4 Beskrivelse av dagens situasjon

4.1 Kort institusjonshistorie

Universitetet i Trondheim ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1968. Ved opprettelsen ble tre tidligere selvstendige institusjoner innlemmet i det nyopprettede universitetet: Norges lærerhøgskole, Norges tekniske høgskole og Det Kongelige norske videnskabers selskab, Museet.

Norges tekniske høgskole ble opprettet av Stortinget i 1910. Den bygget mye på Trondhjems tekniske læreanstalt fra 1870, som fra 1890 var utvidet til en 4-årig skole etter tysk mønster. Fra 1910 skulle skolen utdanne sivilingeniører og arkitekter.

Det var dermed tre institusjoner med nokså ulik bakgrunn, oppgaver og tradisjoner som ble samlet. Dette har antagelig bydd på både fordeler og ulemper. Det har vist seg vanskelig å finne fram til en samlende identitet for det nye universitetet. De tre institusjonene har stort sett fortsatt i de spor som var trukket opp ved sammenslåingen. Utviklingen har vært betydelig. Veksten har som ved de andre universitetene og høgskolene kommet i to bølger. Den første varte fra begynnelsen av 60-tallet til midten av 70-tallet, den andre kom for alvor fra slutten av 80-tallet og har vart fram til i dag.

Det kan være naturlig at en ser litt på bakgrunnen for de tre institusjonene for å få et bedre grunnlag for å forstå de tradisjoner de tre delenhetene representerer og som det nye NTNU skal bygge på. Tradisjoner med mange muligheter, men som samtidig er ulike og som nå skal flettes tettere sammen.

4.1.1 Det Kgl Norske Videnskabers Selskab

(Kort historikk utarbeidet av Karl Sognnes, Vitenskapsmuseet.)

Selskapet ble stiftet i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schønning og etatsråd Peter Frederik Suhm som Det Trondhjemske Selskab. Det fikk kongelig stadfesting 17. juli 1767 under navnet Det Kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS).

Selskapet utgir vitenskapelige skrifter og forhandlinger og deler ut Gunnerusmedaljen. Museet har som formål å drive museal virksomhet, dokumentasjon og forskning. Fra 1968 ble museet en del av Universitetet i Trondheim og Museets bibliotek ble universitetsbibliotek først og fremst for de fagene som er organisert under Den allmennvitenskapelige høgskolen. Ved innlemmelsen i universitetet ble det inngått en avtale mellom stiftelsen og staten.

Ved stiftelsen hadde selskapet medlemmer fra hele landet og samlet således hele Norges stand av vitenskapelig skolerte og interesserte menn. Hovedtyngden av medlemmene kom imidlertid fra Trondheim, som på den tiden hadde Norges ledende vitenskapelige miljø med medlemmer som bl.a. sto i nær kontakt med Carl von Linné i Sverige.

De første tiårene var preget av aktivt innsamlingsarbeid fra medlemmenes side, først og fremst Gunnerus, som drev naturvitenskapelige studier i tillegg til innsamling av historisk og etnografisk (eskimoisk) materiale og Schønning, som drev historiske og etnologiske studier. I tillegg til det rent vitenskapelige la selskapet stor vekt på å støtte opp om utvikling av nye produksjonsmidler i landbruk og husholdning og delte ut premier for å støtte opp om dette arbeidet.

Selskapet hadde som sitt hovedmål å få opprettet et eget norsk universitet, vel med sete i Trondheim. Da det Det Kgl. Frederiks Universitet ble opprettet i Christiania, ble det diskutert hvorvidt selskapet også skulle flyttes dit. Man valgte imidlertid å la selskapets og dets etter hvert betydelige samlinger bli værende i Trondheim.

I første halvdel av 1800-tallet var medlemmene mindre aktive som forskere. Selskapet spilte likevel en viktig rolle for forskning og kulturliv. Ved hjelp av sine relativt store fonds kunne det støtte opp under en rekke unge, begavede forskere. Således fikk f.eks. N. H. Abel støtte til sin matematiske forskning, P. Chr. Asbjørnsen (den senere eventyrsamleren) til biologiske studier og A. Lange til studier av middelalderens klostervesen i Norge. Den nyttige virksomheten ble etter hvert overtatt av Selskabet for Norges Vel.

Innsamling av naturhistoriske og kulturhistoriske data og objekter fortsatte fram gjennom 1800-tallet og ved midten av århundret var selskapets samlinger blitt så omfattende at det måtte ansettes eget personale til å ta vare på i første omgang det biologiske materialet, som på denne tiden vesentlig besto av zoologiske preparater, seinere også det kulturhistoriske (vesentlig arkeologiske) materialet.

Planer for å utvikle selskapets samlinger til et vitenskapelig museum, fikk en stadig mer konkret form, og omkring 1870 foregikk en omfattende debatt omkring selve museumstanken og hvorvidt museet kun skulle være en publikumsutstilling eller også selv drive aktivt innsamlingsarbeid på vitenskapelig grunnlag. Enden på denne debatten ble at museet skulle drives som en aktiv vitenskapelig institusjon, og det vitenskapelige museum har hele tiden siden vært grunnnlaget for museets eksistens. I kjølvannet av denne debatten fikk flere av samlingene egne bestyrere, som var høyt kvalifiserte forskere innen sine felt. Analogt med Bergens Museum ble DKNVS i denne tiden i praksis en forening som primært støttet opp om museale aktiviteter foruten selskapets bibliotek. Den museale virksomheten fortsatte jevnt hele tiden siden, med en viss ekspansjon fram gjennom mellomkrigstiden, men særlig etter 1950. Etter opprettelsen av Trondhjems biologiske stasjon var det hele tiden et nært samarbeid mellom denne og DKNVS museet, og en av museets konservatorer var bestyrer ved stasjonen. Dette førte i sin tur til at stasjonen ble lagt inn under museet som en egen avdeling.

I 1926 ble Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab delt i to, museum og akademi. I 1951 ble museet (inkludert biblioteket) omgjort til egen stiftelse som forvaltet selskapets bygninger, eiendeler og samlinger. DKNVS som museumsforening fortsatte som DKNVS Museets venneforening, mens det ble skapt en ny akademidel med begrenset antall medlemmer fordelt på to klasser, den humanistiske klasse og den naturvitenskapelige klasse.

4.1.2 Norges tekniske høgskole

(Sammendrag av artikkel i NTHs årsberetning 84-85 av Tore J. Hanisch og Even Lange, samt jubileumsskrift for Bergstuderendes forenings 75-års jubileum 1989).

Starten på ingeniørutdannelsen i Norge kan henføres til begynnelsen av 1700-tallet da det ble foreslått å starte opp en formell utdannelse av bergoffiserer eller bergbetjenter som de ble kalt – forløperne til dagens bergingeniører. Ved Sølvverket på Kongsberg hadde man fått i stand en lærling-ordning som ga vordende bergbetjenter det nødvendige grunnlag for senere å kunne tre inn i ledende stillinger ved verket. Ved Røros Kobbergruver hadde man en lignende ordning.

Bergseminaret på Kongsberg ble opprettet 19. september 1757, og undervisningen fikk dermed et mer formelt preg. Som egen undervisningsanstalt for Bergvitenskap er Bergseminaret det eldste man kjenner i Europa. Helt fra opprettelsen av Bergseminaret hadde man betraktet denne læreanstalten som en kompensasjon for et norsk universitet. I diskusjonen om opprettelsen av det første universitetet i Norge, var Kongsberg aktuell universitetsby, med Bergseminaret som et viktig element ved universitetet. Ved opprettelsen av Universitetet i Christiania, ble i praksis Bergseminaret nedlagt på Kongsberg og undervisningen flyttet til universitetet.

Bergstudiet ved universitetet hadde en kraftig oppsving i begynnelsen av 1900-tallet. I forbindelse med planene om opprettelse av NTH, ble det av departementet satt ned en komite for å vurdere Bergstudiets plassering. Denne konkluderte med at det måtte flyttes fra universitetet til NTH.

Høsten 1910 begynte undervisningen ved NTH, og man kan dermed trekke røttene tilbake til Bergseminaret på Kongsberg i 1757. Ved NTH markerer man 200-års jubileet i 1957.

I sin tale ved åpningen av NTH i 1910 sa kong Haakon at han var kommet for å feire at en landssak av største betydning endelig var realisert. Kongen understreket de mange års forberedelser og store ofre som lå bak. Under den etterfølgende supeen i Stiftsgården takket han de slekter og menn der har virket og talt for Høiskolens sak. Saken hadde tatt tid og Norge fikk relativt sent sin tekniske høyskole. Sverige og Danmark hadde fått sine polytekniske høyskoler allerede på 1820-tallet omtrent samtidig med en rekke andre europeiske land. Helt fra midten av 1830-tallet var det fremmet forslag, men de ble hver gang nedstemt av et sparepolitisk og industriskeptisk Storting. På 1870-tallet ble det riktignok opprettet tekniske læreanstalter både i Trondhjem, Kristiania og Bergen, men disse var langt mer beskjedne enn de gode skolene ellers i Europa. Forskjellen ble større da særlig tysktalende land økte spesialiseringen og styrket teorigrunnlaget og krevde artium som grunnlag. Skjønt mange nordmenn også reiste utenlands for å lære, led norske ingeniører av mangel på kunnskap – volt og ohm var det rene gresk for dem, het det i en senere beretning.

Skolen ble opprettet i 1910. Når den ikke kom før, skyldes det hovedsakelig to forhold: Kravet om artium som opptaksgrunnlag og lokaliseringsspørsmålet. Artiumsstriden hang sammen med bøndenes og byborgernes strid med embetsmannsklassen. I lokaliseringsdebatten hevdet mange at høyskolen måtte ligge nær Kristiania der industrien lå. Men som da Norges lærerhøgskole ble opprettet 12 år senere, var det distriktsrepresentantene som vant.

Mange mente at lokalisering til Trondhjem ville bli en katastrofe, lite kontakt med industri og antatte vansker med å rekruttere lærere, men de dystre spådommene slo ikke til. I årene fram til 1914 og under krigskonjunkturene som fulgte vokste og blomstret skolen. Det ble populært å studere ved NTH, og Stortinget bevilget hvert år penger til nye stillinger, bygninger, laboratorier og utstyr. I mellomkrigstiden ble forholdene anderledes og blant annet slo konkurransen fra Kristiania inn på oppdragsområdet. Statsfinansene var også svakere, veksten stoppet opp, i tillegg fikk høyskolen problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Periodevis kunne ca. 1/3 av de 30 professoratene stå ledige.

Fra starten skulle skolen ha en dobbelt funksjon: Den skulle utdanne ingeniører. I tillegg la rektor Sem Sæland i sin første immatrikuleringstale til studentene i 1910 vekt på at man ikke kunne nøye seg med at leve bare paa de smuler som falder av de store kulturlands læreseter eller siver ut fra de store verdensfirmaers verksteder. NTH måtte selv finde nye kjendsgjerninger og nye anvendelser av gamle love. Slik finner en kimen til en vitenskapelig fundert utdanningsinstitusjon alt fra starten. For høyskolen skulle dette likevel bli en vanskelig oppgave siden det langt fra ble flust med midler til anvendt forskning.

NTH-ingeniørene fikk tidlig godt ord på seg både i Norge og utlandet. Og da depresjonen satte inn i mellomkrigstiden og også truet sivilingeniørene med arbeidsløshet, dro mange av dem til utlandet, til USA, Argentina, Sør-Afrika og Persia. Størst utvandring var det blant byggingeniørene, og bygningsingeniøravdelingen fikk en periode tilnavnet Den norske Amerikalinje.

Forholdet mellom teori og praksis i opplæringen har vært drøftet fra starten. Teknisk Ukeblad beskyldte de syv første professorene for å være en samling teoretikere av reneste vand. Men skolen holdt fast ved at teori var nødvendig for å kunne bruke kunnskaper på nye områder. I mellomkrigstiden dukket et nytt tema fra USA opp som fremdeles har relevans. Samfunnet endret seg og krevde ny kunnskap. Nå var det ikke så mye bruk for basiskunnskap i teknisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag. Grunnlagsproblemene var stort sett løst, nå måtte det legges vekt på drift, organisasjon og økonomi. NTHs første professorat i maskinteknisk fabrikkdrift kom i 1921. Riktignok sto det ledig til 1936.

Den annen verdenskrig førte til en kraftig stimulans til teknisk og industriell forskning. Stortinget vedtok en omfattende utbyggingsplan for NTH og tok sikte på en radikal styrking av teknisk forskning. Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd ble grunnlaget for et system av nye institutter. For NTH førte dette til bekymring fordi en fryktet for skolens rolle i forskningen. Sporene fra mellomkrigstiden skremte også. Løsningen ble etableringen av SINTEF. Stiftelsen ble opprettet i begynnelsen av 50-årene, og hovedformålet var å formidle bearbeidelsen av forskningsoppdrag for industri og næringsliv ved hjelp av Høgskolens personale, laboratorier og instrumentutstyr. Samtidig så en nødvendigheten av å styrke høgskolens laboratorier og utstyr.

50- og 60-tallet var en periode med sterk vekst. Profilen dreide også. Tidligere var det kontinentet og Tyskland som var mønsteret. Nå dreide interessen i anglo-amerikansk retning. Undervisningen ble også lagt om. Fra før var det lagt vekt på teoretisk basisutdanning i matematisk-naturvitenskapelige fag. I annen avdeling hadde skolen lagt opp til et hovedfag og flere bifag ut fra et polyteknisk ideal. Ingeniøren måtte være fortrolig med alle ingeniørområdene. Det teoretiske grunnlaget ble beholdt og forsterket. I annen avdeling kom nå spesialiseringen, samtidig som det ble lagt vekt på å styrke forbindelsen mellom teorifagene og de tekniske fagene. Det var egentlig først i denne perioden høyskolen greide å realisere den opprinnelige målsettingen om å utdanne ingeniører på vitenskapelig grunnlag og samtidig drive teknisk forskning til nytte for industri og samfunn.

4.1.3 Norges lærerhøgskole

(Opplysninger hentet fra Akademi og seminar, Norges lærerhøgskole 1922-1982, av Anders Kirkhusmo.)

Opprettelsen av Norges lærerhøgskole skjedde ved Stortingsvedtak 1. juni 1922. I 1984 skiftet lærerhøgskolen navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen. Opprettelsen av lærerhøgskolen kom etter lange forutgående diskusjoner både i Stortinget og utenfor. I 1920 ble det som en følge av diskusjonene opprettet en Lærerutdanningskomite som leverte en delt innstilling i mars 1921. Anders Kirkhusmo beskriver dette i sin bok Akademi og seminar, Norges lærerhøgskole 1922-82. Tittelen Akademi og seminar, forteller ikke bare noe om hovedfrontene i diskusjonen omkring opprettelsen, men peker også på et diskusjonstema og til en viss grad en indre motsetning som har preget lærerhøgskolens utvikling helt fram til i dag. Også ved overgangen til NTNU må en ta standpunkt til både hvordan den frie akademiske fagtradisjonen og den mer profesjonsorienterte lærerutdanningsoppgaven skal ivaretas.

Enkelt sagt hadde man i diskusjonen omkring opprettelsen på den ene side talsmenn for at det måtte bygges ut en tyngre lærerutdanning, der en særlig innenfor videreutdanningen skulle legge vekt på faglig grunnlagsproblematikk og vitenskapelig tenkemåte, altså en utdanning inspirert av universitetenes akademiske arbeidsform. På den annen side sto en mer ideologisk orientert retning med røtter i folkehøgskoletanken og seminarene som mer ønsket seg et bredere og gjerne praktisk-metodisk orientert etterutdanningsprogram knyttet til lærerhøgskolen. Da skolen ble opprettet, kunne det se ut til at det helst var den siste linjen som hadde seiret i og med at skolen kom til å tilby eksamensfrie ettårige etterutdanningskurs der studentene valgte flere fag og gjerne både humanistiske fag og realfag. Bare pedagogikk var obligatorisk. På den annen side ble det helt fra starten av knyttet tre betydningsfulle fagpersoner til Lærerhøgskolen: Professor Ragnvald Iversen i norsk, professor Søren Andreas Nordeide i pedagogikk og dosent Arne Bergsgård i historie. Disse tre la fra første dag et grunnlag for den faglige utvikling som førte fram til at Norges lærerhøgskole i 1968 kunne bli en del av Universitetet i Trondheim.

Norges lærerhøgskole var nesten ubetydelig i størrelse helt til midten av 50-tallet. Så sent som i 1955 hadde skolen bare 15 fast ansatte og 53 studenter. Ved åpningen i 1922 var det bare tre fast ansatte, men en del timelærere i tillegg, og 60 studenter. Timelærerne kom etterhvert bl.a. fra gymnasene, NTH, kirken og Vitenskapsmuseet. På slutten av femti-tallet ble det planlagt en opptrapping. Den hadde sammenheng med det store behovet for videreutdanning av lærere som ville komme ved overgang til 9-årig felles grunnskole. Da skolen flyttet inn i nye lokaler på Rosenborg høsten 1960 skjøt utviklingen fart. Skolen opp 330 studenter, men hadde fremdeles bare 22 fast ansatte lærere. Det fins fremdeles lærere ved AVH som savner den tiden man kunne ha uformelle og tverrfaglige lærerråd over kaffekoppen på kantina på Rosenborg. Etter 1960 kom det to perioder med sterk vekst. Den første varte til midt på 70-tallet. Rundt 1980 hadde skolen ca. 3 200 studenter og ca. 175 fast ansatte lærere. Den neste perioden kom fra slutten av 80-tallet og har vart fram til i dag. Høsten 1994 hadde AVH 8 750 registrerte studenter og ca. 350 fast ansatte i vitenskapelig stillling. AVH har i dag flere registrerte studenter enn NTH. Den faglige utviklingen har vært tilsvarende sterk. I 1960 kunne det tilbys grunnfagseksamen i 9 fag, delvis i samarbeid med andre universitet. I 1980 var det eksamenstilbud under lavere grad i 23 fag og hovedfagstilbud i 19. I 1994 er de tilsvarende tallene 34 og 39.

Det er ikke tvil om at lærerutdanningen sto i sentrum til langt ut på 60-tallet. Det var blant annet lenge egne opptakskvoter for lærere. Men i og med at det ble åpnet adgang til grunn- og mellomfagseksamen, og senere hovedfagseksamen og fagbredden økte, fikk institusjonen mer og mer et universitetspreg. I rekrutteringspolitikken ble universitetenes kriterier for kompetanse lagt til grunn, og det ble oppnevnt sakkyndige komiteer som stod for bedømmelsen. Navneskiftet fra Norges lærerhøgskole til Den allmennvitenskapelige høgskolen kom først og fremst som en konsekvens av denne faglige utviklingen. I tillegg hadde det skapt forvirring at alle de tidligere lærerskolene fikk kalle seg lærerhøgskoler. Den høgskolen (AVH) vi kjenner i dag, er en relativt fersk institusjon. Den har et helt annet innhold enn den som ble opprettet i 1922 og som i hovedsak forble uendret til siste del av 50-tallet.

4.1.4 Det medisinske fakultet

Spørsmålet om å etablere et medisinsk studium i Trondheim var gjenstand for en rekke utredninger fra 1960-årene. I 1972 bad Kirke- og undervisningsdepartementet (KUF) Universitetet i Trondheim om å utrede et fullstendig medisinerstudium for 40 studenter, og et alternativt studium med overtagelse av 40 prekliniske studenter fra Bergen. Dette var den første konkrete oppgaven om planlegging av et medisinsk studium i Trondheim som ble gitt av KUF. Departementet valgte å sette i gang medisinerstudiet i Trondheim som et klinisk studium. Førti studenter som hadde gjennomført sitt prekliniske studium ved Universitetet i Bergen ble tatt imot årlig, og ordningen ble etablert i 1975.

På grunn av mangel på leger, spesielt i kystdistriktene fra Nord-Norge og sørover, oppstod det et ønske hos sentrale myndigheter om å øke legeutdanningskapasiteten. I 1991 ble det gjort vedtak om å øke utdanningskapasiteten med 34%. På dette tidspunktet forelå det en rekke instillinger og utredninger om fullt medisinsk studium ved Universitetet i Trondheim. Som resultat av dette grunnlagsmaterialet i kombinasjon med en rekke initiativ tatt av lokale universitetsansatte og politikere, ble Universitetet i Trondheim bedt om å starte opp full utdanning for medisinske studenter fra og med høsten 1993.

Det medisinske studium som ble etablert ved Universitetet i Trondheim var kvalitativt forskjellig fra tilsvarende studier ellers i Norge. Opptakskravene var formulert slik at bortimot 40% av studentopptaket var basert på poengsummer oppnådd ved 1. gangs artium alene. Tilsvarende opptakskriterium eksiterte ikke ved de øvrige medisinske fakultetene. Den studentgruppen som ble tatt opp etter disse kriteriene, hadde en svært lav gjennomsnittsalder (19 år). Når universitetet samtidig ble bedt om å lage et kompaktstudium på 5 1/2 års normert studietid, innebar det en effektiv utdanning med høy avkastning i form av anvendbare leveår i og med at en stor gruppe kandidater ville være ferdige leger i en alder av 23-24 år.

Medisinsk utdanning har gjennomgått store endringer i det siste 10-året. Den viktigste endringen har vært å involvere og aktivisere studentene på en helt annen måte enn tidligere, og samtidig gi dem økt ansvar for egen læring. Et sentralt pedagogisk virkemiddel i det nye studiet ble derfor valget av en problembasert undervisningsmodell som basis for hele det medisinske studium. En problembasert undervisningsmodell innebærer at læringen foregår i smågrupper. Studentene tilegner seg kunnskap ved å arbeide med problemstillinger som forutsetter informasjon fra en rekke av de såkalt tradisjonelle fagene. Minimale deler av den totale informasjonsmengden formidles i form av forelesninger. Studentene kommer tidlig i kontakt med pasienter.

Etter at ordningen med et fullstendig medisinsk studium ble etablert i Trondheim i 1993, er det vedtatt felles opptaksordning for de medisinske fakultetene i landet. Opptaksreglene ved Universitetet i Trondheim fra 1993 la grunnlaget for at 30% av studentene ved nasjonalt opptak tas opp direkte fra videregående skole. Valg av problembasert læring som undervisningsmodell ved DMF i Trondheim har blåst liv i diskusjonen omkring kvalitet og valg av pedagogisk metode i medisinsk utdanning på nasjonal basis, og Det medisinske fakultet i Oslo har vedtatt å innføre problembasert studieplan for sine studenter fra høsten 1996.

Det medisinske studium i Trondheim har valgt en profil der medisin – teknologi – miljømedisin er fagområder som tillegges spesiell vekt. Denne profilen ble valgt ut fra forskjellige grunner: Profilen uttrykker at studiet vil vektlegge problemstillinger som er av avgjørende betydning i dagens virkelighet. Videre er profilen valgt slik fordi man ønsket å fokusere på fag i grensesonen mellom medisin og teknikk for å utnytte det faglige vekstpotensiale som ligger i den geografiske nærhet som DMF i Trondheim har til de tunge tekniske miljøene på Gløshaugen.

Det medisinske fakultet er i en oppbyggingsfase, med gradvis økning av totalt antall studenter og vitenskapelig ansatte. Den planlagte oppbygging vil være fullført 1998, og totalt antall medisinerstudenter og vitenskapelig ansatte i hovedstilling er på det tidspunkt kalkulert til henholdsvis 360 og 76.

Oppsummering

Det var altså tre nokså ulike institusjoner som ble slått sammen til et universitet i 1968.

Den interne og delvis eksterne striden om organisering og styring av det nye universitetet er også vel kjent. Periodene med storm og roligere værlag har riktignok skiftet. Mange husker fremdeles at det Interimsstyret som skulle iverksette Stortingets vedtak i første fase ikke kom til enighet, og i 1974 konkluderte med at man ikke fant noen felles løsning. Senere har også flere hevdet at en oppdeling kanskje var den eneste fornuftige løsning. Uenigheten på dette punktet har som kjent vart helt fram til behandlingen av den siste universitetsloven, da også Stortinget var delt.

Universitetet i Trondheim ble opprettet i 1968, men de tre delinstitusjonene fortsatte på mange måter å eksistere som før. Det var først på 90-tallet at Kollegiet fikk det fulle og hele budsjettansvar. Fram til da hadde departementet sørget for å fordele totalbudsjettet på delenhetene før bevilgningen ble tildelt Universitetet i Trondheim.

I et litt større perspektiv kan det vel likevel ikke være tvil om at vedtaket om å opprette et Universitet i Trondheim har hatt stor betydning for de tre delenhetene og for universitetsmiljøet samlet. I og med at delenhetene har vært favnet i en universitetsinstitusjon, har det i hele perioden dratt nytte av de prioriteringer Stortinget og departementet har vedatt i utdanningspolitikken for det høyere nivået.

AVH har bygd ut en rekke fag på alle nivå og har styrket hovedfags- og doktorgradsutdanningen kraftig. Tilgangen på godt kvalifisert personale har også stadig blitt bedre etterhvert som miljøene har hatt en positiv faglig utvikling. Denne utviklingen er blittt ytterligere sikret ved den arbeidsdeling Storting og regjering nå legger opp til mellom universitetene og høyskolesystemet.

Da Stortinget besluttet å bygge ut et universitet i Trondheim, anskaffet staten et stort utbyggingsområde på Dragvoll-Stokkan. Der flyttet deler av AVH inn i nybygg i 1978, del 2 er nylig tatt i bruk.

NTH har fått understreket sin status som nasjonalt tyngdepunkt innenfor sivilingeniørutdanningen. For Storting og regjering har det vært enklere å fastslå en begrensning i den videre utbygging av sivilingeniørutdanningen ved andre utdanningssentra (St.meld. 40, 90/91) med henvisning til at det er naturlig at NTH som en del av Universitetet i Trondheim skal satses på som nasjonalt tyngdepunkt. Vedtaket om å satse på Universitetet i Trondheim som et teknisk-naturvitenskapelig universitet er den endelige bekreftelsen på dette.

DKNVS Museet har i perioden etter 1968 fortsatt sin vekst, særlig på biblioteksiden. Museets bibliotek har gjennom avtale hatt som oppgave å være universitetsbibliotek for AVH og er blitt kraftig bygget ut som en følge av det.

Det ville vel heller ikke vært mulig å etablere en medisinerutdanning i Trondheim og å gjøre Regionsykehuset til et universitetssykehus, uten at Universitetet i Trondheim hadde vært opprettet.

4.2 Status i dag

4.2.1 Dagens organisering og noen hovedtall

Universitetet i Trondheim har tre delenheter: Norges Tekniske høgskole , Den allmennvitenskapelige høgskolen og Vitenskapsmuseet. Det medisinske fakultet sorterer direkte under kollegiet. UNIT har i tillegg noen tverrfaglige sentra som er opprettet av kollegiet. Nedenfor følger noen hovedtall som viser inndeling og størrelse:

Det er vanskelig å gi gode statistiske opplysninger om tilsettingsforhold i dag fordi universitetet har et betydelig avvik mellom antallet faste stillingshjemler og ansatte i fast stilling. Universitetet har videre ganske mange i ulike former for midlertidig tilsetting og mange stillinger står ledig. I vedlegg 2 og vedlegg 3 fins mer detaljerte opplysninger. Alle opplysninger er skaffet fra universitetsdirektøren, med unntak av tallene for kvinner som er skaffet direkte fra fakultetene.

4.2.2 Organisasjon og styring

Den generelle strukturen er gitt gjennom Universitetsloven, som beskriver de enkelte nivåene og den myndigheten styringsorganene på nivåene har. I motsetning til de andre universitetene er Universitetet i Trondheim strukturert i fire styringsnivåer (de andre har tre):

Nivå 2 blir som regel kalt høgskolenivået, selv om det også omfatter VM. Høgskolene ledes av valgt rektor, mens VM ledes av en valgt museumsdirektør. Alle tre har sine styrer. Det er verdt å merke seg at DMF er det eneste fakultetet (altså på nivå 3) som er knyttet direkte til nivå 1, uten å være organisert under noen institusjon på høgskolenivået.

Alle styreledere (rektorer, museumsdirektør, dekaner og instituttstyrere) er valgt blant de vitenskapelig tilsatte, og av tilsatte (både vitenskapelige og administrativt tilsatte) og studenter. Medlemmer av styringsorgan er valgt av og blant de tilsatte og studentene, etter de fordelingene som er gitt i Universitetsloven.

Kollegierådet har som oppgave å være rådgivende for styret i saker vedrørende hovedlinjene for institusjonens virksomhet. Rådet er bredere sammensatt enn Kollegiet, og det er direkte representasjon fra fakultetene ved at alle dekanene i kraft av sine verv er medlemmer. Ved UNIT er Kollegierådet på 37 medlemmer. Det møtes vanligvis tre ganger i semesteret.

Fakultetsrådene er det organet som leder fakultetene. Det kan selv bestemme om det vil opprette et styre. Kollegiet bestemmer oppgaver og sammensetning for fakultetsstyret etter forslag fra fakultetsrådet. Noen av fakultetene har valgt å opprette fakultetsstyre.

Enhetene på instituttnivået styres av instituttråd, med en valgt instituttstyrer som leder. Ved noen få institutt er det opprettet instituttstyre.

De faglige lederne på alle tre nivå er valgte, de administrative lederne fast tilsatt. Også direktøren for museet er valgt.

Fakultetene

Kollegiet har i flere saker siden nåværende Universitetslov ble gjort gjeldende, pekt på at beslutningsprosessen ved UNIT skal være desentralisert. Et par sitater viser det:

I forbindelse med innføringen av ny universitetslov, legges det opp til en desentralisert beslutningsprosess ved universitetene hvor de enkelte faglige enhetene tillegges stort ansvar innenfor gitte rammer. I tråd med dette vil også den administrative struktur være preget av desentralisering.

Ved Universitetet i Trondheim betyr dette at de to høgskolene og Vitenskapsmuseet vil ha en egen administrasjon knyttet til sin virksomhet, samtidig som det forventes at fakultetene gis en styrket administrasjon (fra vedtak i Kollegiesak 17/90, Utlysing av stilling som universitetsdirektør).

Administrasjonen utformes slik at valgte beslutningsorganer på hvert nivå tilordnes egne administrasjoner og/eller sekretærtjenester. [...] Administrativt personell tilknyttet administrasjons-avdelingene utplasseres i høgskole-, museums- og fakultetsadministrasjoner i den utstrekning dette ansees hensiktsmessig. Nærhet til brukerne er et viktig hensyn.

I det studieadministrative arbeidet ved AVH er oppgavene fordelt slik at fakultetene har ansvar for det faglige innholdet i studiene (studieplaner, innpassinger, fritak, studieveiledning, vitnemål o.l.), mens den tekniske delen (reglement, opptak, registrering, eksamensavvikling, studiehånd-bøker, forelesningskatalog o.l.) er den sentrale studieadministrasjonens ansvar.

NTH gikk over til fakultetsbenevnelse på sine avdelinger høsten 1992. Noe myndighet ble delegert fra Høgskolestyret , men mindre enn ved AVH, f.eks. i studiesaker.

Ved DMF er det et eget studieadministrativt kontor, og fakultetet har personaladministrativt ansvar for egne tilsatte. Fakultetet har stort sett fått delegert myndighet fra Kollegiet i samme omfang som høgskolene.

Det er viktig å merke seg at VM ikke har fått delegeringer som gjelder studiesaker. Noen studenter sogner til fakultetene ved VM. De får undervisning der, men eksamensansvaret og ansvaret for å godkjenne studieplaner ligger ved de to høgskolene og DMF. Studentene er registrert enten ved en av de to høgskolene eller ved DMF.

Bibliotekene

Det er i dag tre separate forskningsbibliotek knyttet til UNIT:

• NTUB – Norges tekniske universitetsbibliotek ved NTH

• UBT – Universitetsbiblioteket i Trondheim, felles for AVH og VM

• Medisinsk bibliotek og informasjonssenter

I Kollegiesak 176/93 ble det vedtatt at de tre bibliotekene skal samles innenfor en enhetlig organisasjon, Universitetsbiblioteket i Trondheim. Dette er ikke satt ut livet ennå.

Dagens NTUB er en direkte videreføring av det opprinnelige biblioteket ved NTH. Det har sin egen leder og alle stillingshjemlene er NTH-hjemler.

Dagens UBT er resultat av en sammenslåing av DKNVS bibliotek og Norges lærerhøgskoles bibliotek. Det skjedde i 1984 gjennom en samarbeidsavtale om felles bibliotekdrift. Det hadde da i flere år vært drevet som et samarbeidstiltak mellom DKNVS og NLHT, under betegnelsen Fellesbiblioteket. Stillingshjemlene var derimot knyttet til de to delinstitusjonene. Fra 1984 ble administrasjonen av biblioteket organisert under Museet og alle stillingshjemlene lagt dit. Det var en del av booppgjøret mellom enhetene da Lov om Universitetet i Trondheim av 1983 trådte i kraft i 1984.

Medisinsk bibliotek er administrativt organisert under DMF. Biblioteket betjener også Regionsykehuset i Trondheim, RiT. Alle stillingshjemlene tilhører DMF. Gjennom oppdragsmidler, hovedsakelig fra RiT, er flere personer enn de som er ordinært tilsatt ved DMF, knyttet til biblioteksarbeidet.

Museet

DKNVS Museet var i 1968 en av de tre institusjonene som dannet grunnlaget for Universitetet i Trondheim. Gjennom avtale med Staten ved Kultur- og vitenskapsdepartementet i 1983 ble alle eiendeler og oppgaver overført til universitetet. Dette skjedde i sammenheng med at Lov om Universitetet i Trondheim ble vedtatt i 1983. I avtalen var det forutsatt at biblioteket skulle være en organisatorisk del av Museet. Museet ledes i dag av en valgt museumsdirektør, som følger samme valgperiode som de øvrige valgte lederne.

Sentrene

En del klart avgrensete forsknings- og formidlingsoppgaver er lagt til noen sentra. Ved UNIT er det etablert Senter for kvinneforskning, Senter for miljø og utvikling, Senter for teknologi og samfunn, UNIGEN, BIBSYS og Senter for middelalderstudier. Til disse sentrene er det knyttet undervisning og veiledning, men de har ikke noe eksamensansvar og ikke noe ansvar for opptak av studenter. De andre sentrene er organisert ved enten SINTEF eller ALLFORSK.

4.2.3 Noen hovedtall for areal og studenter

Tabellene nedenfor gir arealsituasjonen i 1994. Den viser en ganske stor andel leide arealer, og at arealene er spredt ut over et ganske vidstrakt område. De bygningene som ligger utenfor Trondheim kommune, er i alt vesentlig feltstasjoner. I Trondheim kommune, er det følgende hovedområder der UNIT har virksomhet: Gløshaugen, Dragvoll, Lade, Rosenborg, Tyholt, Kalvskinnet, Øya/Elgeseter. Til alle disse områdene er det knyttet studenter og undervisning. De øvrige områdene i Trondheim gir lokalisering til mer rene forskningsinstitutter.

Spredningen har historiske årsaker, fordi lokalene er knyttet til institusjoner som var opprettet som selvstendige institusjoner.

Studenttall

Siden 1990 viser tallene en økning med ca 1000 pr år . Hovedtyngden av denne økningen er kommet til AVH. Opptakene av nye studenter de siste årene har vært ca 1500 til NTH, 60 til DMF og ved AVH har det variert mellom 1700 og 2800 i samme periode. De største opptakene til AVH har vært i 1994 og 1995. I 1995 var det åpent opptak til AVH, ved at alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass. Tabellen nedenfor viser antall registrerte studenter ved UNIT høsten 1994.

Kollegiets rammetall høsten 1992 var ca 7600 til NTH, 220 til DMF og 7200 til AVH. I 1993 var det fremdeles ca 7600 til NTH, men det var steget til 280 ved DMF og 8100 ved AVH.

4.3 Utdanning/grader

Ved UNIT gis det både profesjonsutdanning og utdanning knyttet til de frie studier. I tillegg gis det organisert forskerutdanning, som fører fram til en doktorgrad.

Det som er spesielt for profesjonsutdanning, er at den forbereder for en profesjon eller et bestemt yrke. Studiet er sterkt programmert, dvs at den har en fast tidsramme, en gitt fagsammensetning og -rekkefølge, studentene er automatisk oppmeldt til eksamen og de tilhører et fast kull ( klasse) gjennom hele studietida. Reglementet setter som regel også en maksimaltid for å gjennomføre studiet.

Studietida for profesjonsutdanningene er fastsatt gjennom reglement. Sivilingeniør har 4 år + hovedoppgave på 0,5 år, sivilarkitekt 4,5 år + hovedoppgave på 0,5 år. For disse studiene er studieløpet delt i tre hoveddeler:

• 1. avdeling på 2 år med en grunnleggende basisutdanning og hovedsakelig obligatoriske fag

• 2.avdeling som omfatter 3. og 4. årskurs med sterk spesialisering og flere valgbare fag

• hovedoppgaven som er enten et individuelt arbeid eller kan utføres i gruppe; oppgaven blir utlevert av fakultetet; omfang i tid er satt til 0,5 år

Medisinerutdanninga ved UNIT (cand.med.) er fastsatt til 5,5 år, men ser nå ut til å bli utvidet til 6 år. Examen philosophicum inngår som obligatorisk del. Studieopplegget er basert på problembasert læring, der studentene i små grupper får praktisk og teoretisk opplæring gjennom konkrete problemer.

Profesjonsstudiet i psykologi ved AVH tok opp første kull i vårsemensteret i 1995. Studiet er basert på fullført grunnfag i psykologi samt Examen Philisophikum. Utover dette grunnlaget er profesjonsstudiet fastsatt til 4,5 år. Studiet inneholder 25 obligatoriske emner som er knyttet til bestemte semestre. Studiet avsluttes med en hovedoppgave. I studietida inngår det 24 ukers praksis.

Frie studier er kjennetegnet av at de ikke fører fram til bestemte profesjoner eller bestemte yrker. Studentene setter selv sammen fag og emner til en grad. Studenten er selv ansvarlig for framdriften av sitt studium og må selv melde seg opp til eksamen. Rammene for studiet er gitt gjennom studieplaner og eksamensreglement, som bestemmer innholdet i de enkelte fagene og minimumskravet til bredde, dybde og omfang på fagsammensetninga.

For de frie studiene er normert studietid for lavere grad (cand.mag.) satt til 4 år for studier ved HF- eller SV-fakultetet, 3,5 år ved MN-fakultetet. Høgre grad bygger på fullført lavere grad, ved at ett av fagene på mellomfagsnivå utvides til hovedfag. På HF- og SV-fakultetet er hovedfagsstudiet normert til 2 år, på MN-fakultetet til 1,5 år.

ALS – Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling har ansvaret for den pedagogiske utdanningen som skal gi den nødvendige og obligatoriske profesjonsutdanningen en ferdig kandidat trenger for å bli tilsatt som lærer i skoleverket. Praktisk-pedagogisk utdanning blir gitt i tillegg til den faglige utdanningen. Den er i alt på 1 år, der 0,5 år (ett semester) kan gå inn i selve graden og 0,5 år kommer i tillegg som en ren profesjonsutdanning. Også en god del NTH-studenter tar praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg til sin siv.ing/siv.ark.

Følgende oversikt viser fordelinga av profesjonsutdanning og frie studier ved UNIT, og de gradene/titlene de enkelte studiene fører fram til:

I de frie studiene som fører fram til høgre grad, er det inkludert en del utdanninger som i andre sammenhenger kan bli oppfattet som en profesjonsutdanning. Eksempler på det er cand.mag.-grad med diplomoppgave i økonomisk-administrative fag ved SV-fakultet og hovedfag i sosialt arbeid som fører sosionomer fram til en cand.polit-grad (tidligere gitt som en egen cand.socion.-grad)

Nedenfor følger en tabell som viser antallet kandidater og årsenheter ved UNIT. Når kandidattallet er så lavt ved AVH, skyldes det blant annet at svært mange studenter bare tar enkeltfag eller fullfører grad andre steder. Alle tall er hentet fra UNITs budsjettforslag for 1996.

Disse tallene kommer også noe i relieff ved følgende sammenligning for 1994:

Kandidater fra Mat.-nat. ved Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø tilsammen 608

Kandidater fra NTH og mat.nat AVH tilsammen 1 374

Universitetet i Trondheim uteksaminerer allerede i dag mer enn dobbelt så mange kandidater i teknisk-naturvitenskapelige fag som resten av universitetene tilsammen.

Styring av utdanning

Fakultetene ved AVH har opprettet studieutvalg som forbereder studiesaker for fakultetet og som har fått delegert myndighet i visse typer studiesaker. Fakultetene har selv ansvaret for og driver den faglige studieveiledninga. Hvert av de tre fakultetene har i dag 3 – 4 stillinger på konsulent/-førstekonsulentnivå til studiesaker. Det er lenger foran vist hvilke studiesaker som fakultetene har ansvar for (studieveiledning, studieplaner, innpassinger, fritak, vitnemål).

Ved NTH vedtas studieplanene av Høgskolestyret etter forslag fra fakultetene. Fakultetene godkjenner annen utdanning og kan dermed frita for eksamen. Den sentrale utdanningskomite (SUK) er den rådgivende komiteen NTHs rektor og høgskoledirektør har for å samordne felles studiesaker ved NTH. Den har som ansvarsområde

• hvert år å oppdatere studieplanen for siv.ing. og siv.ark.

• å ha tilsyn med de felles grunnlagsfagene

• å ta initiativ og føre tilsyn med felles strategiske tiltak

• å se til at nødvendig tverrfaglighet blir tatt vare på

Den skal i sitt arbeid samarbeide med fakultetene og undervisningsutvalgene der. Komiteen er derfor svært sentral i å utforme, vurdere og oppdatere innholdet i siv.ing.- og siv.ark.-utdanninga. Sekretærfunksjonen blir ivaretatt av Studieadministrasjonen. SUK har 5 medlemmer, 4 fra NTHs fagmiljøer og en student.

På fakultetene er det lite studieadministrativt ansvar. Det drives noe studieveiledning, som er lagt til fakultetsdirektørene.

Opptaket av nye studenter til grunnutdanning skjer i dag sentralt ved hver av de tre enhetene AVH, DMF og NTH. Det er i dag ingen koordinering i opptaksarbeidet mellom de tre. Ved DMF var det ved opptaket til 1995 etablert en opptakssentral som koordinerte og utførte opptaket til medisinerutdanninga for UNIT og universitetene i Oslo og Tromsø. Planen er å fortsette denne virksomheten, og at også søkerne til medisinerstudiet ved Universitetet i Bergen blir inkludert neste år.

Opptak til hovedfagene ved AVH utføres i dag sentralt ved AVHs studieadministrasjon. Fakultetene utsteder vitnemålene for ferdige kandidater.

Ved NTH tas det opp hospitanter med begrenset studierett til spesielle kurs. De har ikke anledning til å følge andre kurs eller ta eksamen i andre kurs enn det de har fått sin studierett til.

Ut fra § 45 i Universitetsloven gis det privatiststatus til en del studenter. De har anledning til å gå opp til eksamen i emner som ikke er adgangsbegrenset og som ikke setter spesielle krav for å gå opp til eksamen. De har også – som alle andre – anledning til å følge undervisning på de samme emnene.

4.3.1 Brukerkontakt

Alle enheter ved UNIT legger vekt på brukerkontakt for å få impulser til sin profesjonsutdanning. NTH har et utstrakt samarbeid særlig med næringslivet. NTH har samarbeidskomiteer, arrangerer årlige konferanser og kursdager og har ellers utstrakt formell og uformell kontakt også på fakultets- og insituttnivå. Virksomhetskomiteen som skulle drøfte forbedringer av sivilingeniørutdanningen, hadde fem NTH-eksterne medlemmer, hvorav en kom fra AVH.

AVH har hatt sin komite for lærerutdanning i lang tid med eksterne representanter fra skoleverket. AVH opprettholdt også i flere år en nasjonal komite. Fra 1995 heter komiteen Universitetets komite for lærerutdanning.

4.3.2 Tverrfaglige studier

I siv.ing.studiet er det vanlig å hente fag fra flere fakulteter, særlig i de to første årene. I siv.ing.graden kreves et minimum av ikke-teknologiske fag. Virksomhetskomiteen har foreslått å øke denne andelen.

Ved AVH er det mer vanlig å ta fagkombinasjoner som går på tvers av fakultetsgrensene, enn ved de tilsvarende fakultetene ved universitetene i Oslo og Bergen. Studieretten ved AVH er knyttet til institusjonen AVH, og ikke til fakultet som i Oslo og Bergen. Dermed er det uproblematisk ved AVH å legge et studieløp som går mellom fakultetene. AVH har hatt som bevisst politikk å gi den muligheten og dermed oppfordre til tverrfakultære studieløp. Det er heller ikke uvanlig å ta emner fra flere fakultet i samme semester.

Noen fag er ikke direkte knyttet til ett institutt, men de er organisert som et samlet fagstudium likevel. Det gjelder fag som i sin natur er tverrfaglig. For disse studiene er det opprettet fagstyrer eller programstyrer med representanter for de instituttene som leverer undervisning til faget. Fagstyret har som oppgave å utarbeide studieplan for studiet, sørge for at det er ressurser til studiet, planlegge og gjennomføre undervisning og sørge for at eksamensoppgaver blir gitt og besvarelser sensurert. Eksempler på slike tverrfaglige studier ved AVH er afrikakunnskap, samfunnskunnskap, livssynskunnskap og medievitenskap. Til alle disse studiene er det to eller flere institutt som bidrar.

En ganske stor andel av studentene som er tatt opp ved en av institusjonene, tar også fag og eksamener ved en av de andre enhetene. Den største flyten er studenter fra NTH som tar fag ved AVH. Det er studenter som både tar det som del av sitt ordinære studieopplegg og som et frivillig tillegg. En del tar også et friår fra NTH-studiet og tar et grunnfag eller et mellomfag ved AVH. Det er interessant å se at det er like mange NTH-studenter som tar fag ved HF-fakultetet som ved MN-fakultetet. I perioden 1991-1995 er det 2849 semesterregistreringer av NTH-studenter i AVHs studentarkiv. De fordeler seg slik:

En god del AVH-studenter, særlig fra MN-fakultetet, tar emner ved NTH som del av sitt ordinære studium. Omfanget i samme periode er slik:

Studentene ved Det medisinske fakultet tar examen philosophicum ved AVH. Det er få AVH-studenter ved DMF og mellom DMF og NTH er det også utveksling i lite omfang. Det meste er knyttet til hovedoppgaver og en del på doktorgradsnivå. Det faktiske omfanget er ikke kartlagt.

4.3.3 Etter- og videreutdanning

Det er etablert to organisasjoner som markedsfører, initierer og administrerer etter- og videreutdanning ved UNIT:

• Avdeling for etter- og videreutdanning ved NTH

organisert som en egen avdeling under Studieadministrasjonen ved NTH, med 6 stillinger. Avdelinga er sekretariat for Komiteen for etter- og videreutdanning (KEVU) (men arbeider også med doktorgradsprogrammene), som skal godkjenne de kursene som blir tilbudt. Målgruppe for kursene er hovedsakelig ingeniører og sivilingeniører som i sitt arbeid trenger ny og oppdatert kunnskap på sine fagområder. 2/3 av dem kommer fra industribedrifter og offentlig virksomhet. Omfanget er betydelig, med mellom 60 og 80 kurs pr år de siste 15 årene. I gjennomsnitt er det litt i underkant av 20 deltakere pr kurs, slik at det pr år er mellom 1000 og 1500 deltakere. Kursene har som regel et omfang på 2 – 3 vekttall. Kursene er eksamensrettet, og mellom 70 og 80 % av deltakerne tar eksamen.

Avdelinga er også involvert i den omfattende konferansevirksomheten som foregår ved NTH. I 1993 ble det f eks avviklet i alt 19 konferanser i regi av NTH, praktisk talt alle med internasjonal deltakelse, med opp til 500 deltakere fra mer enn 70 land.

4.3.4 Organisert forskerutdanning

Den organiserte forskerutdanninga er et studium med fast tidsramme som fører fram til en doktorgrad. I det organiserte opplegget er det en del obligatoriske emner bl.a. i forsknings-metodikk. I tillegg er det en del valgfrie emner eller annen kompetansegivende virksomhet, som f eks foredrag, artikler, seminardeltaking. Emnene kan avsluttes med egen eksamen. Hver kandidat har fast veileder. Ved siden av selve forskningsoppgaven, som leveres som en avhandling, avsluttes hele eksamen med en offentlig disputas.

Ved AVH tas kandidatene opp av fakultetene, det samme skjer ved DMF. Det er også disse fakultetene som utsteder vitnemål for fullført grad. Ved NTH tas doktorgradskandidatene opp sentralt, og det er også NTH som utsteder endelig vitnemål for graden.

Også her blir tallene interessante om en sammenligner med resten av landet: Universitetet i Trondheim får fram flere doktorander i teknisk-naturvitenskapelige fag enn resten av universitetene i landet til sammen. Ifølge statistikk fra det nasjonale fakultetsmøte for realfag, var det 148 doktorgrader i disse fagene ved UNIT og 105 i resten av landet.

4.4 Forskning

Som en av landets fremste forskningsinstitusjoner inngår Universitetet i Trondheim i et gjensidig forpliktende samspill med samfunnets politiske og forvaltningsmessige organ, andre forskningsinstitusjoner og norsk næringsliv og industri. På bakgrunn av universitetets fagprofil som har et klart tyngdepunkt innenfor naturvitenskap og teknologi, er Universitetet i Trondheim blitt tillagt et særlig ansvar på dette området innenfor Norgesnett for høyere utdanning og forskning. Med sterke forskningsmiljøer også innen samfunnsvitenskap, humaniora og medisin gir denne fagprofilen muligheter for et tett samspill mellom disse og de teknologisk/naturvitenskapelige fagmiljøene.

4.4.1 Forskningsutvalg

Som ledd i arbeidet med å utvikle en strategi for sin virksomhet innenfor rammen av overordnede nasjonale mål og strategier opprettet Universitetet i Trondheim i 1991 et sentralt forskningsstrategisk utvalg – betegnet Forskerakademiet. Det suppleres av forskningsutvalg ved NTH, AVH, VM og ved alle fakultetene unntatt fakultetene ved VM.

Som resultat av en evaluering av forskerakademifunksjonen i 93-94, vedtok Kollegiet i hovedsak å videreføre Forskerakademiets funksjon og ansvar med revidert mandat og under navnet Kollegiets forskningsutvalg. I det reviderte mandatet er koblingen til universitetets ledelse styrket ved at prorektor er oppnevnt som leder (ex.officio) samtidig som de forskningsutførende enheter på fakultets-/enhetsnivå er representert i utvalget ved sine politiske ledere.

Gjennom et sentralt forskningsstrategisk utvalg vil en også kunne imøtekomme krav fra Forskningsråd, EU-kommisjonen og andre eksterne premissleverandører til at det skal tas et institusjonelt ansvar for forskningen og behovet for et helhetsperspektiv på strategisk ressurs-prioritering.

Det er forskningsutvalgene på fakultetene og ved høyskolene som i det daglige har mest kontakt med forskningen og som f.eks. arbeider med doktorgradsprogrammene. Kollegiets forskningsutvalg har størst betydning som initiativtaker til tverrfaglige prosjekter og ved at det kan bevilge satsingspenger til nye viktige områder. Ved UNIT forutsettes strategibevilgningen å ha en årlig ramme på 6 mill. kroner.

Forskningskomiteene/utvalgene ved delenhetene er rådgivende overfor sine respektive høgskoler i forsknings-saker og skal arbeide for å fremme forskningsvirksomheten – herunder delta i forsknings-evaluering, arbeide for å skaffe ekstern finansiering, fordele eller fremme forslag til fordeling av strategimidler osv.

Forskningskomiteen ved NTH har også hatt fellesmøter med SINTEFs ledelse for å drøfte samarbeid og felles forskningsplaner.

Doktorgradsutvalget ved NTH er et rådgivende organ overfor rektor og høgskoledirektør i saker som angår doktorgradsutdanning.

Et viktig element i NTHs strategiske satsing har vært etablering av styrkeområder (internasjonalt anerkjente forskergrupper ved NTH/SINTEF) som tilføres ekstra ressurser (ca. 1 mill. pr. år) fra NTH og SINTEF. For å bli definert som styrkeområde må miljøene ha dokumentert et høyt nivå innen anvendt forskning og delta i internasjonale nettverk av høy kvalitet. Alle styrkeområder forutsettes å samarbeide nært med industri eller ha klar relevans for industri eller forvaltning.

I tillegg til styrkeområdene har NTH utpekt et antall satsingsområder med potensiale til å bli styrkeområder innen rimelig tid (4 – 5 år).

NTH brukte i 1993 ca. 7,5 mill. kroner til strategisk satsing på totalt 26 prosjekter.

4.4.2 Tverrfaglige sentra

Ved at bevilgende myndigheter i økende grad har knyttet forskningsbevilgningene til strategiske og målrettede programmer med et betydelig innslag av tverrfaglig og tverr-sektoriell forskning, har universitetene blitt stilt overfor forskningsoppgaver som har vist seg vanskelig å innpasse i en tradisjonelt disiplinorientert forskningsorganisasjon. Programorganiseringen kjennetegnes også ofte ved en integrering av anvendt forskning og grunnforskning.

I 1994 vedtok Kollegiet ved Universitetet i Trondheim – på grunnlag av en utredning om Organisering av tverrfaglig virksomhet og en omfattende høringsrunde, en del hovedprinsipper for etablering og organisering av faglig virksomhet i sentra, programmer o.l. utenfor den ordinære disiplinorienterte organisasjonsstrukturen.

Ved Universitetet i Trondheim finnes det i dag et antall sentra og programmer. De fleste av disse er kjennetegnet ved at de driver problemorientert forskning av fler- eller tverrfaglig karakter og at de er tillagt sentrale koordinerings- og formidlingsoppgaver innen sine arbeids- og ansvarsområder. Gjennom etablering av sentra har det vært mulig å styrke forskningsinnsatsen på sentrale samfunnsområder og fange opp midler fra forvaltning og forskningsråd som ellers ville gått universitetet forbi. Bruk av sentra og programmer har dermed blitt et viktig supplement til den disiplinorienterte organisasjonsstrukturen.

Universitetet i Trondheim har noen tverrfaglige enheter organisert etter en senter-/program-modell. De er nærmere beskrevet i avsnittene om faglig samarbeid nedenfor.

4.4.3 Forholdet til Norges forskningsråd

Institusjonene i universitetssektoren har en lovbestemt rett til selv å bestemme innholdet i sin forskning. Dette innebærer i sin konsekvens også at det påhviler institusjonen selv et ansvar for å sikre kvaliteten av forskningsvirksomhet. Det arbeides med å supplere tradisjonelle virkemidler for å fremme faglig kvalitet som forskeropplæring og kompetansekrav ved gradstildeling og tilsetting i vitenskapelig stilling med andre kvalitetssikringstiltak, herunder utvikling av prosedyrer og rutiner for intern evaluering av fagmiljøer og resultatbasert ressurstildeling. Som ledd i årsrapporteringen fra instituttene inngår også en selvevaluering av virksomheten sett i forhold til målsettingene for virksomheten. Forskningsrådet har på sin side et hovedansvar for å sikre kvalitet, effektivitet og relevans i norsk forskning. Dette ansvaret ivaretas blant annet gjennom ekstern evaluering av forskningsmiljøer og forskningsinstitusjoner samt kvalitetsvurdering av enkeltsøknader.

Ved Universitetet i Trondheim er det i løpet av de senere år foretatt eksterne evalueringer av blant andre følgende fag/fagområder: Engelsk, Informatikk, Strukturkjemi, CERN-virksomheten (fysikk),- Akvakultur, Materialteknologi og Bioteknologi. ( I tillegg er noen fagmiljø evaluert gjennom et pilotprosjekt initiert fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet: Det økonomisk-administrative området, Sosiologi, Elektro, Matematikk og Musikk. )

Forskningsrådet har også en viktig rolle som finansieringskilde for FOU-virksomheten ved universitetene. Fordi basisbevilgningene fra departementet i hovedsak går med til å dekke lønnsutgifter til det faste personalet samt utgifter til infrastruktur og daglig drift, er mer ressurskrevende forskningsvirksomheter helt avhengig av tilførsel av driftsmidler og midler til utstyr fra eksterne kilder for å kunne drive meningsfylt forskning. Brukt strategisk vil disse overrislingsmidlene kunne utøve en langt større innflytelse på forskningstemaer og faglig tilnærmingsmåte enn midlenes relative andel av det samlede FOU-budsjett skulle tilsi.

Organiseringen av Norsk forskningsråd i 5 områder med egne områdestyrer som ikke samsvarer med tradisjonell faginndeling på universitetene, representerer en kommunikasjonsmessig utfordring for universitetene. Ved Universitetet er det opprettet kontaktgrupper mot områdestyrene for Kultur og samfunn, Medisin og helse og Miljø og utvikling med representanter fra særlig berørte fagmiljøer. Gruppene skal bidra til å få fram ideer og forslag til forskningsprosjekter fra relevante UNIT-miljøer, bidra til å koordinere innspill fra fagmiljøer ved UNIT som kan påvirke valg av satsingsområder og til utforming av perspektiv-analyser, rammeplaner og strategiske forskningsrammer i NFR, samt bidra med råd og veiledning til forskere og forskningsmiljøer når det gjelder utforming av prosjektsøknader.

4.4.4 Oppdragsforskning

Oppdragsforskningen er en viktig del av universitetets forskningsvirksomhet. Dels gir oppdragsforskningen et høyst tiltrengt ressursmessig tilskudd til forskningsvirksomheten som på enkelte viktige fagområder er en forutsetning for utvikling av slagkraftige forsknings-miljøer og for å kunne drive forskning på internasjonalt nivå. Dels kan universitetene gjennom oppdragsforskning yte viktige bidrag til nærings- og samfunnsutviklingen og på den måten bidra til å legitimere universitetene utad gjennom markering av samfunnsmessig orientering og engasjement.

Oppdragsforskningen ved Universitetet i Trondheim har et betydelig omfang, og er i hovedsak finansiert av næringsliv, offentlige etater og humanitære organisasjoner.

En stor del av oppdragsforskningen som universitetets ansatte deltar i, foregår i regi av ALLFORSK og SINTEF.

SINTEF er Norges største forskningsorganisasjon som etter fusjon med SI i 1993 hadde en omsetning på ca. 1,5 milliarder kr. og ca. 2 200 ansatte ekskl. ­SINTEF B.

For NTH er samarbeidet med SINTEF avgjørende for den kvalitet institusjonen representerer innen forskning og undervisning. SINTEFs personell deltar også aktivt bl.a. i veiledning av hovedfagsstudenter. Laboratorier og utstyr utnyttes felles både av forskere ved NTH og SINTEF, dr.ing.-studenter og ordinære studenter i høyere årskurs. Dette gjør NTH i stand til å tilby sine ansatte langt mer moderne utstyr enn de statlige bevilgninger skulle tilsi. Tilsvarende gjelder i mindre skala for forholdet ALLFORSK – AVH.

I tillegg til SINTEF-virksomheten, har NTH en betydelig eksternfinansiert forskningsvirksomhet som styres direkte av instituttene, og regnskapsføres av SINTEF gjennom B-ordningen. For 1994 var omsetningen for denne virksomheten 184 mill. kr., og omfattet 247 ansatte, hovedsakelig dr.grads-studerende og hjelpepersonell. B-virksomheten er av stor betydning for forskningen ved instituttene.

ALLFORSK hadde en netto omsetning på 47 millioner kr. og ca. 110 ansatte. Tilsvarende har DMF en samarbeidsavtale med SINTEF, UNIMED som omfatter universitetsklinikken. I 1993 ble det utført 10 årsverk ved DMF knyttet til UNIMEDs aktiviteter.

Oppdragsvirksomheten ved VM er i hovedsak utredningsvirksomhet og lovpålagte oppgaver, og er i sin helhet organisert gjennom UNIT. Virksomheten utgjorde i 1993 ca. 20 mill. kr. og ca. 40 årsverk.

Oppdragsforskningsvirksomheten utført i egen regi ved Universitetet i Trondheim beløp seg i 1993 til ca. 137 mill. kr.

4.4.5 Nasjonalt og internasjonalt kontaktnett

Den internasjonale kontakten ivaretas først og fremst gjennom det uformelle personorienterte samarbeidet forskerne imellom. Nye teknologiske kommunikasjonssystemer – f.eks. E-post – har i stor grad bidratt til å effektivisere og utvikle det personorienterte samarbeidet over landegrensene. I de fleste fagmiljøer finnes oversikter over samarbeidsparter i såvel inn- som utland.

Det personorienterte forskningssamarbeidet danner også i stor grad basis for utveksling av forskere og dr.gradsstudenter institusjonene imellom.

Krav til formalisering av det faglige samarbeidet institusjonene imellom har imidlertid også økt de senere årene – ikke minst som et resultat av Norges tilknytning til det forskningsmessige samarbeid innen EU. Men også realiseringen av Norgesnettet for høyere utdanning og forskning har medført en større grad av formalisering av det faglige samarbeidet institusjoner, fagmiljøer og enkeltforskere imellom.

Universitetet i Trondheim har en rekke samarbeidsavtaler med forsknings- og undervisningsinstitusjoner verden rundt. Hovedparten av disse avtalene er basert på gjensidighet og likeverd partene imellom, men det finnes også en del avtaler som mer har hjelp til utvikling av forskningsmiljøer som formål.

Det finnes oversikter over alle de samarbeidsavtalene som Universitetet i Trondheim ved Kollegiet eller underordnede organ (høgskole- og fakultetsstyre) har inngått. Avtaleparter er i hovedsak velrenommerte forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Europa og Nord-Amerika, men også institusjoner i andre verdensdeler (bl.a. Japan) er representert.

Ved NTH spiller det såkalte Leuven-nettverket en viktig rolle, et samarbeid mellom 7 europeiske institusjoner.

For å fremme nasjonalt faglig samarbeid er det under Universitetsrådet opprettet organer for informasjons- og kontaktutveksling samt koordineringsutvalg innen ulike fagområder og på forskjellig nivå, som Universitetet i Trondheim deltar aktivt i.

De viktigste er;

• Senter for internasjonalt universitetssamarbeid

• Universitetsrådets internasjonale kontaktutvalg

• Nasjonal utvalg for universitetsmuseene

• Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning

• De nasjonale fakultetsmøtene og

• De nasjonale fagrådene

NTH har som teknologisk knutepunkt i Norgesnettet et særlig ansvar for samarbeid med høgskolene i Rogaland, Telemark og Narvik.

4.4.6 Kontakt med brukere

Parallelt med at forskningsvirksomheten ved universitetene har fått en mer direkte innflytelse på sentrale områder i samfunnet, er krav til økt innsyn og brukerinnflytelse sterkt aksentuert. Samtidig er skillet mellom den grunnlagsorienterte, frie forskningen på den ene siden og den anvendte, målrettede forskningen på den andre blitt mindre, og det synes i dag alminnelig akseptert at anvendelsesaspektet også kan gi impulser og berike den grunnleggende forskningen.

NTH har lang tradisjon for et tett og godt samarbeid med næringsliv og forvaltning – i hovedsak basert på en direkte kontakt og kommunikasjon mellom bransjeforeninger, industriforetak o.l. og det/de relevante fagmiljø. Brukerstyrte forskningsprogrammer med økonomisk støtte fra bl.a. Norges forskningsråd (Industri og energi) blir ofte resultatet av dette samarbeidet.

NTH har også utviklet andre samarbeidsfora med industrien – blant annet Samarbeidskomiteen med industrien og Næringslivsdagene.

En stor del av NTHs kontakt og støtte til næringsliv og forvaltning kanaliseres også gjennom SINTEF. Sammen med SINTEF utgjør NTH en av Europas største sentra for teknologisk forskning – grunnleggende såvel som anvendt.

4.5 Beslektede fagmiljøer innenfor UNIT

4.5.1 Humaniora

Fem fakultet har kompetanse innenfor dette fagområdet (Jfr. tabell 1). De største miljøene finnes innenfor Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for arkeologi og kulturhistorie. Det finnes også kompetanse innenfor humaniora på Fakultet for arkitektur og på Fakultet for maskinteknikk (industridesign). Fakultet for økonomi og administrasjon har noe kompetanse innenfor etikk, men omfanget er så lite og innholdet så spesielt at det holdes utenfor de videre kommentarene.

Dersom fagområdet humaniora splittes opp i faggrupper får man et bedre bilde av de beslektede fagmiljø (Jfr. tabell 2.1) og det viser seg å være beslektede fagmiljø innen tre faggrupper: Kulturkunnskap (060), arkitektur (140) og filosofiske fag (160).

4.5.2 Samfunnsvitenskap

Ti fakultet har kompetanse innen fagområdet Samfunnsvitenskap og de største fagmiljøene innenfor dette fagområdet finnes ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap. (Jfr. tabell 1). Det finnes også enkelte mindre eksempler på kompetanse innenfor dette fagområdet på andre fakultet, og Det historisk-filosfiske fakultet kommer da i særklasse fordi sosialantropologi er plassert ved dette fakultetet. Det bør også nevnes at Fakultet for arkitekur har sammensatt kompetanse innenfor dette fagområdet.

Dersom fagområdet samfunnsvitenskap splittes opp i faggrupper får man et bedre bilde av beslektede fagmiljø (Jfr. tabell 2.2.) som finnes innenfor flere faggrupper: Økonomi, sosiologi, fysisk planlegging/arkitektur, sosialantropologi, statsvitenskap, geografi, psykologi, medievitenskap og informasjonsvitenskap.

4.5.3 Matematikk og naturvitenskap

Tolv fakultet har fagmiljø innen fagområdet Matematikk og naturvitenskap. Det bredeste og største miljøet finnes ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Flere av fakultetene på NTH har også et sterkt innslag fra dette fagområdet hvor spesielt Fakultet for fysikk og matematikk kan nevnes. Utover dette har Fakultet for naturhistorie et sterkt innslag av biologiske fag. (Jfr. tabell 1).

Dersom fagområdet Matematikk og naturvitenskap splittes opp i fagggrupper får man et bedre bilde av de beslektede fagmiljøene (Jfr. tabell 2.3.) som finnes innenfor faggruppene: Matematikk, informatikk, fysikk, geofysikk, kjemi, basale biofag, zoologiske fag, botaniske fag samt marin- og ferskvannsbiologi.

4.5.4 Medisinske fag

Åtte fakultet har kompetanse innen fagområdet Medisinske fag og det største fagmiljøet finnes ved Det medisinske fakultet. Men også innenfor Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, Fakultet for maskinteknikk, Fakultet for fysikk og matematikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap og Det samfunnsvitenskapelige fakultet finnes det beslektede miljø innen dette fagområdet.

Dersom fagområdet Medisinske fag splittes opp i faggrupper får man et bedre bilde av beslektede fagmiljø (Jfr. tabell 2.4.) og de finnes innenfor faggruppene: Basale medisinske, – odontologiske og veterinærmedisinske fag og helsefag.

4.5.5 Teknologi

Elleve fakultet har kompetanse innenfor fagområdet teknologi. Dette gjelder alle fakultetene på NTH og i tillegg Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet(Jfr. tabell 1). Et kjennemerke for de fagmiljø som har kompetanse innenfor dette fagområdet er en sterkere konsentrasjon om anvendelsen av faget og mindre vektlegging av selve fagdisiplinen. Dersom fagområdet teknologi splittes opp i faggrupper får man et bedre bilde av hvor det finnes beslektede fagmiljø (Jfr. tabell 2.5.). Nedenfor er de faggruppene som har beslektede miljø ved ulike fakultet ført opp.

4.5.6 Landbruks- og fiskerifag

Totalt har åtte fakultet kompetanse innenfor dette fagområdet. Dersom fagområdet Landbruks- og fiskerifag splittes opp i faggrupper får man et bedre bilde av de beslektede fagmiljø (Jfr. tabell 2.6.).

4.6 Faglig samarbeid på tvers av fakultetene innenfor UNIT

Oversikten er i hovedsak basert på opplysninger som fakultetene selv har gitt, men det er innhentet utfyllende opplysninger der hvor det var nødvendig. I framstillingen er det lagt vekt på å avdekke de viktigste eksemplene på samarbeid innenfor UNIT. Samarbeid mellom institutter ved samme fakultet og kortvarige samarbeidsrelasjoner av mindre omfang, er stort sett holdt utenfor. Det bør forøvrig nevnes at fakultetene gjennom sine institutt, har et uttalt samarbeid med forskningsstiftelser (SINTEF, ALLFORSK, osv) og andre universitet/ høgskoler både innenlands og utenlands. Dette samarbeidet vil for mange av fakultetenes vedkommende, være av større omfang enn samarbeidet på tvers av fakultetene ved UNIT.

4.6.1 Generelt om samarbeidsrelasjoner

Generelt er det grunnlag for å hevde at det faglige samarbeidet er sterkest mellom enheter innenfor henholdsvis NTH, AVH, Det medisinske fakultet og VM , men bildet er ikke entydig. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har for eksempel faglig samarbeid av vesentlig større omfang med flere fakultetet ved NTH og Det medisinske fakultet enn samarbeid med andre fakultet ved AVH.

Det synes videre å være grunnlag for å hevde at samarbeidet er sterkest mellom beslektede fag ved de ulike fakultetene. Litt mer detaljert, men fortsatt sterkt forenkelt, er det grunnlag for å hevde at fakultetene på NTH samarbeider mest med hverandre. Dernest samarbeider fakultetene ved NTH mest med Det medisinske – og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Bildet er tilsvarende når det gjelder Det medisinske- og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Disse fakultetene samarbeider også mest med fakultet ved NTH og med hverandre. Det er spesielt Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi og Fakultet for fysikk og matematikk og Fakultet for elektro- og datateknikk som deltar i dette samarbeidet.

Når det gjelder Det historisk-filosofiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet så samarbeider de mest med hverandre. Utover dette har Det historisk-filosofiske fakultet nært samarbeid med Fakultet for arkeologi og kulturhistorie. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har på sin side nær kontakt med Fakultet for naturhistorie.

Det finnes også flere eksempel på tverrfaglige samarbeidsrelasjoner og da spesielt i regi av eller igjennom ulike sentra, program og felleslaboratorier. Det kan i denne sammenheng også nevnes at UNIT, har avsatt forskningsstrategiske midler hvor en av premissene for tildeling, er samarbeid mellom forskningsmiljø ved ulike fakultet.

4.6.2 Samarbeid gjennom sentra, program, m.m.

Senter for teknologi og samfunn skal drive undervisning, forskning og utvikle nettverk i grenselandet mellom humaniora/samfunnsvitenskap og teknologi/naturvitenskap. De tyngste samarbeidspartnerne er Historisk institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Det samfunnsvitenskapelige institutt og Institutt for økonomi ved Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap med . Men det er også forsknings-samarbeid på prosjektet Samfunn, miljø og energi ved Fakultetet for maskinteknikk og ved Institutt for informatikk og Zoologisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Senter for miljø og utvikling er et tverrfaglig samarbeidstiltak som skal drive miljø- og utviklingsrelatert undervisning og forskning. Senteret har en meget bred sammenssetning med samarbeidspartnere fra AVH og NTH. Det er dessuten samarbeid med Fakultet for naturhistorie ved VM og i mindre grad ved Det medisinske fakultet. Ved AVH er det spesielt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med instituttene for botanikk og zoologi samt Det samfunnsvitenskapelige fakultet med Geografisk institutt, Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Institutt for sosialøkonomi som er inne med både undervisnings- og forskningssamarbeid. Historisk – og Sosialantropologisk institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet, er også inne med hovedsaklig forskningssamarbeid. Ved NTH er Fakultet for arkitektur og Fakultet for bygningsingeniørfag de mest sentrale deltagerne i forskningssamarbeidet, men også Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap og Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi har noe samarbeid på både undervisnings- og forskningssiden.

UNIGEN – Felles laboratorium for genteknologi er et organisert samarbeidstiltak innenfor molekylærgenetikk hvor også eksterne samarbeidspartnere deltar. Internt ved UNIT er følgende fakultet med i samarbeidet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med Botanisk og Zoologisk institutt, Det medisinske fakultet med Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi, Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi med Institutt for bioteknologi og Fakultet for fysikk og matematikk med Institutt for fysikk (biofysikkgruppen).

PAKT – Program for anvendt koordineringsteknologi er et program for tverrfaglig samarbeid om grunnleggende problemstillinger innen koordineringsteknologi. Koordinering handler om helhetstenkning og håndtering av avhengighet mellom aktiviteter, aktører og ressurser i komplekse organisasjoner som arbeider mot felles mål. Koordineringsteknologi er kunnskap om metoder, teknikker og verktøy for koordinering. Den faglig ledelsen for programmet kommer fra Fakultet for bygningsingeniørfag med Institutt for konstruksjonsteknikk og Det samfunnsvitenskapelige fakultet med Institutt for sosiologi og statsvitenskap. I tillegg er Fakultetet for økonomi og arbeidslivsvitenskap inne med en halv stilling. Utover dette deltar veiledere og studenter fra Fakultet for elektro og datateknikk, Fakultet for marin teknikk og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Senter for middelalderstudier skal samordne miljøene for middelalderstudier i Trondheim med sikte på tverrfaglig forskning, undervisning og utadrettet virksomhet. Hovedsamarbeidspartner er Det historisk-filosofiske fakultet (med Historisk -, Nordisk – og Musikkvitenskapelig institutt). Andre fagmiljø er også inne, men i mindre grad, og her kan nevnes Fakultet for arkitektur, Fakultet for berg, petroleum- og metallurgifag med Institutt for metallurgi og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med Botanisk institutt (dendrokronologi).

Senter for kvinneforskning skal integrere kvinneforskningen i fagmiljøene ved UNIT. Det gjøres ved å initiere og koordinere tverrfaglig undervisning og forskning i fagmiljøene. Senteret var tidligere et tiltak ved AVH hvor Det historisk-filosofiske fakultet med språkinstituttene og Historisk institutt og Det samfunnsvitenskapelige fakultet med de fleste av sine institutt, deltok i samarbeidet. Det er nå knyttet kontakter mot NTH og det arbeides med et undervisningstilbud i Teknologi og kjønn.

Program for medisinsk teknologi har som målsetning å fremme kompetanseoppbygging og forskning i medisinsk teknologi. Det omfatter fagområder som medisinsk fysikk, medisinsk teknikk, medisinsk informatikk og sterkt teknologibaserte deler av medisinsk bioteknologi. Følgende fakultet deltar i samarbeidet: Fakultet for fysikk og matematikk, Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi og Fakultet for elektro- og datateknikk. De to førstnevnte fakultetene er de mest sentrale i dette samarbeidet.

Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling har ansvaret for den praktisk-pedagogiske utdanningen. Ved AVH har denne utdanningen en spesiell modell hvor ansvaret for undervisningen i fagdidaktikk er delt mellom avdelingen og fakultetene/instituttene. Dette medfører at det blant annet er tilsatt/tilknyttet faglig personell med kompetanse i fagdidaktikk ved de fleste instituttene på Det historisk-filosofiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det er også startet et tilsvarende samarbeid mot NTH.

4.6.3 Forskningsstrategiske bevilgninger

Kollegiets forskningsutvalg arbeider med å etablere en Forskningstrategisk bevilgning med et totalt omfang på 6 millioner kroner årlig. Midlene skal brukes til å støtte samarbeid om forskning og forskerutdanning og tiltak som støttes vil normalt involvere flere fakultet. I oversikten nedenfor er årets fordeling ført opp med prosjektets navn og og interne samarbeidspartnere. Midlene er i stor grad tildelt miljø som allerede har samarbeidsrelasjoner.

1. Tverrfaglig forskning i kjernemagnetisk resonans (NMR) – Strukturell biologi/ biomedisin Samarbeidspartnere: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med Kjemisk institutt, Det medisinske fakultet med Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi og eksterne samarbeidspartnere.

2. Restproduktteknologi – Teknologi og virkemidler for lukking av materialsyklusene. Samarbeidspartnere: Senter for miljø og utvikling, Fakultet for bygningsingeniørfag med Institutt for vassbygging og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og eksterne samarbeidspartnere.

3. Program for polarforskning Samarbeidspartnere: Fakultet for bygningsingeniørfag med Institutt for konstruksjonsteknikk, administrasjon og eksterne samarbeidspartnere.

4. Vindens variasjonsmønster – Titran feltstasjon – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med Fysisk institutt.

5. Immunostimulerende effekter av polysakkarider fra alginat Samarbeidspartnere: Det medisinske fakultet med Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi og Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi med Institutt for bioteknologi.

6. Evaluering av lydgivere – en syntese av optisk, akustisk og musikalsk forskning Samarbeidspartnere: Fakultet for fysikk og matematikk med Institutt for fysikk, Fakultet for elektro- og datateknikk med Institutt for teleteknikk og Det historisk-filosofiske fakultet med Musikkvitenskapelig institutt.

7. Stoffomsetning og interaksjon i marine næringsnett – studier basert på modellsystem Samarbeidspartnere: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med Botanisk – og Zoologisk institutt, Fakultet for naturhistorie med Trondheim biologiske stasjon og Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi med Institutt for bioteknologi.

8. Vitenskapelige institusjoner og kulturelle endringer i Trondheim mot en nasjonal og internasjonal bakgrunn 1760 – 1990 Samarbeidspartnere: Det historisk-filsosfiske fakultet med Historisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet med Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Senter for teknologi og samfunn og eksterne samarbeidspartenere.

9. Teknologi for marin arkeologi Samarbeidspartnere: Fakultet for marin teknikk med Institutt for marin prosjektering og Fakultet for arkeologi og kulturhistorie .

10. Makromolekylær struktur og molekylær biologi Samarbeidspartnere: Det medisinske fakultet med Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi, Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi med Institutt for bioteknologi og UNIGEN.

11. Romforskning Samarbeidspartnere: Fakultet for maskinteknikk med Institutt for mekanikk, termo- og fluiddynamikk, Fakultetet for elektro- og datateknikk med Institutt for datateknikk og telematikk, Det medisinske fakultet ved Biomedisinsk teknikk og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med Botanisk- og Fysisk institutt.

Ved NTH er det 1994 satt av ca. 7,5 mill kr. til strategiske forskningsprosjekter. En nærmere omtale av disse finnes under kap. 5.6.1.

4.6.4 Andre samarbeidsrelasjoner

Det historisk-filosofiske fakultet har Det samfunnsvitenskaplige fakultet som sin største samarbeidspartner. På undervisningssiden gjelder dette spesielt fagene samfunnskunnskap og medievitenskap hvor flere institutt ved begge fakultet, gir undervisning. Det finnes også flere former for forskningssamarbeid og som eksempel kan nevnes blant annet Etnisitet og nasjonalisme. Det er også et betraktelig samarbeid med Fakultet for arkeologi og kulturhistorie om arkeologi på både undervisnings- og forskningssiden. Det finnes også flere eksempler på samarbeid med NTH – Fakultet for arkitektur, Fakultet for bygningsingeniørfag, fakultet for fysikk og matematikk, Fakultet for elektro- og datateknikk, Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap, men omfanget er mindre og det er stort sett enkeltpersoner og enkeltprosjekter.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har et bredt samarbeid både på undervisnings- og forskningssiden med Det medisinske fakultet, Fakultetet for fysikk og matematikk, Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi samt Fakultet for naturhistorie. Dette samarbeidet har flere former og her kan nevnes veiledning av hovedfagsstudenter og dr.-gradskandidater, utveksling av undervisningstilbud, felles forskningsprosjekt m. m. Det finnes også eksempler på både undervisnings- og forskningssamarbeid med Det samfunnsvitenskapelige – og Det historisk-filosofiske fakultet, men dette samarbeidet har et mindre omfang enn det ovennevnte.

Det samfunnsvitenskapelige fakultets største samarbeidspartner er Det historisk-filosofiske fakultet hvor hovedvekten av samarbeidet ligger på undervisningssiden. Utover dette har fakultetet eksempler på forskningssamarbeid mellom Institutt for sosialøkonomi og Institutt for økonomi ved Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap. Det er også et visst samarbeid på både forsknings- og undervisningssiden med enkelte fagmiljø på Det medisinske fakultet, Fakultet for bygningsingeniørfag og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Det medisinske fakultet har sine hovedsamarbeidspartnere innenfor Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Fakultet for fysikk og matematikk (Institutt for fysikk), Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi (spesielt Institutt for bioteknologi) og Fakultetet for elektro og datateknikk. Det finnes også flere eksempler på forskningssamarbeid med Fakultet for maskinteknikk, enkelteksempler på undervisnings- og forskningssamarbeid med Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap og undervisningssamarbeid med Det samfunnsvitenskapelige fakultet (epidemiologi).

Fakultet for arkitektur har sine nærmeste samarbeidspartnere innenfor NTH. Det er mest utstrakt samarbeid med Fakultet for bygningsingeniørfag og Fakultet for maskinteknikk ved Institutt for produktdesign. Det er også flere eksempel på forsknings- og undervisnings-samarbeid med Fakultet for elektro- og datateknikk og Fakultet for berg-, petroleum- og metallurgifag. Utover dette kan det også nevnes forsknings- og undervisningssamarbeid av mindre omfang med Fakultet for marin teknikk, Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap og Det historisk-filosofiske – og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved AVH.

Fakultet for berg-, petroleum- og metallurgifag har i all hovedsak sine samarbeidspartnere innenfor NTH. De tre instituttene ved fakultetet har ulike samarbeidspartnere innen NTH, og de presenteres derfor hver for seg. Institutt for geologi og bergteknikk samarbeider med Fakultet for arkitektur og Fakultet for bygningsingeniørfag. Metallurgisk institutt samarbeider i hovedsak med Fakultet for elektro- og datateknikk, Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for fysikk og matematikk. Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk har i hovedsak samarbeid med Fakultet for marin teknikk og Fakultet for fysikk og matematikk. Utenfor NTH er det et mindre samarbeidsprosjekt med Fakultet for arkeologi og kulturhistorie om tidligere tiders jernutvinning.

Fakultet for bygningsingeniørfag har i hovedsak sine samarbeidsrelasjoner innenfor NTH og de viktigste samarbeidspartnerene finnes innenfor Fakultet for arkitektur, Fakultet for elektro- og datateknikk, Fakultet for maskinteknikk, Fakultet for marin teknikk og Fakultet for berg-, petroleums og metallurgifag. Selv om ikke omfanget er så stort, så er det også et relativt bredt samarbeid med Det samfunnsvitenskapelige fakultet hvor Geografisk institutt (arealbruk og trafikk), Psykologisk institutt (trafikksikkerhet) og Institutt for sosiologi og statsvitenskap (restproduktteknologi) deltar. Utover dette foregår også et samarbeid med Det medisinske fakultet om trafikksikkerhet.

Fakultet for elektro- og datateknikk har også sine fleste samarbeidsrelasjoner innenfor NTH. Det finnes flere eksempel på samarbeid med alle fakultetene på NTH og det er vanskelig å framheve noen framfor andre. Det finnes også mange eksempel på samarbeid utenfor NTH, hvor spesielt Det medisinske fakultet er med i flere forkningsprosjekt og er den største samarbeidspartner. Det kan også nevnes at det er samarbeid med Lingvistisk – og Musikkvitenskapelig institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet om henholdsvis taleteknologi og på forskningsprosjektet Evaluering av lydgivere. Dessuten med Fakultet for naturhistorie innenfor økologisk kybernetikk.

Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi har også sine største og nærmeste samarbeidspartnere innenfor NTH. Det er flest eksempler på samarbeid med Fakultet for fysikk og matematikk, Fakultet for elektro og datateknikk og Fakultet for maskinteknikk (næringsmiddelteknologi), men det finnes også samarbeid med Fakultet for berg-, petroleum- og metallurgifag (metallurgi, miljøteknologi), Fakultet for bygningsingeniørfag (miljøteknologi) og Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap. For de tre siste fakultetenes vedkommende har samarbeidet et mindre omfang. Utenfor NTH er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med spesielt Kjemisk institutt og Det medisinske fakultet samarbeidspartnere av et visst omfang.

Fakultet for maskinteknikk har felles forskningsprosjekt med samtlige fakultet på NTH. Dette samarbeidet foregår hovedsaklig innnenfor følgende områder: Materialteknikk, konstruksjonsteknikk, energiteknikk, vannkraftteknologi, gassteknologi og flerfaseteknikk, produksjons- og driftsteknikk samt materialstyring-/administrasjon. Størst omfang har samarbeidet med Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, Fakultet for marin teknikk og Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap. Utenfor NTH er det spesielt Det medisinske fakultet det samarbeides med og flere av instituttene deltar i dette forskningssamarbeidet (miljømedisin, proteseframstilling, medisinsk utstyr, biomekanikk). Det har vært liten tradisjon for samarbeid med fakultet fra AVH, men det finnes enkelte mindre eksempler med samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Fakultet for fysikk og matematikk samarbeider med alle fakultetene på NTH. Generelt synes Fakultet for elektro og datateknikk, Fakultet for maskinteknikk, Fakultet for kjemi og kjemiteknikk og Fakultet for berg, petroleum- og metallurgifag å være de største samarbeidspartnerene innad på NTH. Utenfor NTH er det lange tradisjoner i samarbeidet med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hvor spesielt Institutt for matematikk og statistikk og Fysisk institutt har vært aktive deltagere. Samarbeidet med Det medisinske fakultet har også et betydelig omfang, og det er spesielt Gruppen for biofysikk og medisinsk teknologi ved fakultet som er deltager i dette samarbeidet. Det eksisterer også enkelte mindre eksempler på samarbeid med Det historisk-filosofiske fakultet, men ellers ikke med de øvrige fakultetene ved UNIT.

Fakultet for marin teknikk har også sine viktigste samarbeidspartnere innenfor NTH. De største samarbeidspartnerene er Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for bygnings-ingeniørfag. Det er også forsknings- og undervisningssamarbeid av betydelig omfang med Institutt for matematikk ved Fakultet for fysikk og matematikk og Institutt for petroleumsteknologi ved Fakultet for Berg-, petroleum- og metallurgifag. Det er også et eksempel på undervisninssamarbeid med Fakultet for arkitektur, men dette har mindre omfang. Samarbeidet utenfor NTH er imidlertid begrenset, men det finnes forskningsprosjekt hvor det samarbeides med henholdsvis Det medisinsk fakultet og Fakultet for arkeologi og kulturhistorie.

Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap har også sine største samarbeidspartnere innenfor NTH, og det er flere eksempler på større felles forskningsprosjekt med Fakultet for elektro og datateknikk, Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, Fakultet for bygnings-ingeniørfag, Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for marin teknikk. På undervisningssiden har fakultetet ansvaret for undervisningen i økonomisk-administrative fag innenfor sivilingeniørutdanningen og det er et spesielt tett samarbeid med Fakultet for elektro og datateknikk og Fakultet for maskinteknikk. Utenfor NTH er det samarbeidsavtale med Det medisinske fakultet om undervisning innenfor yrkesmedisin og dessuten forsknings- og utdanningssamarbeid med henholdsvis Institutt for sosialøkonomi og Psykologisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Fakultet for arkeologi og kulturhistorie har Det historisk-filosofiske fakultet som sin hovedsamarbeidpartner innenfor fagfeltet arkeologi. Det eksisterer her et større undervisnings- og forskningssamarbeid som inkluderer flere stillinger. Det finnes også eksempler på forskningssamarbeid med blant annet Institutt for metallurgi ved Fakultet for berg, petroleum- og metallurgifag (fremstilling av jern), med Fakultet for marin teknikk (teknologi for marin arkeologi) og med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (dendrokronologi).

Fakultet for naturhistorie har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som sin hovedsamarbeidspartner, og det er spesielt Botanisk og Zoologisk institutt som er inne i dette samarbeidet. Det finnes også eksempler på forskningssamarbeid med blant annet Institutt for bioteknologi ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi (Metabolisme og vekslinger i marine næringsnett), med Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Geografisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Fakultet for elektro- og datateknikk og Fakultet for fysikk og matematikk.

4.6.5 Omfanget av ulike samarbeidstiltak

Ved sentrene og programmene er det i hovedregelen tilsatt fast administrativt personale. De vitenskapelige stillingene – professor, amanuenser og stipendiater – er tilsatt ved institutt på universitetet. I hovedregelen har de vitenskapelig ansatte sine undervisningsplikter på instituttene og hoveddelen av sine forskningsplikter tillagt senter/program. Det kan forøvrig føyes til at de eksternt finansierte stillingene i hovedsak er stipendiater på doktorgrads-program.

Når det gjelder Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling er dette ikke et senter/program, men en fast organisert enhet ved UNIT som har ansvaret for praktisk-pedagogisk utdanning og universitetspedagogikk. Alt personale er tilsatt ved avdelingen.

Senter for teknologi og samfunn:

Senter for miljø og utvikling:

UNIGEN:

Program for anvendt koordineringsteknologi:

Senter for middelalderstudier:

Senter for kvinneforskning:

Program for medisinsk teknologi:

Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling: