1 Den samlede inntektsutviklingen

1.1 Disponibel inntekt for norge

• Moderat vekst i disponibel realinntekt for Norge i 1997.

Etter noen år med sterk vekst i disponibel inntekt for Norge ser økningen fra 1996 til 1997 til å bli mere moderat. Ifølge våre anslag var økningen 52 milliarder kroner, fra 839,0 milliarder kroner i 1996 til 891 milliarder kroner i 1997. Økningen i de to foregående årene var på henholdsvis 84,5 i 1996 og 57,3 milliarder kroner i 1995.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Veksten i disponibel realinntekt for Norge ser ut til å ha normalisert seg i 1997, etter å ha vært meget høy året før. Ifølge våre anslag var veksten i 1997 3 ¾ prosent, som er på linje med gjennomsnittet for de foregående åtte årene. I 1996 var veksten hele 9,1 prosent og 4,9 prosent i 1995. I 1992 var veksten i disponibel realinntekt nede i bare 1,4 prosent.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytte­forholdet overfor utlandet ( terms of trade). ­Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er oppdelt i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidragene fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten har på 1990-tallet gjennomgående vært høye, men bidraget i fjor ser ut til å ha vært nær null. I 1996 var vekstbidraget på 2,6 prosentpoeng og 1,3 prosentpoeng året før.

Bidragene fra produksjonsveksten i øvrige næringer har vært høye i de siste fem årene. Ifølge våre anslag bidro produksjonsveksten i disse næringene i 1997 med 3 1/2 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt for Norge, helt på linje med året før og noe høyere enn i 1995.

Etter at bytteforholdet overfor utlandet gjennomgående forverret seg i første halvdel av 1990-tallet ga det i 1995 og 1996 positive bidrag til disponibel realinntekt for Norge. I fjor ser det ut til at bytteforholdsutviklingen ga et lite, men positivt bidrag til inntektsveksten.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Overskudd i Norges driftsbalanse overfor utlandet gjennom hele 1990-tallet har medført en stadig reduksjon i Norges nettogjeld, og Norge kom i 1996 over i en netto fordringsposisjon. I tråd med denne utviklingen har vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen i de senere årene gjennomgående vært positive. Det ser imidlertid ut til at dette vekstbidraget var om lag null i 1997, noe som blant annet har sammenheng med økte overføringer til utlandet.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt kan beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønns­kostnader og driftsresultat. Veksten i faktorinntekt er anslått til 6¼ prosent i 1997, som innebærer en klar nedgang fra veksten i de to foregående årene.

Fra slutten av 1980-tallet førte en forholdsvis beskjeden vekst i lønn per årsverk, flere nedsettelser av arbeidsgiveravgiften og svak sysselsettingsutvikling til en moderat vekst i lønnskostnadene i Norge. I 1994 kom det et omslag i sysselsettingen og antall sysselsatte har i de fire siste årene økt markert. Dette har bidratt til å heve veksten i lønnskostnadene sammenliknet med årene før. Ifølge våre anslag var økningen i 1997 7½ prosent, om lag som i 1996 og noe høyere enn i 1994 og 1995.

Etter to år med kraftig vekst, ser det ut til at driftsresultatet for økonomien som helhet utviklet seg forholdsvist svakt fra 1996 til 1997. Vi har anslått veksten i fjor til 2½ prosent, mot henholdsvis 14,5 prosent i 1996 og 9,4 prosent i 1995. Den kraftige nedgangen i veksten i driftsresultat fra 1996 til 1997, kan i stor grad trolig føres tilbake til utviklingen i petroleumsvirksomheten. Trekkes petroleumsvirksomheten ut, blir veksten i 1996 anslagsvis – 6,5, mot antatt 3¾ prosent i fjor. For 1996 anslår utvalget økningen i driftsresultatet i petroleumssektoren til vel 72 prosent, mens veksten i fjor ser ut til å ha vært ubetydelig.