall ansatte i SINTEF omtrent det samme som på NTH. Denne utviklingen reduserte NTHs direkte innflytelse overfor SINTEF, og det oppsto etter hvert diskusjoner om hvordan forholdet mellom NTH og SINTEF kunne forbedres.

På midten av 80-tallet startet NTNF en prosess med sikte på å fristille sine institutter samtidig som de nasjonale hydrodynamiske laboratorier på Tyholt hadde betydelige underskudd. Dette medførte en diskusjon av reorganisering av hele forskningsstrukturen i Trondheim, som førte til at det ble etablert tre forsknings-aksjeselskaper (IKU, Marintek og EFI) som sammen med stiftelsen SINTEF utgjorde SINTEF-gruppen.

Senere er SINTEF etablert i Mo I Rana ved Molab, og fra 01.01. 93 ble Senter for industriforskning i Oslo fusjonert med SINTEF. Dette har gjort SINTEF til en nasjonal institusjon innen teknisk oppdragsforskning i nært samarbeide med NTH og andre institusjoner som resten av Universitetet i Trondheim og Universitetet i Oslo.

SINTEF-gruppen har i dag ca 2100 ansatte og en årsomsetning på ca 1.2 milliarder kr. SINTEF er Europas fjerde største forskningsinstitutt etter Fraunhofer i Tyskland, TNO i Nederland og VTT i Finland. Ca 79 % av omsetningen finansieres av direkte oppdrag for næringsliv og forvaltning. De resterende 21 % er offentlig finansiering gjennom Norges Forskningsråd, i det alt vesentlige prosjektbevilgninger gitt i konkurranse med andre institusjoner og bedrifter. SINTEF yter betydelige FoU-tjenester til SMB-bedriftene, og 60% av prosjektene har en økonomisk ramme under 50.000 kr. Dette utgjør 7% av omsetningen. Samtidig har 5% av prosjektene en økonomisk ramme på over 1 mill. kr, og disse utgjør til sammen 58% av omsetningen.

2. SINTEFs organisasjon og arbeidsmåte

SINTEFs statutter §2 inneholder den såkalte formålsparagrafen. Første ledd lyder:

«SINTEF har som formål å fremme industriell og annen forskning ved NTH og utbygge samarbeidet på dette området mellom NTH og landets nærings- og arbeidsliv samt andre forskningsinstitusjoner.»

Formålsparagrafen kan ikke endres uten samtykke fra NTH. §3 beskriver hvordan samarbeidet skal foregå. Her er blant annet SINTEFs rett til å drive i NTHs lokaler og laboratorier tatt inn, og det er angitt at retningslinjer for omfang av og betingelser for slik virksomhet skal fastsettes av NTH etter forhandlinger med SINTEF.

Det er tegnet en rammeavtale mellom NTH og SINTEF. I denne står blant annet:

«Den (stiftelsen) skal bidra til at forsknings- og utredningsbehov innen den private og offentlige sektor dekkes gjennom innsats fra NTH og SINTEF selv, og fra andre deler av UNIT-miljøet som ønsker å delta i slikt arbeid.»

Videre heter det:

«Det formålsbestemte fellesskap mellom NTH og SINTEF er selve fundamentet for SINTEFs eksistens og virksomhet som forskningsinstitutt, og er sikret gjennom SINTEFs statutter og Høgskolens deltakelse i SINTEFs styrende organer.»

Det finnes også avtaler mellom avdelinger i SINTEF og enkelte institutter ved NTH. Endelig finnes avtaler mellom SINTEF og enkeltpersoner, såkalte rådgiveravtaler.

Til tross for alle disse avtalene er samarbeidet i realiteten bygget på direkte relasjoner og blir gjennomført formelt og uformelt etter prinsipper som ikke nødvendigvis er regulert i avtaler.

SINTEF har et styre bestående av 3 representanter fra næringsliv og forvaltning, 2 fra NTH og 2 fra de ansatte. Styret velges av SINTEFs råd som møtes to ganger i året. Rådet består av 33 representanter, hvorav 11 kommer fra NTH og 2 fra det øvrige UNIT. Rektor ved NTH er rådets ordfører. Foruten å velge styre er rådets viktigste formelle oppgave knyttet til vedtak av statuttene. Uformelt fungerer rådet som et organ som gir innspill til strategiske føringer og utvikling av SINTEF.

Ledelsen ved NTH og SINTEF møtes månedlig, mens formelle og uformelle kontakter er vesentlig hyppigere på fakultets- og instituttnivå, avhengig av hvilken samarbeidsmodell som er valgt. NTHs ledelse og dekaner deltar også i SINTEFs årlige ledersamlinger.

SINTEF -gruppen omfatter 4 forsknings-aksjeselskaper samt Stiftelsen. Stiftelsen er organisert i 2 forskningsselskaper med eget styre og 30 avdelinger. Organisasjonen er for tiden under revurdering og vil trolig omfatte 8-9 operative enheter. SINTEFs organisasjon er markeds- og problemorientert. Kompatibilitet mellom de to organisasjonene er et virkemiddel til å fremme samvirke, og de to organisasjonene bør ha dette i mente i sine organisasjonsprosesser.

3. Samarbeidsmodeller

I en utredning av samvirket mellom NTH og SINTEF fra 1993 ble ulike modeller for samarbeid kartlagt. Det skilles mellom tre modeller:

• Integrert samarbeid

• Ordinært samarbeid

• Laboratoriesamarbeid

Det integrerte samarbeid karakteriseres ved en (de facto) felles ledelse, og ved at NTHs og SINTEFs oppgaver løses i fellesskap. Fellesskapet fremstår som et samlet miljø utad. Det finnes ordninger som ivaretar det økonomiske forhold mellom NTH og SINTEF. En rekke investeringer er felleseie.

Det ordinære samarbeid er karakterisert ved at det ikke er felles ledelse, men at det er etablert samarbeidsordninger mellom to enheter (SINTEF-avdeling og NTH-institutt). I prinsippet kjøper disse tjenester av hverandre. Samarbeidet kan variere og det kan være hensiktsmessig å skille mellom følgende hovedtyper:

• NTH-institutt med dr.ing. og lignende gjennom SINTEF B-ordningen. Oppdragsforskning gjennom SINTEF-enheter (avtalt fast samarbeid).

• NTH-institutt med all eksternt finansiert virksomhet gjennom SINTEF B-ordningen.

• Stort sammensatt NTH-institutt med samarbeid mot en eller flere SINTEF-enheter.

• Stor sammensatt SINTEF-enhet med samarbeid mot flere NTH-institutter.

SINTEF B-ordningen innebærer at SINTEF på vegne av NTH forestår regnskap og tar personalansvar for virksomhet som drives av et NTH-institutt. Denne har tidligere vært mye benyttet for dr.ing-stipendiater, men denne delen er nå overført direkte til NTH etter at kravet til stillingshjemler for stipendiater er bortfalt. I dag benyttes B-ordningen til instituttenes oppdragsforskning og til forvaltning av gavemidler. Videre benyttes den for utveksling av ressurser mellom NTH og SINTEF.

Laboratoriefellesskap innebærer samarbeid om en laboratorieressurs som ivaretar oppgaver både for NTH og SINTEF.

4. Gjensidig nytteverdi for NTH og SINTEF

NTH og SINTEF har et nært samarbeide til gjensidig nytte for hverandre. Dette fremkommer tydelig i den felles samarbeidsvisjonen som lyder:

1. NTH og SINTEF skal være pådriver i den teknologiske utvikling med formål å skape et bedre samfunn, og skal bidra til vårt lands økonomiske verdiskapning basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Miljøet skal utgjøre det nasjonale teknologiske tyngdepunkt og være den fremste bærer av vår teknologiske kultur i vårt land.

2. Samarbeidet med SINTEF skal gi NTH et bedre inngrep med næringsliv og samfunnsliv for øvrig enn det NTH kan oppnå alene.

3. Samarbeid med NTH skal bringe SINTEF i bedre kontakt med den grunnleggende forskning enn det SINTEF kan oppnå alene.

4. Ved å gå sammen om investeringer, skal det være mulig for NTH og SINTEF å anskaffe vitenskapelig utstyr og arealer som partene hver for seg ikke kan frembringe.>»

Dette innebærer blant annet at:

• NTH og SINTEF gjennom strategisk samhandling skal løpende opparbeide og hente inn ny teknologisk kompetanse på internasjonalt nivå for næringsliv og offentlig sektor.

• NTH og SINTEF til sammen skal ha fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse innenfor sentrale fagområder, slik at kontinuitet sikres i læringsmiljøet og den forskning som understøtter denne.

• NTH og SINTEF skal samordne sine kontakter mot det eksterne miljø, både på forskningspolitisk og strategisk nivå.

SINTEF representerer en betydelig forskningsressurs som utvilsomt har styrket NTHs posisjon og som har bidratt til å opprettholde et forskningsmessig fundament som er en betingelse for sivilingeniørutdanning på høyt internasjonalt nivå.

Samarbeidsmodellen er til en viss grad lik den tyske hvor Fraunhofer ofte arbeider integrert med professorene ved tyske tekniske universiteter. I praksis er da samarbeidet som antydet i integrasjonsmodellen foran, og da med professoren som faglig leder både av instituttet og av Fraunhofer-avdelingen.

MIT benytter til dels også samme modell, men dog slik at forskningsvirksomheten skjer direkte ved MIT og ikke gjennom en tilknyttet stiftelse.

Når virksomhet og organisasjon for NTNU skal diskuteres må det tas hensyn til SINTEF som ressurs for oppdragsforskning, og organisasjonen må utformes slik at forskningen ved SINTEF kommer utdanningen til gode og slik at relasjonene til næringsliv og forvaltning ikke svekkes eller gjøres vanskelig.

Nettopp kontakten mellom næringsliv og forvaltning og NTH har vært en viktig del av SINTEF-samarbeidet enten det skjer gjennom det ordinære SINTEF eller via SINTEF B-ordningen. Dette fremkommer tydelig når det observeres at kontakten mellom enkelte av forsknings-aksjeselskapene og NTH ikke er like tett som mellom Stiftelsen SINTEF og NTH.

Gjennom SINTEF er den enkelte professor gitt mulighet for å etablere faggrupper med forskningskompetanse som både kan gjennomføre langsiktig forskning, oppdragsforskning, utdanning, etterutdanning og dr. ing-utdanning. Slike faggrupper kan til en viss grad kompensere for manglende forskningsledelse ved de enkelte institutter, og gir samtidig mulighet for å opprettholde en større faglig bredde i virksomheten samtidig som det er mulig å rendyrke spesialkompetanse i nisjer av betydning for næringslivet gjennom prosjekter.

Den større bredde i virksomheten kommer studentene tilgode gjennom et bredere fagtilbud i fordypningsdelen og tilgang på veiledere med utpreget spesialkompetanse.

SINTEFs virksomhet har medført at fellesskapet har kunnet investere i vitenskapelig utstyr. Dette har vært en medvirkende årsak til at NTH har kunnet opprettholde et rimelig nivå på sine laboratoriefasiliteter og teknisk utstyr på tross av manglende bevilgninger over statsbudsjettet. Det har også vært mulig for NTHs lærerkrefter til å markere seg internasjonalt gjennom foredrag på anerkjente konferanser ved hjelp av reisebevilgninger fra SINTEF. I rekrutteringsøyemed har muligheter for ekstraarbeid i SINTEF vært en medvirkende faktor til å sikre seg lærerkrefter med den beste kompetanse både vitenskapelig og faglig.

Et konkret eksempel på samarbeidet mellom NTH og SINTEF er etablering av felles styrke- og satsningsområder. Etter internasjonal evaluering utpekes slike fagområder som fra både NTH og SINTEF gis ekstra økonomisk støtte over en femårsperiode.

Stiftelser som SINTEF utgjør en av bærebjelkene i den vitenskapelige aktivitet og representerer en betydelig ressurs for universitetet. Når NTNU nå etableres må denne virksomheten sikres til beste for utdanning og forskning ved NTNU på samme måte som det har vært mulig for NTH. Dette kan best skje ved at NTNU som institusjon trer inn i den rolle NTH har hatt i forholdet til SINTEF på alle plan og at SINTEFs statutter justeres i henhold til dette. Dette betyr at det er NTNUs ledelse som må være SINTEFs samarbeids- og avtalepartner, og at NTNUs rektor er ordfører i SINTEFs råd.

NTNU vil være avhengig av tett og god kontakt mot norsk næringsliv og forvaltning. SINTEF kan tjene som et virkemiddel i denne sammenheng, men det må også tas hensyn til at både næringsliv og forvaltning ønsker direkte kontakt til NTNU.

NTNU må selv drive en aktiv forskningspolitikk. Dette innebærer at NTNU må ta stilling til hvordan stiftelser som SINTEF best kan benyttes for å nå NTNUs mål. NTNU må være premissleverandør for virksomheten, og må aktivt involvere seg i styring av SINTEF. SINTEF vil være NTNUs viktigste organ for å drive oppdragsforskning. Styrke- og satsnings-områder representerer fellestiltak av stor betydning.

Selv om SINTEF vil være det viktigste organet for oppdragsforskning, vil en del av NTNUs anvendte forskning gjennomføres utenom SINTEF. Dette må aksepteres, og det må være opp til det lokale miljø (på institutt- eller fakultetsnivå) å avgjøre hvordan oppdragsforskning skal organiseres i eller utenfor SINTEF. Der det samarbeides med SINTEF eller andre stiftelser forutsettes det etablert avtaler på tilsvarende måte som det i dag finnes mellom NTH og SINTEF.

ALLFORSK

1. Etablering og utvikling

Stiftelsen Allmennvitenskapelig Forskning i Trondheim (ALLFORSK) ble opprettet i november 1986 etter initiativ fra Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) ved Universitetet i Trondheim, som en stiftelse etter modell av SINTEF for å koordinere oppdragsrettet eksternvirksomhet knyttet til AVH.

Vedtektene sier følgende om stiftelsens formål:

«Stiftelsen er allmennyttig og har til formål å drive forskning og undervisning, herunder anvendt og grunnrettet forskning innenfor allmennvitenskapelige og tilhørende fagområder, samt å bygge ut samarbeidet innen anvendt forskning og grunnforskning mellom Universitetet i Trondheim, Den allmennvitenskapelige høgskolen, og landets nærings- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og undervisning.»

ALLFORSK har idag i overkant av 100 ansatte fordelt på 7 fagavdelinger og administrasjon. Omsetningen i 1994 var på ca. 45 mill. kr. Oppdragsgiverne er primært forskningsråd, departement og offentlige etater.

2. ALLFORSKs organisasjon

Rådet er ALLFORSKs øverste organ og oppnevnes av Høgskolestyret ved AVH. Rådet består av 6 representanter fra AVH, 4 represententer fra næringsliv og forvaltning og 3 representanter fra de ansatte og 1 studentrepresentant. Rådets viktigste formelle oppgaver er knyttet til fastsettelse av vedtekter for stiftelsen, godkjenning av regnskap og årsberetning, samt oppnevning av styret.

Styret består av 2 representanter fra AVH, 2 representanter fra næringsliv og forvaltning og 2 representanter fra de ansatte. ALLFORSKs styre er juridisk og økonomisk ansvarlig for den samlede virksomheten.

3. Forholdet til UNIT/AVH

Samarbeidet mellom AVH og ALLFORSK er regulert i en rammeavtale, som er godkjent av KUF. Med grunnlag i rammeavtalen er det så utarbeidet egne avtaler som regulerer deler av samarbeidet, så som oppgjør og pris på tjenester mellom de to institusjonene og fastsettelse av husleie. Samarbeid på fakultets- og instituttnivå kan avtales med grunnlag i de overordnede avtaler.

ALLFORSK skal være et supplement til universitetets virksomhet. Aktiviteten er i hovedsak temaorientert og tverrfaglig, rettet mot behov i samfunnet omkring oss. Innen AVHs fagområder administrerer ALLFORSK idag også eksterne prosjekter direkte for universitetsansatte. Plasseringen i tilknytning til universitetet og en tett faglig forankring til instituttene sikrer at ALLFORSKs forskningsprosjekt holder faglig høy kvalitet og sikrer et godt samspill mellom anvendt forskning og grunnforskning. For universitetet vil samarbeidet med ALLFORSK være et bidrag til formidlingen av universitetets kunnskapsbase til omverdenen, et tilbud om profesjonell håndtering av oppdragsforskningsprosjekter og gir samtidig en mulighet for å opprettholde en større faglig bredde enn universitetet alene. Dette vil bl.a. komme studentene tilgode gjennom veiledning på hovedfags- og doktorgradsnivå.

Ved etableringen av NTNU, bør NTNU tre inn i den rolle AVH har hatt i forholdet til ALLFORSK på alle plan. ALLFORSKs vedtekter må justeres i henhold til dette.

Konsentrasjon til færre campuser

For å få overgangen til NTNU til å lykkes, må universitetet benytte seg av et sett av virkemidler hvorav ny fag- og avdelingsstruktur bare er ett. Utvalget har fremhevet betydningen av å stimulere til tverrfaglighet i forskning og anvist noen konkrete virkemidler. Likeledes har utvalget lagt vekt på at det i organiseringen av studietilbudene må gjøres håndgrep for å stimulere utviklingen i riktig retning. Utvalget har også sagt at budsjettstyringen må være bevisst og at det må utvikles tydelige budsjettmodeller ( kapittel 6).

Lokalisering, er også et viktig virkemiddel universitetsledelsen kan benytte seg av. Utvalget har i oversiktene i kapittel 4 vist at UNIT i dag befinner seg svært mange steder i Trondheim. Stortinget har allerede gitt sin prinsipielle tilslutning til bygging av et nytt realfagsbygg på Gløshaugen.

Utvalget tror det kan få avgjørende betydning for integrasjonsprosessen at NTNU får sitt realfagsbygg i nær framtid. På samme måte vil det være sterkt ønskelig at restmiljøene fra Lade og Rosenborg som ikke skal til Gløshaugen, kan få plass på Dragvoll, eller nær beslektede fagmiljøer andre steder.

Utvalget tror ikke det er avgjørende at et fakultet har alle sine enheter innenfor et geografisk avgrenset og samlet område. Men i en periode der det skal utvikles nye relasjoner og formes en ny identitet, vil lokalisering få en spesiell betydning.

Universitetsbiblioteket

Utvalget har registrert at Kollegiet har gjort vedtak om å samle de tre bibliotekene til ett. Administrativ samordning betyr ikke nødvendigvis geografisk samordning. Utvalget har imidlertid registrert at Universitetsbiblioteket ved Museet som AVHs hovedbibliotek i dag, har mange av sine tjenester og samlinger i sentrum. Det er sannsynligvis ikke den mest produktive løsningen.

Makrobildet: styrbarhet og kostnadseffektivitet

NTNU har i dag 15 fakulteter. Utvalgets forslag til avdelingsinndeling gir til sammen 11 fakulteter (mindretallets forslag gir 10). Utvalget har i tillegg anvist innpasning av 3 nye enheter i NTNU.

Selv om utvalgets forslag innebærer en reduksjon i antall fakulteter, vil NTNU etter utvalgets forslag være inndelt i flere fakulteter enn det en finner ved de andre norske universitetene (UiB og i UiTØ har i dag begge 8 fakulteter eller tilsvarende enheter, UiO har 7, men får 8 fra årsskiftet).

Det er to forhold som gjør at utvalget ikke har funnet det hensiktsmessig å gå lenger i retning av sammenslåinger. Det ene er at NTNU på en annen måte enn noe annet norsk universitet kombinerer teknologiske og helsefaglige profesjonsutdanninger – orientert mot distinkte sektorer eller brukergrupper – med allmennfaglige utdanninger som tradisjonelt har en sterkere disiplinforankring. Denne kombinasjonen av profesjonsutdanninger og allmennfaglige utdanninger bør også gjenspeiles i fakultetsinndelingen. Det ville være verken faglig veloverveid eller i godt samsvar med ideen bak NTNU å subsumere f.eks. basal naturvitenskap, medisin og samfunnsfag under et sett teknologifakulteter. Det motsatte ville åpenbart være enda mer problematisk.

Den andre hovedgrunnen til at mer vidtgående sammenslåinger ikke foreslås er at den kanskje mest nærliggende av dem alle – etablering av ett stort fakultet bygget opp rundt gradene siv.ing. og dr.ing. – ville fremstå som et forsøk på å omgå Stortingets vedtak om å avvikle både NTH og AVH som organisatoriske enheter. Respekt for Stortingets vedtak må tilsi at disse enhetene skal opphøre ikke bare i navnet, men også i gavnet. Nå kunne en riktignok tenke seg et samlet teknologifakultet av mindre omfang, hvor flere basisfaglige miljøer ble overført til andre fakulteter. Selv om et mindretall i utvalget ikke vil avvise en slik løsning, har ingen av utvalgets medlemmer funnet tungtveiende grunner til å foreslå den. Gitt at en løsning med ett teknologifakultet ikke er aktuell, synes det rimelig å søke etter en inndeling som kan (a) samorganisere parallelle og nært beslektede fagmiljøer, (b) gi en hensiktsmessig forvaltning av (andre) grader og studieprogrammer, og (c) kan representere naturlige kontaktpunkter for viktige brukergrupper (det siste gjelder først og fremst for profesjonsutdanningene).

Fakultetenes antall og størrelse har betydning for arbeidsdelingen mellom det sentrale nivå og fakultetsnivået. Mest åpenbar er denne sammenhengen hva gjelder ivaretakelsen av administrative oppgaver. Hovedregelen må være at dess flere og mindre fakulteter, dess mer av forvaltningsoppgavene må ivaretas enten på nivå I eller gjennom etablering av felles sekretariatstjenester for to eller flere fakulteter. Sistnevnte løsning er kjent fra bl.a. UiO. Flere av de fakulteter som er foreslått ovenfor vil være for små til at utstrakt desentralisering av administrative oppgaver som bl.a. personal- og økonomiforvaltning vil gi kostnadseffektiv forvaltning. Utvalgets forslag forutsetter derfor at mange av de administrative oppgaver som innenfor UNIT har vært ivaretatt på høgskolenivå, særlig innenfor NTH, forankres på sentralt nivå, eller at det etableres felles sekretariatstjenester hvor de minste fakultetene kan gå sammen med ett eller flere andre. Dagens UNIT har erfaringer med ulike grader av desentralisering. Under henvisning til at fordelingen av administrative oppgaver mellom nivåene er gjenstand for en egen utredning innenfor UNIT selv, går utvalget ikke lenger i retning av å spesifisere løsninger i denne innstillingen.

Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor, har utvalget lagt avgjørende vekt på å finne frem til en fakultetsinndeling som gir hensiktsmessige enheter ut fra de oppgaver fakultetene selv skal ivareta. Som påpekt i kap 6.2, kan et slikt perspektiv gi en inndeling som ikke like godt ivaretar viktige makrohensyn som kostnadseffektiv bruk av ressurser, styrbarhet m.v. Fakultetsinndelingen bør også vurderes i relasjon til dens betydning for sammensetningen av sentrale styringsorganer og utvalg. På denne bakgrunn finner utvalget det riktig å minne om at det i drøftingen av de ulike fagområder har vurdert inngående enkelte alternative løsninger som ville redusere antall fakulteter. Disse alternativene er:

• sammenslåing av Fakultet for bygningsingeniørfag med Fakultet for arkitektur

• sammenslåing av hoveddelen av det nåværende Fakultet for berg-, petroleum og metallurgifag med Fakultetet for bygningsingeniørfag

• sammenslåing av fakultetene for maskinteknikk og marin teknikk.

I tillegg har et mindretall foreslått etablering av ett stort realfagsfakultet, bestående av fakultetet for matematikk, fysikk og informatikk samt fakultet for kjemi, kjemiteknikk og biologi.

Utvalget har konkludert at det knapt er faglige fordeler å hente i å slå et av de små fakultetene (arkitektur, berg m.v., marin teknikk) sammen med et av de faglig beslektede og større fakultetene (hhv. bygningsingeniørfag og maskinteknikk). Begrunnelsen for å gå nærmere inn på disse alternativene må etter utvalgets vurdering derfor i det vesentlige være knyttet til administrativ kostnadseffektivitet og/eller et ønske om å redusere den tallmessige overvekt av fakulteter med tilknytning til teknisk-naturvitenskapelige fag. Til det første hensynet vil utvalget bemerke at den administrative rasjonaliseringsgevinst i beste fall er ganske marginal. Utvalget minner i denne sammenheng om at den inndeling som er foreslått svarer godt til inndelingen i studieprogrammer, og at arkitektutdanningen i tillegg leder til en egen grad. Som nevnt kap. 6.2. finner utvalget at hensyn til likhet i fakultetsstørrelse eller balanse mellom ulike fagområder med hensyn til antall fakulteter prinsipielt må være underordnet faglige og funksjonelle kriterier. Selv om utvalget ikke har avgjørende innvendinger mot disse sammenslåingene, finner utvalget ut fra en samlet vurdering hvor også relevante makrohensyn er tatt i betraktning å bli stående ved det forslag til inndeling som er skissert i tidligere deler av dette kapitlet.