2 Inntektsutviklingen for husholdningene

I avsnitt 2.1 gjengis tall for husholdningenes disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I avsnitt 2.2 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for utvalgte eksempler på lønnstakerhusholdninger, der en fokuserer spesielt på betydningen av ulik lønnsutvikling og skattesystemet. I avsnitt 2.3 omtales utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden.

2.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

• Klar økning i husholdningens disponible realinntekt i 1997. Lønnsinntektene ga det største positive bidraget til inntektsveksten. Disponibel realinntekt regnet per person gikk opp med om lag 2,7 prosent fra 1996 til 1997.

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert over alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren se boks 1.1). Tabell 2.1 viser husholdningenes inntekter og utgifter fordelt på ulike poster for årene 1988-1997. I forhold til konvensjonene i nasjonalregnskapet er arbeidsgiveravgiften (inklusive arbeidsgivers pensjonspremier) trukket ut både på inntektssiden (lønnsinntekter) og utgiftssiden (direkte skatter og trygdepremier). Beregningene viser en betydelig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene de syv siste årene, etter moderat vekst gjennom de to forutgående årene. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall økte husholdningenes disponible realinntekter med hele 4,6 prosent fra 1995 til 1996. Dette er om lag 2 prosentpoeng høyere enn veksten i både 1994 og 1995. Veksten i 1997 er anslått til om lag 3,3 prosent.

Tabell 2.2 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1989-1997. Til tross for at bidraget fra lønnsinntektene har steget markant gjennom perioden 1991-1997 har kjøpekraftsutviklingen for husholdningene vært meget jevn. Bidragene fra offentlige stønader har nemlig gjennomgående blitt redusert i årene fra 1991 til 1997, mens de negative bidragene fra skatter har økt. Denne utviklingen har i stor grad sammenheng med de automatiske stabilisatorene i økonomien. Utformingen av den aktive finanspolitikken gjennom perioden har også bidratt til den jevne utviklingen i husholdningenes kjøpekraft.

Den anslåtte veksten i husholdningenes disponible realinntekter fra 1996 til 1997 skyldes både en klar reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen. Vekstbidraget fra lønnsinntektene anslås for 1997 til i overkant av 17 milliarder 1997-kroner som tilsvarer 3,3 prosentpoeng. Dette er i underkant av 2 prosentpoeng mindre enn lønnsbidraget i 1996, men rundt ett prosentpoeng mer enn bidraget i 1995. Med en nominell vekst i lønnsinntektene på 7,1 prosent og en vekst i nasjonalregnskapets deflator for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner på om lag 2,9 prosent anslås realveksten i samlet lønnsinntekt å bli på rundt 4,2 prosent i 1997. Bak denne realveksten i lønnsinntektene ligger en oppgang i utførte timeverk på om lag 2,6 prosent og en reell oppgang i timelønnen 1 på 1,6 prosent.

Stønader fra det offentlige, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i perioden 1989-1997 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Det har gjennomgående vært en avtagende tendens i bidraget fra stønadsveksten i de senere årene. Nedgangen i antall arbeidsledige forklarer mye av denne utviklingen. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser imidlertid at bidraget fra offentlige stønader tok seg markant opp i 1996, og var på høyde med bidragene i hvert av årene i perioden 1990-1992. Det forholdsvis sterke vekstbidraget i 1996 hang hovedsakelig sammen med en økning i utbetalinger av alderspensjon. For 1997 er det anslått at vekstbidraget fra offentlige stønader vil bli i underkant av ett halvt prosentpoeng.

Bidraget fra direkte skatter og trygdepremier vil være negative selv med uendrede gjennomsnittlige skattesatser så lenge realinntektene øker. I forbindelse med skattelettelsen ved innføringen av det nye skattesystemet i 1992 bidro denne utgiftsposten med om lag 0,5 prosentpoeng til den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekter fra 1991 til 1992. De negative vekstbidragene for årene 1993-1997 har sammenheng med realinntektsveksten som har funnet sted i denne perioden. For 1997 anslås direkte skatter og trygdepremier å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekter med 4,9 milliarder 1997-kroner. Dette tilsvarer om lag ett prosentpoeng.

Med unntak for årene 1990 og 1996 hvor vekstbidragene fra netto renteutgifter var nær null, bidro denne utgiftsposten positivt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1990-1996. Denne utviklingen henger blant annet sammen med den sterke finansielle konsolideringen i husholdningene, med betydelig gjeldsnedbetaling eller økning av fordringer. Utviklingen i husholdningenes netto renteutgifter er anslått å være om lag uendret fra 1996 til 1997. Endringen i samlede renteinntekter kan dekomponeres i bidrag fra endring i fordringsrenter og endring i fordringsbeholdning. Tilsvarende kan endringen i samlede renteutgifter dekomponeres i endring i utlånsrenter og i gjeldsbeholdning. Norges Bank har foretatt en slik dekomponering (jfr. figurene 2.2 og 2.3).

Talloppgavene fra Norges Bank viser at de samlede renteinntektene i 1995 gikk opp som følge av oppgangen i fordringsbeholdningen gjennom året. Dette ble delvis motvirket av en svak nedgang i innskuddsrentene. De samlede renteutgiftene gikk derimot ned i 1995 på grunn av et sterkere bidrag fra rentenedgangen enn gjeldsoppbyggingen. I 1996 gikk både renteinntektene og renteutgiftene noe ned som følge av at nedgangen i det generelle rentenivået dominerte oppgangen i både fordrings- og gjeldsbeholdningen. Anslagene fra Norges Bank viser at utviklingen i 1996 fortsatte gjennom 1997.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Disponibel realinntekt og antall personer

Inntektstall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke korrigerer for endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel realinntekt regnet per person kan for 1997 anslås til rundt 122 000 1997-kroner. Med omtrent 2,2 personer per husholdning (jfr. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995) blir gjennomsnittlig disponibel realinntekt per husholdning i overkant av 268 000 1997-kroner. I tabell 2.3 vises årlig prosentvis vekst i disponibel realinntekt i husholdningssektoren regnet per person i perioden 1989-1997. Veksten fra 1996 til 1997 er anslått til 2,7 prosent, og tilsvarer om lag den gjennomsnittlige årlige veksten i syvårsperioden 1991 til 1997.

Tabell 2.3 Vekst i brutto disponibel realinntekt pr. person¹⁾ . Prosent

	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995*	1996*	19972)
Disponibel realinntekt per person	1.4	1.6	2.8	3.2	2.8	2.0	1.9	4.0	2.7

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Det foreligger foreløpig ikke tall, etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet, for veksten i disponibel realinntekt for sosioøkonomiske grupper som lønnstakere, personlig næringsdrivende og trygdede.

1. Norges Banks beregninger avviker fra Statistisk sentralbyrås, som en følge av ulike metoder og forskjeller i datamaterialet. Veksten i renteinntekter og renteutgifter i figurene 2.2 og 2.3 vil derfor ikke samsvare helt med de tilsvarende tallene i tabellene 2.1 og 2.2. Forholdet mellom de ulike bidragene vil likevel være omtrent de samme.

Kilde: Norges Bank

Boks 2.1 Nærmere om noen begreper knyttet til husholdningenes inntekter

Utviklingen i husholdningenes disponible realinntekter blir i hovedsak bestemt av fire forhold; inntektsutviklingen, skatteendringer, utviklingen av renteutgiftene og prisutviklingen.

• En personhusholdning kan ha inntekt fra flere kilder, f eks lønnsinntekt, inntekter fra næringsvirksomhet, renter av bankinnskudd eller andre finansinvesteringer og inntekter fra pensjoner og andre trygdeordninger. En lønnstakerhusholdning har lønn som hovedinntekt, mens næringsinntekter og trygder er hovedinntekter for henholdsvis personlig næringsdrivende og trygdede. Det er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig ifølge konvensjonene i nasjonalregnskapet regnes som konsumert i sin helhet det året de anskaffes. I tråd med dette inngår derfor ikke beregnet avkastning på varige konsumgoder (utenom bolig) som inntekt i nasjonalregnskapets inntektsregnskap. Husholdningene er derimot eiere av produksjonssektoren for boligtjenester i regnskapet, og mottar følgelig den beregnede avkastningen på boligkapitalen i denne sektoren som en del av sin inntekt.

• Skatten for ulike husholdninger kan variere selv om den samlede inntekten i utgangspunktet er lik. Ulike inntektsarter kan etter skattereglene bli behandlet forskjellig. Skattene vil også være avhengige av hvordan husholdningene innretter seg. F eks vil skattene avhenge av om inntekten i husholdningen er opptjent av en eller flere personer og fordelingen av inntekt dem i mellom. Videre kan fortsatt en husholdning til en viss grad påvirke skattens størrelse ved sin finansielle tilpasning.

• I nasjonalregnskapet kommer husholdningenes totale renteutgifter til fratrekk ved beregning av disponibel inntekt. Kjøp av varige konsumgoder utenom bolig regnes i nasjonalregnskapet som konsum og ikke som investering. I tråd med dette tas det ikke hensyn til at beholdningen av de varige konsumgodene (utenom bolig) gir en avkastning gjennom flere år. Hvis kjøp av disse varige godene lånefinansieres, kommer renteutgiftene til fradrag ved beregning av disponibel inntekt i nasjonalregnskapet.

• Beregninger av disponibel realinntekt krever en omregning til faste priser, dvs. en må dividere den løpende inntekten med en prisindeks. Valget av prisindeks er ikke opplagt. Det vanlige er å deflatere husholdningenes inntekter med en felles prisindeks – enten konsumprisindeksen eller nasjonalregnskapets prisindeks for husholdningers og ideelle organisasjoners totale forbruk. I beregningene i denne rapporten er den sistnevnte prisindeksen benyttet.

Det bør understrekes at disponibel realinntekt ikke gir direkte utrykk for levekår. Ett problem i denne forbindelse er knyttet til bruk av en felles prisindeks som nevnt ovenfor. En får ikke tatt hensyn til at husholdninger kan ha ulik forbrukssammensetning og at prisene på ulike varer og tjenester varierer for ulike husholdninger. Videre bør det påpekes at offentlig konsum ikke er med i beregningene selv om denne posten er et viktig bidrag til levekårene. Direkte skatter kommer til fradrag i disponibel inntekt, og endringer i produksjonsskatter tas hensyn til gjennom virkninger på prisene. Motytelsene, bortsett fra kontantytelser i form av stønader og pensjoner o.l., faller derimot utenfor.

Det bør også nevnes at enkelte inntektskomponenter som inntektsføres i nasjonalregnskapet, ikke utbetales til husholdningene det aktuelle året. Et eksempel på dette er avkastning på husholdningenes forsikringskrav.

Omvurdering av aktiva, f eks ikke realiserte aksjegevinster/tap, endringer i verdien av boligkapitalen o.l., inngår ikke i begrepet disponibel inntekt slik det er presisert ovenfor. Slike omvurderinger av aktiva vil påvirke forbruksmulighetene over tid, men hører begrepsmessig hjemme i et kapitalregnskap for husholdningene.

2.2 Beregnede endringer i inntekter for utvalgte lønnstakerhusholdninger

• Lønnstakere med gjennomsnittlig lønns­vekst hadde en økning i reallønn etter skatt på om lag 1,8 prosent fra 1996 til 1997.

Den totale inntektsvirkningen for ulike grupper lønnstakerhusholdninger avhenger bl.a. av den tariffmessige lønnsøkningen det forhandles om under lønnsoppgjøret og av virkningen av lønnsglidningen. I tillegg vil skatter og økning i priser bidra til at realverdien av den totale lønnsøkningen blir mindre enn økningen i det nominelle lønnstillegget. Det er derfor alminnelig interesse for beregninger som belyser hvordan skatter og priser påvirker reallønn etter skatt.

Utgangspunktet for beregningene i dette avsnittet er gjennomsnittlig årslønn for lønnstakere som har utført et fullt normalårsverk uten overtid. Avsnitt 2.1 gjengir som referanse tall for husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. Mens veksten i husholdningenes disponible realinntekt regnet per person var om lag 2,7 prosent fra 1996 til 1997, var økningen i gjennomsnittlig reallønn etter skatt for lønnstakere med et fullt normalårsverk (uten overtid) på om lag 1,8 prosent. Den gjennomsnittlige inntektsveksten for husholdningene som gruppe ble påvirket av den sterke veksten i sysselsettingen og av økningen i utbetalinger av alderspensjon. Dette var viktige kilder til ulik inntektsvekst for de to inntektsbegrepene.

2.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 1995 til 1997

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon (som er et grunnbeløp (G) for enslige og 0,75 G for ektefeller), særtillegg og tilleggspensjon. Minstepensjonen består av grunnbeløp (1 1/2 for ektepar) og særtillegg. Særtillegget kan oppfattes som en minimums tilleggspensjon.

Tabell 2.7 viser beregnet vekst i minstepensjon og vekst i disponibel realinntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue fra 1995 til 1997. Veksten i utbetalt minstepensjon på vel 4,7 prosent fra 1996 til 1997 må ses i sammenheng med at særtilleggssatsen ble økt fra 61,55 prosent av grunnbeløpet til 63,2 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 1997.

Pensjonister har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. og betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. En særskilt skattereduksjonsregel sikrer videre at minstepensjonister uten særlig formue eller inntekter utenom pensjon ikke skal betale skatt, og at denne fordelen skal avtrappes gradvis. Disponibel inntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue blir dermed lik minstepensjonen.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir endret 1. mai hvert år gjennom en økning av grunnbeløpet i folketrygden. Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige fødte uføre/unge uføre i perioden 1.5.93 til 1.5.98 fremgår av vedlegg 7, tabell 7.2. Det vises for øvrig til tabell 3.1 som bl.a. beskriver det gjennomsnittlige årslønnsnivået for noen hovedgrupper av lønnstakere.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil generelt øke sin pensjonsinntekt i takt med økningen i grunnbeløpet. Økningen i grunnbeløpet var om lag 4,0 prosent fra 1995 til 1996 og om lag 3,9 prosent fra 1996 til 1997. Dette bidro isolert sett til at realinntekten før skatt steg med om lag 2,7 prosent fra 1995 til 1996 og om lag 1,3 prosent fra 1996 til 1997.

For utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist kan resultatet variere noe, avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold. Rentefallet de siste årene har isolert sett gitt et negativt vekstbidrag i disponibel realinntekt for pensjonister med netto renteinntekter.

Den gjennomsnittlige pensjonsinntekten for pensjonister som gruppe har reelt sett økt betydelig de siste årene. Foruten økninger i grunnbeløpet skyldes denne inntektsveksten at en stadig større del av de nye pensjonistene har tilleggspensjon. Gjennomsnittlig tilleggspensjon øker dermed etter hvert som nye pensjonistkull kommer til, selv om ikke pensjonen for den enkelte pensjonist øker. For pensjonister med minstepensjon har også endringer i særtillegget påvirket utviklingen.

Kommentarene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.