Konkurransetilsynets prognose

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer i perioden desember 1997 – mai 1998.

I prognosen er de innsamlete opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger hos produsenter og leverandører av varer og tjenester. Prognosen gir ikke uttrykk for Konkurransetilsynets egne vurderinger av prisutviklingen.

En stor del av de næringsdrivende som gir anslag til prognosen er produsenter. Dette gjelder spesielt for industriproduserte konsumvarer. For disse produsentene er det rimelig å tro at det vil gå en viss tid før produsentenes prisendringer slår gjennom i detaljleddet. I prognosen er anslag på slike produkter fordelt utover prognoseperioden, slik at det opprinnelige anslaget først er lagt inn for fullt i slutten av prognoseperioden. I prognosen har Konkurransetilsynet lagt til grunn at den prosentvise avansen i detaljleddet er uendret.

Opplysningene fra de næringsdrivende ble innhentet i november. Anslagene gjenspeiler derfor i hovedsak de forventninger næringslivet hadde om pris-, kostnads- og etterspørselsutviklingen på det tidspunktet. Konkurransetilsynet har bedt om at oppgavegiverne ikke tar hensyn til avgiftsendringene i prisopplysninger.

Konkurransetilsynets materiale gir en samlet konsumprisvekst fra desember til mai på 2,0 prosent. For tilsvarende periode ett år tilbake var den faktiske veksten 1,5 prosent. Konkurransetilsynets materiale indikerte en prisstigning målt over 12 måneder på 2,3 prosent i desember 1997, som samsvarte med den faktiske stigningen denne måneden. Deretter faller prisstigningen til 2,0 prosent i januar og 1,9 prosent i februar. Husleiene innarbeides i marsindeksen. I Konkurransetilsynets materiale blir husleiene 6 prosent høyere i 1. kvartal i år sammenliknet med i fjor. Dette bidrar til at konsumprisveksten øker til 2,6 prosent i mars. Prisveksten tiltar ytterligere til 2,9 prosent i april og 2,8 prosent i mai. Ifølge prognosen vil det gjennomsnittlige prisnivået for januar-mai i år være 2,4 prosent høyere enn prisnivået i tilsvarende periode i fjor. I tillegg må en ta hensyn til at avgiftsopplegget vil øke prisene ytterligere.

I Konkurransetilsynets prognose for mai til desember 1997 ble prisveksten anslått til 0,7 prosent, mens den registrerte veksten i samme periode ble 0,9 prosent.

Nærmere om modellberegningen

Utvalget har fått gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. Dette er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader. Etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet har modellen blitt tilpasset de reviderte nasjonalregnskapstallene og -begrepene. For å fange opp noe av den nye informasjonen nasjonalregnskapstallene nå gir, er konstantleddet i relasjonene justert. Det er imidlertid ikke gjennomført nye, fullstendige tallfestinger av de økonomiske sammenhengene i modellen fordi de reviderte tallene dekker et for kort tidsrom. Selv om enkelte tallstørrelser er betydelig endret etter hovedrevisjonen, er det liten grunn til å tro at modellens prognoseegenskaper for konsumprisveksten er endret vesentlig.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste blant disse størrelsene i denne sammenhengen importpriser, avgifter, subsidier og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning utviklingen i valutakursene gjennom 1997 kan ha for importprisene i 1998, og til at importprisene de siste årene har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS er tallfestet på grunnlag av historiske observasjoner slik de fremkom i nasjonalregnskapet (før hovedrevisjonen). Prisene på varer og tjenester som går til privat konsum bestemmes i modellen av importpriser og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, lønnskostnadssatser og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne likninger, mens driftsmarginene bestemmes implisitt gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten avhenger bl.a. av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt lønnsvekst også avhenge av hvordan lønnsveksten fordeler seg gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter møter konkurranse fra importører, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling) sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

I modellen nyttes begrepet lønn per timeverk, som sammenholder utviklingen i faktiske lønnsutbetalinger med utviklingen i antall utførte timeverk, og regnes inklusive overtid og eksklusive fravær. Veksten i lønn per timeverk fra et år til det neste avhenger derfor ikke bare av veksten i lønnssatsene og arbeidskraftens sammensetning, men også av endringer i antall arbeidsdager for månedslønte, omfanget av overtid og betalt fravær. For timelønte vil endringer i antall arbeidsdager fra et år til det neste isolert sett ikke påvirke veksten i lønn per time. De fleste grupper har imidlertid avtalt kompensasjon dersom bevegelige helligdager faller på ordinære fridager. For disse gruppene kan timelønnen påvirkes av endringer i antall virkedager. Lønnsveksten målt ved årslønn vil ikke i samme grad påvirkes av endringer i antall virkedager. I 1998 er det én virkedag mer enn i 1997. Isolert sett bidrar det til at timelønnsveksten blir om lag ¼ prosentpoeng lavere enn årslønnsveksten.

Nivået på importprisene på tradisjonelle varer ser ut til å ha vært litt lavere i 1997 enn i 1996. Det var særlig en nedgang i importprisene på treforedlingsprodukter, grafiske produkter og verkstedprodukter. Prisene på ikke-konkurrerende importvarer økte imidertid med om lag 7½ prosent fra 1996 til 1997. Denne økningen er trolig i stor grad knyttet til endret varesammensetning og i mindre grad til prisøkninger på hver enkelt vare. Dette kommer kanskje tydeligst fram i importprisen på biler, som anslås å øke med vel 10 prosent fra 1996 til 1997. Måten importprisene måles på i nasjonalregnskapet tar imidlertid ikke hensyn til at sammensetningen av importerte bilmodeller er endret. Omleggingen av engangsavgiften har isolert sett bidratt til å redusere prisene på dyrere biler i forhold til billige biler. En vridning i importen av biler i retning av dyrere biler medfører at den gjennomsnittlige importprisen for biler øker mer enn den gjennomsnittlige importprisen for identiske biler. Det er i modellberegningen forutsatt at nivået for importprisene fra 1997 til 1998 for tradisjonelle varer øker med ½ prosent målt i norske kroner.

De noterte prisene på Nordsjøolje for umiddelbar levering var i gjennomsnitt 19,2 USD eller vel 135 kroner per fat i 1997. Oljeprisen falt markert i 1. kvartal 1997 fra et nivå rundt 165 kroner per fat i slutten av januar. Gjennom 2. og 3. kvartal i fjor økte oljeprisen fra 117 kroner per fat til 153 kroner per fat. Siden dette har oljeprisen falt, og den var 14. januar i år notert til 111 kroner per fat. De viktigste årsakene til dette fallet har vært økte produksjonskvoter for OPEC-landene, gjenopptakelse av olje-for-mat avtalen mellom FN og Irak, den økonomiske krisen i Asia og en foreløpig svært mild vinter på den nordlige halvkule. Det er stor usikkerhet om oljeprisen framover. Futuresprisene på olje i 1998 viser en svakt stigende trend fra 15,3 USD per fat i februar til 16,8 USD per fat i november. En råoljepris på 16,8 USD tilsvarer 126 kroner med dagens dollarkurs. I prisprognosen har utvalget lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 125 kroner per fat, som tilsvarer en prisnedgang på 7,4 prosent fra 1997 til 1998.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som tas ut ved endring i prisene, herunder i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Hjemmeprisene på jordbruksvarene ble redusert med knapt ½ prosent fra 1996 til 1997. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1 prosent fra 1997 til 1998. Prisene til forbrukerne blir i tillegg påvirket av øvrige kostnadsenderinger i varehandelsleddet og avanseendringer i alle ledd.

Som en følge av lite nedbør høsten 1995 og vinteren 1995/96, økte prisene på elektrisitet til husholdningene gjennom 1996 og i begynnelsen av 1997. I januar 1997 var elektrisitetsprisene vel 22 prosent høyere enn i samme måned året før. Fra januar til juli i fjor ble imidlertid elektrisitetsprisene redusert med 15 prosent slik at de da reelt sett var på linje med elektrisitetsprisene ved inngangen til 1996. Fra juli til desember i fjor økte elektrisitetsprisene med 1,9 prosent. Spredningen i elektrisitetsprisene har blitt markert redusert gjennom 1997 og det er grunn til å tro at konkurransen i elektrisitetsmarkedet medfører at endringer i tilbudsside- og etterspørselsforhold forholdsvis raskt vil slå gjennom i elektrisitetsprisene. Utvalget har lagt til grunn at elektrisitetsprisene i vintermånedene i 1998 blir liggende noe høyere enn i sommermånedene.

Grunnlaget for måling av prisutviklingen på boligkonsum i konsumprisindeksen er en husleieundersøkelse som innarbeides kvartalsvis og utgifter knyttet til vedlikehold av boliger. Boligkonsumet veier tungt i konsumprisindeksen, fordi det i tillegg til betalte husleier også omfatter husholdningenes renteutgifter på boliglån, forsikringer samt enkelte kommunale avgifter. Husleie er den viktigste representantvaren for boligkonsum, og husleieindeksen økte vesentlig sterkere enn totalindeksen i årene fra 1988 til 1993. Fra 1993 til 1996 har husleieindeksen stort sett økt mindre enn totalindeksen. I 1997 tok stigningen i husleiene seg opp, slik at husleieindeksen i 4. kvartal i fjor var 3,1 prosent høyere enn i samme kvartal året før. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader m.v. I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjon for husleie (inkl. fritidsboliger). Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 1997 til 1998 på 3,9 prosent. Dette er om lag 2 prosentpoeng lavere enn i Konkurransetilsynets materiale. Fra 1996 til 1997 økte husleieindeksen (inkl. fritidsboliger) med 2,3 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget har vedtatt. Hovedtrekkene i det avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 1998 innebærer følgende nominelle satsendringer:

• Alkoholavgiftene økte med knapt 8 prosent for vin og brennevin og med rundt 12,5 prosent for øl.

• Sigarettavgiften økte med 11 prosent, mens avgiftene for de øvrige tobakksvarene økte med knapt 20 prosent.

• Vektelementet i engangsavgiften for personbiler ble redusert og verdielementet fjernet. De øvrige satsene i engangsavgiften for personbiler økte med 2¼ prosent. I gjennomsnitt innebærer dette at engangsavgiften for personbiler en nær uendret.

• Avgiftssatsene for alkoholfrie drikkevarer økte med vel 28 prosent.

• Avgiftene for flyging av passasjerer er lagt om til en flyseteavgift.

• Øvrige avgifter er i hovedsak justert med 2¼ prosent.

Avgifter og subsidier fastsettes av Stortinget i prosent av et verdigrunnlag (verdiavgifter) eller som et nominelt beløp per enhet (mengdeavgifter). Et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg innebærer at satsene for mengdeavgifter justeres med den anslåtte prisveksten, mens satsene for verdiavgiftene holdes uendret. En slik endring av avgifts- og subsidieopplegget vil påvirke prisnivået, men kan sies å være nøytralt i forhold til prisveksten. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere prisvirkningene i 1998 av det vedtatte avgifts- og subsidieopplegget for 1998. Beregningene indikerer at det vedtatte avgiftsopplegget bidrar til å øke prisnivået med knapt 0,4 prosent i forhold til et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt er det en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av den økonomiske utviklingen for øvrig. Dette har særlig betydning dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 1998 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Resultater:

Beregningene som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 2,5 prosent fra 1997 til 1998. Dette er samme prisvekst som året før. Utviklingen er vist i figur 6.4 i avsnitt 6.4.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisstigningen tiltar fra 2,2 prosent i 1. kvartal til 2,7 prosent i 3. kvartal. Denne utviklingen kan for en stor del forklares med utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene i 1997. Dersom en korrigerer konsumprisindeksen for utviklingen i elektrisitetspriser og bensinpriser var prisstigningen stabil i området 2,2-2,3 prosent (Regnet som 12-måneders rater var svingningene mellom 2,0 og 2,4 prosent). Ifølge beregningen vil økningen i en slik korrigert indeks også blir tilnærmet konstant gjennom 1998. Dersom en bare korrigerer for elektrisitetsprisene ville konsumprisveksten i 1. kvartal 1998 blitt anslagsvis 2,9 prosent, som er om lag på linje med den tilsvarende registrerte prisveksten i desember i fjor, men den faller noe gjennom 1998. Utviklingen i bensinprisene motvirker delvis konsumpriseffektene av reduserte elektrisitetspriser gjennom 1997.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen er om lag 4 prosent fra 1997 til 1998 for de fleste grupper og i de sektorer hvor prisvirkningene av lønnsveksten er størst.

Som nevnt ovenfor tar utvalget ikke stilling til lønnsutviklingen eller lager prognoser for denne. Utvalget har derfor vurdert virkningen på prisveksten av en endring i årslønnsveksten fra 1997 til 1998 på 1 prosentpoeng.

Som tabell 1.2 viser, gir beregningen med 1 prosentpoeng endret lønnsvekst relativt små utslag på den gjennomsnittlige konsumprisveksten fra 1997 til 1998.

I vurderingen av prisvirkningene av endret lønnsvekst har en i modellberegningene ikke endret de eksogene forutsetningene. Det er således i begrenset grad tatt hensyn til at f eks importører lettere vil kunne øke sine priser, eller at hjemmeprisen på primærnæringsvarer og elektrisitet vil kunne øke dersom den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi øker. Hvis det i større grad hadde vært tatt hensyn til slike effekter i modellberegningene ville virkningen på prisveksten av endret lønnsvekst vært større. Prisvirkningen av endringen i lønnsveksten som er angitt ovenfor kan således ikke direkte tas som uttrykk for betydningen av forskjellen i lønnsutvikling som her er forutsatt, men må vurderes som en illustrasjon av enkelte effekter av dette slik de framkommer i modellen. Ifølge modellens lønnsrelasjoner vil en økt lønnsvekst ett år innebære lavere lønnsvekst senere år sammenliknet med referansebanen, slik at reallønnsnivået på noe sikt ikke endres vesentlig.