3 Drøfting av mandatet og oppgaven

Mandatet er relativt presist med hensyn til hvilke problemstillinger søm ønskes behandlet. Samtidig er det meget omfattende og utvalget har fått svært kort tid til arbeidet. Det ligger derfor klare begrensninger med hensyn til hvor detaljert utvalget kan gå inn på de enkelte punkter. På flere områder vil det også være slik at utvalget mer kommer med forslag, eksempler og antydninger om i hvilke retninger universitetet bør utvikle seg. Det vil si at at det må være NTNU selv gjennom sine egne styringsorganer som må arbeide videre med konkretiseringer og beslutninger.

I tillegg til mandatet oppfatter utvalget det også slik at det må forholde seg til noen gitte forutsetninger. Først og fremst gjelder det den nye universitetsloven og stortingsbehandlingen av den, men også andre offentlige dokumenter som trekker opp den mer generelle utdannings- og forskningspolitikken.

3.1 Forholdet til Lov om universiteteter og høgskoler og Stortingets behandling

Utvalget tolker mandatet sitt slik at alle forslag må ligge innenfor den nye lovens rammer. Det er kommet forslag om at et flertall av styrerepresentantene skulle være eksterne. Det vil i så fall avvike fra lovens hovedbestemmelser. Utvalget har vært opptatt av utadrettet kontakt og ekstern representasjon i NTNUs organer, men har ikke gjennomført detaljerte drøftinger om dette. Navnet på universitetet er heller ikke drøftet.

I forståelsen av loven og mandatet har utvalget benyttet seg av både Stortingets kommentarer, særlig slik det kommer til uttrykk i den samlede komiteens eller flertallsmerknadene i Innst O. nr. 40. Også statsrådens innlegg i Stortinget under debatten har vært brukt. Statsrådens innlegg hjelper til med å avklare hvordan en skal forstå hva det betyr at universitetet skal ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, samtidig som det skal være et universitet med relativt stor faglig bredde og der en må ta vare på studentenes rett til frie fagvalg og de ansattes faglige frihet i undervisning og forskning. Stortingets merknader og statsrådens innlegg har også hatt betydning for utvalgets drøftinger av viktige spørsmål knyttet til tverrfaglighet, samarbeid mellom fag og hva det betyr for fag som ikke ligger innenfor den indre kjerne av teknisk-naturvitenskapelige fag at universitetet skal ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Dette kommer utvalget tilbake til i kapittel 5.

3.2 Andre offentlige dokumenter og bakgrunnsmateriale fra UNIT

Også andre offentlige dokumenter danner bakgrunn for NTNUs videre utvikling, nye satsingsområder, hvordan utdanningen og forskningen skal tilpasse seg og organiseres for å dekke nye behov. I kapittel 5 nevnes noen av dokumentene. I dokumentlisten har utvalget også tatt med de viktigste. Utvalget har forstått sin rolle slik at det først og fremst må forsøke å sette de forslag som er kommet fram under prosessen og tidligere, inn i en konsistent sammenheng med de mer generelle betraktninger omkring NTNUs profil og oppgaver slik Stortinget har uttrykt det under behandlingen av loven og slik at det blir forenlig med den offentlige utdannings- og forskningspolitikken.

Utvalget har ikke sett det som sin oppgave å foreta en gjennomgripende vurdering av NTNUs strategi de kommende årene. Det må bli et ansvar for styringsorganene. På den annen side må det kanskje sies at utvalget registrerte da det begynte sitt arbeid at UNITs dokumenter manglet de mer sammenfattende strategiske vurderinger om den videre utvikling. Derfor er det under prosessen lagt vekt på å få fram mer konkrete ideer om satsingsfelter både fra UNIT selv og fra brukersiden. Utvalget trekker inn mye av dette stoffet, men det er åpenbart at NTNU bør legge adskillig vekt på strategiarbeidet når institusjonen kommer i virksomhet i 1996.

Utvalget har først og fremst konsentrert seg om de fagområdene som hører inn under hovedprofilen. Utvalget har brukt relativt mye tid på drøfting av samordning av teknologisk orienterte fag og på forholdet mellom anvendte fag og basalfag. Utvalget har også vært opptatt av hvordan det kan bli et økende samvirke, en kryssbefruktningsprosess mellom teknisk-naturvitenskapelige fag og humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Utvalget har brukt adskillig mindre tid på å drøfte utviklingen av samfunnsfag og humanistiske fag mer spesielt.

3.3 Forholdet til charterkonkurransen

Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet utlyste i mai en konkurranse om NTNUs charter. Utvalget ble bedt om å sørge for bedømmelse. Utvalget har oppnevnt en jury som legger fram en egen vurdering. Utvalget har ønsket å benytte seg av forslagene, men har ikke følt seg bundet av at det må tilpasse sine vurderinger til det forslag som eventuelt måtte bli valgt. Arbeidsprosessen har mer vært slik at utvalgets foreløpige drøftinger har hatt en viss innvirkning på juryens bedømmelse, og jurymedlemmmene har sett etter charter-forslag som kan være til hjelp for utvalget. Juryens endelige bedømming foreligger dessuten ikke før utvalget avslutter sitt arbeid med innstillingen.

3.4 Administrasjonsordningen og spørsmål om studentvelferd

Samtidig med at utvalget ble oppnevnt sendte Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet en anmodning til UNIT om at universitetet selv utredet hvordan administrasjonen skulle organiseres i NTNU. Universitetet har oppnevnt et eget administrasjonsutvalg som arbeider med dette. Det er klare berøringspunkter mellom utvalgets arbeid og administrasjonsutvalgets. Administrasjonen må organisere seg slik at den på best mulig måte er tilpasset de oppgaver institusjonen skal ha. F.eks. vil blant annet den avdelingsstruktur en kommer fram til og konklusjoner om hvordan grader og utdanningsprogrammer skal organiseres og forvaltes få konsekvenser for hvordan administrasjonen må organisere sitt arbeid. Det har derfor vært kontakt mellom utvalget og administrasjonsutvalget underveis. Utvalget kommer i sine vurderinger med en del synspunkter og forslag som har konsekvenser for administrasjonsordningen. Det må likevel bli NTNU selv som i samråd med departementet beslutter hvordan administrasjonsordningen skal utformes. Utvalget har først og fremst konsentrert seg om den faglige organiseringen slik mandatet sier.

Utvalget har ikke sett det som sin oppgave å se på spørsmål knyttet til studentvelferd.

3.5 Økonomi

Utvalget skal utrede de økonomiske konsekvenser av sine forslag og legge fram minst et forslag som kan gjennomføres innen rammen av nåværende ressurser. Dette er et vanskelig punkt å håndtere av flere grunner. For det første ligger det i sakens natur at når Stortinget vedtar å opprette et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, må det innebære en særskilt satsing innenfor kostnadskrevende tekniske og naturvitenskapelige fag, særlig dersom en ønsker at det nye universitetet skal holde topp nasjonal og høy internasjonal standard. Med den svært korte fristen utvalget har hatt, sier det seg også selv at utvalget ikke har hatt mulighet til å foreta nøyaktige kostnadsberegninger knyttet til forslagene. Utvalget har likevel foretatt en del vurderinger og mener at de organisatoriske forslag som fremmes kan komme til å innebære et økonomisk effektiviseringspotensiale. Ellers regner utvalget med at spørsmålet om økonomi må følges opp i den årlige budsjettbehandlingen både ved universitetet og i Stortinget.

3.6 Tidsplan

Utvalget har gått ut fra at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet formelt skal tre i funksjon fra 1. januar 1996. På denne datoen bør den avdelings- og fagstrukturen som departementet skal vedta, være besluttet. Den konkrete implementering og tilpassing av fag- og administrasjonsstrukturen må imidlertid kunne skje etter 1. januar. Utvalget er kjent med at det planlegges valg på rektor, prorektor og nytt styre i slutten av vårsemesteret og at valg til andre organer må skje etter det.

En slik fremdriftsplan vil gi rom for en kort høringsrunde etter at utvalget har levert sin innstilling, før departementet fatter sine beslutninger om ny avdelingsinndeling.