2 Dokumentasjon av analyser

2.1 GRUNNSKOLE

2.1.1 Revidert Agdermodell

Utvalget har i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet forestått en revidering av Agdermodellen. I dette arbeidet er det lagt vekt på at dagens modell genererer et svært stort antall små skoler og at det ikke lages kombinerte skoler. Videre er det lagt vekt på at beregningen i minst mulig grad skal være avhengig av organiseringen av datamaterialet inn i modellen. Modellen er basert på de samme prinsipper som Agdermodellen og tar utgangspunkt i samme datagrunnlag og beregningsmetodikk. Modellen er imidlertid forbedret på vesentlige punkter.

For det første er selve beregningsmetodikken forbedret for å unngå at organisering av grunnlagsdata påvirker beregningen. Dette er en ren teknisk endring uavhengig av prinsippene som ligger til grunn for modellen. Endringen sikrer at ved beregningene benyttes alltid korteste avstand mellom to grunnkretser i kommunen uavhengig av om grunnkretsene er naboer. Samtidig er metoden for valg av neste grunnkrets som skal inn i en skolekrets endret slik at nærmeste grunnkrets i tid alltid velges først. Endringene innebærer at mulige reiseruter mellom grunnkretser utnyttes bedre enn i den gamle modellen. Endringen påvirker først og fremst de kommuner som har korte avstander mellom grunnkretsene, det vil si bykommunene. For disse kommunene beregnes større skoler enn tidligere.

For det andre er modellen endret for å redusere antallet små skoler i beregningen, og for å vektlegge maksimalgrensen for reisetid mindre når skolene som dannes er små. Sentralt i denne endringen har vært å se små barne- og ungdomsskoler i sammenheng for å beregne kombinerte skoler. Det er lagt vekt på å redusere antall skoler som har færre enn 13 elever. Videre er det lagt vekt på at reisetiden for alle elever ikke skal være ubegrenset. I praksis vil elevene i modellen maksimalt reise 45 minutter teoretisk reisetid.

Beregningen i den nye modellen gjøres etter disse stegene:

1. Optimal skolestruktur beregnes etter «gamle» prinsipper, men med de tekniske endringer som er omtalt i avsnittet over. I denne skolestrukturberegningen vil det finnes et stort antall små skoler/klasser.

2. Små barne- og ungdomsskoler i samme grunnkrets slås sammen. Dette reduserer det samlede timetallet for disse klassene ved at det nå vil beregnes timetall for elevene i en samlet fådelt skole. F. eks. vil kretser med 5 elever i barnetrinnet og 5 elever i ungdomstrinnet gå fra 2 til 1 klasse. Med små skoler menes her barneskoler med færre enn 50 elever og ungdomsskoler med færre enn 24 elever. Dette endrer ikke på reisetiden for noen elever.

3. Små barne- og ungdomsskoler der avstanden er mindre enn 15 minutter slås sammen. Dette gjør at maksimal reisetid for ungdomsskoleelevene er uendret mens maksimal reisetid for barneskoleelevene blir 30 min. Med små skoler menes her barneskoler med færre enn 50 elever og ungdomsskoler med færre enn 24 elever. Beregningsresultatet påvirkes på samme måte som i punkt 2.

4. Barneskoler med < 13 elever slås sammen med nærmeste barneskole dersom den ligger mindre enn 30 min. unna. Dette gir en teoretisk maksimal avstand på 45 min. for de 12 elevene som flyttes.

5. Barneskoler med < 13 elever slås sammen med nærmeste ungdomsskole dersom den ligger mindre enn 30 min. unna. Dette gir en teoretisk maksimal avstand på 45 min. for de 12 elevene som flyttes.

6. Barneskoler med < 13 elever slås sammen med nærmeste kombinerte skole dersom den ligger < 30 min. unna. Dette gir en teoretisk maksimal avstand på 45 min. for de 12 elevene som flyttes.

Som det framgår av denne beskrivelsen tar beregningen utgangspunkt i en beregning med de ordinære verdier på skrankevariablene. Dette gjør at for mange av kommunene vil den nye beregningen være uendret i forhold til tidligere beregning. Kommuner som bare får beregnet skoler med mer enn 50 elever på barnetrinnet og mer enn 24 elever på ungdomstrinnet, vil derfor ikke få endret sitt timetall vesentlig. Endringen vil først og fremst ha betydning for de kommuner der det beregnes skoler med 50 elever eller færre. Endringen fører imidlertid til at det totale timetallet på landsbasis reduseres. Kommuner med samme timetall fra revidert modell som fra opprinnelig modell vil derfor øke sin andel av timetallet.

Tabell 1 viser virkningen av de endringer som er gjort med Agdermodellen. Kommunene er gruppert etter timetall pr. elev og endring er prosentvis endring i timetall pr. elev. Denne tabellen viser at det er de kommuner som fikk beregnet det høyeste timetallet pr. elev med gammel modell som får den største prosentvise nedgangen. De tolv kommunene som hadde timetall pr. elev større enn 3,5 får en reduksjon på gjennomsnittlig 14,8 prosent. Timetallet får en gjennomsnittlig reduksjon på om lag 2,8 prosent som følge av revideringen. Kommunene med lavest timetal pr. elev får derfor en økning i sin andel av timetallet. Det samme gjør kommunene med fra 1,65 til 1,8 timer pr. elev.

Tabell 2 viser virkningen av de endringer som er gjort med Agdermodellen. Kommunene er gruppert etter innbyggertall og endring er prosentvis endring i timetall pr. elev. Kommunene med færre enn 2 000 innbyggere får en reduksjon på i overkant av 4 prosent. For øvrige grupper er endringen om lag 3 prosent med unntak av kommuner med 5-10 000 og kommuner med 3-4 000 innbyggere. Disse kommunene får en gjennomsnittlig reduksjon på om lag 2 prosent og vil øke sin andel av timetallet.

Tabell 3 viser andel av skoler i ulike størrelsesgrupper i faktisk skolestruktur, dagens modell og revidert modell. I faktisk skolestruktur har om lag 3 prosent av skolene 10 elever eller færre. I Agdermodellen er denne andelen om lag 21 prosent mens i revidert modell er andelen om lag 10 prosent. Endringene gjort i revidert modell sammenlignet med dagens modell har gitt færre skoler med mindre enn 20 elever. For alle størrelsesgrupper over 20 elever er andelen økt. Dette vil både skyldes en reduksjon av totalt antall skoler i beregningen, men også at noen av de små skolene er slått sammen til større skoler.

Oppsummering

Hovedresultatet av de endringer som er gjort i Agdermodellen er at det i revidert modell genereres langt færre skoler med færre enn 10 elever enn i dagens modell. Det er de kommunene som i dagens modell får beregnet svært høyt timetall pr. elev som får betydelig nedgang i andel av timetallet som følge av denne endringen. Kommuner med lavest timetall pr. elev får en økning i andelen av timetallet. Videre får de minste kommunene en nedgang i timetall pr. elev.

2.1.2 Spesialundervisning

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjonen i timer til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak.

2.1.3 Forenklet representasjon av revidert Agdermodell

Det er foretatt regresjonsanalyser for å fastsette betydningen av elevtall og bosettingsmønster for skolestruktur beregnet etter revidert Agdermodell.

2.2 HELSE- OG SOSIALTJENESTEN I KOMMUNENE

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjonen i driftsutgifter til pleie og omsorg, antall brukere av hjemmetjenester og antall plasser i institusjoner for eldre.

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjonen i enhetskostnader i pleie- og omsorgstjenesten.

2.3 Videregående opplæring

Det er benyttet regresjonsanalyse for å undersøke hvorfor enhetskostnadene i videregående opplæring varierer mellom fylkeskommunene. Det er estimerte separate modeller for allmennfag (tabell 9) og yrkesfag (tabell 10). Tallene i parentes er t-verdier.

Det er benyttet regresjonsanalyse for å analysere hvorfor omfanget i videregående opplæring varierer mellom fylkeskommunene.

2.4 HELSETJENESTEN I FYLKESKOMMUNENE

Det er benyttet regresjonsanalyse for å analysere variasjonen i netto driftsutgifter pr. innbygger til somatiske sykehus.

2.5 SAMFERDSEL

Det er foretatt regresjonsanalyse for å forklare variasjoner i netto driftsutgifter pr. innbygger til lokale ruter.